Hva tenker folk om skryt/privilegerte mennesker?

[AnonymBruker]

Er genuint nysgjerrig på hva folk tenker om mennesker som er privilegert og som snakker om det? Med det mener jeg andre mennesker som har feks høyt utdannede foreldre eller som har goder de kan benytte seg på grunn av at det ligger i slekten. Men at dette bare blir nevnt i en vanlig setting (ikke ment som skryt, men at de bare nevner det, slik som alle andre nevner foreldre og slekt). Folk tolker dette individuelt selvsagt, men hva er en gjenganger når det gjelder dette? Hva tenker dere om mennesker som er privilegerte og som snakker om dette? Det er selvsagt måten det blir snakket om på, men kan det likevel tolkes feil? 
Har vært tilskuer av en kollega som stiller litt «sterkere» på den fronten og at denne kollegaen blir gjort litt narr av. Og jeg forstår det ikke. Selvom jeg ikke er privilegert på den måten, så er jeg bare glad på andres vegne og opplever ikke dette som skryt. Klarer ikke helt å forstå mine andre kolleger. Det virker mer som direkte stikk enn som spøk. Kan noen gjøre meg litt klokere? 

Anonymkode: 67ea5...849

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg blir mindre likt… Prøver alltid å sno meg unna eller si ting litt annerledes enn hva jeg egentlig skal, for å unngå stikk om det er noe som «er privilegert» da. Jeg har familie som har ekstra som også jeg nyter av, men ja, det er faktisk så man unngår å snakke om det man skal får unngå og ikke bli likt 🙂‍↕️

Anonymkode: ffdc8...66f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om man ikke skal berøre dette overhodet, så kan man ikke snakke om livet sitt. Kun vær og vind. 

Man sier man skal på hytta, så er det spørsmål om hvor, og så videre. Man skal til Frankrike i sommer. Man skal hente ny bil. "Hvor bor du?". Helt vanlig lunsjprat. 

Som personen over så svarer man så nøytralt som mulig. Sikkert av årsaker som du beskriver - mange ser på selv nøytrale opplysninger som skryt. 

Anonymkode: e719c...fe5

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som er priviligerte i form av f.eks arv sier det ikke til noen. Jeg vet det kun fordi min mann er nære venner med dem. Andre som «alle vet» kommer fra rike familier snakker aldri om det. Er nabo med et par, og det blir aldri nevnt.

Det er tydeligvis like tabu å snakke om at man har penger, som å snakke om at man er fattig. De har sikkert mange dårlige opplevelser fra folk som er misunnelige og vil hakke på dem.

Anonymkode: f4fd9...b44

[AnonymBruker]

Jeg tror noe handler om at de ikke klarer å være like glad på andres vegne, og at de føler at de skulle ha stått i de priviligerte sine sko. Har opplevd det selv, at når jeg får mye skryt for ting jeg har gjort - så slutter folk og like eller snakke til meg. Jeg har ikke bedd om denne oppmerksomheten en gang, så derfor blir jeg så flau når folk skryter av meg. 

Privilegium handler ikke kun om at man er født i rikdom, har arvinger eller har gode gener. Jeg har absolutt ikke trukket noen gullkort her i livet, men jeg har oppnådd store ting basert på vilje, innsats, utholdenhet og tålmodighet. Dermed vil jeg betegne meg selv som priviligert.

Litt på siden: Har sett slike tendenser her inne, at folk blir provosert bare man nevner prioriteringer. At de kunne kanskje ha fått til det samme hvis de hadde gjort en forandring i livet sitt (økonomi, sosialt nettverk, bolig etc). Det blir ment som omsorg fra min sin side, men tatt som kritikk 🙄 Det er et ømt tema tydeligvis, at privilegium også handler mye om valg.

For eksempel mange som eier hytte, har ikke nødvendigvis arvet den. Men jobbet og spart i flere år.

Anonymkode: 66ee4...b81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er genuint nysgjerrig på hva folk tenker om mennesker som er privilegert og som snakker om det? Med det mener jeg andre mennesker som har feks høyt utdannede foreldre eller som har goder de kan benytte seg på grunn av at det ligger i slekten. Men at dette bare blir nevnt i en vanlig setting (ikke ment som skryt, men at de bare nevner det, slik som alle andre nevner foreldre og slekt). Folk tolker dette individuelt selvsagt, men hva er en gjenganger når det gjelder dette? Hva tenker dere om mennesker som er privilegerte og som snakker om dette? Det er selvsagt måten det blir snakket om på, men kan det likevel tolkes feil? 
Har vært tilskuer av en kollega som stiller litt «sterkere» på den fronten og at denne kollegaen blir gjort litt narr av. Og jeg forstår det ikke. Selvom jeg ikke er privilegert på den måten, så er jeg bare glad på andres vegne og opplever ikke dette som skryt. Klarer ikke helt å forstå mine andre kolleger. Det virker mer som direkte stikk enn som spøk. Kan noen gjøre meg litt klokere? 

Anonymkode: 67ea5...849

Hæ, skal man ikke kunne nevne at foreldre er høyt utdannet? Tenker du at de mener man skal lyve om det, eller mener du bare å unngå å ta det opp uoppfordret?

Personlig synes jeg det litt fint når privilegerte mennesker nevner at de har arvet penger f.eks, eller hatt flaks med boligsalg og verdistigning etc, da føler man seg litt mindre mislykket som f.eks. ikke har klart å skaffe seg like flott bolig, har råd til like fine ferier etc. Mye kjipere med de som later som man har hatt samme muligheter men de vare er mye bedre og mer vellykkede og det er grunnen til at de har så mye mer.

Anonymkode: 6b018...50a

[AnonymBruker]

Ser det er litt forskjellige definisjoner på «priviligert» her. Jeg regner en person som priviligert dersom de har muligheter som ikke alle andre har. 

Å ha flaks med investeringer eller være flink å spare har ingenting med å være priviligert å gjøre.

Jeg har fått høre på KG at jeg er priviligert fordi jeg har tatt en utdannelse. Det er ikke å være priviligert, for alle har lik rett til utdannelse i Norge. Folk kan gjerne kalle meg priviligert for at jeg har arvet en hytte etter min døde far, men det hører jeg aldri.

Anonymkode: f4fd9...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ser det er litt forskjellige definisjoner på «priviligert» her. Jeg regner en person som priviligert dersom de har muligheter som ikke alle andre har. 

Jeg har fått høre på KG at jeg er priviligert fordi jeg har tatt en utdannelse. Det er ikke å være priviligert, for alle har lik rett til utdannelse i Norge. Folk kan gjerne kalle meg priviligert for at jeg har arvet en hytte etter min døde far, men det hører jeg aldri.

Anonymkode: f4fd9...b44

Jeg har fått høre jeg er privilegert hele livet, med påfølgende folk som ofte har sagt det i misunnelse. Synes misunnelse er ekkelt. Det er jo folk i verden som har alt, jeg går ikke rundt og tenker på det. Sånn er det, fint for dem.

 

Mine «privilegier»; har høyt utdannede foreldre, er høyt utdannet selv, enebarn, dratt og drar mye på ferier. Av arv kommer jeg til å få et hus og to hytter. Bor i stor enebolig som ble kjøpt uten lån, har bil uten lån. 

Aldri i verden om jeg nevner til noen om det. Det er bare noen ytterst få av familie og få venner som vet noe, men sier ikke noe til andre. 

 

Anonymkode: 52af3...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ser det er litt forskjellige definisjoner på «priviligert» her. Jeg regner en person som priviligert dersom de har muligheter som ikke alle andre har. 

Å ha flaks med investeringer eller være flink å spare har ingenting med å være priviligert å gjøre.

Jeg har fått høre på KG at jeg er priviligert fordi jeg har tatt en utdannelse. Det er ikke å være priviligert, for alle har lik rett til utdannelse i Norge. Folk kan gjerne kalle meg priviligert for at jeg har arvet en hytte etter min døde far, men det hører jeg aldri.

Anonymkode: f4fd9...b44

Du er priviligert som har evner til å gjennomføre en utdannelse, det er det ikke alle som har. Du må huske at den gjennomsnittlige IQen er bare 100, og man må helt ned i 70 før man regnes som utviklingshemmet - vil påstå at alle med IQ over sånn 110 er litt priviligerte. Å ha mulighet til å spare er et priviligie, men å være bedre enn enkelte andre til å prioritere handler ikke om privilegie. Å ha penger til overs man kan investere er et privilegie.

Anonymkode: 6b018...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du er priviligert som har evner til å gjennomføre en utdannelse, det er det ikke alle som har. Du må huske at den gjennomsnittlige IQen er bare 100, og man må helt ned i 70 før man regnes som utviklingshemmet - vil påstå at alle med IQ over sånn 110 er litt priviligerte. Å ha mulighet til å spare er et priviligie, men å være bedre enn enkelte andre til å prioritere handler ikke om privilegie. Å ha penger til overs man kan investere er et privilegie.

Anonymkode: 6b018...50a

Jeg syns dette er en utvanning av begrepet. 

Anonymkode: 2d70f...e63

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst som privilegert og har en del muligheter som andre ikke har. Det er først den siden det faktisk har gått opp for meg hvordan jeg kan fremstå. For meg forteller jeg om «min helg», en helt hverdagslig ting, eller barndom uten å ha forstått at det nok for andre kan fremstå skrytete.

I påskeferien var vi både på hytta på Trysil og hytta i Kragerø - deilig med fjell og havet i løpet av påsken!» 

«nei, det kan jeg ikke, vi skal reise og seile med båten vår i Frankrike i helgen»

«Det er så kjedelig når håndverkere kommer, men blir deilig når vi får en annen farge på veggene»

»vi reiste aldri til utlandet i sommerferien fordi vi måtte være litt på alle hyttene, vi reiste heller når det var kaldt i Norge»

Sånne type ting som for meg (og verden jeg vokste opp) er det vanligste i verden, men for gjennomsnittsmennesket er det kanskje ikke det. Spyr av hvor ekkel folk må synes jeg har vært. Min normal er ikke alle andre sin normal, heldigvis har jeg innsett det nå.

 

Anonymkode: 432e7...e5a

[AnonymBruker]

Tenker det er helt greit. Bryr meg ikke så mye. 

Jeg er mer sjokkert over dem som lever fra "lønn til lønn" og kanskje har 6-7-800.000 i lønn. "Har bare råd til en øl i dag, er ikke lønning før neste uke".

Anonymkode: bebad...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du er priviligert som har evner til å gjennomføre en utdannelse, det er det ikke alle som har. Du må huske at den gjennomsnittlige IQen er bare 100, og man må helt ned i 70 før man regnes som utviklingshemmet - vil påstå at alle med IQ over sånn 110 er litt priviligerte. Å ha mulighet til å spare er et priviligie, men å være bedre enn enkelte andre til å prioritere handler ikke om privilegie. Å ha penger til overs man kan investere er et privilegie.

Anonymkode: 6b018...50a

Man er priviligert om man er født i Norge - selv uten utdannelse... Det er det mange glemmer. Man sammenligner seg bare oppover, aldri nedover. 

Så sammenligninger vil alltid være relativt sett. Og relativt sett, i Norge - mitt "kull" har tatt høyere utdannelse, ofte selv om foreldrene ikke gjorde det. Tjener godt. Eier egen bolig uten for stort lån. Reiser på fine ferieturer. Det er vanlig. 

Anonymkode: e719c...fe5