Har du kjærlighetssorg akkurat nå?

[AnonymBruker]

Eller har du hatt skikkelig kjærlighetssorg tidligere? Hva gjorde DU for å komme deg raskere ut av den?

Anonymkode: dcd97...332

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har stor kjærlighetssorg. Slo opp med kjæresten og har hatt det veldig tungt siden. Slo opp fordi forholdet var veldig usunt. Men jeg savner alt det gode, drømmene og forholdet jeg trodde jeg hadde.

Det er ikke mye som hjelper. Skrive et brev med mine tanker, som jeg aldri sender. Dagbok, sortere følelser. La vær å følge med på sosiale medier eller på andre måter. 

 

Anonymkode: d7a3f...40b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt grusom kjærlighetssorg. Såpass ille at jeg ble suicidal. 

Det verste var at vi måtte forsette å ha kontakt pga barn. 

Du må gi deg selv litt tid til å sørge. Men du må ikke bli værende i sorgen for lenge.

Det jeg merket at minsket sorgen var minst mulig kontakt. Også å ikke se han via sosiale media. Skjulte han sånn at ingenting andre la ut om Han kom opp i min feed. 

I tillegg skrev jeg en liste over alt det negative ved han. Absolutt alt fra stort til smått. Ingenting positivt fikk komme på den lista. Og hver gang jeg følte på savnet eller tenkte på de gode tidene leste jeg gjennom den negative lista og minte meg selv på at han ikke var bra for meg.

En annen ting som hjalp var å holde meg aktiv med venner, trening, jobb, aktiviteter, osv. Få tankene over på noe annet. Og jeg vet det ikke er anbefalt, men i lange perioder sovnet jeg til netflix på telefonen for å slippe tankekjør på kveldene som hindret meg i å sove.

Søvn er veldig viktig!

Etterhvert hjalp det å treffe andre menn. Å oppleve interesse fra andre. At jeg fortsatt var attraktiv osv.

Etter 4 år var sorgen over. Den drøyde nok litt ekstra fordi jeg måtte ha kontakt med han og fordi det var barn involvert. Og fordi han likte å holde meg varm ved å si alt jeg ville høre for å hanke meg inn igjen for så å kaste meg ut igjen når han så at han fortsatt hadde meg. Og i tillegg var jeg vitne til stadig nye damer han møtte og introduserte barna våre for.

Hvis du kan kutte eksen din fullstendig ut av livet ditt er nok det den beste måte å komme deg fortest mulig videre på! Og vær streng med deg selv og ikke tillat deg selv å snoke på hans (eller nye damas) sosiale media profiler. Det gjør bare vondt verre og forlenger sorgen.

Anonymkode: b0367...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Eller har du hatt skikkelig kjærlighetssorg tidligere? Hva gjorde DU for å komme deg raskere ut av den?

Anonymkode: dcd97...332

Jeg har aldri hatt kjæreste og kommer nok aldri til å ha det. Jeg er ubrukelig. Teller det som "kjærlighetssorg"?

Mann 38

Anonymkode: 4c859...c4d

[Mardina]

Jeg har ikke kjærlighetssorg akkurat nå. Jeg er heller i motsatt ende; forelsket og glad 🥰

MEN, jeg har hatt kjærlighetssorg tidligere og vet hvor jævlig og altoppslukende det kan være.... 😢 Hva jeg gjorde for å komme det? Tid og å bruke tid på som jeg hadde glede av. Men det viktigste er nok å gi det tid. Det er ikke noe godt når det står på, men det blir bedre etter hvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har aldri hatt kjæreste og kommer nok aldri til å ha det. Jeg er ubrukelig. Teller det som "kjærlighetssorg"?

Mann 38

Anonymkode: 4c859...c4d

Det var trist å høre, men da er vi i samme båt. Men verken du eller meg er ubrukelige fordi vi aldri har hatt kjæreste. 🙂 Alle har verdier, og vi alle er mennesker. Heller bruk tiden på det som gjør deg glad.

Håper du får en fin helg videre.

Mann 28.

Anonymkode: ce6d8...0fa

[AnonymBruker]

Jeg har skikkelig kjærlighetssorg. Jeg prøver å holde meg mest unna eksen og har minst mulig kontakt, men vi har barn sammen, og også barn med diagnoser som krever ekstra, så vi må likevel ha kontakt. 

Jeg prøver også å fokusere på alt det negative når savnet er størst. Men jeg savner det jeg trodde han skulle være for meg, jeg savner det å være en familie, og jeg savner slekta hans. Jeg føler meg veldig fortapt uten han, men jeg prøver å få et godt liv uten han. Jeg vet jeg har blitt mer selvstendig og får ting til, men likevel så savner jeg han voldsomt. Eller, jeg savner det livet jeg trodde vi skulle ha sammen, og som jeg ikke kan klare å lage alene. 

Men, jeg har så smått begynt med litt dating for å få tankene fra han, men så er det balansen med å ikke leke med andres følelser. Men jeg er på vei. Men det har tatt mange år, og jeg har nok år igjen også. 

Har fått beskjed av mange at jeg bare må legge det bak meg, komme meg videre og slutte å tenke på han. "Det ble slutt for en grunn", "du har det bedre uten han" osv. Jeg kjenner jeg bare måtte distansere meg fra alle de dårlige, men velmenende rådene, og gjøre det i mitt tempo og på min måte. Det har gitt utrolig mange tårer, og mye melankoli, men det er også eneste måten jeg faktisk kan bearbeide det. 

Anonymkode: 44a72...333

[AnonymBruker]

Jeg takker for at dere deler! Jeg er i samme situasjon selv akkurat nå, og det er ikke godt. Det er virkelig det vondeste jeg hittil har gått gjennom. Jeg er fremdeles både forelsket i han og utrolig glad i han, jeg greier ikke å skru av det enda. Jeg tror det bare må ta den tiden det trenger, dessverre, uff. Jeg sender hver enkelt av dere en klem. 

Anonymkode: dcd97...332

[AnonymBruker]

Har hatt det. Lot meg selv være i det altfor lenge. Prøvde å vinne ham tilbake. Hadde det veldig vondt og følte meg som ingenting. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde latt meg selv gå videre mye fortere. At jeg hadde latt meg selv håpe og kost meg med andre relasjoner. Er lykkelig gift med den store kjærligheten nå. Så glad for at jeg ikke skal ha kjærlighetssorg igjen (etter alt å dømme).

Anonymkode: f139c...211

[AnonymBruker]

Nei, jeg er lykkelig gift, 

Anonymkode: 9e3bc...128

[AnonymBruker]

Ikke helt kjærlighetssorg, men jeg lever med sorg og savn i forholdet akkurat nå. Mannen har opplevde vanskelige ting, og ser ikke helt meg, og er litt fraværende, både mentalt og fysisk (jobber mye). Forberedte meg på brudd men nå tror jeg vi kommer gjennom det. Har taklet det ved å tre litt tilbake og sørge for skikkelig fin soloferie, men uten å være manipulerende. Hopper vi finner ut av alt, for jeg ønsker barn snart. Må bare stå i det og tåle Hansen fraværende væremåte nå. Har heldigvis familien, venner, jobb, og mitt eget selskap. Skal være modig og stå i det hele veien ut, ta opp konfliktene uten drama, men vi må finne en bedre vei sammen.

Da det ble slutt mellom meg og eksen var det så vondt. Er stolt over at selv om bruddet var brått og vondt, har heg ikke gjort noe for å få eksen tilbake. Jeg var bare sint på ham, og harde drømmer om at vår kjærlig var et lite barn som døde. Og så knulla jeg en annen mann, selv om jeg ikke liker ons. Jeg elsket sex med eksen og han pleide å bli beveget til tårer og si at jeg  det beste som hadde hendt ham. Og så slo han opp og sa bullshit om at vårt forhold ikke var seriøst, enda jeg kjente hele slekta hans. Samme eksen prøver å få meg tilbake nå, som om det er aktuelt. 

Jeg ble så lei meg første gang jeg opplevde et brudd, men de neste gangene ble jeg sint, kynisk og opptatt av å komme meg raskt videre. Skaffet nye hobbyer, videreutdanning, nye bekjente, skaffet meg dyr 🥰 Dyr er noe av det beste for kjærlighetssorg, om man trives med dyr.

Anonymkode: d18ed...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har hatt det. Lot meg selv være i det altfor lenge. Prøvde å vinne ham tilbake. Hadde det veldig vondt og følte meg som ingenting. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde latt meg selv gå videre mye fortere. At jeg hadde latt meg selv håpe og kost meg med andre relasjoner. Er lykkelig gift med den store kjærligheten nå. Så glad for at jeg ikke skal ha kjærlighetssorg igjen (etter alt å dømme).

Anonymkode: f139c...211

Så godt for deg, og godt å høre at det ordnet seg. Det med å prøve å vinne han tilbake kjenner jeg meg altfor godt igjen i. Hvordan møtte du han du giftet deg med?

Anonymkode: dcd97...332

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så godt for deg, og godt å høre at det ordnet seg. Det med å prøve å vinne han tilbake kjenner jeg meg altfor godt igjen i. Hvordan møtte du han du giftet deg med?

Anonymkode: dcd97...332

På Tinder 😊 Skjønte fort at det var lov laga. Trengte å treffe rett mann.

Anonymkode: f139c...211

[Nowayback]

Nei, det har jeg hatt for siste gang. Heldigvis.

[AnonymBruker]

Samboer gjennom 7 år har nettopp gjort det slutt. 

Jeg HAR kjærlighetssorg, og gråt masse de første dagene. Men nå er jeg mer sint. Mest fordi han ser ut til å ta lett på det og hadde sikkert sjekket ut av forholdet følelsesmessig for lenge siden. 

Min første kjærlighetssorg, ungdomskjæresten, var helt krise, slet i nesten to år. 

Vet ikke om jeg har blitt voksen eller om jeg bare har vært mentalt utsjekket en stund jeg også. 

Nå skal jeg kjøpe egen leilighet, ta studier ved siden av jobb og ta vare på meg selv. 

Anonymkode: ced1b...c9f

[AnonymBruker]

Ja. Ble dumpet i februar, og sliter fortsatt skikkelig med det. Aner ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: b5817...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja. Ble dumpet i februar, og sliter fortsatt skikkelig med det. Aner ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: b5817...fdb

Det er akkurat det samme her hos meg. Jeg har hatt det vondt siden. 

Anonymkode: dcd97...332

[Elbk]

Eksen min gjorde det slutt i november, og jeg syns fortsatt det er skikkelig vondt! Mye fordi vi hadde det så bra, og at jeg på en måte ikke skjønner hvorfor det ble slutt. Han var tydelig på at det ikke var håp for forsoning, men jeg lever likevel med et bitte lite håp om han han kommer til å savne meg. Men nå etter åtte mnd skjønner jeg vel at det ikke skjer... 

Har medfølelse med alle som sliter med kjærlighetssorg, om man er ung eller gammel ❤️ Det sies at tiden leger alle sår, så det er vel bare ta tiden til hjelp... 

[AnonymBruker]

Ja. Hun gjorde det slutt i Oktober etter 4 år for å umiddelbart bli sammen med en av kompisene hennes. Har drukket i flere måneder for å komme meg over det. (det hjelper ikke)

Anonymkode: 3c3d3...0d7

[AnonymBruker]

Jeg sitter også med et håp fremdeles, men det har snart gått 4 måneder siden sist jeg hørte noe fra han. Jeg vet at jeg burde gått videre allerede, men jeg har ikke greid det. Han er den fineste for meg, og jeg hadde virkelig et håp om at det skulle bli oss. Det er like vondt hver dag jeg ikke hører noe fra han, jeg ville så gjerne at han skulle bli min. Og han er den eneste mannen jeg virkelig har falt for på den måten. 

Anonymkode: dcd97...332