Dere som har eid/jobbet med hunder siden 90-tallet/lenger

[AnonymBruker]

Minst 25 år. Ønsker ikke diskusjon om treningsmetoder for det vet jeg verden heldigvis har gått fremover generelt, men hva annet har forandret seg med hundeholdet mener dere? 

Mange hevder det er langt flere hunder med svakheter mentalt, dere som har eid en god del hunder lenge merker dere dette selv, eller er det bare at det er så mange flere hunder og man kanskje hadde lavere terskel for avliving tidligere?

Andre erfaringer? 

Anonymkode: a2f54...07a

[Tabris]

En ting som har forandret seg er samfunnets krav til hund og hundeeier. 

Da jeg vokste opp på 80-tallet, og gikk tur med masse hunder på 90-tallet, så var det mer vanlig at hunder gikk løs. I nabogata gikk en av nabohundene løs hele dagen og "hang" med ungene. Ingen som reagerte negativt på det. 

Hvis en hund var aggressiv så ble den avlivet temmelig kjapt, eller vi barn og unge fikk beskjed om å holde oss unna den hunden.

Det var generelt sett et mer avslappet forhold til hunder, og de færreste gikk i fistel om en hund hoppet på et barn eller bjeffet (ref en annen tråd her på forumet).

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp var hunder stort sett bruksdyr. Det vil si: De hadde en misjon og en oppgave. "Veskehunder" og det å behandle hunder som barn var ikke normalt

Anonymkode: eded8...457

[Pippi Lotta]

Det har blit flere små hunder og mindre store synes jeg. 

Så har det blir mer "status" med blandingshunder, før fikk man en blanding til 500 men nå kan de koste mer en mange renrasa hunder. Det er også mer bevisthet rundt utfordringene i rase avl.

Det er blitt mer fokus på helse og sikerhet synes jeg. Før trente vi agilety på asfalt, men nå har vi fokus på underlag og hundene går gjerne til "fysio". Før tok man hunden til vetriner om den så syk ut, men nå oppfordres det til regelmesige sjeker bare i tilfele. 

 

 

Endret 12. juli av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

Det var definitivt lavere terskel for avliving før, men samtidig et mer avslappet forhold til hund. Føler ute på landet så er det mer avslappet, sikkert fordi det generelt er færre folk og hunder, og lenger avstand fra hverandre. Mens i nabolag virker det mye mer anstrengt etter min erfaring, best for deg at hunden ikke ligger løs på plenen da kommer Karen og kjefter. Da jeg vokste opp derimot var de fleste hunder løs på eiendommen, men samtidig så vet jeg at det er en grunn til at det ble strengere krav. Jeg er ikke helt der at "alt var bedre før", men syns vi kan roe ned noen hakk. 

Anonymkode: 548f8...3d6

[AnonymBruker]

sosialisering var iallfall mer vanlig før. Størrelse spilte ingen rolle og som regel gikk det veldig bra, og hundene var mer avslappet og fungerte bedre sosialt og mentalt. Nå som hundene blir beskyttet og behandlet som barn, møter jeg stadig på bjeffete nervøse vrak. Og det er jo ene og alene de nervøse overbeskyttende eierenes ansvar.

Anonymkode: 0ce1b...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

sosialisering var iallfall mer vanlig før. Størrelse spilte ingen rolle og som regel gikk det veldig bra, og hundene var mer avslappet og fungerte bedre sosialt og mentalt. Nå som hundene blir beskyttet og behandlet som barn, møter jeg stadig på bjeffete nervøse vrak. Og det er jo ene og alene de nervøse overbeskyttende eierenes ansvar.

Anonymkode: 0ce1b...e38

Det tenker jeg også er hovedproblemet, at de blir behandlet som barn i stedet for å bli behandlet som hunder. De trenger ikke å bli overbeskyttet, dullet med, og pakket inn i bobleplast, de trenger å bli sosialisert skikkelig. De trenger en eier som jobber med å skape en trygg relasjon, sånn at de har en eier de stoler på. Når en hund ikke tror at du har kapasitet til å beskytte, eller ta riktige avgjørelser, tar de selv kontroll. Da får man utrygge hunder som føler de må ta kontroll, å forsvare seg selv mot alt av folk og dyr. Hunder føler seg tryggest når det settes tydelige grenser, og de har regler å forholde seg til, pluss (som sagt) når de er sosialisert skikkelig.

Anonymkode: 548f8...3d6

[Yuvia]

Opplevelsen min er relativt lik angående krav til hund men også hundehold generelt. Før fikk hunder gå løs, ha naturlig adferd og de hadde god emosjonell regulering som medførte gode solide individer. Mentalt svake individer ble avlivet.

 

Idag er mye hundehold emosjonelt usunt for hund med manglende muligheter for egen regulering . Mye følelsesbasert trening uten å lære hunden rammeverk å være fri i.

Mange hunder for sjeldent utløp for behovene sine i mangel på kontroll , og dette er med på å gi adferdsvansker. 
 

være hunder går løs fordi de er trent. De jager ikke katt, vilt, folk, listen er lang, de vil nok: men en stopp kommando er nok fordi hjernen er påskrudd og de kan handle rasjonelt. De går ikke bort til hunder i bånd, de har sunt og fint unngående språk som hunder som får utvikle seg naturlig har: hunder er av natur ikke konflikt søkende men dette må læres. Om man følger med på videoer og utsnitt av bruks hunder som faktisk brukes og lever med la oss si bufe så ser du denne adferden i utfoldelse. Dette er ikke eksisterende i vestlige land per idag, i min mening. Mye dikkedering og adferd som kalles «fryktaggressiv» «redd» «reaktiv»: det meste er uhøflig sosiale manglende egenskaper og følelses regulering som er ikke eksisterende. Strenge og tydelige rammer og regler gir solide sterke hunder .

 

noen få, veldig få, har dårlig mentalitet , men generelt er det endte av adferds problemer menneske skapt.

dette er den største manglende komponenten i trening idag, hundene lærer ikke kontroll. Og da får man disse som fungerer i bane og ikke i verden.

 

[Piggsopp]

Tabris skrev (2 timer siden):

En ting som har forandret seg er samfunnets krav til hund og hundeeier. 

Da jeg vokste opp på 80-tallet, og gikk tur med masse hunder på 90-tallet, så var det mer vanlig at hunder gikk løs. I nabogata gikk en av nabohundene løs hele dagen og "hang" med ungene. Ingen som reagerte negativt på det. 

Hvis en hund var aggressiv så ble den avlivet temmelig kjapt, eller vi barn og unge fikk beskjed om å holde oss unna den hunden.

Det var generelt sett et mer avslappet forhold til hunder, og de færreste gikk i fistel om en hund hoppet på et barn eller bjeffet (ref en annen tråd her på forumet).

Jeg husker også at flere hunder gikk løs før, enten hjemme eller ved siden av eier. Men tror at flere hunder var bedre trent før? Eller at det var færre hunder og at de som faktisk skaffet hunder hadde peiling på hva de gjorde? Der jeg vokste opp var de fleste hundene jakthunder, så de var jo åpenbart godt trent. Og de som ikke fungerte ble jo avlivet..

[AnonymBruker]

Husker naboen min fortalte en gang at de fikk en valp som da var 12 uker en gang på 60-tallet. Den jagde noen sauer til sjøs slik at de druknet. Valpen ble skutt samme ettermiddag. Det tror jeg ikke hadde skjedd i dag. 
 

onkelen min banket også hunden sin en gang på 80-tallet fordi den ikke ville lyde han. Banka den med en vedkubbe. Dette var sikkert ikke normalen på 80-tallet, men tror absolutt det var mer vanlig da enn i dag. Han gjorde det fremfor mange folk og ingen løfta et øyenbryn. 

Anonymkode: 76b86...f28

[AnonymBruker]

Onkel har jobbet med hund siden 80-tallet, så jeg spurte han. Han sier at hundene ikke har endret seg så mye (det gjelder også problemhundene han har inne til trening), men eierne har blitt mye vanskeligere å håndtere. 😂

Anonymkode: da56e...23f

[AnonymBruker]

Før fikk hundene rett og slett være hunder. De gikk løse i nabolaget, lærte av andre hunder og fikk ut masse energi og sosialisering på egen hånd. Samtidig hadde vi som eiere lavere toleranse for problematferd, en hund som var for redd, aggressiv eller «feil skrudd sammen» ble ofte avlivet ganske raskt. Brutalt, ja, men det gjorde nok at linjer med svak mentalitet ikke ble videreført i samme grad som i dag.

Nå opplever jeg at mange behandler hundene som små barn. De får ligge i senga, bæres rundt, og alt skal skje på hundens premisser. Grenser blir ofte sett på som «strengt», og konsekvensen er flere hunder med dårlig impulskontroll – hopping, bjeffing, drakamp i båndet osv.

Jeg tror også samfunnet har endret seg. Hunder lever tettere på folk, ofte i små leiligheter og stressende miljøer. Det gjør dem mer utsatt for angst og frustrasjon. Og ja – enkelte raser virker mer mentalt skjøre nå, fordi det avles mye på utseende og «kosehund-egenskaper» fremfor robusthet.

Så jeg tror det er en kombinasjon: Vi ser flere hunder med mentale utfordringer i dag, men også fordi vi oppdager og prøver å jobbe med det i stedet for å avlive. Og så har hundeholdet blitt veldig annerledes – på godt og vondt.

Anonymkode: 337b8...1e6

[AnonymBruker]

For mye godbiter hele tiden. 

Anonymkode: 72bd8...ebc