Er det normalt at foreldre aldri sier unnskyld?

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 8d72a...64e

[AnonymBruker]

Kanskje normalt, men ikke riktig.

Anonymkode: d46ff...6f7

[AnonymBruker]

Jeg sier ofte unnskyld til mine barn, det har jeg gjort fra de var små. Hvordan skulle de lære det, om ikke voksne rundt dem gjør det? Ingen er ufeilbarlige. Når vi gjør feil, så unnskylder vi, til barn så vel som voksne.

Anonymkode: a08a8...e2d

[AnonymBruker]

Jeg sier ofte unnskyld til barna, og barna sier unnskyld til oss voksne.
 

Men nei, jeg lærte ikke å si unnskyld hjemme. Kan ikke huske en eneste gang at mine foreldre har brukt ordet «unnskyld» og jeg merker at det har satt seg hos meg, sliter med å si unnskyld til mine foreldre.. 

 

Anonymkode: 92bd4...43b

[plomman]

Jeg vil si nei. Mulig det er mer normalt enn jeg tror, men det betyr jo nødvendigvis ikke at det er greit. Jeg er vokst opp i et hjem hvor ingen sa unnskyld, eller at de var glade i hverandre. Det var mildt sagt en ræva barndom. 

[AnonymBruker]

Tja min mor liker å si ‘unnskyld for at jeg er verdens værste mor da’ hver gang man kritiserer eller nevner noe.

Vi beklager alltid når vi har vært dumme / det går litt hett. 

Anonymkode: 099bb...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja min mor liker å si ‘unnskyld for at jeg er verdens værste mor da’ hver gang man kritiserer eller nevner noe.

Vi beklager alltid når vi har vært dumme / det går litt hett. 

Anonymkode: 099bb...5e9

Klassiker! 

Anonymkode: 8bbb9...5a1

[AnonymBruker]

Mamma var flink til å be om tilgivelse, pappa har aldri sagt unnskyld. 

Anonymkode: e059a...57a

[AnonymBruker]

Mine foreldre sier unnskyld til tider, men mamma har flere ganger dratt den som nevnt litt over: "Beklager for at jeg er en så forferdelig mor da". 

Anonymkode: 59e15...03f

[AnonymBruker]

Mine foreldre tror jeg ikke vet om ordet unnskyld. De er kun offre. 

Jeg sier støtt og stadig unnskyld til mitt barn #genrasjonstraumetstoppermedmeg

Anonymkode: 6fa9a...41d

[AnonymBruker]

Har aldri fått unnskyld fra mine foreldre for ting som har blitt sagt/gjort mellom oss… Har selv satt meg ned å snakket, sagt unnskyld til mine barn for ting som har blitt sagt og gjort.

Har blitt sagt/gjort værre ting av mine foreldre da f.eks. min mor angret på hun bar meg frem/ gav meg livet og x antall ganger pryl jeg fikk av min far.

Har aldri vært så verbalt med ord  eller slått mine egne barn 

 

Anonymkode: 6c82a...00c

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror det er ganske normalt. I det hele tatt synes jeg det er mange personer som aldri sier unnskyld.

Anonymkode: a1859...b8e

[AnonymBruker]

Ja. Ihvertfall i mine kretser. Kun de som har blitt foreldre de siste 10 årene som jeg har hørt si unnskyld til sine egne barn. 

 

 

Jeg har ikke kontakt med min egen mor i voksen alder fordi hun ikke klarer å ta ansvar for sine egne handlinger , og si unnskyld for ting som vi barna konkret mener var uriktig.

Vi alle barna har kuttet kontakt, vi er alle over 35 år. Det handler ikke om barndommen vår, men måten vår mor velger å oppføre seg mot sine egne barn, til tross for at vi alle er voksne og oppegående. 

Anonymkode: 1001b...341

[AnonymBruker]

Hvis man er min mor så er det unødvendig å be om unnskyldning. Man blir heller sint.

Er man derimot meg, vet man at man så klart sier unnskyld hvis man gjør noe dumt. Også til sine barn.

Anonymkode: e15b0...c91

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at foreldregenerasjonen født mellom 1950-1970 ikke er så flink å si unnskyld. Foreldre født på 80-tallet og utover er flinkere å si unnskyld til barna sine. Tror grunnen til at foreldre syns det er vanskelig å si unnskyld til barna sine er fordi de er redd for å tape ansikt og miste respekt ved å innrømme at man tok feil eller utførte barneoppdragelse på feil måte. Oss som aldri opplevde at foreldrene våre sa unnskyld, fikk en oppvekker da vi vokste opp og fant ut at foreldrene våre ikke var feilfrie. Og da er det også lettere å kunne gå tilbake og se ting de gjorde feil i oppveksten vår.

Ingen mennesker er feilfrie, så da bør heller ikke foreldre gå rundt å late som de er det overfor barna.

Anonymkode: 87773...227

[Gaia]

Jeg har alltid sagt unnskyld til barnet mitt når jeg har gjort dumme ting, og hen har heldigvis vært tøff nok til å konfrontere meg med ting som ikke har vært ok, sånn at hen har fått unnskyldninger når det har vært behov for det. Jeg har selvsagt også sagt unnskyld uoppfordret når jeg har gjort noe dumt. 

Hen er også flink til å si unnskyld til meg. Både uoppfordret og oppfordret når hen har gjort ting som ikke har vært ok. 

Jeg sier også unnskyld til elevene mine hvis jeg har gjort antagelser om dem som ikke har stemt. De må også få oppleve at vi voksne på skolen ikke er ufeilbarlige. Det er læring i det også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja. Ihvertfall i mine kretser. Kun de som har blitt foreldre de siste 10 årene som jeg har hørt si unnskyld til sine egne barn. 

 

 

Jeg har ikke kontakt med min egen mor i voksen alder fordi hun ikke klarer å ta ansvar for sine egne handlinger , og si unnskyld for ting som vi barna konkret mener var uriktig.

Vi alle barna har kuttet kontakt, vi er alle over 35 år. Det handler ikke om barndommen vår, men måten vår mor velger å oppføre seg mot sine egne barn, til tross for at vi alle er voksne og oppegående. 

Anonymkode: 1001b...341

Tenk at hun har mistet kontakt med ALLE barn, og allikevel velger å ikke se om egen oppførsel kan være problematisk  the denial is strong with this one! 
 

 

Mammaen min har ALDRI sagt unnskyld. Og tro meg - hun har ganske mye å si unnskyld for… men nei da - alt er andres feil. Hun har vært i krig med alle hele sitt liv, har vel ikke én eneste relasjon over laaang tid. Krangler og er på feil fot med alle. Leste en bok som heter "Will the drama ever end?" Passer utmerket godt til henne! Var en deilig bok å lese! 

Bare er lite ord, et snev av selvkritikk (av det konstruktive slaget!) - bare roe ned selvsentreringen et lite minutt… men nei. Nei. 

 

Anonymkode: 8bbb9...5a1

[AnonymBruker]

Tenker tilbake på at jeg tok opp med min far hvor vondt jeg hadde det i barndommen. Hvordan han aldri støttet meg mot volden fra mor. 

Han sa ikke unnskyld, men over tid har han vist seg bedre.

Da jeg konfronterte moren min fikk jeg dårlige unnskyldninger, løgner og at alt var min egen skyld  

For meg må man ikke si ordet unnskyld, men å lytte, vise forståelse og vise bedring er like mye verdt. 

Anonymkode: 72332...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker tilbake på at jeg tok opp med min far hvor vondt jeg hadde det i barndommen. Hvordan han aldri støttet meg mot volden fra mor. 

Han sa ikke unnskyld, men over tid har han vist seg bedre.

Da jeg konfronterte moren min fikk jeg dårlige unnskyldninger, løgner og at alt var min egen skyld  

For meg må man ikke si ordet unnskyld, men å lytte, vise forståelse og vise bedring er like mye verdt. 

Anonymkode: 72332...df9

Enig! En god samtale kan være vel så god som et ord, om ikke mer.  

Anonymkode: 8bbb9...5a1

[Momma]

Jeg innrømmer glatt at jeg gjør feil som mor innimellom, og unnskylder meg selvsagt!