Folk du ikke liker....

[Gjest Gjest]

Ståa er slik, har en svigerinne som gir meg stikk etter stikk. Slike små finurlige nedlatende kommentarer som gjør meg helt matt.

I løpet av de siste årene har jeg gått fra å gi henne tilliten til gode til å oppleve henne som direkte ondsinnet.

Det nytter ikke å konfrontere henne med dette da hun "alltid" vinner diskusjoner.

Så, nå holder jeg meg unna og synes livet er flott

Men, slik som jeg kjenner henne så kommer hun garantert til å konfrontere meg med den avstanden som har oppstått og spørre om jeg ikke liker henne.

Skal jeg svare henne med sannheten og ta en opphetet diskusjon som jeg ikke kan vinne, med påfølgende negativt resultat for familien, eller bør jeg dekke over sannheten for familiefreden og min manns skyld?

What to do?

[Gjest Gjest]

"Jeg liker ikke måten du oppfører deg på ovenfor meg, jeg har forsøkt å snakke med deg om det til ingen nytte, og har derfor funnet ut at det beste er å holde seg unna".

Nytter det ikke å diskutere med henne, så bør du heller ikke gjøre det.

[Gjest King James]

Jeg pleier og si det..

[Gjest Gjest]

Helt seriøst, hvis noen spurte meg direkte "si meg, liker du meg ikke"? Så ville ejg i de fleste tilfeller ha sagt "nei, jeg gjør ikke det" (uten å begrunne).

Jeg ville ikek ha sagt det ærlig til en sjef eller nær medarbeider, men absolutt til slektninger og svigerfamilie!

[Gjest King James]

Det finnes noen personer jeg ville sakt det til. F.eks en gamel venn av meg igjenom 10 år..Vi er nå mer eller mindre bitre fiender han ville jeg sakt det rett ut til. Så det finnes de jeg ville sakt det rett ut til om de hadde spurt om jeg likte dem eller ikke.

[Gjest gjest_trådstarter]

Føler vel at dette er en no win situation.

Det er kanskje feigt å holde seg unna, men tatt i betraktning at en innrømmelse av at jeg ikke liker henne vil forverre en allerede tilspisset familierelasjon så prøver jeg å finne på en "snill" måte å si det på.

Innrømmer jeg at jeg ikke liker henne så vil hun vite hvorfor. Forteller jeg henne hvorfor så får jeg garantert ikke prate ferdig før bulldoseren har tatt fullstendig over. Det eneste som da "hjelper" er å heve stemmen selv som igjen får henne til å skulle overdøve meg igjen....håpløst.

Kanskje jeg kan si " vi behøver ikke å være bestevenninner selv om vi er i samme familie. Kjemien stemmer ikke helt og det må være greit å innrømme.Mer har jeg ikke lyst til å si om den saken."

Kjøper dere den?

[Gjest Gjest]

Ståa er slik, har en svigerinne som gir meg stikk etter stikk. Slike små finurlige nedlatende kommentarer som gjør meg helt matt.

I løpet av de siste årene har jeg gått fra å gi henne tilliten til gode til å oppleve henne som direkte ondsinnet.

Det nytter ikke å konfrontere henne med dette da hun "alltid" vinner diskusjoner.

Så, nå holder jeg meg unna og synes livet er flott

Men, slik som jeg kjenner henne så kommer hun garantert til å konfrontere meg med den avstanden som har oppstått og spørre om jeg ikke liker henne.

Skal jeg svare henne med sannheten og ta en opphetet diskusjon som jeg ikke kan vinne, med påfølgende negativt resultat for familien, eller bør jeg dekke over sannheten for familiefreden og min manns skyld?

What to do?

←

Er vi i nær familie??

Sånn er det hos oss også....

[Gjest Gjest]

Føler vel at dette er en no win situation.

Det er kanskje feigt å holde seg unna, men tatt i betraktning at en innrømmelse av at jeg ikke liker henne vil forverre en allerede tilspisset familierelasjon så prøver jeg å finne på en  "snill" måte å si det på.

Innrømmer jeg at jeg ikke liker henne så vil hun vite hvorfor. Forteller jeg henne hvorfor så får jeg garantert ikke prate ferdig  før bulldoseren har tatt fullstendig over. Det eneste som da "hjelper" er å heve stemmen selv som igjen får henne til å skulle overdøve meg igjen....håpløst.

Kanskje jeg kan si " vi behøver ikke å være bestevenninner selv om vi er i samme familie. Kjemien stemmer ikke helt og det må være greit å innrømme.Mer har jeg ikke lyst til å si om den saken."

Kjøper dere den?

←

Nei, jeg kjøper ikke den. Jeg synes den er uklar, vag og indirekte. Den er forvirrende og vil føre til frustrasjon og ytterligere forsøk fra den personen til å innynde seg/holde på med kommentarermed/til deg deg.

Det beste er å være mer klar og tydelig: "jeg har ikke så mye til overs for deg, så du må gjerne gå og snakke med noen andre", pleier å fungere bra.

[Gjest Gjesta]

Jeg er for redd for å såre andre menneskers følelser (selv om de behandler meg dårlig), at jeg sjelden eller aldri innrømmer overfor et menneske at jeg ikke liker han/henne. Det skal i så fall veldig mye til før jeg sprekker, og om jeg først gjør det, da kan jeg være ærlig.

Men jeg synes du fant en fin måte du kan si det på.

[Gjest Gjest]

Føler vel at dette er en no win situation.

Innrømmer jeg at jeg ikke liker henne så vil hun vite hvorfor. Forteller jeg henne hvorfor så får jeg garantert ikke prate ferdig  før bulldoseren har tatt fullstendig over. Det eneste som da "hjelper" er å heve stemmen selv som igjen får henne til å skulle overdøve meg igjen....håpløst.

Kanskje jeg kan si " vi behøver ikke å være bestevenninner selv om vi er i samme familie.

←

Har du forsøkt å senke stemmen eller rett og slett vente til hun holder munn et øyeblikk? Det kan være ganske effektivt. Alle går tom før eller siden.

Jeg er som du forsøker å holde fred, velger gjerne å unngå fremfor å lage sur stemning. Tar gjerne noen verbale spark og lar det passere i stillhet.

MEN vi har alle en grense. Når noen har ertet meg over år, det er helst familie som får anledning til sånt, da eksploderer jeg, og da renner absolutt alt ut.

Så jeg er enig med deg, dersom du kommer unna på en mer smidig måte så er det det beste. Ikke alle har antenner og da hjelper ikke en gang en eksplosjon.

[Gjest Jalileh]

Si det som det er. Du vil føle deg ti ganger bedre etter det.

Jeg har sagt i fra til en eks-venninne før. Det hjalp ikke, men jeg fikk i allefall sagt hva jeg mente om henne og hennes små "stikk".

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør kunne si hvorfor du har problemer med henne. Hvis hun lurer på hvorfor du holder avstand til henne, og det ikke har falt henne inn at det er fordi hun er ekkel mot deg, har hun ikke vondt av å høre det. Jeg synes det kan være greit med noen utblåsninger av og til, jeg, selv om det ikke er alle jeg sier fra til. I noen tilfelle får man et bedre forhold etterpå, i andre tilfelle får man i hvert fall sagt hva man mener.

[Gjest Gjest]

Ståa er slik, har en svigerinne som gir meg stikk etter stikk. Slike små finurlige nedlatende kommentarer som gjør meg helt matt.

I løpet av de siste årene har jeg gått fra å gi henne tilliten til gode til å oppleve henne som direkte ondsinnet.

Det nytter ikke å konfrontere henne med dette da hun "alltid" vinner diskusjoner.

Så, nå holder jeg meg unna og synes livet er flott

Men, slik som jeg kjenner henne så kommer hun garantert til å konfrontere meg med den avstanden som har oppstått og spørre om jeg ikke liker henne.

Skal jeg svare henne med sannheten og ta en opphetet diskusjon som jeg ikke kan vinne, med påfølgende negativt resultat for familien, eller bør jeg dekke over sannheten for familiefreden og min manns skyld?

What to do?

←

For ikke å helle bensin på bålet hennes, så kan du ved direkte spørsmål si at du ikke føler deg konfortabel slik som det har blitt. Om hun spør om du ikke liker henne, så si det er måten hun har behandlet deg på som du ikke kan godta. Ungå unødige diskusjoner.

[Gjest Gjesta]

Jeg sier ikke til andre at jeg ikke liker dem, det tror jeg faktisk aldri jeg har gjort.

I ditt tilfelle så syns jeg godt du kan si at du ikke liker måten hun behandler deg på hvis hun konfronterer deg, og si at kjemien dere i mellom ikke passer men at du ønsker å beholde familiefreden og at det er viktig for deg. Noe sånt...

Det ligger jo an til en eller annen konfrontasjon i den situasjonen du er, så det er nok greit å ha forberedt seg litt ja...

LYKKE TIL!

[Gjest Gjest]

Jeg har sagt fra til en veninne at jeg ikke likte måten hun behandlet meg på. Nå har vi ikke lenger kontakt, og trenger ikke møtes. Men problemet med en svigerinne er at hun er en del av din manns familie (og dermed ogs din familie). Du kommer til å komme opp i mange situasjoner hvor du blir tvunget til å treffe dette kvinnemennesket. Derfor synes jeg det er best å bare holde avstand. Det er vel ikke så rart at du ikke tilbringer all din tid sammenm med svigerinna. Du kan jo bare si at du ikke har tid. Som regel merker man jo at man ikke blir likt, men vanlig reaksjon er bare å holde litt avstand. Det burde også din svigerinne skjønne. Hvis hun konfronterer deg, vil det alltid bli rart å møte hverandre i senere familieselskaper. Dette bør hun skjønne av seg selv.

[Gjest ii]

Jeg har en svigerinne som jeg har fint lite kontakt med utenom bursdager/jul. Og det er faktisk veldig deilig, vi kan ha det koselig sammen når vi møtes, men har lært oss til at vi ikke diskuterer. Hun har veldig sære meninger, og har havnet i full krangel med samtlige familiemedlemmer, og klarer heller ikke å beholde venner så lenge av samme grunn.

Etter at hun kom med noen tåpelige komentarer, gav jeg henne beskjed om at jeg ønsket litt avstand, både fordi jeg ble såret og sint, men også fordi jeg ikke ønsker å svare tilbake. (Dette fordi jeg vet jeg i sinne kunne ha sagt mer enn hun hadde klart å ta i mot, og det kunne ha ødelagt hele familien)

Hadde jeg vært trådstarter, så hadde jeg nok sagt at det kunne vært greit med litt avstand, for å beholde roen i familien. Spør hun, så gi henne et saklig svar...

[Abr@xas]

Ved en direkte konfrontasjon, hadde jeg ikke lagt to fingre i mellom, og i klartekst sagt hva jeg syns om den slags oppførsel.

Endret 23. mars 2006 av Abr@xas

[Hoppetaujenta]

---

Endret 10. november 2015 av Hoppetaujenta

[Gjest Gjest]

Hvis hun alltid hever stemmen så du ikke kommer til ordet, synes ejg du skal di med rolig stemme at "nå må du roe deg, *også navnet hennes*" Eller "hvis vi skal ha en saklig diskusjon, må du roe deg ned".

[Floja Felíz]

Hva med å gå til henne før hun kommer til deg og lurer på hva som er i veien? Det synes jeg er den beste måten å gjøre det på. Da kan du si ifra om at du oppfatter henne som nedlatende ovenfor deg, og du lurer på om hun har problemer med deg.

Kanskje har hun ikke helt forstått ironi og dette er hennes rare form for humor, det har jeg opplevd med en venninne.

Hvis hun ikke er klar over at det er sårende kan det jo kanskje ordnes opp i uten at noen blir mer irriterte?

Lykke til!