Felles regler for barn

[Gjest StoreSky]

Min datter er 7 år og går i første klasse.

Hos hennes pappa gjør hun lekser en dag i uken og ikke mer. (de får leksene på mandag som skal leveres på fredag) Hos meg må hun gjøre leksene flere dager, for "lese" leksa skal øves på over tid.

Jeg prøver å begrense besøk av venninner litt i ukedagene. Hun går på fotball en gang i uken, og på mandagene bytter hun bosted mor/far. Hennes pappa har mange aktiviteter og min datter er på besøk/får besøk ofte.

Dette er bare to eksempler på ting der vi oppdrar ulikt.

Spørsmålet er da; Hvor mye kan jeg/vi/han kreve at vi er like på?? Og hvor går grensen på at man selv må få finne ut hvordan reglene skal være??

Hvor mye samarbeider dere, og hvor likt har andre det og på hvilke områder?

om noen forstå...er litt vanskelig å formulere!

[la Flaca]

Jeg syns du skal respektere at han har et annet sett med regler hjemme hos seg! Så lenge hun ikke får spise godterier hver dag og lever på kjapp-mat, ser voldsfilmer på tv og går uten lue i 15 minus, ser jeg ikke behovet for at du skal blande deg i hvor mye besøk de får eller når leksene gjøres for eksempel...

[flopp]

Du kan jo ta kontakt med læreren til jenta og høre hvordan det står til i forhold til lekser og forklare for h*n at du og pappaen gjør ting på forskjellige måter. Hvis læreren mener at det ikke utgjør noen forskjell ville jeg ikke hengt meg mer opp i dette. Etter hvert vil skolen og leksene øke og hun vil bli nødt til å fordele det utover flere dager.

Og med tanke på besøk så går det jo an å si at først er det lekser og middag og så kan man ha eller gå på besøk etter det Jeg synes det er viktig at ungene får delta i det sosiale rundt dem - det er så fort gjort å bli en "outsider" i dag - jeg sier ikke at dere ikke passer på det, bare et generelt tips

[Gjest StoreSky]

Tusen takk for svar! Tror jeg bare lar ting være som de er ja.. "Man skal velge sine kriger"- ikke sant?

[la Flaca]

Tusen takk for svar! Tror jeg bare lar ting være som de er ja.. "Man skal velge sine kriger"- ikke sant?

←

Akkurat!

[Gjest Gjest]

Min mann og jeg prøvde å inngå en avtale med mannes barn om felles regler. Datteren var den gang 15 år og begynte å være veldig mye ute sammen med gutter som kom å hentet henne i bil. Hun begynte også å bestemme sin egen utetid, d.v.s. at hun ikke overholdt den tiden vi var enig om at hun skulle komme hjem i ukedagene.

Vi likte ikke den utviklingen, å når vi da tok det opp med moren - etter å ha tatt det opp med datteren opptil flere ganger - fikk vi bare beskjed om at moren visste hvem den ene gutten var. Hun kjente han ikke, men likevel var det greit at datteren var ute sammen med dem. Guttene som kom å hentet datteren passet selvfølgelig på å plukke henne opp såpass lang unna huset at vi ikke så dem.

Resultatet av dette var at datteren flyttet tilbake til moren igjen. Vi har ikke sett datteren på 2 1/2 år. Vi vet at hun ikke har regler hos moren og får lov til å gjøre som hun vil der. Det er datterens valg at vi ikke har sett henne på denne tiden. Hun likte ikke våre regler, og det skjønner jeg godt når hun kunne være hos mor der det ikke er regler eller at hun må ta ansvar for sine valg.

Det var også et problem for datteren at mitt barn også fikk klær og leker. Datteren så kun hva mitt barn fikk og ikke hva hun selv fikk, selv om vi brukte mye mer penger på mannens datter.

[Gjest Gjesta]

jeg skjønner godt at man ønsker at barnet sitt skal ha optimale betingelser uansett hvor det befinner seg, og som regel mener man vel at sine regler er de optimale?

Meen; med mindre det dreier seg om omsorgssvikt tror jeg man skal være forsiktig med å legge seg for mye opp i hvordan den andre foreldren utøver foreldrerollen sin. Man kan jo alltids appelere til sunn fornuft og diskutere ting, men å forsøke å tre egne regler nedover hodet på den andre tror jeg ofte fører til vegring og motstand mot samarbeid. Skal du komme noen vei tror jeg i allefall du må være innstilt på å gi og ta. Det er vel vanskelig for deg å komme noen vei i fht felles regler hvis det innebærer "dine regler" i realiteten.

[Gjest Gjest]

jeg skjønner godt at man ønsker at barnet sitt skal ha optimale betingelser uansett hvor det befinner seg, og som regel mener man vel at sine regler er de optimale?

Meen; med mindre det dreier seg om omsorgssvikt tror jeg man skal være forsiktig med å legge seg for mye opp i hvordan den andre foreldren utøver foreldrerollen sin. Man kan jo alltids appelere til sunn fornuft og diskutere ting, men å forsøke å tre egne regler nedover hodet på den andre tror jeg ofte fører til vegring og motstand mot samarbeid. Skal du komme noen vei tror jeg i allefall du må være innstilt på å gi og ta. Det er vel vanskelig for deg å komme noen vei i fht felles regler hvis det innebærer "dine regler" i realiteten.

←

Mitt innlegg som er over ditt.

Ja selvfølgelig vil man at barnet skal ha optimale betingelser, og det er ikke alltid at mine regler er de beste. Derfor er samarbeid mellom foreldre og steforeldre viktig. I en stefamilie er det ofte andre barn også - som har regler. Det er ikke riktig da at en skal ha regler å forholde seg til og en annen ikke skal ha regler i det hele tatt.

Når en ny familie oppstår så vil de i fellesskap bruke sine verdier m.h.t. sine egne tradisjoner, barneoppdragelse og regler. Dette er noe som bare må respekteres. En ny partner kan ikke komme inn i bilde å fungere på samme måte som den forelderen som ikke er tilstede der å da.

Men de fleste er vel enig i at barn trenger grenser og regler, og jeg tror nok de fleste barn klarer å forholde seg til de reglene de har hos mor og de reglene de har hos far. Men enkelte ganger så kan det være nyttig at de voksne samarbeider om regler. Vi vil jo alle barnas beste, vi vil ikke at de skal bli hengende etter på skolen fordi at det slurves med leksene, vi vil heller ikke at barna skal rangle halve natta når de skal på skolen dagen etter, og sist men ikke minst så vil vi at barna ikke skal utsettes for farer. Å det er vel det både trådstarter og jeg mener at hvis vi ser at barna stort sett får gjøre som de vil så er det på tide å gripe inn. Vi ønsker at barna skal ha en grei skolegang uten å måtte slite seg unødig gjennom den, å hvis de ikke gjør lekser så kan de fort bli hengende etter.

Barn uten regler skal en dag ut i verden der de ikke blir dullet med, å hvis de vokser opp med at de kan gjøre som de vil så vil de bli noen ufordraglige vesner å forholde seg til.

[Far til 2]

Jeg forstår StoreSky og Gjest ovenfor veldig godt ettersom jeg gjennkjenner situasjonen. Jeg krever også at det gjøres lekser mer enn 1 dag pr uke. Dette fordi jeg mener barnet vil huske det som skal læres om det blir repetisjon nær opptil det tidspunktet som det er tema på skolen, men også fordi jeg mener "skippertak mentaliteten" ikke er den beste (kansje fordi jeg ser at min egen "skippertak mentalitet" feiler altfor ofte ).

Men jeg har valgt å akseptere morenes regler, selv om jeg har sagt meg uenig ved enkelte anledninger. Jeg vet også at jeg er vesentlig strengere enn moren på flere områder (men må tilstå at moren har noen gode egenskaper som ikke jeg har).

På tross av at jeg er den strengeste har barna nå sagt sin mening om hvor de vil bo, noe som tyder på at de faktisk ønsker klare regler og den tryggheten dette gir.

Jeg tror som mange andre at du bare bør akseptere farens regler for det de er, men velge å gjøre ting på din måte der du mener dette er riktig.

[Gjest Gjesta]

Mitt innlegg som er over ditt.

Ja selvfølgelig vil man at barnet skal ha optimale betingelser, og det er ikke alltid at mine regler er de beste. Derfor er samarbeid mellom foreldre og steforeldre viktig. I en stefamilie er det ofte andre barn også - som har regler. Det er ikke riktig da at en skal ha regler å forholde seg til og en annen ikke skal ha regler i det hele tatt.

Når en ny familie oppstår så vil de i fellesskap bruke sine verdier m.h.t. sine egne tradisjoner, barneoppdragelse og regler. Dette er noe som bare må respekteres. En ny partner kan ikke komme inn i bilde å fungere på samme måte som den forelderen som ikke er tilstede der å da.

Men de fleste er vel enig i at barn trenger grenser og regler, og jeg tror nok de fleste barn klarer å forholde seg til de reglene de har hos mor og de reglene de har hos far. Men enkelte ganger så kan det være nyttig at de voksne samarbeider om regler. Vi vil jo alle barnas beste, vi vil ikke at de skal bli hengende etter på skolen fordi at det slurves med leksene, vi vil heller ikke at barna skal rangle halve natta når de skal på skolen dagen etter, og sist men ikke minst så vil vi at barna ikke skal utsettes for farer. Å det er vel det både trådstarter og jeg mener at hvis vi ser at barna stort sett får gjøre som de vil så er det på tide å gripe inn. Vi ønsker at barna skal ha en grei skolegang uten å måtte slite seg unødig gjennom den, å hvis de ikke gjør lekser så kan de fort bli hengende etter.

Barn uten regler skal en dag ut i verden der de ikke blir dullet med, å hvis de vokser opp med at de kan gjøre som de vil så vil de bli noen ufordraglige vesner å forholde seg til.

←

Jeg er da ikke uenig i at barn bør ha regler?! Eller at det er optimalt om foreldrene klarer å samarbeide om de viktigste reglene?!

Selvfølgelig er det toppers om far og mor klarer å samarbeide og ha mest mulig like regler på de viktige tingen, men realiteten er at når man har skilt lag og etablert seg på hver sin kant kan man ikke styre hva som skjer i det andre hjemmet. På godt og vondt. Og det jeg har sett av forsøk fra en part på å kontrollere/bestemme/lage regler for det andre hjemmet har stort sett vært veldig misslykket og virket mot sin hensikt.

Hvis foreldrene klarer å samarbeide og kompromisse seg fram til felles regler er det utrolig bra, men det avhenger av vilje og raushet fra begge. Og får man ikke til et slikt samarbeid, må man faktisk godta at den andre parten gjør ting på sin måte. virkeligheten er uansett at med mindre det dreier seg om omsorgssvikt (og et hjem totalt uten regler er i mine øyne omsorgssvikt), så kan man vel ikke gjøre annet enn å appelere til sunn fornuft og samarbeid.

[Gjest Lizzi]

Barn er tilpasningsdyktige og har som regel ikke problemer dersom det er enkelte forskjellige regler. Da barna var mindre sa vi kort og greit at "sånn er det her i huset", og det var greit.

Nå som barna er blitt større krever det mer samarbeid, og vi foreldre snakker i perioder sammen hver dag for å være sikre på at vi handterer sakene riktig og likt. Når de blir eldre er de flinke til å utnytte situasjoner i sin favør

[Elle Melle]

Det viktigste er vel ikke hvordan ting blir gjort men AT de blir gjort?

Jeg synes nok man kan kreve at barnet skal:

Få nok og riktig mat

Ha klær som er varme nok til årstiden, passe store og rene

Ha god personlig hygene

Gjøre det som skal gjøres av skolearbeid

Ha med riktig utstyr til skolen hver dag

Når foreldre ikke klarer å samarbeide om dette og ingen av dem tar ansvaret (eller barnet bare blir fulgt skikkelig opp annenhver uke), da lider ungene. Jeg har hørt mange nok triste historier fra lærere jeg kjenner til å synes synd på barn som må tilbringe halvparten av livet hos en som ikke fikser daglig omsorg.

Er disse tingene på plass tror jeg ikke det er skadelig for barna med ulikheter ut over dette.

[Mysti]

Mange gode innlegg!

Jeg mener også at man skal være forsiktig med å legge sine "regler" og meninger over den andre husstanden. Men så lenge man har delt omsorg så er det vel også mulig å kommunisere med hverandre? Synes også forslaget med å kontakte lærer for å få tilbakemelding på hvordan barnet gjør det på skolen er godt.

Husk bare; Få IKKE barnet(a) dine inn i en konflikt! Om du mener den andre forelderen ikke "oppfyller" regler du mener burde vært der, så ikke diskuter dette med barnet! Ikke sett barna opp imot den andre forelderen, det er farlig!

Måtte bare få sagt det...

[Gjest Gjest]

Det viktigste er vel ikke hvordan ting blir gjort men AT de blir gjort?

Jeg synes nok man kan kreve at barnet skal:

Få nok og riktig mat

Ha klær som er varme nok til årstiden, passe store og rene

Ha god personlig hygene

Gjøre det som skal gjøres av skolearbeid

Ha med riktig utstyr til skolen hver dag

←

Jeg føler at det mangler at barna også burde ha regler hos begge foreldrene som ivaretar barnas sikkerhet. Det er ikke fordi at man vil barna vondt eller fordi at man vil ødelegge for barna, men fordi at man bryr seg.

Ellers må jeg si meg enig i ditt innlegg.

Husk bare; Få IKKE barnet(a) dine inn i en konflikt! Om du mener den andre forelderen ikke "oppfyller" regler du mener burde vært der, så ikke diskuter dette med barnet! Ikke sett barna opp imot den andre forelderen, det er farlig!

←

[Elle Melle]

Jeg føler at det mangler at barna også burde ha regler hos begge foreldrene som ivaretar barnas sikkerhet.

Selvsagt! Glemte det i farten.