Å ende relasjoner som har vært fine, nære og intime: vanskelig!

[Fighter83]

Er sinnsykt vanskelig! Jeg har som regel alltid tatt valget om å gjøre slutt på det en god stund før jeg faktisk får fingern ut for å gjøre det. Relasjonen har vært varm og fin den men interessen er laber og ønsket om at det skal dukke opp sommerfugler mm i magen skjer liksom aldri. Man blir etter en stund ganske frustrert og man kjeder seg i relasjonen rett og slett. Man ønsker seg noe mer.

Jeg har kun fått til å gjøre det brått slutt om jeg har vært sint, enormt frustrert over noe helt spesifikt og helt sinnsykt irritert. Men hva om man ikke er det da....for det har seg faktisk sånn at man veldig ofte finner relasjonene bare drepende kjedelige og lite næringsvettuge for å si det mildt men det kan man absolutt ikke si til folk. Eller...?

Man bare ser at relasjonen ikke går den veien som er sunn for en, interessen er rett og slett kritikkverdig laber fra min side. Ønsket om å bruke tid og energi på å finne en ny relasjon der det evt blir noe føleri blir ganske stor etterhvert.  

Også sier man i fra om at "nå avslutter jeg relasjonen" ish svada greier men så driver den andre å maser om å prøve litt til, hva kan man gjøre annerledes osv. Blir så oppgitt jeg altså! Hvorfor skal man absolutt overtale en annen til å fortsette å prøve når den andre helt klart har tatt et valg om å avslutte? 

Jeg fatter det bare ikke altså! Uff! Kjenner på litt av en frustrasjon ang dette! 

Endret 11. juli av Fighter83

[AnonymBruker]

Du høres ut emosjonellt ustabil og impulsiv ut, du kjeder deg i relasjonen og vil ut og jage nye oppturer, et stabilt og godt forhold er ikke at det skjer noe hele tiden, det er rolig og stabilt.

Jeg får lyst til å si til deg, stakkars deg altså, du er ikke offeret her, få orden på de unodne følelsene dine fremfor å jage neste high

Anonymkode: 4a560...6fc

[SPOCA]

Fordi den andre part ikke er på samme sted som deg. De har det kanskje godt i forholdet, og hvis det eneste kritikkverdige er at du kjeder deg, så er det ikke nødvendigvis for den andre part så lett å vite det? Har du formidlet dette? Prøvd å gjøre noe med dette?

Hvis du aldri klarer å finne roen i et forhold eller alltid blir rastløs, så er jo kanskje problemet ikke den andre part, men deg? Hva gjør du for å ikke kjede deg? Forventer du at partneren din skal gjøre dette for deg?

Høres litt slitsomt ut å være redd for å kjede seg, eller skulle jage spenning hele tiden.

Endret 11. juli av SPOCA

[Fighter83]

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

Endret 11. juli av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (2 minutter siden):

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

4 måneder er ikke lang tid, kanskje du bare skal date frem til du finner ut hva du vil? Heller avbryte det hvis følelsene ikke kommer osv. 

Anonymkode: 4a560...6fc

[AnonymBruker]

da sier man enkelt "det er ikke deg, det er meg - jeg ønsker ikke fortsette denne relasjonen" 

Anonymkode: 17471...69a

[SPOCA]

Fighter83 skrev (7 minutter siden):

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

Hvis du ikke kjenner på disse følelsene, synes det er rart du lar det gå så langt. Jeg ville avsluttet før det hadde gått 4 måneder. 

Jeg synes, i motsetning til AB over, at 4 måneder er relativt god tid. Innen et par uker vet man som regel at det er noe å satse på, og hvorvidt følelsene utvikler seg eller ikke.

Jeg synes du kaster vekk andres og din egen tid, helt ærlig.

Men jeg må spørre, vet du hvorfor du ikke får følelser? Er du veldig kresen? Jeg kjenner de som kun leter etter den perfekte, og de finnes sjelden.

Endret 11. juli av SPOCA

[Trek]

Kjærlighet handler ikke bare om sommerfugler og planlegging av ferie. 

Det handler og om omsorg, omtanke, kjærlighet og ville den andre godt. 

Høres jo ikke ut som du vil det. 

Sommerfugler og forelskelse kommer ikke alltid, noen ganger er det bare en rolig varm kjærlighet som vokser frem. 

Det krever vilje og innsats for å få til ett godt langvarig forhold. Er du ikke villig, eller har du ikke lyst til det med han du er sammen med må du gjøre det slutt. 

Det å ikke ha de rette følelsene er faktisk grunn god nok. Man må ikke ha ett minimum av gode grunner for å gjøre det slutt med noen, det holder at man ikke har lyst til å være sammen. 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 time siden):

Hvis du ikke kjenner på disse følelsene, synes det er rart du lar det gå så langt. Jeg ville avsluttet før det hadde gått 4 måneder. 

Jeg synes, i motsetning til AB over, at 4 måneder er relativt god tid. Innen et par uker vet man som regel at det er noe å satse på, og hvorvidt følelsene utvikler seg eller ikke.

Jeg synes du kaster vekk andres og din egen tid, helt ærlig.

Men jeg må spørre, vet du hvorfor du ikke får følelser? Er du veldig kresen? Jeg kjenner de som kun leter etter den perfekte, og de finnes sjelden.

Kjæresten og jeg brukte laaaang tid. Jeg trodde jeg kastet bort tiden, men fordi det ikke var vondt på noe vis, kun kjedelig, tenkte jeg at jeg skulle la det skure og gå. Etter rundt 9-10 måneder kjente jeg at jeg følte mer og mer. Og nå halvannet år inn elsker jeg han så høyt at jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, jeg håper å tilbringe resten av livet med han ❤️ 

(Mitt første trygge forhold noensinne, etter altfor mange forhold med katt og mus, berg og dalbaner, ustabilitet og uro. Det bare tok veldig lang tid før hodet koblet at ro = fint)

Anonymkode: 3a726...dc9

[Fighter83]

SPOCA skrev (2 minutter siden):

Hvis du ikke kjenner på disse følelsene, synes det er rart du lar det gå så langt. Jeg ville avsluttet før det hadde gått 4 måneder. 

Jeg synes, i motsetning til AB over, at 4 måneder er relativt god tid. Innen et par uker vet man som regel at det er noe å satse på, og hvorvidt følelsene utvikler seg eller ikke.

Jeg synes du kaster vekk andres og din egen tid, helt ærlig.

Men jeg må spørre, vet du hvorfor du ikke får følelser? Er du veldig kresen? Jeg kjenner de som kun leter etter den perfekte, og de finnes sjelden.

Har hatt mange romantiske og fine dater + dype og fine samtaler mm også med de jeg har møtt som det har blitt sånn her med. Så jeg kjenner jo på at her er det et potensiale for noe mer og det er helt tydelig at den andre også kjenner på dette. Noe som er veldig positivt og bra i mine øyne for da kan jo ting utvikle seg til noe dypere, men så går det aldri videre liksom. Sexen er som oftest super også. Har jo tenkt veldig lenge at jeg faktisk ikke tørr å kaste meg ut i det, at jeg holder igjen liksom men jeg innser at det kanskje ikke kan være det heller. Men uansett: jeg føler ikke at det mangel på føleriet er det største problemet i disse relasjonene men heller å avslutte dem. 

[Salamandra]

Jeg tror "feilen" her ligger hos deg, ikke hos mennene du blir sammen med og dropper når du ikke orker kjedsomheten lenger.
Du høres veldig umoden ut, kanskje du heller skulle la menn være en stund og finne ut av hva slags forhold du vil ha, hvem du er og hva du har å tilby en mann og hva du trenger fra han?
Det er ikke i orden å lede folk an på den måten og forårsake hjertesorg og alskens elendighet for andre bare fordi du er ubesluttsom og lett kjeder deg. Ha såpass respekt for andres følelser.

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (7 timer siden):

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

Jeg synes du har litt høye krav. De fleste dagene i livet er gråe. Vi lever ikke på en rosa sky eller morsom berg-og dalbane. Du vil etter hvert kjede deg i ALLE forhold med dette fokuset. Eller evt ende opp med ustabile mannfolk som er "gøyale", helt til de ikke er det.

Anonymkode: b5450...b61

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (10 timer siden):

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

4 mnd ja. honeymoon-fasen er over.

jeg tror du idealiserer romantiske forhold og så blir du skuffet når det ikke fortsetter på den måten, det skal ikke være en high hele veien, det går ikke.

 

Anonymkode: 04b52...567

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du er emosjonelt ustabil, men en people pleaser. Spesielt dersom folk egentlig er grei med deg, men du ikke ønsker noe relasjon. Jeg tror du er sånn med venninner også. 

Anonymkode: 7613b...6b0

[Raven.Writingdesk]

Fighter83 skrev (21 timer siden):

Er sinnsykt vanskelig! Jeg har som regel alltid tatt valget om å gjøre slutt på det en god stund før jeg faktisk får fingern ut for å gjøre det. Relasjonen har vært varm og fin den men interessen er laber og ønsket om at det skal dukke opp sommerfugler mm i magen skjer liksom aldri. Man blir etter en stund ganske frustrert og man kjeder seg i relasjonen rett og slett. Man ønsker seg noe mer.

Jeg har kun fått til å gjøre det brått slutt om jeg har vært sint, enormt frustrert over noe helt spesifikt og helt sinnsykt irritert. Men hva om man ikke er det da....for det har seg faktisk sånn at man veldig ofte finner relasjonene bare drepende kjedelige og lite næringsvettuge for å si det mildt men det kan man absolutt ikke si til folk. Eller...?

Man bare ser at relasjonen ikke går den veien som er sunn for en, interessen er rett og slett kritikkverdig laber fra min side. Ønsket om å bruke tid og energi på å finne en ny relasjon der det evt blir noe føleri blir ganske stor etterhvert.  

Også sier man i fra om at "nå avslutter jeg relasjonen" ish svada greier men så driver den andre å maser om å prøve litt til, hva kan man gjøre annerledes osv. Blir så oppgitt jeg altså! Hvorfor skal man absolutt overtale en annen til å fortsette å prøve når den andre helt klart har tatt et valg om å avslutte? 

Jeg fatter det bare ikke altså! Uff! Kjenner på litt av en frustrasjon ang dette! 

Ser for meg at du fungerer kjempebra i dysfunksjonelle forhold med «push-pull» mekanismer hvor du får opprettholde ditt konstante behov for spenning via at du er så usikker på hvor du har vedkommende at du konstant søker bekreftelse.
 

Du har nå møtt noen du definerer som «kjedelig» fordi ting er stabilt og trygt. 
 

Nicket ditt gjør at jeg lurer på om du er født i 1983 og dermed er over 40 år. Kan det stemme? Ut ifra HI virker det som du har mange sporadiske og ustabile relasjoner som du kutter i sinne eller du kjeder deg og kobler deg av emosjonelt før du informerer den det gjelder om at nå er du «ferdig».

 

[Fighter83]

Jeg er veldig konfliktsky og absolutt en people pleaser. Generelt er jeg lite opptatt av hva andre måtte mene om meg selv om jeg ikke faktisk gjør noe galt, men konstruktiv kritikk er jeg åpen for. Dette kun for å møte folk bedre, få de til å føle seg mer sett og hørt. 

Push-pull relasjoner er forferdelig slitsomt og ikke noe tilfredsstillende for min del. Klarer ikke å stole på slike folk så da ender jeg med å trekke meg tilbake også avslutter jeg relasjonen. Slike forhold er rett og slett skumle synes jeg, man vet ikke hvor man har personen rett og slett. Adferd som Hot and cold eller annet som går under tydelige gaslighting/ manipuleringer ser jeg på som ustabilt og jeg klarer ikke å ha tillit til dem så de feader jeg ut eller avslutter ganske raskt også. 

De lange kjæresteforholdene jeg har vært i har vært med trygge, rolige og omsorgsfulle menn som jeg liker veldig godt som personer. Har jo innsett etterhvert at de har vært ganske egosentriske på et vis. Men det er vi jo alle. Sexlivet har vært opp og ned der, men så lenge begge i forholdet er villig til å jobbe med det så har det gått bra. Disse mennene har jeg vært forelsket i og forelskelsen har gått over, selvfølgelig. Har heller blitt til en varme og stor inderlighet for den andre, jeg har oppriktig vært veldig glad i dem. Grunnen til at det har blitt slutt med disse er pga meg. Jeg har gjort det slutt fordi jeg ikke føler meg godt nok sett og møtt ang behov jeg har som er viktige for meg, som jeg utydelig har formidlet i starten men etterhvert blitt mer og mer tydelig ang. Man utvikler seg jo igjennom tidene og noe endrer man seg jo, behovene endrer seg. Det har som regel tatt veldig lang tid å se hvilke behov som er viktig for meg. Så opp igjennom årene har jeg jagd litt etter disse behovene som har dukket opp for å kunne ha det bra med meg selv ellers har jeg gått i kjellern og blitt ganske selvutslettende og har det ikke godt med meg selv. Er min erfaring ihvertfall. Å være deprimert er ikke en god følelse og man ønsker ikke å ha det så vondt heller. Eksempelvis behov for litt egentid. Behov for å bli lyttet til. At jeg også skal hensyntas i større grad. Er noe av det jeg har oppdaget at jeg trenger mer av i disse forholdene og som jeg da jobber mot, for å kunne ha det bra i forholdet. 

jeg synes absolutt ikke at jeg er for storforlangende. 

Men å avslutte disse gode og absolutt varme forholdene har vært vanskelig. Det har vært langdrygt og det har ført til at jeg opplever å måtte gå mye på akkord med meg selv. Skulle faktisk heller ønsker at jeg kunne være slem i disse settingene, men hvilken hensikt har det. Hvordan kan jeg forsvare det liksom? Jeg har ikke lyst til å være slem med noen jeg faktisk liker og de har jo egentlig ikke gjort noe galt annet enn at de ikke klarer å møte meg ang mine behov. 

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (På 11.7.2025 den 11.14):

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

Da er det jo bare å avslutte. De færreste vil være i en relasjon med noen som ikke vil ha dem..

Men, jeg håper du sier ifra om at ting er slik før datingen starter slik man gjør med usynlige handicap.

Selv har jeg aldri vært opptatt av "de store følelsene" fordi de lett kan forsvinne underveis og ville nok ikke datet noen som synes de er viktig.

Anonymkode: c17e9...574

[AnonymBruker]

Salamandra skrev (22 timer siden):

Jeg tror "feilen" her ligger hos deg, ikke hos mennene du blir sammen med og dropper når du ikke orker kjedsomheten lenger.
Du høres veldig umoden ut, kanskje du heller skulle la menn være en stund og finne ut av hva slags forhold du vil ha, hvem du er og hva du har å tilby en mann og hva du trenger fra han?
Det er ikke i orden å lede folk an på den måten og forårsake hjertesorg og alskens elendighet for andre bare fordi du er ubesluttsom og lett kjeder deg. Ha såpass respekt for andres følelser.

Akkurat det samme kom jeg for å skrive, jeg oppfatter akkurat det samme. Emosjonell umodenhet og ikke helt fornøyd med deg selv/ikke falt i ro i deg selv? 

Sett av 6 mnd minimum og fokuser MAX på deg selv! Selvutvikling, kikk på tilknytningsstilen din og jobb med selvfølelsen. Sørg for en knallsolid grunnmur der først, og så begynner du å date igjen. 

Du vil ha langt mer suksess den veien enn det styret du holder på med nå. 

Anonymkode: 16541...d1b

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (På 11.7.2025 den 11.14):

Dette er relasjoner som har vart i 4 mnd eller mer. Jeg kjeder meg fordi jeg ikke blir forelsket eller faktisk elsker fyren. Jeg får ikke følelsen av at jeg ønsker å bli gammel med denne, får ikke en følelse av at jeg gleder meg til å bli gamle i lag, ønsker ikke å planlegge ferieturer osv fordi jeg ikke kjenner på de dype følelsene. Fordi jeg ikke har disse følelsene så ønsker jeg ikke at vi formelt er kjærester heller. Man blir da bare i nær men intim relasjon. 

Dette skjer fordi du har ødelagt ditt bånd til det intime og dermed forelskelsen ved å ligge rundt og gå på sexklubb der du blir pult av ørten. Du har rett og slett brutt koblingen mellom sex og følelser. Hvordan skal du da bli forelsket?

Anonymkode: 59165...80c

[Isambard]

Den dagen du ikke synes det er vanskelig har du et problem.