Kan man i det hele tatt ha noe glede (eller verdi) med STEbarn.. :(

[AnonymBruker]

Hei, 

Møtt mannen i mitt liv, jeg elsker han virkelig - og han gjør virkelig alt for meg. Etter 10 år i et forhold som endte (pga av svik fra hans side), trodde jeg vel aldri at jeg kom til å møte noen. Også fordi bruddet gjorde meg ganske dårlig i en periode. 

Men..han har barn selvfølgelig. Og jeg har nå møtt foreldrene, som bare er helt utrolige søte og fine folk. Og møtt barna - og det gikk fint. Hun minste ser ut til å like meg veldig godt. Alltid vært flink med barn, de trekker alltid litt mot meg. Men - har jeg egentlig noe verdi oppi det her? Ser jo på de perfekte familiene rundt meg - iallefall nå i sommer, egne kjernefamilier som har det enkelt og greit. 

Føler meg rett og slett mislykket (som jeg sikkert får høre her inne også) - alle fikk til livet, men ikke meg. Bare synes det er vanskelig å skulle forlate han, jeg klarer ikke å se for meg at vi ikke skal være sammen. Men han har jo alt.. og jeg blir jo en taper i alt dette her. 

På en side føler jeg alt går veldig bra med tanke på situasjonen, men så ser jo på alt det rundt meg - og blir mint på at jeg ikke har så mye verdi. Men.. livet er vel kort. 

Anonymkode: a718a...845

[Isambard]

Ikke still spørsmål ved om du har verdi. Du risikerer å sabotere for deg selv.

Bare la han få lov til å velge deg. 

[Virrevirrevapp]

Mener du at du savner egne biologiske barn, og lurer på om du ikke får det med ham?

[AnonymBruker]

TS her. Det har jeg lagt fra meg. Er dessverre for gammel. Og har vel ikke vært et veldig savn forsåvidt, men jeg ser jo at livet mitt ikke har så mye verdi uten egne. 

Anonymkode: a718a...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei, 

Møtt mannen i mitt liv, jeg elsker han virkelig - og han gjør virkelig alt for meg. Etter 10 år i et forhold som endte (pga av svik fra hans side), trodde jeg vel aldri at jeg kom til å møte noen. Også fordi bruddet gjorde meg ganske dårlig i en periode. 

Men..han har barn selvfølgelig. Og jeg har nå møtt foreldrene, som bare er helt utrolige søte og fine folk. Og møtt barna - og det gikk fint. Hun minste ser ut til å like meg veldig godt. Alltid vært flink med barn, de trekker alltid litt mot meg. Men - har jeg egentlig noe verdi oppi det her? Ser jo på de perfekte familiene rundt meg - iallefall nå i sommer, egne kjernefamilier som har det enkelt og greit. 

Føler meg rett og slett mislykket (som jeg sikkert får høre her inne også) - alle fikk til livet, men ikke meg. Bare synes det er vanskelig å skulle forlate han, jeg klarer ikke å se for meg at vi ikke skal være sammen. Men han har jo alt.. og jeg blir jo en taper i alt dette her. 

På en side føler jeg alt går veldig bra med tanke på situasjonen, men så ser jo på alt det rundt meg - og blir mint på at jeg ikke har så mye verdi. Men.. livet er vel kort. 

Anonymkode: a718a...845

Du må endre hvordan du ser deg selv og det som teller noe her i livet. Du er ikke mislykket bare fordi du ikke har det nøyaktig som a4 gjengen. 

Anonymkode: 90b7f...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS her. Det har jeg lagt fra meg. Er dessverre for gammel. Og har vel ikke vært et veldig savn forsåvidt, men jeg ser jo at livet mitt ikke har så mye verdi uten egne. 

Anonymkode: a718a...845

Nei, men du har NOEN, deg selv. Dette bunner i lav selvfølelse. 

Anonymkode: 90b7f...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei, 

Møtt mannen i mitt liv, jeg elsker han virkelig - og han gjør virkelig alt for meg. Etter 10 år i et forhold som endte (pga av svik fra hans side), trodde jeg vel aldri at jeg kom til å møte noen. Også fordi bruddet gjorde meg ganske dårlig i en periode. 

Men..han har barn selvfølgelig. Og jeg har nå møtt foreldrene, som bare er helt utrolige søte og fine folk. Og møtt barna - og det gikk fint. Hun minste ser ut til å like meg veldig godt. Alltid vært flink med barn, de trekker alltid litt mot meg. Men - har jeg egentlig noe verdi oppi det her? Ser jo på de perfekte familiene rundt meg - iallefall nå i sommer, egne kjernefamilier som har det enkelt og greit. 

Føler meg rett og slett mislykket (som jeg sikkert får høre her inne også) - alle fikk til livet, men ikke meg. Bare synes det er vanskelig å skulle forlate han, jeg klarer ikke å se for meg at vi ikke skal være sammen. Men han har jo alt.. og jeg blir jo en taper i alt dette her. 

På en side føler jeg alt går veldig bra med tanke på situasjonen, men så ser jo på alt det rundt meg - og blir mint på at jeg ikke har så mye verdi. Men.. livet er vel kort. 

Anonymkode: a718a...845

Er selv for gammel til å få egne barn, og har nydelige bonusbarn som har blitt bonusungdommer. Selvfølgelig har både du og jeg like mye verdi som kvinner som har fått barn. Jeg koser meg og er glad for at jeg har fått en familie. Og de ungdommene betyr ufattelig mye for meg. Du må ikke la sorgen over å ikke ha egne barn ta over hele livet ditt. Kom deg til psykolog og vær glad for at du har møtt kjærligheten. Tankegangen din er ikke sunn.

Anonymkode: 50e74...0b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS her. Det har jeg lagt fra meg. Er dessverre for gammel. Og har vel ikke vært et veldig savn forsåvidt, men jeg ser jo at livet mitt ikke har så mye verdi uten egne. 

Anonymkode: a718a...845

Hvorfor har ikke livet ditt så mye verdi uten egne barn? For en rar ting å si. Jeg har valgt å ikke få barn og livet mitt har da like mye verdi som de med barn.

Anonymkode: bf8ee...491

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke problematikken. Du lurer på om du har verdi med stebarn? Hvorfor er det et poeng å knytte din verdi til et stebarn? Hadde du hatt mer verdi hvis han var barnløs?

Det kan være at du skal gå noen runder med deg selv på hva som gir et menneske verdi.

Og hvorfor skulle stebarn være en grunn til at du ikke fikk til livet? Tenker du sånn om andre med stebarn også? At de ikke fikk til livet og mangler verdi?

Hvis jeg hadde vært han og visst at du så på barna mine som et tegn på at du ikke hadde verdi, så hadde jeg avsluttet forholdet.

Anonymkode: 9bb2f...55d

[Carrot]

Du definerer din verdi TS, ikke noen rundt deg. 

[Kålrota]

Jeg er veldig glad i mine bonusbarn, det er naturlig at vi får en relasjon når vi bor sammen. Mannen er glad i mine også. 
Det krevde tid og innsats, selvfølgelig, det er oss voksnes ansvar. Jeg er glad i mine egne barn på en helt annen måte, men det er jo også naturlig. Bonusbarna har dessuten en mor som fungerer. 

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (1 minutt siden):

Jeg er veldig glad i mine bonusbarn, det er naturlig at vi får en relasjon når vi bor sammen. Mannen er glad i mine også. 
Det krevde tid og innsats, selvfølgelig, det er oss voksnes ansvar. Jeg er glad i mine egne barn på en helt annen måte, men det er jo også naturlig. Bonusbarna har dessuten en mor som fungerer. 

Ja, kan ikke sammenlignes. Så det forstår jeg. Tenker vel at de fleste synes synd på meg som ikke klarte å få til noe eget. Måtte bare inn i en allerede etablert familie siden jeg ikke klart å få til livet sjøl.. 

Anonymkode: a718a...845

[AnonymBruker]

KG er ikke stedet å komme for å lese om stemor-stebarn relasjoner.

I det virkelige liv ser jeg en rekke fine relasjoner, der ste- blir et viktig element i barnas liv, som også mor setter pris på at er der. Jeg ser til og med relasjoner som fortsetter etter brudd, man har kommet inn i barnets liv og blitt en viktig person, uavhengig av relasjonen til faren. 

Anonymkode: f76e3...78b

[AnonymBruker]

Skjerp deg ts! 

Du er dypt inne i en offerrolle som kommer til å ødelegge for både deg og de rundt deg. 

Ta grep og få hjelp. 

Snu det heller til å se hvor heldig du faktisk er! 

noen får aldri oppleve kjærligheten og lever i ensomhet og fortvilelse hele livet. 

Du har mennesker rundt deg som du elsker, og som elsker deg. 

Mange får faktisk aldri oppleve akkurat det. 

At du ikke har verdi bare fordi du ikke har egne barn er tull, og det må du jobbe med å forstå og ta inn over deg. Alt annet er bare selvdestruktivt. 

Ønsker deg lykke til og håper du greier å snu tankene dine ❤️

Anonymkode: 35db4...943

[AnonymBruker]

Du kan ha en stor verdi for dine stebarn, hvis du inkluderer de i livet ditt og ser på dem som en naturlig del av å være sammen med den nye mannen din. Har selv bonusbarn, og har fått ett bonusbarnebarn. Det er en så stor glede for meg (selv om jeg jar egne barn), og min stedatter ser på meg som omsorgsperson for sitt barn, og jeg føler noe helt spesielt for det lille nurket. 
Har en venninne som også er bonusmor uten egne barn. Tror aldri hun har tenkt tanken engang slik du beskriver! Finn din plass, og husk at denne mannen ikke ville hatt deg, hvis han ikke så en verdi i deg 😊

Anonymkode: 9ca1a...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Skjerp deg ts! 

Du er dypt inne i en offerrolle som kommer til å ødelegge for både deg og de rundt deg. 

Ta grep og få hjelp. 

Snu det heller til å se hvor heldig du faktisk er! 

noen får aldri oppleve kjærligheten og lever i ensomhet og fortvilelse hele livet. 

Du har mennesker rundt deg som du elsker, og som elsker deg. 

Mange får faktisk aldri oppleve akkurat det. 

At du ikke har verdi bare fordi du ikke har egne barn er tull, og det må du jobbe med å forstå og ta inn over deg. Alt annet er bare selvdestruktivt. 

Ønsker deg lykke til og håper du greier å snu tankene dine ❤️

Anonymkode: 35db4...943

Jeg vet. Bare klarer ikke snu tankene, men må jo bare prøve. Jeg skal jo faktisk være i det livet her. Jeg bare ser rundt meg på vennegjengen fra barndommen, de har ALLE klart og få til det livet. Kunne ønske jeg kjente andre som ikke var A4. Men her er det bare mastergrader, toppjobber, giftemål , barn , store hus og enda større hytter.. 

Anonymkode: a718a...845

[AnonymBruker]

Jeg ble stefar til en jente som var 2 år gammel. Hun er per i dag 22 år gammel og vi har ett veldig nært og kjært forhold, selv om det ble skilsmisse mellom meg og hennes mor.

Per dags dato så hjelper jeg henne med å flytte inn i en ny leilighet.

Blood of the covenant is thicker than the water of the womb.

Anonymkode: 67543...338

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet. Bare klarer ikke snu tankene, men må jo bare prøve. Jeg skal jo faktisk være i det livet her. Jeg bare ser rundt meg på vennegjengen fra barndommen, de har ALLE klart og få til det livet. Kunne ønske jeg kjente andre som ikke var A4. Men her er det bare mastergrader, toppjobber, giftemål , barn , store hus og enda større hytter.. 

Anonymkode: a718a...845

Men mastergrader, hus og hytter gir ikke automatisk verdi og bekreftelse på at du lykkes i livet, de er ikke lykkelige og tilfreds 24/7 liksom.

Hva er viktig for deg?

Jeg ville anbefalt deg å bli med i røde kors og frivillighetssentralen, møte andre mennesker, få et innblikk i andres liv, utvide horisonten litt.

Bare fordi livet ditt ikke er som alle andres så er det ikke feil, du har et forvrengt syn på lykke og tror det kommer automatisk hvis livet blir slik eller slik. Det gjør ikke det, å være tilfreds og fornøyd, er noe som kommer innenfra. 

Anonymkode: 90b7f...793

[AnonymBruker]

Har fosterbarn. Deler jo dem med deres biologiske familie. De har mye verdi for meg, og jeg for dem. Jeg har vært en trygg person i deres oppvekst, og de er stekt knyttet til meg. Har også egne barn, og vil påstå at biologien er underordnet kjærligheten til barna.

Anonymkode: d00a0...68d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har fosterbarn. Deler jo dem med deres biologiske familie. De har mye verdi for meg, og jeg for dem. Jeg har vært en trygg person i deres oppvekst, og de er stekt knyttet til meg. Har også egne barn, og vil påstå at biologien er underordnet kjærligheten til barna.

Anonymkode: d00a0...68d

Omsorg skaper en familie. Biologi er ikke verdt noe som helst uten omsorg.

Men det virker ikke som om TS er der heller, hun ser bare på disse barna som et problem og en påminnelse om at hun ikke fikser livet. Det er et elendig utgangspunkt.

Anonymkode: 9bb2f...55d