Få et barn til 10 år senere?

[AnonymBruker]

Har to barn, 8 og 10år og lurer veldig på nr 3.

 

noen som har vært i lignende situasjon og gikk for det tredje barnet? Vil gjerne høre fordeler og ulemper 😊

Anonymkode: d6b71...11c

[AnonymBruker]

Hvorfor? Jeg har en søster som er 8 år yngre, hun ser på sin barndom som enebarn. 

Anonymkode: 91fe4...020

[AnonymBruker]

9 år mellom nr.2 og 3. Høyt elsket barn, men fy søren det var tungt å starte på nytt med nattevåk, bleier, pottetrening, bilstoler, barnehage osv…. 

Anonymkode: 8a671...d63

[pleierinnen]

Vi har en som er 11 og 13 år yngre enn storesøsken. Fordeler er at de hjelper mye til, kan bidra med å passe på ved behov Både  våken og etter leggetid av mini. 
ulempen er veldig ulike behov, de store vil sove lenge og være våken og gjerne ute lenge når det er fri, mens mine våknet før sola og sovner tidlig på kvelden. 
de store har mye glede i mini og mini ser virkelig opp til de store. Det er mye kjærlighet begge veier.  Hvis dere er klar til å starte på nytt med småbarnlivet kan dette virkelig anbefales, men husk å møt ungdommene på noen behov og ønsker innimellom selv om det er tungt med våkenetter. 

Endret 10. juli av pleierinnen

[AnonymBruker]

Få to til i såfall. Jeg har søsken som er 8 og 10 år yngre enn meg, og følte meg ofte utenfor i oppveksten. Syntes det var urettferdig at de to hadde en i så nær alder og ikke jeg, og følte at søsknene og foreldrene mine var den «ordentlige familien», mens jeg var i veien (men god å ha som barnevakt da). For alt var lagt opp etter dem siden de var to.

Men jeg var tross alt eldst, de så opp til meg, og jeg var jo alltid velkommen til å være med dem. Kan tenke meg det er verre hvis den med størst aldersforskjell er yngst…

Anonymkode: dab49...2f4

[AnonymBruker]

Vi fikk nr 3 da de to eldste var 6 og 8. Jeg ble utslitt. Men også lykkelig. Det ble mer rot, mindre egentid, men mer liv og glede. Føltes riktig. Jeg savner fortsatt roen med bare to. Men jeg angrer ikke.

Anonymkode: d78ab...62b

[Chaddylac]

Jeg er eldst av en søskenflokk på 8. Sant skal sies at kun 1 er helbror, resten er halvbrødre. Og det har vært puljer med to og to opp gjennom. 

Nå er nest yngste broren min 3 mnd eldre enn min yngste. Den yngste broren min er, på dagen, to år yngre enn mitt yngste barn. Det er 32 års mellomrom mellom han og meg. 😅

Min far er 30 år eldre enn meg. Min "stemor", kommer aldri til å kalle henne for det, er ett år yngre enn meg. Litt spesielt synes nå jeg da. Men whatever floats your boat, I guess. 😅

Men for å spore litt tilbake til det trådstarter spør om, så er det jo fordel at ungdommen kan være barnevakt, og som tidligere nevnt lengre opp i tråden her, at det eventuelt kommer to stykker som kan leke med hverandre, enn å bare være attpåklatten, liksom? 
Går vel fort fra at det er veldig spennende med en lillebror/søster, og så er det ikke like stas lengre. Da er det andre aktiviteter ungdommen heller vil bruke tiden på, og da blir jo minstemann sittende igjen "alene". 
Det ble i alle fall litt sånn med noen lengre ut i familien som fikk en attpåklatt 8 år etterpå. 

[AnonymBruker]

Jeg fikk nytt barn 12 år etter første og hadde nok aldri gjort det igjen.

Dynamikken i familien ble helt forandret og ferier var vanskelige ifht å tilfredsstille de veldig forskjellige behovene.

Jeg føler på mange måter at jeg sviktet mitt første barn ved å få ett til så lenge etter.

Anonymkode: 70861...3e0

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det. Jeg kunne ikke få flere pga helsa, men ønsket nummer tre. 

Anonymkode: 3a626...324

[AnonymBruker]

Vi fikk nr 3, 13 år etter.(fikk første når jeg var 18, så begynte tidlig) Har gått veldig bra! De 2 eldste synes det er veldig stas med baby. Så er det veldig godt at de eldste nå er såpass selvstendig, så det er ikke like tungt som å ha 2 små. 

Anonymkode: 7589b...91c

[AnonymBruker]

Vi fikk barn da jeg var 20 og 24 år, og etter mange heftige år med småbarn,  utdannelse, etablering, jobb, mye lån og i det hele tatt bli voksen landet jo livet litt i starten av tredveårene. Venner på min alder begynte nå å få sine første barn og mine var 8 og 12 og ganske selvgående på mange områder. 

To år senere fikk vi etter litt god planlegging barn nummer tre. 

Det var en veldig fin babytid, kosa meg altså så mye. 

Men de neste årene skled vi som par bare fra hverandre. Eldstebarnet flyttet hjemmefra. Det var vanskelig å både ha barnehagebarn og halvvoksne barn samtidig.

Nå er det minste barnet 14 år, og helt ærlig, om jeg kunne spolt tilbake ville jeg valgt annerledes.

(Jeg mener ikke at jeg ikke ville hatt akkurat det barnet, men det burde vært født 8 år tidligere!)

Anonymkode: c906d...604

[AnonymBruker]

Jeg er eldst i en søskenflokk på fire der yngste er 12 år yngre enn meg. Jeg elsker det! Alle elsker egentlig yngstemann😄 Tror både jeg og de som er 2 og 4 år yngre enn meg synes vi har best forhold til minibror😊 som er voksen og 185, men mini likevel❤️ Og har ingen minner om at foreldrene mine ikke klare føkge opp alle. 

Anonymkode: 445b2...64b