Fungerer dårligere og dårligere som mor og menneske

[AnonymBruker]

Har vært alene med 2 barn siden minste var 18 måneder. Nå er de 3 og 6 år og hukommelsen er forsvunnet, lunta er kortere og kortere, leiligheten er mer rotete og barna overkjører meg mer og mer. Jeg dagdrømmer konstant om å sette ifra meg barna på et barnehjem og rømme til en isolert bungalow i Thailand i ett års tid for så å komme tilbake solbrun og godt uthvilt. 

Blir det bedre noen gang? Virker så håpløst!

Anonymkode: b7c9b...f80

[AnonymBruker]

Jeg håper det blir bedre. Skjønner deg godt ❤️ har du noen avlastning i hverdagen? Har de Homestart f.eks. i området ditt? 

Anonymkode: 162fb...81e

[AnonymBruker]

Du må søke hjelp, for det finnes hjelp å få. Bestill deg en time til fastlegen eller ta kontakt med rask psykisk helsehjelp.

Anonymkode: 54337...313

[AnonymBruker]

Det høres utrolig tøft ut. Jeg hadde ikke klart meg noe bedre enn deg. Alt jeg kan si er at det blir bedre når barna blir eldre. Akkurat nå må du senke kravene og prøve å senke skuldrene. Har du grei økonomi? Kan du kjøpe deg vaskehjelp og barnevakt?

Anonymkode: 46030...325

[BareMay]

Får du ingen avlastning?

[AnonymBruker]

Ja hør også på de andre som skriver at du må ta en tur til fastlegen. Du kan være deprimert i tillegg til å ha det vanskelig på andre måter.

Anonymkode: 46030...325

[Fionas]

Passepiker?

[AnonymBruker]

Fionas skrev (13 minutter siden):

Passepiker?

Finner ingen rundt her jeg bor. Men skal spørre litt mer rundt.

Anonymkode: b7c9b...f80

[AnonymBruker]

Har vært der, husk dette blir bedre ganske snart! Hold ut!.Og få hjelp! Om det er det du vil ha.

Mitt problem da ungene var så små at jeg ikke ønsket særlig pass da jeg ønsket kontrollen - var/er hønemor, stolte egentlig bare på min egen mor. Jeg overlevde ved å ta ungene mye urt på lekeplass (med venner med barn),  gjorde alt husarbeidet mens de var våkne, sov med dem på samme rom mm. 

Tiden da de var lagt var hellig!

 

Anonymkode: 64a94...b69

[AnonymBruker]

Jeg drømte om å sitte 3 uker i fengsel. Snekre paller om dagen og lese bøker om ettermiddagen. Sove nok og ikke trenge lage mat. 

Ja det blir bedre! Bare holdt ut og gjør så godt du kan. Og husk å bruk den lille fritiden du får til hvile, ikke noe som stjeler energien. 

Anonymkode: fcca6...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg drømte om å sitte 3 uker i fengsel. Snekre paller om dagen og lese bøker om ettermiddagen. Sove nok og ikke trenge lage mat. 

Ja det blir bedre! Bare holdt ut og gjør så godt du kan. Og husk å bruk den lille fritiden du får til hvile, ikke noe som stjeler energien. 

Anonymkode: fcca6...4d7

Ja, det er en gjenganger her også. Slippe å lage mat til to shvor minst 1 blir misfornøyd uansett.... Lese en bok uforstyrret.... For en drøm! Ts.

Anonymkode: b7c9b...f80

[AnonymBruker]

Legg deg når barna legger seg på kvelden. Nok søvn er første pri når en er sliten. 
Tål at ikke leiligheten er perfekt. 
Start med å ta kontrollen tilbake, det er du som er sjefen. Unngå å kjefte og bli irritert på barna, da blir de enda mer trassig. Jeg var mye alene fra våre ble født, mannen borte på jobb i turnus. Det var tøft, men jeg koste meg også. La meg samtidig som barna ofte, og fikk nok søvn. 

Anonymkode: 2d566...0c8

[AnonymBruker]

Det blir bedre❤️ Lær de å hjelpe til med å sette tallerkenen sin inn i maskinen selv, tømme sekken for matbok og legge den på kjøkkenbenken, kle på seg selv ol. Bruk tid på å lære inn gode rutiner for barna. Og i denne innlæringsfasen, så kanskje du kan aksepter at alt det andre ikke blir helt perfekt. Når de blir mer og mer selvhjulpne, så får du bedre tid til alt det andre. 

Anonymkode: 280b8...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Finner ingen rundt her jeg bor. Men skal spørre litt mer rundt.

Anonymkode: b7c9b...f80

Hør med frivillighetssentralen eller noe, om noen eldre har lyst til å passe.😊 

Anonymkode: 60615...a96

[Sunnfjording]

Vi er mange som har følt på at vi var i ferd med å miste fotfestet helt som foreldre i den alderen der, kan spesielt skjønne at det er vanskelig om man er alene. Heldigvis blir det bedre for de fleste når ungene blir litt større, men det er beintøft mens det står på.

[AnonymBruker]

Jeg bodde overfor et sykehjem, og pleide å misunne de eldgamle, syke menneskene jeg så gjennom vinduene, fordi de fikk lov til å bare sitte i en stol og lese bøker.

Føler med deg, det må jo være steintøft. Har du foreldre som kan bidra en sjelden gang så du får noen timer for deg selv, eller venner? 

Husk også at det blir bedre, mye bedre, snart! Små barn er et mareritt, men når den yngste er 3, er mye av det verste overstått.  Fra nå av blir det lettere måned for måned og år for år. 

Anonymkode: 743e6...bb2

[AnonymBruker]

Det er veldig stor forskjell på å ha en 7- og 4-åring sammenlignet med litt yngre barn. Du er snart over kneika!

Anonymkode: 46030...325

[AnonymBruker]

Fionas skrev (9 timer siden):

Passepiker?

Det er ikke 1947 lengre. Ingenting som heter dette

Anonymkode: 54ec1...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ikke 1947 lengre. Ingenting som heter dette

Anonymkode: 54ec1...389

Trillepike, het det vel også

Anonymkode: b7c9b...f80

[AnonymBruker]

Skjønner deg så veldig godt, TS! Jeg har også misunt de gamle på et eldrehjem rett over gata her - jeg ser at de sitter og spiller kort, leser en bok, dupper litt i en stol, får servert middag..... Og jeg har vært SÅ misunnelig at jeg hadde lyst til å skru tiden fram bare for å få det slik selv, selv om jeg da gikk glipp av mine barns oppvekst :O 

Jeg har et barn med spesielle behov, men tror mye av det du føler på er likt, den enorme stressfølelsen som ikke gir slipp.

Vil anbefale deg dette (som jeg ser at andre også har rådet deg til):

-Nok søvn (selv om egentiden etter barna er lagt er sååååå forlokkende) regelmessig

-Lettvinte løsninger, kjappe middager, dropp å klippe plena med en gang den blir litt lang

-Kjøp deg unna stress, ha vaskehjelp, bestill matvarer levert på døra hvis de har det i din by. 

-Få tak i noen i nabolaget som kan være barnevakt, gjerne på fast basis. Annenhver torsdag/fredag kveld i noen timer, så du kan få kommet deg litt ut av huset, møtt en venninne på kafe, dratt på kino, gått en lang tur alene, hva som helst. I min by er det lett å få tak i tenåringer i nabolaget på ulike nabolag-facebook-grupper. Det er trygt å bruke noen som ikke bor langt unna, og man vet kanskje hvem foreldrene er osv.

 

Selv har jeg gått til både fastlege og psykolog pga utbrenthet og vanskeligheter hjemme knyttet til det ene barnet. Det kan kanskje være nyttig der og da, men til syvende og sist må man stå i denne hverdagen selv. Så man må bare finne måter å gjøre ting så behagelig for seg selv som mulig når det står på som verst. Til slutt måtte jeg bare kutte psykologtimene, for det ble enda et stressmoment som fylte opp kalenderen min, og jeg hadde sjelden tid til "hjemmeleksa" psykologen ga meg, så det ble ekstra dårlig samvittighet på toppen. Jeg synes det er lettere å tenke på at dette er den kanskje tyngste fasen, det VIL komme nye og bedre faser. I ditt tilfelle tror jeg det blir mye lettere når begge barna har begynt på skolen.

Anonymkode: 02666...d54