Alkohol er ett stort problem i min familie.

[AnonymBruker]

Først vil jeg bare starte med å si at dette gjelder bare på faren min sin side av familien og at flere av oss sliter med sosial angst. 

Min far er hovedproblemet, han er i midten av 50 åra og drikker alkohol hver eneste helg. Greit nok det siden alle barna hans er voksne og han nyter livet sammen med samboeren sin. Eneste problemet er at han ikke har en stopp knapp, han pøser på med spriten til det alltid går galt og ender opp i en form for krangel med samboeren sin eller sitter så døddrukken i sofaen og aner ikke hvor han er til slutt. Det skjer hver eneste helg, og har han ferie så skjer det hver dag i ferien.

Det er mange år siden jeg har sett den mannen være edru i en helg. Naboer har klaget på høy musikk til langt ut på morgenen, moren hans bor en etasje under så hun får ikke sove i helgene for det holder henne våken. Han så og si starter dagen med sprit så lenge han vet han ikke skal ut på ærend på dagtid.

I tillegg til dette syter han om at han sliter økonomisk men penger til alkohol, festing, byturer og Syden ferier har dem råd til hele tiden. Samboeren min kom hjem og sa hun hadde truffet dem på byen og endte i snakk med dem, faren min allerede drita står i baren og vifter med kortet sitt mens han skal til å betale for 3 drinker har nerver til å si til samboeren min at han beklager han ikke har fått vipset bursdags penger til jentungen enda men økonomien er litt trang for tiden.... eeeeh?

Faren min er alkoholiker selv om han ikke innrømmer det selv og jeg har tatt avstand fra han pga dette, det har også lillebroren min da han hater å se faren sin sånn, klarer ikke å snakke skikkelig eller å stå oppreist engang.

 

Så har vi søsteren min og søskenbarnet mitt som begynner å følge i hans fotspor. Søskenbarnet mitt er ett år yngre enn meg og han er allerede så avhengig av alkohol at han absolutt bare må ta seg en øl etter jobb eller drikke seg dritings i helgene. Søstera mi som er noen år yngre enn meg er ikke helt på det nivået enda men hun er nødt og drikke for å kunne være sosial. Hun og samboeren min hadde en jentekveld bare dem to og alt dem skulle gjøre var å snakke, endte opp med at søstera mi drakk til hun sovna.

Jeg liker også å drikke og ta en god fest en gang i blant men jeg har i det minste en stopp knapp, jeg vet når jeg får nok og jeg vet når det er på tide å komme seg hjem og jeg kan fint være edru på fest enn å drikke. 

Jeg synes det er synd at de trenger så mye mengder med alkohol bare for å kunne være sosial, jeg sliter også med sosial angst men jeg utfordrer meg selv i hvert fall og klarer å la være å ty til alkohol som en redning. Men jeg skal vel egentlig takke dem for jeg ser hvor patetiske de er så det gjør meg litt mer avholds.

 

Har dere folk som er litt for glad i alkoholen? 

Anonymkode: 67eb4...8e9

[AnonymBruker]

Jeg hadde en tante som var alkoholiker. Og jeg hadde en venninne som hadde et usunt forhold til alkohol. Det fikk jeg også da, men vennskapet ble slutt. Heldigvis for det. Nå drikker jeg aldri. 

Anonymkode: eed5c...c72

[AnonymBruker]

Alkolisime går i arv. Så det er noe å tenke på...

 

Ingen på i min familie er alkoholiker, ihvertfall ikke der alkoholen går over hverdagslige problemer, men er veldig mange tanter og mødre innad i familien som går på medisiner som man ikke burde blande med alkohol... Så det problemet har vi, for på glass nr 2, så er flere av dem synlig beruset og snøvler med ordene, og da begynner kranglene om barndommen dems, hvem det er mest synd på av dem osv. Også blir vi voksene barna de som må prøve å skille dem og avvæpne situasjonene...

Anonymkode: 88be3...b04

[AnonymBruker]

Send bekymringsmelding til legen, da blir han kanskje kalt inn til PETH prøve, om den er for høy, får han kjøreforbud. Det er vel bra motivasjon til å kutte ned.

Anonymkode: 7b9be...3d5

[AnonymBruker]

Sånn er hele familien min også på morsiden. Har hatt problemer med det periodevis selv. Blir en forferdelig negativ spiral og man gleder seg til det glasset som kan roe ned alt inni hodet. Jeg har hatt det bedre etter at jeg begynte på medisiner mot angst. Det var en viktig endring  har alltid tenkt at jeg kommer til å ende opp som alkoholiker, så jeg gjør virkelig ALT jeg kan for å unngå det. Men jeg drikker litt.. burde sikkert blitt avholds, men det kjennes virkelig vanskelig ut

Anonymkode: c92f1...f32

[AnonymBruker]

Beste du kan gjøre TS er å ha null forventninger til den alkoholiserte delen av din familie, holde alkoholen unna din egen familie og fokusere på ditt eget liv. Snakker av erfaring. De endrer seg aldri så lenge de trives best med rusen. Send gjerne bekymringsmelding til legen hans hvis du vil.

Anonymkode: 9418b...e2d

[AnonymBruker]

Her er dert far og søsknene mine som har alkoholproblemer. Også andre i utvidet familie.

De ville nok sagt at det er jeg som har problemer med at dem drikker. 

De har etter eget utsagn ikke noen problemer med alkohol. 

Da far min ble pensjonist, solgte han bilen og la førerkortet i skuffen. Han drikker bare på helgene og sier selv at det ikke er et problem, selv om det går utover barnebarna i julen (møter ikke på diverse selskaper dersom det er alkoholfritt), på bursdager (orker ikke møte dersom det er på lør eller søn) og det hender også at avtaler blir glemt og han bare uteblir.

Som han selv sier så er han ikke "en sånn gammal dranker som på død og liv må ha alkohol". Jeg er ikke enig. Det er bare trist. Far og mor er skilt, så mor har i alle fall ikke dette tett på seg i sitt liv. Det er en lettelse å tenke på.

Har to søsken og begge har mistet jobber pga alkoholbruk tidligere i livet, og en har mistet førerkort for en lengre periode.

Har en tante på fars side som har sittet inne pga ruskjøring og en fetter på mors side, samme greia.

Tror mange i vår familie sliter med ulike psykiske problemer og selvmedisinerer.

Selv har jeg er avslappet forhold til alkohol. Tar en lønningspils med jobben fire ganger i året og noen glass på julebord. Er det selskap, bryllup eller bursdager holder det med et glass vin eller så hender det at jeg kjører. Drikker meg aldri full. Selv har jeg angst og depresjon, men har aldri tydd til alkohol eller rus for å takle det.

Det er en trist familiesituasjon når noen sliter med alkoholmisbruk. Vonde prioriteringer og mye sorg knyttet til tanker om fremtiden for dem.

 

 

Anonymkode: e6ca4...b46

[AnonymBruker]

Begge foreldrene kom fra alkoholikerfamilier. De var begge rusavhengige, men de fungerte i samfunnet. 

Har ingen horror-historier fra da jeg var barn, jeg så på de med rosefargede glass og tenkte de gjorde sine ting. De gjorde aldri noe vondt mot oss barna, og vi hadde det bra jevnt over.

Jeg arvet sykdommen, jeg drakk tett gjennom 15 år, og fra tid til annen var det virkelig ille. En dag i august 2015 bestemte jeg meg for å slutte. Jeg la meg inn på behandling og fikk hjelp. Jeg byttet ut alkoholen med å jobbe. For det er da jeg ikke har noe å gjøre at fristelsen for alkohol er som høyest. Jeg har jobbet hver dag mandag til søndag, 52 uker i året siden da. Noen ganger er det tungt og slitent, men det er tusen ganger bedre enn drikking.

Har bestemt meg for aldri å få barn fordi jeg er redd for at de får sykdommen.

Anonymkode: ceb8a...d98

[Lorieen]

Jeg har en far og en bror som begge er alkoholikere. Har ingen kontakt med familien min, og er selv helt avholds. Mine barn skal ikke behøve å vokse opp med frykt, skam og dårlige opplevelser med fulle, sinte voksne, slik som jeg måtte.