Hvordan fortelle mannen at jeg vil ut av ekteskapet på en skånsom men ærlig måte?

[AnonymBruker]

Jeg trenger tips til hvordan jeg kan ta opp at jeg ønsker å avslutte ekteskapet med en mann som er både konfliktsky og som veldig lett går i forsvarsposisjon. 
 

Jeg lever i et ekteskap med en mann jeg har vært sammen med i 15 år. Vi giftet oss for to år siden. Jeg var muligens naiv og trodde han skulle «vokse» litt på å gifte seg eller noe… 
 

Det at han er konfliktsky er også en stor del av problemstillingen i ekteskapet vårt, og vi er rett og slett veldig forskjellig når det kommer til hvordan snakke om og håndtere utfordringer. Veldig kort fortalt: jeg liker å snakke mye og (i hans øyne) problematisere ting, han liker det ikke og er (i mine øyne) ekstremt konfliktsky. De eneste gangene han snakker om noe ved meg som han er lei seg for, såret av, irritert over etc, er når jeg først har tatt opp et eller annet først. Han klarer ikke å adressere ting som et voksent menneske på eget initiativ. 

De gangene jeg har snakket med ham snubler jeg i ordene og får ikke sagt det som jeg egentlig vil si. Etterpå sitter jeg igjen og føler meg angrepet og at samtalen tok en annen retning og at jeg ikke fikk frem hva jeg føler.
 

Jeg snakker generelt sett mye, det blir dessverre veldig mange ord. Og ja, vi har forsøkt parterapi og familieterapi flere ganger men hallo, vi er jo de samme menneskene. Jeg tror rett og slett at vi begge ville hatt det bedre i livet med en annen eller om så alene, og vi har bare ett liv!

Men så er jeg veldig glad i ham, og redd for å såre ham ved å si hva jeg egentlig tenker. Ting som: jeg har mistet respekt for ham over mange år pga mange episoder med veldig barnslig oppførsel. Jeg føler avsky noen ganger når vi har sex. Jeg syns han er uhøflig i møte med andre mennesker. Jeg syns han er en dårlig rollemodell for ungene, og jeg blir sprø av å bare stå ved siden av og se på at det skjer og at ungene får den oppveksten.

Han er nok en smule deprimert hvis jeg skulle gjettet, og jeg er rett og slett skikkelig redd for hvordan han vil tåle at jeg sier hva jeg virkelig føler. Jeg er redd han tenker at jeg «ødelegger» ham hvis jeg går fra ham.
 

Kan noen gi meg noen oppløftende råd om hvordan jeg begynner en slik prat - både helt praktisk og hvilke ord man kan bruke - på en så skånsom men samtidig ærlig måte? 

🙏

Anonymkode: 4d3ba...a18

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna, tenker heller at fokuset bør være de enn at mannen blir lei seg? 

" Jeg vil skilles, hvordan kan vi løse dette på best mulig måte "

Anonymkode: 9a74d...fdb

[mebeforeyou]

Snakk fra ditt ståsted. Dine følelser. Gjør deg sårbar overfor han. Ikke fortell han hvordan han er, men hvordan du opplever han. 
 

Hjelper lite med parterapi hvis mønster ikke brytes. 
 

Lykke til❤️

[AnonymBruker]

Først må du legge fra deg tanken at du kan skåne han og følelsene hans. Du kan ikke "regulere" følelsene hans for han. Det å skilles er for mange en livskrise og hvordan han vil reagere kan du ikke kontrollere. Det er selvfølgelig lurt å være ryddig og kontant når du tar praten, men han kommer til å reagere som han pleier.

Som du selv skriver så er han den han er og vil ikke reagere annerledes selv om du ikke ønsker å såre han.

Prøv å forberede deg på at dette blir en vanskelig og konfliktfylt tid, du kjenner han best og vet hvordan du føler deg når dere snakker om problemer. Har du noen gode hjelpere, familie/venner du kan lene deg på i tiden som kommer? Legg ansvaret for hans følelser tilbake til han og konsentrer deg på hvordan du skal stå i det som kommer. 

Anonymkode: 1b99f...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor gamle er barna, tenker heller at fokuset bør være de enn at mannen blir lei seg? 

" Jeg vil skilles, hvordan kan vi løse dette på best mulig måte "

Anonymkode: 9a74d...fdb

De er 7 og 10, og ja, dette er så klart noe jeg tenker masse på. Og også grunnen til at jeg har utsatt det. Han kommer absolutt til å be meg tenke på dem, og tro meg, det har jeg gjort masse allerede. Men jeg klarer ikke å bare tenke at jeg skal "holde ut" til de blir større og kanskje takler det bedre. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Først må du legge fra deg tanken at du kan skåne han og følelsene hans. Du kan ikke "regulere" følelsene hans for han. Det å skilles er for mange en livskrise og hvordan han vil reagere kan du ikke kontrollere. Det er selvfølgelig lurt å være ryddig og kontant når du tar praten, men han kommer til å reagere som han pleier.

Som du selv skriver så er han den han er og vil ikke reagere annerledes selv om du ikke ønsker å såre han.

Prøv å forberede deg på at dette blir en vanskelig og konfliktfylt tid, du kjenner han best og vet hvordan du føler deg når dere snakker om problemer. Har du noen gode hjelpere, familie/venner du kan lene deg på i tiden som kommer? Legg ansvaret for hans følelser tilbake til han og konsentrer deg på hvordan du skal stå i det som kommer. 

Anonymkode: 1b99f...b6b

Takk for gode ord. Du har jo helt rett. 

Utfordringen min er dette med at jeg stotrer og ikke føler jeg får frem alt. Og jeg tror litt av grunnen til det er at jeg tenker en del på hvordan han føler deg og vil formulere meg sånn at han ikke blir så veldig såret i alle fall - og sånn at han ikke bare tar igjen med samme mynt (som er hans vanlige mønster - typ hvis jeg sier "jeg føler meg ensom i forholdet", så avbryter han "jeg føler meg også alene og ensom i forholdet!!"). Jeg har sånn helt seriøst opplevd å få mini-angstanfall når jeg har skulle ta opp helt ordinære ting som vanlige par snakker om - typ planlegge en en ferie hvis den inneholder noen elementer jeg vet han ikke er superstoka på eller han føler at planleggingen blir mye "styr". 

 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

[AnonymBruker]

Har dere satt dere ned og hatt en veldig hard og ærlig samtale om forholdet deres og hva som skal til for at dere kan fortsette? 

Høres ut som dere har snakket mye sammen, men er noe med å legge alt på bordet før det er for sent. 

Anonymkode: e0aa9...929

[HMK]

Om du vil ut av forholdet trenger du da ikke begrunne det med å utføre karakterdrap på ham gjennom å fortelle alle negative ting om han? 

"Jeg har innsett at vi ikke passer sammen. Vi ønsker ulike ting i livet og i forholdet og parterapi har ikke endret på dette. Jeg har ikke de rette følelsene for deg og ønsker å skilles."

[AnonymBruker]

HMK skrev (1 minutt siden):

Om du vil ut av forholdet trenger du da ikke begrunne det med å utføre karakterdrap på ham gjennom å fortelle alle negative ting om han? 

"Jeg har innsett at vi ikke passer sammen. Vi ønsker ulike ting i livet og i forholdet og parterapi har ikke endret på dette. Jeg har ikke de rette følelsene for deg og ønsker å skilles."

Jeg tror ikke jeg er det mennesket som klarer å bare slippe den bomben på den måten, for å være ærlig. Imponert om dem som klarer det.... Altså, han jeg er gift med kommer jo i så fall til å si/spørre: "Hæ? What? Men hvorfor? Hva skjer? Hvor kommer dette fra?"

Saken er jo dessverre at vi ikke har snakket om masse ulike ting som andre par helt sikkert snakker om. Hva vi trenger, hvem vi er, hva vi blir lei oss av, hva vi føler osv osv. Jeg har virkelig prøvd!!!! Men han er ikke interessert i de samtalene, og det får meg til å føle meg enda mer ensom de gangene jeg har prøvd. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

[AnonymBruker]

HMK skrev (4 minutter siden):

Om du vil ut av forholdet trenger du da ikke begrunne det med å utføre karakterdrap på ham gjennom å fortelle alle negative ting om han? 

"Jeg har innsett at vi ikke passer sammen. Vi ønsker ulike ting i livet og i forholdet og parterapi har ikke endret på dette. Jeg har ikke de rette følelsene for deg og ønsker å skilles."

Men, når det er sagt, så takk for rådet om at jeg trenger jo ikke begå karakterdrap på ham. Jeg må ha fokus på hva JEG føler, ikke på hans tilkortkommenhet. Jeg er virkelig glad i ham, og jeg tror han kunne hatt det så fint og herlig med en annen type dame enn meg, virkelig. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

[HMK]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke jeg er det mennesket som klarer å bare slippe den bomben på den måten, for å være ærlig. Imponert om dem som klarer det.... Altså, han jeg er gift med kommer jo i så fall til å si/spørre: "Hæ? What? Men hvorfor? Hva skjer? Hvor kommer dette fra?"

Saken er jo dessverre at vi ikke har snakket om masse ulike ting som andre par helt sikkert snakker om. Hva vi trenger, hvem vi er, hva vi blir lei oss av, hva vi føler osv osv. Jeg har virkelig prøvd!!!! Men han er ikke interessert i de samtalene, og det får meg til å føle meg enda mer ensom de gangene jeg har prøvd. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

Ja, nei.. Da får du bare bli værende i forholdet, da? 

[firetoen]

Hvis dere kommuniserer så dårlig så gjerne det er bedre å skrive et brev eller en epost?

Da får du brukt tid på å formulere deg, formuleringer som at du føler avsky ved sex kan du nok med fordel droppe, og han blir nødt til å lese uten å komme med motsvar - eller gå i forsvar.

Lykke til, enig med deg at livet er for kort!

[AnonymBruker]

Det høres ut som meg i mitt forhold med ex-mannen. Jeg hadde det ikke bra i lang tid, men kvidde meg for å ta steget fullt ut. Til slutt boblet det bare over, men heldigvis ikke på en ufin måte. Han hadde det jo ikke bra han heller, men tviholdt i tanken om å være «familie». 
 

Jeg var også bekymret for hvordan han skulle takle det, da han også var til dels deprimert (noe han hadde vært i mange år). Men han er her fremdeles, så det gikk jo. Men er fremdeles bitter, da. Og har hatt stort fokus på «selvrealisering» etter bruddet. Trent mye og fått tilbake «ungdomskroppen», og trøster seg med stadig nye, yngre «jåler» - helt tydelig at de finner hverandre for utseendet, og det er jo ikke bærekraftig, så varer aldri.

Har fått bekreftet at han virkelig ikke var en mann for meg, og jeg har det mye bedre alene. Barna har det også bra, de var på dine sin alder da det ble slutt.

Om du er sikker, så er det bare å hoppe i det.

Anonymkode: 0b598...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg er det mennesket som klarer å bare slippe den bomben på den måten, for å være ærlig. Imponert om dem som klarer det.... Altså, han jeg er gift med kommer jo i så fall til å si/spørre: "Hæ? What? Men hvorfor? Hva skjer? Hvor kommer dette fra?"

Saken er jo dessverre at vi ikke har snakket om masse ulike ting som andre par helt sikkert snakker om. Hva vi trenger, hvem vi er, hva vi blir lei oss av, hva vi føler osv osv. Jeg har virkelig prøvd!!!! Men han er ikke interessert i de samtalene, og det får meg til å føle meg enda mer ensom de gangene jeg har prøvd. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

Nå vil ikke resultatet av en bombe bli noe bedre fordi den blir pakket inn i gavepapir.

Selvfølgelig vil han spørre hvorfor, prøve å overtale til det motsatte etc etc.

Da sier du alt hva du har sagt her.

Vi kommuniserer ikke, jeg kvier meg til å kommunisere med deg, jeg liker ikke måten du behandler andre mennesker på og jeg har ikke lenger lyst på deg. 

Du sier at du også kjenner på ensomhet i vår tosomhet, og slik skal det ikke være. Vi finner ingen løsning sammen tydeligvis, så da er det best å finne vår vei uten ensomhet i tosomhet. 

Anonymkode: edd7c...047

[AnonymBruker]

Kanskje han blir glad til? Slippe gnåle og ustoppelig ordflom? Få litt mer ro i livet?

Anonymkode: dbeec...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg er det mennesket som klarer å bare slippe den bomben på den måten, for å være ærlig. Imponert om dem som klarer det.... Altså, han jeg er gift med kommer jo i så fall til å si/spørre: "Hæ? What? Men hvorfor? Hva skjer? Hvor kommer dette fra?"

Saken er jo dessverre at vi ikke har snakket om masse ulike ting som andre par helt sikkert snakker om. Hva vi trenger, hvem vi er, hva vi blir lei oss av, hva vi føler osv osv. Jeg har virkelig prøvd!!!! Men han er ikke interessert i de samtalene, og det får meg til å føle meg enda mer ensom de gangene jeg har prøvd. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

Da er du jo litt konfliktsky selv da.

Anonymkode: 38b62...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Takk for gode ord. Du har jo helt rett. 

Utfordringen min er dette med at jeg stotrer og ikke føler jeg får frem alt. Og jeg tror litt av grunnen til det er at jeg tenker en del på hvordan han føler deg og vil formulere meg sånn at han ikke blir så veldig såret i alle fall - og sånn at han ikke bare tar igjen med samme mynt (som er hans vanlige mønster - typ hvis jeg sier "jeg føler meg ensom i forholdet", så avbryter han "jeg føler meg også alene og ensom i forholdet!!"). Jeg har sånn helt seriøst opplevd å få mini-angstanfall når jeg har skulle ta opp helt ordinære ting som vanlige par snakker om - typ planlegge en en ferie hvis den inneholder noen elementer jeg vet han ikke er superstoka på eller han føler at planleggingen blir mye "styr". 

 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

Men hvorfor kan du ikke si rett ut at dette fungerer ikke for deg, du ønsker å skilles. Og så fokusere på det praktiske? Du trenger ikke gå inn i at du føler deg ensom og alt det andre som åpner opp for at han kan angripe deg. Gjenta at det ikke fungerer for deg og du vil skilles. 

Anonymkode: a17da...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg er det mennesket som klarer å bare slippe den bomben på den måten, for å være ærlig. Imponert om dem som klarer det.... Altså, han jeg er gift med kommer jo i så fall til å si/spørre: "Hæ? What? Men hvorfor? Hva skjer? Hvor kommer dette fra?"

Saken er jo dessverre at vi ikke har snakket om masse ulike ting som andre par helt sikkert snakker om. Hva vi trenger, hvem vi er, hva vi blir lei oss av, hva vi føler osv osv. Jeg har virkelig prøvd!!!! Men han er ikke interessert i de samtalene, og det får meg til å føle meg enda mer ensom de gangene jeg har prøvd. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

Han kan stille spørsmål etterpå. Du må begynne med å si ifra at du ikke vil mer og stå fast på det. Hvis dere kommuniserer så dårlig som du beskriver i tråden og du virkelig ikke kan snakke med ham-kan du bestille time for parterapi og avtale med terapeuten at formålet er å kommunisere at du ønsker å skilles.

Anonymkode: a17da...36b

[Brunello]

At noen ofrer 50% av tiden med barna sine for en slik situasjon er ubegripelig for meg. 
 

Til selve problemstillingen er det bare å hoppe i det. Er ikke så mange skånsomme måter å si det på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg er det mennesket som klarer å bare slippe den bomben på den måten, for å være ærlig. Imponert om dem som klarer det.... Altså, han jeg er gift med kommer jo i så fall til å si/spørre: "Hæ? What? Men hvorfor? Hva skjer? Hvor kommer dette fra?"

Saken er jo dessverre at vi ikke har snakket om masse ulike ting som andre par helt sikkert snakker om. Hva vi trenger, hvem vi er, hva vi blir lei oss av, hva vi føler osv osv. Jeg har virkelig prøvd!!!! Men han er ikke interessert i de samtalene, og det får meg til å føle meg enda mer ensom de gangene jeg har prøvd. 

TS

Anonymkode: 4d3ba...a18

Enten så velger du å bli i forholdet og ha et dårlig liv. Ellers så må du bestemme deg for å ta tak. Uansett så kommer han til å bli såret , det er jo ofte sånn at deter en såret partner når det blir brudd. Men da må du jo stå i det. Slippe bomben? Dere har gått i terapi og det ikke har hjulpet, hvor treg er den mannen om han ikke skjønner selv hvordan ting ligger an?

Og det skulle ikke være særlig behov for å oversnakke ting i et forhold, du får uansett ikke forandret personligheten til en annen. Ikke alle passer sammen, og du har prøvd. Husk du kan snu dette, men du må velge ta steget og stå i det.

Om folk har så problemer i forhold at de må gå i terapi og ikke klarer kommunisere med hverandre uten hjelp utenfra så er det dødfødt spør du meg. Hadde jeg aldri giddet. Vært sammen med mannen min i snart 30 år,og aldri hatt problemer med å snakke sammen eller bli sett og hørt. Hadde det vært et problem hadde jeg gått. Et liv og det vil jeg leve så bra som mulig. 

Og ungene deres vil etterhvert merke at stemnigen hjemme ikke er ok, og at mamma og kanskje pappa ikke er lykkelige sammen

Anonymkode: 5ba54...260