Har du en beredskapsvenn, og noen å spørre om hjelp ?

[AnonymBruker]

Eller som utrykket seier " har du en  venn i nøden"  ?

Noen  å  spørre eller ringe til om  du blir syk, eller har behov for praktisk hjelp. ? Eit økende antall personer føler seg ensome  i norge ,og de har ikkje noen naturlege omgangskrets  innenfor sin bekjenteskaper.

Idag er det fokus på beredskapsbeholding, , men hva om ein krise råker deg .  Mange har nok sett filmen "jordskjelvet" og  forventer at det handler bare om  hypotetiske illusjoner.  Mange steder langs kysten har de senere årene opplevd jordskjelv, men forløbi ikkje av en slik styrke at de har forårsaket matrielle skader. Siste jordskjelvet var skremmende, og mange satt igjenn med eit skrekken.   Mange har nok sett filmen "raset"  der Åkersnesfjellet raser ut i geirangerfjorden  og det vil føre til  en enorm naturkatastrofe. Det er med andre ord ikkje bare krig som er eit trusselbilde, men naturkatastrofer.

Mange har ein god nabo , venn  de kan spørre om å sjå etter boligen når ein drar på ferie, og kanskje ta hånd om kjeledyret, eller gjøre innkjøp om en blir syk.   

 

Anonymkode: 0aecc...346

[AnonymBruker]

Har ikke spesifikt en beredskapsvenn, har venner og familie, og familien har hytte i nabokommunen. 

Anonymkode: 13843...3a3

[AnonymBruker]

Ja har 3 stk som er beredskap 

Anonymkode: fc55b...b34

[AnonymBruker]

Få år før pandemien fant jeg ut at jeg måtte jobbe bevisst fremover for å få et bedre nettverk. Så nå har jeg et langt bedre nettverk enn jeg da hadde. Da var det ikke snakk om beredskap, men jeg tenkte også på det den gangen, for jeg innså at hvis noe større ville skje, så hadde jeg få/ingen der jeg da bodde.

Tror det er viktig å ha et bevisst forhold til det å skape seg et nettverk. Har man ingen/få krever det en del bevissthet og langsiktig jobbing for å få det.

Men jeg tror også at det å opprettholde og utvide et godt nettverk, når man først har skapt det, det er vel så viktig. For noen kan falle fra, noen kan flytte, andre ting kan skje med deg eller andre som gjør at kontakten avtar. Ergo blir det å opprettholde og utvide nettverk noe man egentlig bør gjøre hele livet.

I mitt beredskapslager har jeg også tenkt på andre, spesielt en som ikke har særlig muligheter til å ha det selv. Men har også på noen områder planlagt for langt flere. Beredskap er samhold, og det må man jobbe for.

Anonymkode: 48e0d...acf

[AnonymBruker]

Nei.

Nå er jeg 47 år og aldri hatt behov for noen «å dele» ting med. Satser på at det går helt fint en stund til.

Anonymkode: 2c35e...a91

[AnonymBruker]

Har mange å spørre. Naboer, venner og kollegaer. Og de kan spørre meg. Jeg stiller opp

 

Anonymkode: c45d4...3f0

[AnonymBruker]

Nei. Men har samboer. Bege har familie og venner vi vet ville stilt opp for hverandre.  

Men i en krisesituasjon vil man jo prioritere. Sa hjelper man kanskje nærmeste familie først. Så er man alene uten særlig nettverk bør man kanskje tenke over om man bør ha en beredskapsvenn. Og spesielt om man av ulike grunner ikke er sprek eller kan ha problemer som krever mer hjelp. Selv om det sies at de som trenger skal få hjelp, så kan man ikke være helt sikker. Og kanskje bør man tenke litt mer på forberedelser. Noen med stort nettverk kan dele og hjelpe. Er man alene må man kanskje klare seg selv. Men man trenger ikke krisemaksimere. Men det som er anbefalt av mat, vann, førstehjelpsutstyr, primus osv, er greit å ha på plass.

Anonymkode: 63316...477

[Veggdyret]

Jeg har foreldrene mine og søsknene mine (2 stk), og de har meg.

Har nok også noen kollegaer, naboer og litt diverse foreldre i skole/barnehagesirkler som kunne hjulpet med enklere ting, for eksempel hjalp en nabo meg en dag bilen ikke ville starte, og en annen nabo dro bilen ut av grøfta en annen gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei. Men har samboer. Bege har familie og venner vi vet ville stilt opp for hverandre.  

Men i en krisesituasjon vil man jo prioritere. Sa hjelper man kanskje nærmeste familie først. Så er man alene uten særlig nettverk bør man kanskje tenke over om man bør ha en beredskapsvenn. Og spesielt om man av ulike grunner ikke er sprek eller kan ha problemer som krever mer hjelp. Selv om det sies at de som trenger skal få hjelp, så kan man ikke være helt sikker. Og kanskje bør man tenke litt mer på forberedelser. Noen med stort nettverk kan dele og hjelpe. Er man alene må man kanskje klare seg selv. Men man trenger ikke krisemaksimere. Men det som er anbefalt av mat, vann, førstehjelpsutstyr, primus osv, er greit å ha på plass.

Anonymkode: 63316...477

Det bør være like naturlig at de som har også velger å tenke inn i beredskap at de kan være beredskapsvenn for noen som er alene eller nesten alene. 

Beredskap går alle veier. Og de som har et lite nettverk kan sitte på andre ressurser som kan være avgjørende for andre i en krise. F.eks. er det mange eldre som har stor kunnskap om lagring og konservering av mat, dyrking og sanking av mat, de har kanskje stor tomt som andre kan få disponere deler av. Mens yngre som ikke har så mange kan sitte på annen kunnskap, og har gjerne helse til å bidra mer fysisk. Blir det en større krise vil det som regel også bli nødvendig med mer fysisk arbeid, og da kan helt andre kunnskaper og egenskaper bli viktig, enn hva som gjerne trekkes frem som viktig i livene våre i dag.

Anonymkode: 48e0d...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei.

Nå er jeg 47 år og aldri hatt behov for noen «å dele» ting med. Satser på at det går helt fint en stund til.

Anonymkode: 2c35e...a91

Du høres ut som søsteren min. Hun har dessverre skjøvet alle fra seg, bortsett fra kjernefamilien sin. Hun deler ingenting med noen, og ingen får dele ting med henne heller, hun har stengt døren helt til venner og potensielle nære relasjoner, uten en gang å skjønne det selv. Det er utrolig trist. Håper du ser verdien av å dele og la noen dele med deg, for det er jo det livet i hovedsak dreier seg om? Å bygge nære og genuine relasjoner? 

Anonymkode: 20be5...a4d

[GammelKaktus]

Jepp, jeg og en venninne som stiller opp for hverandre om det trengs, i krig og fred.  Skulle en av oss falle fra så tar den andre over og ordner opp for barna osv. Avtalt lenge før korona og alt maset om beredskap men vi har avtalt i forhold til det der og. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har husvertene mine. Elsker dem.

Anonymkode: 38d63...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eller som utrykket seier " har du en  venn i nøden"  ?

Noen  å  spørre eller ringe til om  du blir syk, eller har behov for praktisk hjelp. ? Eit økende antall personer føler seg ensome  i norge ,og de har ikkje noen naturlege omgangskrets  innenfor sin bekjenteskaper.

Idag er det fokus på beredskapsbeholding, , men hva om ein krise råker deg .  Mange har nok sett filmen "jordskjelvet" og  forventer at det handler bare om  hypotetiske illusjoner.  Mange steder langs kysten har de senere årene opplevd jordskjelv, men forløbi ikkje av en slik styrke at de har forårsaket matrielle skader. Siste jordskjelvet var skremmende, og mange satt igjenn med eit skrekken.   Mange har nok sett filmen "raset"  der Åkersnesfjellet raser ut i geirangerfjorden  og det vil føre til  en enorm naturkatastrofe. Det er med andre ord ikkje bare krig som er eit trusselbilde, men naturkatastrofer.

Mange har ein god nabo , venn  de kan spørre om å sjå etter boligen når ein drar på ferie, og kanskje ta hånd om kjeledyret, eller gjøre innkjøp om en blir syk.   

 

Anonymkode: 0aecc...346

Har det, og er det selv for venner og familie. I forbindelse med uro og mye uvær i verden så har jeg en avtale med flere om at de kan komme til oss, da vi har plass, mye vann og vedfyring.

Anonymkode: e20d1...7b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det bør være like naturlig at de som har også velger å tenke inn i beredskap at de kan være beredskapsvenn for noen som er alene eller nesten alene. 

Beredskap går alle veier. Og de som har et lite nettverk kan sitte på andre ressurser som kan være avgjørende for andre i en krise. F.eks. er det mange eldre som har stor kunnskap om lagring og konservering av mat, dyrking og sanking av mat, de har kanskje stor tomt som andre kan få disponere deler av. Mens yngre som ikke har så mange kan sitte på annen kunnskap, og har gjerne helse til å bidra mer fysisk. Blir det en større krise vil det som regel også bli nødvendig med mer fysisk arbeid, og da kan helt andre kunnskaper og egenskaper bli viktig, enn hva som gjerne trekkes frem som viktig i livene våre i dag.

Anonymkode: 48e0d...acf

Her er du inne på noe vesentlig  !👍

Beredskap handler ikkje bare om mat, men om generell trygghet i enhver situasjon, og her kan det handle om kunnskaper, erfaringer.og ressurser. Mange eldre har kanskje taklet livskriser før, og sitte på mye lokalkunnskap , og har erfaringer. Mange av de de yngre er idag mer oppdatert  på elektronisk kommunikasjon  kan sitte på verdifull erfaring her. 

 Personer som kom først til den omtalte bussbrannulykken ga utrykk for at mange skuelystne var mer opptatt av å  ta bilder m/ telefonen en å bistå, og slik holkdningsendring er betenkelig. 

Under nyttårsorkanen  på nordvestlandet ble det store matrielle skader, og det det synte seg allvorleg svikt i beredskapen. Noen år senere  (2011) ble en igjenn råket av ekstremver, men hadde da en viss bakrunnkunnskap fra 1991/92 . Flere dager med strømbrudd ble den største utfordringen, og  grønn omstilling gir her grunn til allvorleg bekymringer. Kanskje kan krigen i Ukraina  også vera en påminnelse om det  

Anonymkode: 0aecc...346

[AnonymBruker]

Jeg har mange, både familie som i søsken/svigersøsken, nære venner og gode naboer som er veldig nære og barn som er i begynnelsen av 20 årene. 

Anonymkode: 00a24...130

[AnonymBruker]

Nei.

Nå er mannen min borte på jobbreise. All slekt bor langt unna. Skjer det noe alvorlig med meg må enten mitt barn, eller ambulanse, hjelpe meg. 
Klart jeg har Facebook-venner og bekjente her, men ingen beredskapsvenn. 

Anonymkode: 17a33...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei.

Nå er mannen min borte på jobbreise. All slekt bor langt unna. Skjer det noe alvorlig med meg må enten mitt barn, eller ambulanse, hjelpe meg. 
Klart jeg har Facebook-venner og bekjente her, men ingen beredskapsvenn. 

Anonymkode: 17a33...8ac

I Norge har vi heldigvis eit godt helsevesen  som kan nås på kort varsel såfremt ein er istand til å betjene sin mobil. Har ein et barn /ungdom som bor hjemme kan de selvsagt vera til god hjelp og støtte.

 

Anonymkode: 0aecc...346

[AnonymBruker]

Har ingen her jeg bor. Har bodd her i over 25 år, og har virkelig prøvd å bli kjent med folk (fritidsaktiviteter, frivillig arbeid osv), men nå har jeg gitt opp. Mannen er sjømann og dermed borte i perioder. Vi har ikke barn. Kunne kanskje fått hjelp av et av hans søsken hvis det var helt krise. De tar aldri kontakt hvis han ikke er hjemme. 

Mine foreldre er gamle og bor 6 timer unna med bil. Jeg har et søsken som bor 3 timer unna, men vi har lite kontakt.

Anonymkode: 42f48...4b8