Forholdet over?

[AnonymBruker]

Når merket dere at forholdet var over? Da tenker jeg ikke på dere som oppdaget utroskap, men alle de andre tingene - oppmerksomhet, omsorg osv.

Anonymkode: bb8ac...d6e

[AnonymBruker]

Når jeg gruet meg til han kom hjem og gledet meg til å være alene.

Anonymkode: fc356...f60

[AnonymBruker]

Jeg var helt tom. Orket bare ikke forsøke mer. Hans respons på at vi hadde utfordringer var bare å bli sur og hånlig. Jeg så det sure ansiktet hans fra morgenen til kvelden, og det gjorde barna også, så det måtte bare avsluttes. Man kan ikke fikse et forhold alene. 

Merkelig nok fikk han sjokk da jeg sa at nok var nok. 

Anonymkode: 30d9d...1b7

[Irak]

Han endret seg aldri. Så da var det ikke noe poeng. Bedre å være singel enn og være i et forhold som ikke er bra.

[Mardina]

Når han sluttet å gi meg både kjærtegn og sex. Når jeg kunne være opplagt lei meg og gråte foran han og han ikke brydde seg et eneste fnugg 😥 

Viste seg at han gikk bak ryggen min og var utro..... 

[AnonymBruker]

Når jeg innså at jeg hadde sluttet føle glede over å se partneren komme hjem eller møtes avtalt sted osv men kjente tyngden i magen og at det knyttet seg i kroppen i stedenfor - da innså jeg at det ikke lengre var verdt å bli i relasjonen. 

Anonymkode: 5a13c...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg innså at jeg hadde sluttet føle glede over å se partneren komme hjem eller møtes avtalt sted osv men kjente tyngden i magen og at det knyttet seg i kroppen i stedenfor - da innså jeg at det ikke lengre var verdt å bli i relasjonen. 

Anonymkode: 5a13c...a2e

Hva sa du til han da du gjorde det slutt ?

Anonymkode: ccab4...96a

[AnonymBruker]

Stod i dusjen en kveld og tenkte, er det slik et forhold skal være? Fortjener jeg ikke bedre enn dette her?  Tok en god stund før jeg gjorde det slutt likevel, men jeg var SÅ ferdig da det ble slutt. Han var jo ikke der i det hele tatt og var ikke måte på hvordan han skulle endre seg. 

Anonymkode: 7ca55...17a

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å føle avsky og forakt. Ville bare vekk, vekk, vekk. 

Anonymkode: b8591...29b

[AnonymBruker]

Da jeg merket at partner var unnvikende eller sint eller begge deler.

Ved et tilfelle der jeg selv trakk meg bort: at alle gode følelser bare var borte og døde, og jeg følte meg helt utslitt. Da trakk jeg meg helt unna ham. 

 

Anonymkode: d2f06...20a

[monican94]

når han jugde til meg over tid

når jeg håpet han skulle bort så jeg slapp å være med han..

når mine tårer betydde nada for han

[AnonymBruker]

Jeg er enda i ekteskapet. Men litt og litt kanskje. Da jeg begynte å bli avvist. At han ikke viser særlig omsorg eller spør hvordan jeg har det. Vi sitter ofte i hvert vårt rom. 

Anonymkode: ed880...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når jeg innså at jeg hadde sluttet føle glede over å se partneren komme hjem eller møtes avtalt sted osv men kjente tyngden i magen og at det knyttet seg i kroppen i stedenfor - da innså jeg at det ikke lengre var verdt å bli i relasjonen. 

Anonymkode: 5a13c...a2e

Sånn har jeg det også 😭

Anonymkode: b390f...8fb

[AnonymBruker]

Når han ikke lenger respekterte mine grenser og hva vi var enige om av regler i forholdet (han dreit seg ut, fikk en sjanse til og halvår etterpå var alt dette glemt).  Når respekten ikke er der fra en side og du både blåser i regler og begynner å pushe dem den andre veien, måtte jeg gå..

For å si det sånn: han var vel den da som avsluttet forholdet, men jeg (kvinne) var den eneste som hadde baller nok til å si det 😂

Anonymkode: c622c...30a

[JackRT]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Når jeg gruet meg til han kom hjem og gledet meg til å være alene.

Anonymkode: fc356...f60

Dette☝️☝️

[AnonymBruker]

Da min favorittdagdrøm ble at mannen min døde i en ulykke, så jeg kunne få ha kroppen og tiden min i fred. Jeg så for meg begravelsen, dødsannonsen og alt sammen. Helt forferdelig.

Jeg ønsket jo selvfølgelig ikke at en frisk mann i 40-årene skulle dø, eller at barna skulle miste faren sin, men jeg var desperat og trodde han kom til å lage et helvete ved en skilsmisse. Enden på visa ble at vi ble skilt i all fred og fordragelighet og samarbeider godt.

Jeg fikk helt sjokk da jeg en dag kom på at jeg faktisk hadde hatt de tankene en gang. IKKE som et ønske, men som en desperat drøm om en "løsning" på en situasjon jeg følte meg fanget i. Men ja, da var det visst på tide med skilsmisse. 

Anonymkode: 8c02e...2f8

[AnonymBruker]

Kom sakte men sikkert

Grudde meg å komme hjem eller at han kom hjem

La meg før han og lot som at jeg sov for å unngå både prating og sex

Satt med iPad eller mobil hele kvelden i et annet rom for å unngå han

Avviste alle hans forsøk på å gjøre ting ilag. Jeg var alltid trett, vondt i hodet, vondt i magen, barna trengte meg, hunden trengte meg, hagen trengte meg, osv.

Håpte at flyet han reiste med gikk ned og han døde 

At han traff ei ny

At han fikk kreft og døde 

At han fikk corona og døde 

Ingenting av dette skjedde med ham, og da begynte jeg å få selvmordstanker. Innså at jeg måtte krype til korset og si at jeg hadde fått nok og ville skilles.

Han fikk sjokk. Det kan jeg egentlig ikke forstå, når man ser på oppførselen min ovenfor, men mine  tanker om hans død fikk han jo aldri vite. Jeg sa at jeg hadde fått nok, ville skilles og han burde finne seg ei ny som passet bedre til han enn jeg. Og det var han faktisk enig i.

 

Anonymkode: ba686...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva sa du til han da du gjorde det slutt ?

Anonymkode: ccab4...96a

Det var en typisk diskusjon som gikk igjen der han sa ting som hvorfor er vi sammen egentlig og en dag så svarte jeg "nei si det, du har rett i at vi nok har det bedre fra hverandre".. Og etter det var det ikke så mye å si.. Da ble det mer videre diskusjoner rundt de praktiske tingene som å finne et sted å bo, bli enig om hvem som skulle beholde hva, kjøpe ut hvem osv.. 

Anonymkode: 5a13c...a2e

[AnonymBruker]

Når du begynner å lure på hvorfor man er sammen og har ikke noe godt svar. 

Anonymkode: ba686...998