man skal ikke blande seg i andres oppdragelse - men

[AnonymBruker]

på den lokale kiwien i dag ble en venninne og jeg oppmerksom på en lillebror (seks år ca) som bevisst og med vilje fikk storebror (kanskje ett år eldre)  i trøbbel med far, og som skadefro tittet på storebror når denne fikk ganske streng beskjed av far om å gå ut i bilen. Det var ganske tydelig noe storebror var vant til for han prøvde ikke en gang å forsvare eller forklare. 

De to guttene var ganske nær i alder som sagt, og far hadde akkurat lagt ferdigsmurte baguetter i kurven til dem og det ble gledesdans på begge to😊 ganske søtt men så skjer det altså; du ser det liksom på lillebror, før han plutselig roper ut aaauuu og starter gråte, storebror frøs tvert midt i dansen og du så han skjønte hva som kom og rett nok, far spør lillebror "hva skjedde" hvorpå denne sier "han sparket meg med vilje rett i leggen og det er kjempevondt" far sier "sparket du?" og storebror rister på hodet men far sier "gå ut i bilen med en gang!"
- og storebror bare går mens altså lillebror skynder seg bak far og sender skadefro blikk til storebror..

Så sier lillebror "nå får han ikke baguett når han er slem gjør han vel" far sier ikke noe men de forsvinner rundt en reol og venninnen min går etter og sier til far "unnskyld" far snur seg og ser på henne og hun sier "han sparket ikke lillebroren sin, i tilfelle du vil vite det" og faren ser på henne, lenge og vurderende før han spør gutten "sparket han eller ikke?"
Lillebror blir prepelsk og sier "jeg kjente det!"
Far ser strengt og sier "det var ikke det jeg spurte om, sparket han deg eller ikke" hvor min venninne ser på han og sier "jeg så deg" og lillebror hvisker "nei ikke egentlig" og far sier noe om å gå å hente storebror og si unnskyld og drar med lillebror ut av butikken mens handlekurven blir stående, når de kommer inn igjen er det storebror som leier far og lillebror som går bak og i det de går forbi min venninne sier lillebror "drittkjærring!"
- akkurat lavt nok til at far ikke hører det og hun sier "hva sa du?" høyt nok til at far hører og stanser..
Lillebror sier "ingenting, jeg sa ingenting - hvorfor er du ute etter meg?" og min venninne sier rolig, jeg hørte deg, du sa "drittkjærring" og det er ikke greit, man lyver ikke, man får ikke andre i trøbbel og kan kaller ikke voksne folk stygge ting" før hun bare rolig gikk videre og fortsatte plukke varer til vognen vår. Hva som videre skjedde med lillebror vet jeg ikke men far kom alene med storebror når vi sto i kø foran kassen.. 

Det fikk meg til å tenke på alle de gangene i oppveksten hvor min lillebror fikk meg i trøbbel og hvordan vi i dag ikke har noe spesielt god kontakt og hvordan han havnet på skråplanet osv osv men jeg er likevel ikke sikkert på at det å blande seg var rett. Min venninne og jeg diskuterte dette på vei hjem og vi ser ulikt på det, så hva tenker dere? 
 

Når er det OK for fremmede å si fra eller blande seg og når er det ikke? 

Anonymkode: f3c8d...67a

[AnonymBruker]

Hvis noen hadde blandet seg på den måten da lillesøster holdt på sånn, så hadde jeg kanskje hatt kontakt med henne og foreldrene våre fremdeles...

Anonymkode: 68af1...002

[mereo]

Det var vel mer å blande seg i situasjonen enn oppdragelsen, som er to forskjellige ting.

[AnonymBruker]

Helt innafor å blande seg. Drittunger skal settes på plass.

Anonymkode: 34c5a...efc

[AnonymBruker]

mereo skrev (2 minutter siden):

Det var vel mer å blande seg i situasjonen enn oppdragelsen, som er to forskjellige ting.

det sier min venninne også derfor jeg skrev "men" i overskriften. Men det er jo noe med oppdragelsen også tenker jeg hvis det er så tydelig for de utenfor at storebror er vant til å få skjenn at han ikke protesterer eller? Og da vil jo hennes innblanding på en måte være å blande seg i oppdragelsen på sikt kanskje? eller? Jeg ville ikke blandet meg for jeg er for konfliktsky av egen oppvekst så jeg er nok mer preget enn henne. 

Anonymkode: f3c8d...67a

[mereo]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

det sier min venninne også derfor jeg skrev "men" i overskriften. Men det er jo noe med oppdragelsen også tenker jeg hvis det er så tydelig for de utenfor at storebror er vant til å få skjenn at han ikke protesterer eller? Og da vil jo hennes innblanding på en måte være å blande seg i oppdragelsen på sikt kanskje? eller? Jeg ville ikke blandet meg for jeg er for konfliktsky av egen oppvekst så jeg er nok mer preget enn henne. 

Anonymkode: f3c8d...67a

Nei, det er jo ikke å blande seg inn i oppdragelsen på sikt. Det var en episode, ett egangstilfelle med innblanding i den ene episoden.

Endret onsdag kl 14:36 av mereo

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

på den lokale kiwien i dag ble en venninne og jeg oppmerksom på en lillebror (seks år ca) som bevisst og med vilje fikk storebror (kanskje ett år eldre)  i trøbbel med far, og som skadefro tittet på storebror når denne fikk ganske streng beskjed av far om å gå ut i bilen. Det var ganske tydelig noe storebror var vant til for han prøvde ikke en gang å forsvare eller forklare. 

De to guttene var ganske nær i alder som sagt, og far hadde akkurat lagt ferdigsmurte baguetter i kurven til dem og det ble gledesdans på begge to😊 ganske søtt men så skjer det altså; du ser det liksom på lillebror, før han plutselig roper ut aaauuu og starter gråte, storebror frøs tvert midt i dansen og du så han skjønte hva som kom og rett nok, far spør lillebror "hva skjedde" hvorpå denne sier "han sparket meg med vilje rett i leggen og det er kjempevondt" far sier "sparket du?" og storebror rister på hodet men far sier "gå ut i bilen med en gang!"
- og storebror bare går mens altså lillebror skynder seg bak far og sender skadefro blikk til storebror..

Så sier lillebror "nå får han ikke baguett når han er slem gjør han vel" far sier ikke noe men de forsvinner rundt en reol og venninnen min går etter og sier til far "unnskyld" far snur seg og ser på henne og hun sier "han sparket ikke lillebroren sin, i tilfelle du vil vite det" og faren ser på henne, lenge og vurderende før han spør gutten "sparket han eller ikke?"
Lillebror blir prepelsk og sier "jeg kjente det!"
Far ser strengt og sier "det var ikke det jeg spurte om, sparket han deg eller ikke" hvor min venninne ser på han og sier "jeg så deg" og lillebror hvisker "nei ikke egentlig" og far sier noe om å gå å hente storebror og si unnskyld og drar med lillebror ut av butikken mens handlekurven blir stående, når de kommer inn igjen er det storebror som leier far og lillebror som går bak og i det de går forbi min venninne sier lillebror "drittkjærring!"
- akkurat lavt nok til at far ikke hører det og hun sier "hva sa du?" høyt nok til at far hører og stanser..
Lillebror sier "ingenting, jeg sa ingenting - hvorfor er du ute etter meg?" og min venninne sier rolig, jeg hørte deg, du sa "drittkjærring" og det er ikke greit, man lyver ikke, man får ikke andre i trøbbel og kan kaller ikke voksne folk stygge ting" før hun bare rolig gikk videre og fortsatte plukke varer til vognen vår. Hva som videre skjedde med lillebror vet jeg ikke men far kom alene med storebror når vi sto i kø foran kassen.. 

Det fikk meg til å tenke på alle de gangene i oppveksten hvor min lillebror fikk meg i trøbbel og hvordan vi i dag ikke har noe spesielt god kontakt og hvordan han havnet på skråplanet osv osv men jeg er likevel ikke sikkert på at det å blande seg var rett. Min venninne og jeg diskuterte dette på vei hjem og vi ser ulikt på det, så hva tenker dere? 
 

Når er det OK for fremmede å si fra eller blande seg og når er det ikke? 

Anonymkode: f3c8d...67a

Hurra for din venninne! Mer av dette!

 

[AnonymBruker]

Heia venninnen din, håper jeg hadde gjort det samme!!

Anonymkode: 51e6d...6a5

[AnonymBruker]

Hurra for sånn innblanding! Helt supert at flere i samfunnet kan bidra til at de små kan bli velfungerende voksne medmennesker! Det er jo rett og slett ikke alt vi foreldre får med oss hele tiden..

Anonymkode: bf465...8a7

[AnonymBruker]

Helt greit. I dette tilfellet var det jo heller ikke innblanding i oppdragelsen. Far ble bare gjort oppmerksom på at lillebror løy. Bra du sa ifra.

Anonymkode: 5984e...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Helt greit. I dette tilfellet var det jo heller ikke innblanding i oppdragelsen. Far ble bare gjort oppmerksom på at lillebror løy. Bra du sa ifra.

Anonymkode: 5984e...71d

jeg sa ikke fra, jeg er alt for feig egentlig, for mye egen bagasje.. venninna mi derimot er tøff som toget! Hun sa fra.. 
 

Anonymkode: f3c8d...67a

[Anim92]

Jeg håper noen ville sagt i fra til meg om mitt barn gjorde noe sånt. 

[AnonymBruker]

Jeg er konfliktsky, men her hadde jeg også sagt ifra, for jeg hadde ikke klart å se på at et barn (storebroren) fikk kjeft og straff når han var helt uskyldig. 

Anonymkode: bd9fe...d2e

[AnonymBruker]

Hun sa jo ifra på en ordentlig og fin måte! Ingen voksenkjeft, ikke noe dilldall, bare rett frem. Det står det respekt av! Noen ganger kan man se en situasjon enklere på utsiden. 

Anonymkode: 004d6...9b0

[AnonymBruker]

Sånn holdt min storesøster på også, men det var aldri noen som forsvarte meg selvom de så at jeg stort sett alltid var uskyldig i anklagelsene hennes… så all kudos til din venninne, det var godt gjort av henne!❤️

Anonymkode: 33728...009

[hvaduikkeser]

Jeg hadde satt stor pris på om du hadde kommet og fortalt meg hva du så. Vi har flere episoder med ungene som legger skylda på hverandre, så hvis noen ser hva som faktisk skjer, så vil jeg vite det. Har nok hendt at feil unge får skylda dessverre. 

[AnonymBruker]

Min onkel og tante holdt på sånn, uansett hva som skjedde så var det storebror sin feil. Lillegullet slapp unna med alt, og han utnyttet det til det fulle. Onkel holdt på sånn til storebror var langt oppi tenårene, men storebror bare lo det vekk og kommenterte av typen «hvordan skulle dette kunne være min feil, jeg var ikke i rommet engang 😅». 

Lillebror er lett uspiselig fremdeles, og storebror er fortsatt en grei fyr som ikke stikker fram nesa si.. 

Anonymkode: c6ca0...564

[monican94]

👏👏

[AnonymBruker]

Høres ut som noe som aldri skjedde. I alle fall at ungen kalte din venninne for drittkjerring og at han sa «hvorfor er du ute etter meg?» Høres mer egenkomponert ut. Fin novelle da. 

Anonymkode: 238cf...257

[AnonymBruker]

mereo skrev (15 timer siden):

Nei, det er jo ikke å blande seg inn i oppdragelsen på sikt. Det var en episode, ett egangstilfelle med innblanding i den ene episoden.

Noe sier meg at det ikke er et engangstilfelle. Og at far i bildet er helt korka dum som blir lurt av en liten tass på 5??

Anonymkode: eb025...f6d