NAV sjefens uttalelser om sykemeldinger. Men en del gidder jo faktisk ikke å jobbe?

[AnonymBruker]

Møtt flere gravide. I familie, venner, kolleger, bekjente. En del sier faktisk "så deilig å være gravid, nå kan jeg bli sykemeldt". De kan gå turer, fra i besøk, shoppe, dra på ferier. 

Til felles for de som ofte er sykemeldt (de jeg kjenner), er at de med jobber som krever lite ansvar lettere blir sykemeldt. Det er jobbet hvor tilrettelegging skulle vært enkelt. Det kan være stol og flere pauser i butikk jobber. Kortere arbeidsdager. Gradert sykemelding. Starte dagen senere hvis man er plaget med kvalme. Noen er lærerere. Men har ikke lærere det presset? Kan ikke en gravid lærer sitte på kontoret og rette prøver? 

Selv jobber jeg i barnehage. Vi blir omtrent presset på jobb. De bruker det også mot samvittigheten våres. At det går utover de andre at vi ikke kommer. At vi skal få tilrettelegging. Men det høres fint ut på papiret. Vi må løfte barn, sitte på gulvet, ut på tur, mye stress. Vet flere er helt utslitt etter fødsel. Kroppen har brukt opp all energi. Noen blir selvsagt sykemeldt i verste spytiden eller på slutten om bekkenløsningen blir for vond.

Men det irriterer meg at noen så lett får sykemelding. Det er legene som avgjør. De bør stille krav om tilrettelegging. Og det bør være litt lettere å sykemelde de som har problemer og står i mer krevende jobber (fysisk og psykisk). Har inntrykk av at leger ikke vil sykemelde dd som har viktig jobb. De vet at de som jobber i barnehage eller helsevesen sliter om noen er syk. Kanskje dette bidrar til at de vegrer seg for sykemelding?

Anonymkode: 91e39...fa9

[AnonymBruker]

Hva er en viktig jobb?

Anonymkode: 247c1...092

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesenet, og ba om tilrettelegging da jeg var i uke 20 ca. Ble møtt med en uhøflig tone, sukking av sjefen, og nedlatende beskjeder som gjorde det å vere gravid i jobben ganske tøft. Ble ett anstrengt forhold til sjefen, da jeg alltid fikk følelsen av at jeg var til bry. Sjefen ga meg tilrettelegging, men som i praksis var umulig å følge.

Syns det er feil å ta alle gravide under en og samme kam, som det blir gjort i denne debatten føler jeg. Jeg mener at baby i magen er første prioritet, uansett. 

Anonymkode: 01e0d...388

[AnonymBruker]

Men ikke alle arbeidsplasser tilrettelegger selv om det er lovpålagt. H&M og B.young er kjeder jeg selv har jobbet i som nekter ansatte, selv gravide med plager, å sitte i butikken. Og butikkjobb er i utgangspunktet en tyngre jobb enn barnehage, bare sånn at du er klar over det, jeg har jobbet begge steder. Forskjell på å være i full fart på beina i åtte timer og sitte halve dagen på ræva med barn som spiser, leser, koser og går tur med fart på 500 meter i timen.

Anonymkode: 1cc20...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Møtt flere gravide. I familie, venner, kolleger, bekjente. En del sier faktisk "så deilig å være gravid, nå kan jeg bli sykemeldt". De kan gå turer, fra i besøk, shoppe, dra på ferier. 

Til felles for de som ofte er sykemeldt (de jeg kjenner), er at de med jobber som krever lite ansvar lettere blir sykemeldt. Det er jobbet hvor tilrettelegging skulle vært enkelt. Det kan være stol og flere pauser i butikk jobber. Kortere arbeidsdager. Gradert sykemelding. Starte dagen senere hvis man er plaget med kvalme. Noen er lærerere. Men har ikke lærere det presset? Kan ikke en gravid lærer sitte på kontoret og rette prøver? 

Selv jobber jeg i barnehage. Vi blir omtrent presset på jobb. De bruker det også mot samvittigheten våres. At det går utover de andre at vi ikke kommer. At vi skal få tilrettelegging. Men det høres fint ut på papiret. Vi må løfte barn, sitte på gulvet, ut på tur, mye stress. Vet flere er helt utslitt etter fødsel. Kroppen har brukt opp all energi. Noen blir selvsagt sykemeldt i verste spytiden eller på slutten om bekkenløsningen blir for vond.

Men det irriterer meg at noen så lett får sykemelding. Det er legene som avgjør. De bør stille krav om tilrettelegging. Og det bør være litt lettere å sykemelde de som har problemer og står i mer krevende jobber (fysisk og psykisk). Har inntrykk av at leger ikke vil sykemelde dd som har viktig jobb. De vet at de som jobber i barnehage eller helsevesen sliter om noen er syk. Kanskje dette bidrar til at de vegrer seg for sykemelding?

Anonymkode: 91e39...fa9

Men de kan jo ikke gjøre dette i tillegg til å jobbe. Eller tenker du at jobb skal være det viktigste i livet?

Anonymkode: ee04e...216

[Hemme]

Er ikke alle jobber der gravide har mulighet til å fortsette med pga fare for skade på foster. Feks jobb innenfor institusjon, der brukere kan gå til fysisk angrep på personal. Da er det stor fare for at fosteret kan bli skadet. 

Dessuten så er et av kravene for når man er på arbeid, at man skal være tilstede både fysisk og mentalt. Dette kan være veldig utfordrende for de som har en tøff start på svangerskapet eller bare generelt. Ikke lett å være til stede hvis du hele tiden må kaste opp og får vondt i hele kroppen. Ikke alle jobber er mulig å tilrettelegge i realiteten. Min observasjon er at kontorjobber er de fineste jobbene for tilrettelegging, men når man jobber i feltet med andre mennesker, eks sykepleier og instutisjonspersonal, så vil tilrettelegging ikke være mulig i realiteten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Møtt flere gravide. I familie, venner, kolleger, bekjente. En del sier faktisk "så deilig å være gravid, nå kan jeg bli sykemeldt". De kan gå turer, fra i besøk, shoppe, dra på ferier. 

Til felles for de som ofte er sykemeldt (de jeg kjenner), er at de med jobber som krever lite ansvar lettere blir sykemeldt. Det er jobbet hvor tilrettelegging skulle vært enkelt. Det kan være stol og flere pauser i butikk jobber. Kortere arbeidsdager. Gradert sykemelding. Starte dagen senere hvis man er plaget med kvalme. Noen er lærerere. Men har ikke lærere det presset? Kan ikke en gravid lærer sitte på kontoret og rette prøver? 

Selv jobber jeg i barnehage. Vi blir omtrent presset på jobb. De bruker det også mot samvittigheten våres. At det går utover de andre at vi ikke kommer. At vi skal få tilrettelegging. Men det høres fint ut på papiret. Vi må løfte barn, sitte på gulvet, ut på tur, mye stress. Vet flere er helt utslitt etter fødsel. Kroppen har brukt opp all energi. Noen blir selvsagt sykemeldt i verste spytiden eller på slutten om bekkenløsningen blir for vond.

Men det irriterer meg at noen så lett får sykemelding. Det er legene som avgjør. De bør stille krav om tilrettelegging. Og det bør være litt lettere å sykemelde de som har problemer og står i mer krevende jobber (fysisk og psykisk). Har inntrykk av at leger ikke vil sykemelde dd som har viktig jobb. De vet at de som jobber i barnehage eller helsevesen sliter om noen er syk. Kanskje dette bidrar til at de vegrer seg for sykemelding?

Anonymkode: 91e39...fa9

Jeg hadde kontorjobb med mye stress da jeg var gravid i siste svangerskap. Var kvalm og utmattet hele svangerskapet pluss at bekkenløsningen min ble verre. Fikk kronisk bekkenløsning med første barn og sliter med plagene fremdeles, 8 år etterpå. Jeg greide ingenting, kun dusje, være i sofaen, leke med barnet vårt (jeg satt stort sett eller tuslet rundt i hagen). Hadde jeg jobbet ville det medført større belastning på meg, som jeg ikke tålte og det ville medført masse saksbehandlingsfeil da jeg ikke greide å konsentrere meg. Sykmelding var ingen problem å få, men det var nitrist å ha. Var ensom og isolert i 9 mnd.

Anonymkode: 542f1...287

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Møtt flere gravide. I familie, venner, kolleger, bekjente. En del sier faktisk "så deilig å være gravid, nå kan jeg bli sykemeldt". De kan gå turer, fra i besøk, shoppe, dra på ferier. 

Til felles for de som ofte er sykemeldt (de jeg kjenner), er at de med jobber som krever lite ansvar lettere blir sykemeldt. Det er jobbet hvor tilrettelegging skulle vært enkelt. Det kan være stol og flere pauser i butikk jobber. Kortere arbeidsdager. Gradert sykemelding. Starte dagen senere hvis man er plaget med kvalme. Noen er lærerere. Men har ikke lærere det presset? Kan ikke en gravid lærer sitte på kontoret og rette prøver? 

Selv jobber jeg i barnehage. Vi blir omtrent presset på jobb. De bruker det også mot samvittigheten våres. At det går utover de andre at vi ikke kommer. At vi skal få tilrettelegging. Men det høres fint ut på papiret. Vi må løfte barn, sitte på gulvet, ut på tur, mye stress. Vet flere er helt utslitt etter fødsel. Kroppen har brukt opp all energi. Noen blir selvsagt sykemeldt i verste spytiden eller på slutten om bekkenløsningen blir for vond.

Men det irriterer meg at noen så lett får sykemelding. Det er legene som avgjør. De bør stille krav om tilrettelegging. Og det bør være litt lettere å sykemelde de som har problemer og står i mer krevende jobber (fysisk og psykisk). Har inntrykk av at leger ikke vil sykemelde dd som har viktig jobb. De vet at de som jobber i barnehage eller helsevesen sliter om noen er syk. Kanskje dette bidrar til at de vegrer seg for sykemelding?

Anonymkode: 91e39...fa9

Blir som å si at uføretrygd burde klare å jobbe siden de klarer å gå turer 

Ikke alle kan fakturere få tilrettelagt jobben sin 

Mange jobber selv om de egentlig burde sykemeldt seg..men de tør ikke.

[AnonymBruker]

Grunnen til at det er utrolig lite gjennomtenkt å gå etter gravide som sykemeldes under graviditeten er jo fordi det faktisk ikke er et stort samfunnsproblem i det hele tatt. Rent statistisk er det snakk om få prosent av kvinnnens arbeidsliv, det er mange andre grupper med mye høyere sykefravær. Dette burde sjeflegen (?) i NAV være klar over.

I tillegg er det reelt at det for veldig mange er slitsomt å gå gravid samtidig som man skal jobbe 100%. Du pumper dobbelt så mye blod (fitnessklokka mi tilsvarte at jeg var i konstant rask gange også når jeg lå stille i senga), du sover få timer og vekkes natten gjennom, mange får bekkenproblemer, kvalme og andre helseproblemer. 

Med mindre du har lidd av disse problemene selv bør en holde munn. Jeg har hatt et drømmesvangerskap og et med alvorlig bekkenløsning, og ble sengeliggende fra dag 1 i perm. Hver bevegelse var ren tortur. Legen sa jeg hadde overanstrengt bekkenet, men jeg følte på så mye skam knyttet til sykemelding under graviditet på grunn av blant annet sånne som deg at jeg presset meg til å ikke godta sykemelding. Det er det som skjer når man hele tiden skal mistenkeliggjøre slike helt reelle helseproblemer som tross alt er mer vanlig enn ikke under graviditet.

Det samme hører jeg fra kollegaer og venninner (få har hatt sykemelding), de som sykemelder seg blir nesten tvunget til det fordi de får alvorlige problemer som ikke kan ‘skjules’ som svangerskapsforgifting, kronisk oppkast m.m. Så det at kvinner går rundt og sier de gleder seg til å gå gravid for da skal de sykemeldes tror jeg bare ikke noe på. Det må være ytterst få, ikke nok til at det er et reelt problem i samfunnet. 

Anonymkode: 2477f...a71

[AnonymBruker]

Enig med deg. Og debatten er håpløs å ta fordi det er alltid noen som drar inn "jammen hva med de som jobber i farlige yrker da??". Det handler ikke om de. Og nei. Man trenger ikke tid til å shoppe eller gå turer.

Jeg hadde symfyseløsning, (som er langt verre enn bekkenløsning), og jobba på kontor. Fikk tilrettelagt endel, men på slutten når jeg måtte ha hjelp til å kle på meg så satte jeg ned foten. Da orka jeg faktisk ikke å slite meg ut på jobb. Jeg jobba, og var til behandling. Det var det jeg gjorde. Venninna mi var gravid samtidig, og hadde sååååå bekkenløsning! Ble sur for at jeg ikke kunne være med på sykkeltur, eller shopping. Jeg klarte ikke å gå uten ekstreme smerter. Nå er ungen 12 år og jeg går til behandling hver uke enda. Så hadde jeg giddi å ikke vært så stolt den gang da, så hadde jeg kanskje slitt mindre nå. Men der og da var jobben viktig, og riktig for meg.

Anonymkode: a8b71...1d5

[AnonymBruker]

Jeg har vært gravid to ganger, sykemeldt fra uke 32 første gangen. Komplikasjoner i begge svangerskap. Det som er med helsevesenet og svangerskap, er at de er ekstremt føre var med absolutt alt. Ikke bare med sykemeldinger, men med ekstra oppfølging også. 

Med første svangerskap ble jeg innlagt på sykehuset noen dager, og ønsket egentlig bare noen dager hjemme etterpå. Men jeg fikk 2 uker sykemelding fra sykehuslegen og beskjed om å forlenge den hos fastlege. Jeg tror nok selv jeg hadde klart å jobbe noe, men legene var ikke sikre på hva det var som var galt, så de tenkte det beste var at jeg bare ble hjemme 100%. 

Jeg var ikke sykemeldt siste svangerskap, men var på Ahus og hos legen/ helsestasjon minst 2 ganger i uken den siste tida. Og det er litt kjøretid til sykehuset, så jeg tok halv eller hel dag fri noen ganger. Så jeg jobbet jo ikke fullt i praksis. 

Men joda, har hørt om de som sykemelder seg fordi de er slitne. Og det syns jeg er litt dumt. Jeg var ekstremt sliten på slutten, men jeg var jo ikke i sånn stand at det ikke gikk an å jobbe. 

Anonymkode: 33455...7a3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvem disse kvinnene som "sykmelder seg lett" er? For det første er det legen som sykmelder. Min egen lege ønsket at jeg skulle sykmeldes en større prosent og sa det hver gang vi diskuterte det.

Min erfaring er at de fleste har presset seg langt i første svangerskap. I andre svangerskap har de et lite barn å ta seg av og da blir terskelen litt lavere for gradert sykmelding, for hvis ikke går det ofte utover familien.

Flott for de kvinnene som klarer å jobbe fullt hele svangerskapet, men skal det være målet her? Er det virkelig et PROBLEM at man blir sykmeldt som gravid?

Men poenget med at arbeidsgivere må være flinke til å tilrettelegge - det er jeg helt enig i! Jeg bad selv om tiltak jeg ikke fikk og det medførte nok at jeg ble mye mer sliten enn jeg hadde trengt å være.

Anonymkode: aff98...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men de kan jo ikke gjøre dette i tillegg til å jobbe. Eller tenker du at jobb skal være det viktigste i livet?

Anonymkode: ee04e...216

For en såpass kort periode av livet som en graviditet er synes jeg at man kan sette sånne fritidsaktiviteter på pause. Jeg har store deler av mine graviditeter jobbet og ellers sovet og ligget på sofaen. Skikkelig kjipt, men det går over (selvsagt annerledes om det er noe som er varig og man da må gå resten av livet uten å treffe venner, f.eks.). Har også vært sykmeldt i perioder der alternativet var at jeg sov på jobb, akkurat det kunne ikke arbeidsgiver tilrettelegge for😂 Jobb helt nødvendig for at samfunnet vårt og fellesskapet vårt skal gå rundt. 

Anonymkode: 9c2f1...07f

[AnonymBruker]

Jeg hadde hatt null dårlig samvittighet for å sykemeldes fra jobb dersom jeg ble gravid. Hvor lite tid av arbeidslivet er dette egentlig snakk om? Jeg ville satt fosteret og meg selv først - for svangerskap ER krevende for kropp og sinn. Jobben hadde uten tvil kommet lengre ned på listen. Hadde heller ikke kostet meg noe å lyve på meg bekkenløsning eller det som verre er dersom legen ikke synes at *tungt, lite søvn og mye kynnere* ikke er god nok grunn til å sykemeldes.

Dem som biter tenna sammen og skal være modige eller flinke piker tenker jeg er dumme. Dette går kun utover deg selv og barnet/barna dine.

Dem som derimot klarer å jobbe uten problem er jo bare heldig. Og det er noe helt annet. 

Anonymkode: d022e...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvem disse kvinnene som "sykmelder seg lett" er? For det første er det legen som sykmelder. Min egen lege ønsket at jeg skulle sykmeldes en større prosent og sa det hver gang vi diskuterte det.

Min erfaring er at de fleste har presset seg langt i første svangerskap. I andre svangerskap har de et lite barn å ta seg av og da blir terskelen litt lavere for gradert sykmelding, for hvis ikke går det ofte utover familien.

Flott for de kvinnene som klarer å jobbe fullt hele svangerskapet, men skal det være målet her? Er det virkelig et PROBLEM at man blir sykmeldt som gravid?

Men poenget med at arbeidsgivere må være flinke til å tilrettelegge - det er jeg helt enig i! Jeg bad selv om tiltak jeg ikke fikk og det medførte nok at jeg ble mye mer sliten enn jeg hadde trengt å være.

Anonymkode: aff98...071

Leger sykmelder på bakgrunn av det pasienten forteller. Det er ikke skrekkelig vanskelig å få sykmelding hvis det er det man vil. Og basert på innlegg i en termingruppe jeg er med i på Facebook vil jeg si at det absolutt er folk som ber om sykmelding for lett.  Det gjelder selvsagt ikke alle, men jeg er ganske overrasket over hva folk får seg til å skrive (noen til og med med fullt navn). 

Anonymkode: 9c2f1...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For en såpass kort periode av livet som en graviditet er synes jeg at man kan sette sånne fritidsaktiviteter på pause. Jeg har store deler av mine graviditeter jobbet og ellers sovet og ligget på sofaen. Skikkelig kjipt, men det går over (selvsagt annerledes om det er noe som er varig og man da må gå resten av livet uten å treffe venner, f.eks.). Har også vært sykmeldt i perioder der alternativet var at jeg sov på jobb, akkurat det kunne ikke arbeidsgiver tilrettelegge for😂 Jobb helt nødvendig for at samfunnet vårt og fellesskapet vårt skal gå rundt. 

Anonymkode: 9c2f1...07f

Nei, vet du hva. Samfunnet vårt og fellesskapet stopper ikke opp dersom vi dør eller blir alvorlig skadet og hindret i å jobbe for alltid. 

Gravide er en ekstremt liten del av alle som er i arbeid. Det er faktisk lov å sette seg selv først. Jobben klarer seg helt fint dersom du skulle forsvinne. Trist, men sant.

Anonymkode: d022e...c1e

[AnonymBruker]

Det jeg savner i denne debatten her er konkrete forslag til hva tilrettelegging kan og bør være i praksis. Jeg ser å sitte på stol er nevnt her som et konkret eksempel, eller å sitte på hjemmekontor kan være et annet. Men hvilke andre alternativer finnes som er gjennomførbare?

Anonymkode: e436f...3f0

[Brunello]

Hemme skrev (2 timer siden):

Er ikke alle jobber der gravide har mulighet til å fortsette med pga fare for skade på foster. Feks jobb innenfor institusjon, der brukere kan gå til fysisk angrep på personal. Da er det stor fare for at fosteret kan bli skadet. 

Dessuten så er et av kravene for når man er på arbeid, at man skal være tilstede både fysisk og mentalt. Dette kan være veldig utfordrende for de som har en tøff start på svangerskapet eller bare generelt. Ikke lett å være til stede hvis du hele tiden må kaste opp og får vondt i hele kroppen. Ikke alle jobber er mulig å tilrettelegge i realiteten. Min observasjon er at kontorjobber er de fineste jobbene for tilrettelegging, men når man jobber i feltet med andre mennesker, eks sykepleier og instutisjonspersonal, så vil tilrettelegging ikke være mulig i realiteten

Nå mener hun ikke at ingen skal være sykmeldt i svangerskapet. Hun mener at for mange er det. 
 

Norge må få ned sykefraværet. Antakelig er ikke gravide de som skal gjøre mest for å få det ned mye, men man må se på det også. Hun har noen poenger også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, vet du hva. Samfunnet vårt og fellesskapet stopper ikke opp dersom vi dør eller blir alvorlig skadet og hindret i å jobbe for alltid. 

Gravide er en ekstremt liten del av alle som er i arbeid. Det er faktisk lov å sette seg selv først. Jobben klarer seg helt fint dersom du skulle forsvinne. Trist, men sant.

Anonymkode: d022e...c1e

Jeg vet om mange gravid arbeidstakere som betyr mye for meg, familiemedlemmer og andre og der jeg er kjempeglad for at de er i jobb. Det går ut over barnet mitt hvis noen i barnehagen har lav terskel for å be om sykmelding og det kommer diverse vikarer i stedet, for eksempel. Å være borte fra jobb betyr ikke så mye om man har en uviktig jobb, men for de med viktige jobber (f.eks. alle der man jobber med mennesker) har det betydning om man er på jobb eller ikke. Selvsagt skal man være sykmeldt om man ikke har noen alternativer, jeg har selv vært sykmeldt under svangerskap. Men jeg går ikke rundt og innbiller meg at det ikke gikk noe ut over andre, det gjorde det jo. 

Anonymkode: 9c2f1...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I familie, venner, kolleger, bekjente. En del sier faktisk "så deilig å være gravid, nå kan jeg bli sykemeldt". De kan gå turer, fra i besøk, shoppe, dra på ferier. 

Til felles for de som ofte er sykemeldt (de jeg kjenner), er at de med jobber som krever lite ansvar lettere blir sykemeldt. Det er jobbet hvor tilrettelegging skulle vært enkelt. Det kan være stol og flere pauser i butikk jobber. Kortere arbeidsdager. Gradert sykemelding. Starte dagen senere hvis man er plaget med kvalme. Noen er lærerere. Men har ikke lærere det presset? Kan ikke en gravid lærer sitte på kontoret og rette prøver? 

Selv jobber jeg i barnehage. Vi blir omtrent presset på jobb. De bruker det også mot samvittigheten våres. At det går utover de andre at vi ikke kommer. At vi skal få tilrettelegging. Men det høres fint ut på papiret. Vi må løfte barn, sitte på gulvet, ut på tur, mye stress. Vet flere er helt utslitt etter fødsel. Kroppen har brukt opp all energi. Noen blir selvsagt sykemeldt i verste spytiden eller på slutten om bekkenløsningen blir for vond.

Bestem deg. Du skriver om kollegaer som så lett blir sykemeldt, men som presses på jobb. 

Hva sier du da til alle disse som du kjenner som du tydeligvis mener ikke trenger denne sykemeldingen? Eller jatter du bare med? 

At denne nav-sjefen går etter gravide er helt feil. Først klages det over at kvinner får for få barn, og hvis man får barn, så er det sannelig feil det også. Kvinner i jobb i dag er ikke det samme som var i jobb for 30 år siden. Kvinner jobber i krevende yrker nå langt oftere enn før. Arbeidsgivere er lite interessert i å tilrettelegge for en kort periode. Er så sinnsykt glad for at jeg ikke skal ha flere barn. Endte med delvis sykemelding pga bekkenløsning i mitt ene svangerskap, selv om jobben var såkalt lett. Ikke det minste dårlig samvittighet for det. 

Anonymkode: 751d0...d6b