AnonymBruker Skrevet 9. juli #1 Skrevet 9. juli Huset er veldig tomt og savner henne inderlig. Ser ikke for meg å ikke ha en katt i huset, som kommer løpende når vi kommer hjem og som legger seg i fanget i sofaen. Samtidig har jeg ikke lyst å gå gjennom dette på nytt (sykdom og avliving) og har helt skrekken. Nå slipper jeg også kattepass (har alltid noen boende hos oss når vi er borte) og å lengte hjem til pus. Dere andre som har mistet en pepsvenn- fikk dere en ny eller lot det være? Anonymkode: e71c5...69b 7
AnonymBruker Skrevet 9. juli #3 Skrevet 9. juli Hadde to, så fikk ny for den som var ensom… for meg føltes det bare feil og for raskt. Og jeg gruer meg til neste gang jeg må gjennom det. Men klarer heller ikke tanken på å ha en liten og varm pelsdott som kryper inntil meg. Anonymkode: b1b00...4c4
AnonymBruker Skrevet 9. juli #4 Skrevet 9. juli Det er så leit å miste en av sine næreste, kondolerer 🧡 Vi valgte å få en ny, og jeg angrer på det. Mest fordi den var så ulik... Jeg forventet nok uvisst at det skulle bli noe av det samme, men det er helt forskjellig. Vi har en helt annen dynamikk, og jeg savner gamlepusen enda mer. Anonymkode: 16f6d...434 2 1
AnonymBruker Skrevet 9. juli #5 Skrevet 9. juli Fikk ikke ny katt. Savner den gamle. Anonymkode: 21f5b...818
xQueenKx Skrevet 9. juli #6 Skrevet 9. juli Kondolerer 💔 Vi valgte å få en ny pus. Selv om han er helt annerledes enn hun første, er det noe med å ha et lite vesen i huset. Skjønner også at du har fått skrekken hvis pusen din var syk. Gi det litt tid, kanskje det kjennes annerledes ut om noen måneder? 2
Elle Melle Skrevet 9. juli #7 Skrevet 9. juli Vent en stund. Når du ikke har en annen pus som trenger selskapet, har du anledning til å kjenne litt på det og sørge. Så vet du mer etter hvert. Første gang vi mistet katt fikk vi ny litt for tidlig. Da tok det litt for langt tid å bli ordentlig glad i den nye. Andre gangen ventet vi litt lenger, men da ble eldste katten så ulykkelig og ensom at vi bare måtte gjøre noe. Det kan være lurt å bytte kjønn/utseende synes jeg, sånn at man ikke lurer seg selv til å tro at den nye skal minne om den gamle. For det kommer den aldri til å gjøre. De kan ikke erstattes, men man kan få en ny hyggelig katt som er helt seg selv. Når man er klar. Hvis man blir klar. 5 1
kri.star Skrevet 9. juli #8 Skrevet 9. juli Hva med en mellomting. Veldig mange søker kattepasser nå i sommer, her i Bergen er det iallefall en facebook-gruppe som overstrømmes av forespørsler. Da kan du kanskje føle litt på hvordan det er å ha en liten venn igjen, men under "trygge" forhold. Også kjenner du kanskje på om det er riktig tid for deg med en ny permanent venn, eller om det er riktig å vente litt mtp følelser? 2
Elle Melle Skrevet 9. juli #9 Skrevet 9. juli kri.star skrev (2 minutter siden): Hva med en mellomting. Veldig mange søker kattepasser nå i sommer, her i Bergen er det iallefall en facebook-gruppe som overstrømmes av forespørsler. Da kan du kanskje føle litt på hvordan det er å ha en liten venn igjen, men under "trygge" forhold. Også kjenner du kanskje på om det er riktig tid for deg med en ny permanent venn, eller om det er riktig å vente litt mtp følelser? Eller fosterhjem, som det er stort behov for på denne tiden av året. 2 2
Okapi Skrevet 9. juli #10 Skrevet 9. juli Dyrevernsorganisasjonene trenger fosterhjem, spesielt nå i kattungesesongen. Går jo an å prøve det en stund. 2
AnonymBruker Skrevet 9. juli #11 Skrevet 9. juli Takk for innspill. Det er jo akkurat det, at jeg vil ha akkurat henne tilbake. Og er redd for å bli skuffet om vi får en med helt annen personlighet.   Tror det er klokt å vente og kjenne litt på det utover høsten. Er veldig svak for den rasen vi hadde- men det er nok fordi vi var helt forelsket i akkurat vår pus. Anonymkode: e71c5...69b 4
AnonymBruker Skrevet 9. juli #12 Skrevet 9. juli Vær fosterhjem, det er 100 000 hjemløse katter i Norge. Anonymkode: de1d2...59f 3
AnonymBruker Skrevet 9. juli #13 Skrevet 9. juli Måtte selv avlive en av mine i fjor etter nyresvikt og jeg har fortsatt ikke klart tanken på å få ny katt inn i huset. Den andre katten som er igjen har heldigvis mye selskap i både hunden og oss, så han ser ut til å trives godt som "enehersker". Kommer nok ikke til å bli ny katt med det første heller, savner fortsatt den som ble avlivet altfor mye og kommer nok til å sammenligne alle andre katter med både han og den som fortsatt lever. Anonymkode: 42126...3a3 3
Kittykat Skrevet 10. juli #14 Skrevet 10. juli Vi hadde to katter tidligere, søstre fra samme kull. Den ene måtte bli avlivet pga akutt hjertesvikt og væske i buken og den andre måtte bli avlivet ca 1,5 år senere pga kreft. Det ble ganske stille i hjemmet når de begge var borte. Og det ble et tomrom som ikke var til å holde ut. Vi holdt ut i 4 mnd, før vi skaffet oss to nye katter, denne gangen to brødre fra samme kull. Jeg tenker fremdeles på de to andre kattene og savner dem, men samtidig så er det kjekt å ha liv og røre i huset igjen. Den ene av kattene vi har nå er en liten trøbbelmaker 😂 Han finner på så mye rart, til den store ergelse 😅 2
AnonymBruker Skrevet 10. juli #15 Skrevet 10. juli Leit å høre at katten din har gått bort❤️ Det blir e tomrom og det kan vare en god stund. Vi mistet katten for i 2022. Han døde. I fjor fikk vi ny katt. Jeg hadde egentlig ikke så lyst på ny katt (mye av samme årsaker som du oppgir + at når sorgen og savnet ga seg så var livet litt lettere uten katt). Men det ble nå en ny katt og jeg skal innrømme at joda, det er trivelig og kos med katt i hus igjen. Anonymkode: 5bc7b...c49
AnonymBruker Skrevet 10. juli #16 Skrevet 10. juli Jeg skrev over at jeg ikke var klar for ny katt. Det er av årsaker mange av dere nevner. Så følte for å supplere med hvordan det har blitt. Hun kom ikke inn og tok noens plass, hun er bare seg selv. Et nytt lite spesielt vesen, som jeg har blitt veldig glad i. Det føltes rett ut at det var hun som var her nå. Hun har andre preferanser i mat, andre preferanser når det gjelder kos, liker andre leker. Hun har fått sine egne kallenavn, og sine egne "spørsmål" jeg stiller. Jeg savner ikke den som døde mer eller mindre bare fordi hun er her. For det er to helt uavhengige saker. Anonymkode: b1b00...4c4 5
Sinsiew Skrevet 10. juli #17 Skrevet 10. juli Vi mistet begge kattene våre med bare to måneders mellomrom i fjor. Veldig vondt, spesielt ene katten som stort sett har vært selvvalgt innekatt, og veldig kosete(spesielt gjennom noen lange og slitsomme sykdomsperioder hos meg). Vi har valgt å ikke skaffe ny katt. Nå er sorgen "borte". Jeg savner fortsatt katten som kommer og koser når jeg er syk, som følger etter meg inn på do osv, men alt i alt syns jeg det er mye friere uten katt. 1
AnonymBruker Skrevet 10. juli #18 Skrevet 10. juli AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 11.18): Huset er veldig tomt og savner henne inderlig. Ser ikke for meg å ikke ha en katt i huset, som kommer løpende når vi kommer hjem og som legger seg i fanget i sofaen. Samtidig har jeg ikke lyst å gå gjennom dette på nytt (sykdom og avliving) og har helt skrekken. Nå slipper jeg også kattepass (har alltid noen boende hos oss når vi er borte) og å lengte hjem til pus. Dere andre som har mistet en pepsvenn- fikk dere en ny eller lot det være? Anonymkode: e71c5...69b Jeg har mistet flere puser gjennom årene, og valgt å skaffe ny pus hver gang. Ikke for å erstatte den døde pusen, for det er jo ikke mulig, men fordi jeg elsker å ha katter i hus. Jeg tenker som så at alle de fine årene med pusen veier opp for sorgen ved å miste dem. Det er med dyr som med mennesker; man vet aldri hvor lenge man får beholde dem, så man må bare sette pris på den tiden man har sammen med dem, og ta sorgen når den kommer. Sånn er livet. Kondolerer til deg, håper du etterhvert kjenner at sorgen mildner litt og at alle de gode minnene blir sterkere enn sorgen over mistet pus ❤️ Hvis du har lyst på ny pus og alt annet i livet er tilrettelagt for det, så synes jeg du skal vurdere å få ny pus etterhvert. De gir virkelig så mye glede å ha i livet, at jeg synes det overskygger sorgen ved å miste dem når den tid kommer. Anonymkode: add04...e20 1
AnonymBruker Skrevet 14. juli #19 Skrevet 14. juli Kondolerer ❤️ Jeg har to katter, og har bestemt meg for å være fosterhjem i en periode når disse to går ut av livet, til jeg blir klar for å finne meg en ny permanent liten venn. Men livet uten katt klarer jeg ikke, selv om jeg vet de er kun til lån for en forholdsvis kort periode, og sorgen er stor når de går bort Anonymkode: a59d8...352
AnonymBruker Skrevet 14. juli #20 Skrevet 14. juli AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 11.18): Huset er veldig tomt og savner henne inderlig. Ser ikke for meg å ikke ha en katt i huset, som kommer løpende når vi kommer hjem og som legger seg i fanget i sofaen. Samtidig har jeg ikke lyst å gå gjennom dette på nytt (sykdom og avliving) og har helt skrekken. Nå slipper jeg også kattepass (har alltid noen boende hos oss når vi er borte) og å lengte hjem til pus. Dere andre som har mistet en pepsvenn- fikk dere en ny eller lot det være? Anonymkode: e71c5...69b Kondolerer❤️ Vi måtte avlive vår i vinter, og for vår del var by kattunge det som fikk oss på bena igjen. Det er veldig vanskelig å avlive de, men ofte har man bestevennen i mange år også. Anonymkode: 5ef9a...bf7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå