Problem å snakke sammen

[Gjest gjesten]

Jeg klarer ikke å "åpne" meg for kjæresten min og å snakke med han om alt. Selvsagt hadde det vært det beste om jeg hadde greid det, men jeg holder igejn hele tiden. Dette har jeg tenkt over en stund og tror at det til dels kan komme av at jeg er veldig redd for å bli såret av hans kommentarer.

Selv er han den typen som absolutt skal ha "stor takhøyde" for hva som kan sies og være helt ærlig. For meg har det resultert i at hans ærlighet har vært sårende, spesielt om min oppfattelse av husarbeid, oppførsel generelt og utseende. Det som nok har vært det største sjokket og som har såret mest er at dette er ting som aldri har blitt kommentert med et negativt fortegn av nære venninner som ellers sier mye direkte.

Til en viss grad virker det ikke som om det jeg sier gjelder i like stor grad som hans ord. Jeg kan fortelle at slik og sånn føler jeg om et tema, eller sånn er jeg som person, men det kommer ingen respons tilbake. Om det kommer noe tilbake, virker det som om han bruker hersketeknikker som gjør at jeg føler meg utrolig liten som person.

Som en konklusjon på det hele mener jeg at noe av problemet må ligge i at jeg ikke har noen "verktøy" som kan hjelpe meg til å snakke samme språk, eller hjelpe meg til å åpne meg opp litt mer. Er det noen som kan hjelpe meg med noen grep, slik at jeg kan klare å snakke mer med kjæresten min?

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som om du blir manipulert til å holde kjeft, hvis du skjønner hva jeg mener

Gjennom hans ord og handlinger, får han deg til å føle deg liten og ubetydelig, og det igjen fører til at du ikke sier noe.

Fortell ham direkte hvordan du føler at hans ord sårer deg. Og legg godt merke til hvordan han takler hva du sier. Det er ikke viktig i denne omgangen at du får formidlet til ham hva du mener, men hvordan han reagerer.

Hvis han fremdeles får deg til å føle deg liten, og ikke LYTTER til det du sier for å muligens forandre sin væremåte, ville jeg seriøst vurdert enten hjelp, eller å komme meg ut av forholdet. Det er IKKE greit å føle det slik du gjør.

Jeg mener; legg følelsene dine til side når du skal fortelle dette her. Bare si ordene, uten å kjenne på dem, på en måte.

Observer reaksjonen hans, og om han kommer med et eller annet sårende, så hør hva han sier, og noter deg dette på minnet.

På et eller annet tidspunkt i livet, skjønner de fleste at man ikke kan forandre folk mot sin vilje, eller ved å stadig være kritiske til den andre sine handlinger og meninger.

Om han ikke kan forandre seg, så bør du bestemme deg om du kan leve med hans væremåte, eller ikke. Og deretter ta et valg.

Lykke til!