Skuffet over en x- venninne som plutselig tar kontakt etter 7 år bare fordi jeg har enn bedre jobb en før.

[AnonymBruker]

I 2018 var vi bestevenninner vært igjennom 30 år. Jeg er i slutten av 50 åra.  Da raste livet mitt sammen. Jeg måtte ta noen drastiske valg og livet mitt var generelt vanskelig. De valgene jeg tok var hun ikke enig i og stakk.  Igjen satt jeg alene. Uten jobb, måtte flytte.  

Prøvde 2 ganger i ettertid å ta kontakt med henne men hun ville ikke ha noe kontakt så jeg ga opp og ga faan. Og fokuserte på mitt eget liv. 

Jeg var arbeidsledig en stund men begynte å jobbe i noe som er ansett som "lavstatus" yrke for å holde hodet over vannet. 

Jeg flyttet igjen til ett større sted og fortsatte i samme yrke.

Jeg måtte gå fra jobb på dagen og i 2018 noe som resulterte i dårlig rykte for meg i den bransjen.  Noe jeg forstår. 

Siden da har jeg starta å jobbe i dette yrket har jeg ordna så jeg har blitt gjeldfri.  Men ble arbeidsledig til jul i fjor men da mente nav at de skulle hjelpe meg inn i bransjen jeg har utdannelse for.  Så jeg sa ja men hadde ikke den helt store trua. Første jeg fikk høre da jeg var til intervju for praksis var at jeg har dårlig rykte. Det rykte hadde spredd seg helt til sørdelen av fylket.  Men jeg bet tenna sammen og jobbet og sto på og har nå fått tilbake rykte som stabil og gode skussmål og gode referanser.  

Nå har jeg startet hos ett litt mer ansett firma og jeg har følt meg stolt over det jeg har klart og la ut på facebook at jeg startet i ny jobb. 

Hva skjer? Jo nettopp hun venninna mi som ditcha meg når jeg trengte ho som mest begynte å sende meldinger i går kveld var ikke måte på skryt og gratulerer med ny jobb, men kom frem nå at hun slet med ting så det var litt sutring kan man si. Jeg ble egentlig veldig skuffet. At jeg nå med bedre ansett jobb i hennes hodet er mer verd enn da jeg jobbet i "lavstatus" yrket. 

Jeg er jo samme person.  Så det skuffet meg. 

Har ingen interesse av noe dypere vennskap med henne igjen.

Men jeg forstår meg ikke på folk altså. 

Flere som har opplevd dette?

 

Anonymkode: 69121...8e9

[AnonymBruker]

Forstår godt at det var skuffende. Men kanskje det var andre grunner enn status som gjorde at hun syntes det var vanskelig å forholde seg til deg i din krise. Kanskje det går an å snakke om det, hvis du egentlig liker henne og trenger en venn?

Anonymkode: 9ca0d...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Forstår godt at det var skuffende. Men kanskje det var andre grunner enn status som gjorde at hun syntes det var vanskelig å forholde seg til deg i din krise. Kanskje det går an å snakke om det, hvis du egentlig liker henne og trenger en venn?

Anonymkode: 9ca0d...2b3

Helt uenig, ekte venner står last og brast ved deg uansett mens godværsvenner er de som kommer og går. TS har bygget seg opp alene, og har det bra, hvorfor skulle hun trenge en godværsvenn som nå sutrer over hvor vanskelig livet er? 

Anonymkode: 9bcc6...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt uenig, ekte venner står last og brast ved deg uansett mens godværsvenner er de som kommer og går. TS har bygget seg opp alene, og har det bra, hvorfor skulle hun trenge en godværsvenn som nå sutrer over hvor vanskelig livet er? 

Anonymkode: 9bcc6...ff4

Det var litt spot on hva jeg føler. Enn god venn skal være lojal uansett hva som skjer ikke bare være venn når det går en vel i livet. Å tillate godværsvenner er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste tilfelle du havner i trøbbel igjen. 

Anonymkode: 69121...8e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det var litt spot on hva jeg føler. Enn god venn skal være lojal uansett hva som skjer ikke bare være venn når det går en vel i livet. Å tillate godværsvenner er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste tilfelle du havner i trøbbel igjen. 

Anonymkode: 69121...8e9

Kan du ikke spørre henne, da? Hvorfor hun ikke ønsket å ha noe med deg å gjøre i den tiden?

Anonymkode: 4f067...95e

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det var litt spot on hva jeg føler. Enn god venn skal være lojal uansett hva som skjer ikke bare være venn når det går en vel i livet. Å tillate godværsvenner er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste tilfelle du havner i trøbbel igjen. 

Anonymkode: 69121...8e9

Men TS, hva skjedde på jobb som ga deg så dårlig rykte at du måtte gå på dagen og at dette spredte seg til større områder? Det første jeg tenker er at du kanskje har vært i en ustabil fase i livet hvor det har vært utrygt for de rundt deg? Det skal jo litt til å havne i en slik situasjon som du beskriver? Kan det være hun trakk seg unna fordi du var ustabil og hun visste ikke hvordan hun skulle forholde seg til det? 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Men TS, hva skjedde på jobb som ga deg så dårlig rykte at du måtte gå på dagen og at dette spredte seg til større områder? Det første jeg tenker er at du kanskje har vært i en ustabil fase i livet hvor det har vært utrygt for de rundt deg? Det skal jo litt til å havne i en slik situasjon som du beskriver? Kan det være hun trakk seg unna fordi du var ustabil og hun visste ikke hvordan hun skulle forholde seg til det? 

Men da burde hun ha respondert da jeg tok kontakt med ho ett par ganger etterpå med ett års mellomrom. Kjøper ikke den. Da kan de bare si at dette blir for vanskelig å forholde seg til jeg kommer tilbake når du har ordna opp for deg selv. Mer realt.

Anonymkode: 69121...8e9

[AnonymBruker]

Det var mye til venninne, du. Hadde neimen ikke tatt opp igjen kontakten med henne. Ekte venner står sammen i tykt og tynt.

Anonymkode: 651d4...47b

[SPOCA]

Hun høres ikke ut som en god venninne, i utgangspunktet.

Er du helt sikker på at det var på grunn av jobben, og ikke måten du var på den tiden? Jeg har selv vært pårørende til en som var alvorlig psykisk syk, og i perioder måtte jeg bare trekke meg unna for å ikke bli dratt med i dragsuget. Det handlet da om jeg opplevde denne personen som svært ustabil. Hvis du var veldig ustabil på denne tiden, så kan det skremme folk bort. 

Jeg forstår det er sårt ts. Jeg ville kanskje spurt henne om hvorfor.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det motsatte. Da livet mitt tok en endring til det bedre så mistet jeg en veldig god og nær venninne. Før var vi på samme nivå bl.a. når det gjaldt økonomi og bosted. Så flyttet jeg til en bedre bolig i  samme by og fikk meg en greit betalt jobb. Plutselig kunne jeg gjøre ting som hadde hindret meg tidligere pga.  økonomi. Da mistet jeg det vennskapet. En sorg, men samtidig like greit. Et vennskap skal holde i opp- og nedturer.

Anonymkode: 29267...875

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Kan du ikke spørre henne, da? Hvorfor hun ikke ønsket å ha noe med deg å gjøre i den tiden?

Anonymkode: 4f067...95e

igjen, hva er poenget med det når TS har gått videre? Noen ganger må manleve med de valg man har tatt, venninnen fortjener ikke at TS skal bruke noe energi på å forstå henne! ærlig talt.. 
 

Anonymkode: 9bcc6...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Helt uenig, ekte venner står last og brast ved deg uansett mens godværsvenner er de som kommer og går. TS har bygget seg opp alene, og har det bra, hvorfor skulle hun trenge en godværsvenn som nå sutrer over hvor vanskelig livet er? 

Anonymkode: 9bcc6...ff4

Lojal uansett? Absolutt ikke. Det er mange situasjoner jeg ikke ville ha vært lojal, men det er avhengig av hva personen har gjort. 

Jeg hadde for eksempel ikke vært lojal mot en venn som hadde vært utro mot sin partner, eller som har begått et lovbrudd.

En venn må også kunne sette grenser for seg selv og uakseptabel oppførsel. Hva rykte går ut på er også relevant.

Anonymkode: 55c55...90f

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke dette handler om jobben, men hvem du var, når du var i krise. Uansett, tenker jeg at dette "vennskapet" har gått ut på dato. Det er ikke verdt å bygge videre på. 

Anonymkode: 37be2...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

igjen, hva er poenget med det når TS har gått videre? Noen ganger må manleve med de valg man har tatt, venninnen fortjener ikke at TS skal bruke noe energi på å forstå henne! ærlig talt.. 
 

Anonymkode: 9bcc6...ff4

TS, og du, har konkludert med at dette handlet om status og jobb for denne venninnen. Kanskje gjorde det det, men foreløbig er det bare spekulasjoner.

For å få vite hva som lå bak hvorfor hun trakk seg unna så må man faktisk kommunisere. Ikke bare konstruere "sannheter" fra egen ræv.

Anonymkode: 4f067...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS, og du, har konkludert med at dette handlet om status og jobb for denne venninnen. Kanskje gjorde det det, men foreløbig er det bare spekulasjoner.

For å få vite hva som lå bak hvorfor hun trakk seg unna så må man faktisk kommunisere. Ikke bare konstruere "sannheter" fra egen ræv.

Anonymkode: 4f067...95e

Nei jeg har overhode ikke konkludert med det, jeg sier at vennskap er å stå ved andre i tunge situasjoner også, og at om man som "venn" velger bli borte når noen står i noe trungt fortjener man ikke å få oppmerksomhet når denne ikke lengre er i den vanskelige situasjonen hvor man kunne trengt denne vennen. Man trenger ikke forstå, handling ved å trekke seg unna er forståelse nok. 

Anonymkode: 9bcc6...ff4

[AnonymBruker]

Jeg tviler på at det er selve jobben som gjorde at hun nå tok kontakt, men selvfølgelig vil et nytt innlegg på fb kunne komme opp hos henne og dermed minne henne på at «oi, henne har jeg ikke pratet med på lenge». De aller fleste er mest opptatt av seg selv, og bryr seg sjeldent om andres skussmål eller prestasjoner så jeg tenker at du egentlig må legge denne tolkningen din litt side og heller spørre deg selv om du ønsker å ha henne i livet ditt? Du vet jo heller ikke om hun også kan ha hatt krevende situasjoner som gjorde at hun trakk seg vekk, så det blir dumt å avfeie et mulig godt vennskap uten at dere har pratet om det.

Anonymkode: 3d91d...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tviler på at det er selve jobben som gjorde at hun nå tok kontakt, men selvfølgelig vil et nytt innlegg på fb kunne komme opp hos henne og dermed minne henne på at «oi, henne har jeg ikke pratet med på lenge». De aller fleste er mest opptatt av seg selv, og bryr seg sjeldent om andres skussmål eller prestasjoner så jeg tenker at du egentlig må legge denne tolkningen din litt side og heller spørre deg selv om du ønsker å ha henne i livet ditt? Du vet jo heller ikke om hun også kan ha hatt krevende situasjoner som gjorde at hun trakk seg vekk, så det blir dumt å avfeie et mulig godt vennskap uten at dere har pratet om det.

Anonymkode: 3d91d...7a6

Dette! Du dikter opp en årsak til hva som skjedde her, hvorfor ikke snakke sammen? 

Anonymkode: b0a84...62c

[AnonymBruker]

Du velger selvsagt dine egne venner. Så om du ikke vil være venner, så svarer du bare kort og lar det være med det.

Jeg tror du undervurderer belastningen av å være venner med noen i krise. Å være lyttende, støttende over år er tungt. Var dere jevnbyrdige venner i de årene? Ga du like mye tilbake som du fikk?

Jeg har faset vekk vennskap fordi jeg følte meg som en støttekontakt nesten. Traff henne mest pga plikt og dårlig samvittighet. Mulig hun tenkte jeg var en dårlig venn. Jeg tenkte vi hadde et dårlig vennskap 

Anonymkode: e2ada...76d

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var litt spot on hva jeg føler. Enn god venn skal være lojal uansett hva som skjer ikke bare være venn når det går en vel i livet. Å tillate godværsvenner er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste tilfelle du havner i trøbbel igjen. 

Anonymkode: 69121...8e9

Jeg føler meg på ingen måte forpliktet til å være lojal uansett hva vennene mine gjør og hvilke valg de tar - vennskapene mine er ikke mafia-affærer hvor man sverger evig troskap og alternativet er evig fiendskap.  Du sier at det skjedde mye dramatisk i livet ditt og at hun var uenig i valgene dine - for alt vi vet kan den uenigheten ha vært både forståelig og berettiget (de færreste saker, særlig ikke de store og dramatiske, har en åpenbart rett og en feil side). At hun ikke var klar for å gjenoppta vennskapet da du tok kontakt, kan handle om at det var tøft for henne også.

Det står deg selvfølgelig helt fritt å ikke ønske å ha noe med henne å gjøre nå, men de konklusjonene du trekker og baktankene du tillegger henner sier mest om deg.

Endret 9. juli av Daria

[Raven.Writingdesk]

Daria skrev (1 time siden):

Jeg føler meg på ingen måte forpliktet til å være lojal uansett hva vennene mine gjør og hvilke valg de tar - vennskapene mine er ikke mafia-affærer hvor man sverger evig troskap og alternativet er evig fiendskap.  Du sier at det skjedde mye dramatisk i livet ditt og at hun var uenig i valgene dine - for alt vi vet kan den uenigheten ha vært både forståelig og berettiget (de færreste saker, særlig ikke de store og dramatiske, har en åpenbart rett og en feil side). At hun ikke var klar for å gjenoppta vennskapet da du tok kontakt, kan handle om at det var tøft for henne også.

Det står deg selvfølgelig helt fritt å ikke ønske å ha noe med henne å gjøre nå, men de konklusjonene du trekker og baktankene du tillegger henner sier mest om deg.

Jeg er veldig enig og synes denne «venner i tykt og tynt, venner til vi dør» blir veldig fordummende. Vennskap består av at man både skal gi og ta og de skal helst være noe konstruktivt.

Hvis TS har vært inn i en veldig ustabil livsfase er det ikke sikkert vennen har nok ressurser selv til å verken utfordre/snakke med TS, støtte eller vite hvordan hun skal håndtere det.

TS, du trenger jo ikke ha noe med denne vennen din å gjøre. Det jeg lurer på er om du savnet støtte fra henne i den fasen av livet ditt som var kaotisk? Er det derfor du reagerer på at hun tar kontakt nå? Og at hun søker kanskje støtte/sympati fra deg når det ikke går så godt for henne?