Hvor velfungerende kan man være med lett psykisk utviklingshemming?

[AnonymBruker]

Hvor bra kan man fungere? 

Anonymkode: 67f05...953

[AnonymBruker]

Det tror jeg er bra. Kjenner minst to som er lettere psykisk utviklingshemmet. Begge er i jobb, den ene fullførte barne og omsorgsarbeider faget og har fagbrev. Den andre har jobb gjennom et tilrettelagt tilbud og NAV. Den ene har gode og tygge relasjoner, men ikke så mange. Den andre har mange flakkende bekjentskaper og mange konflikter med venner og familie. 

Anonymkode: 19af2...c7c

[AnonymBruker]

Det er faktisk folk som har fungert så bra at dem ikke har funnet ut at dem er lettere psykisk utviklingshemmet i voksen alder.
Mener det faktisk var en sak om dette på nrk.no i år en gang i vinter. (orker ikke søke nå midt på natten)(kan også være annen nettavis, er noen mnd siden i alle fall)
Hun slet på skolen, men dem fant ikke ut av det før hun var over 20.
Nå med tilrettelegging tar hun høyere utdanning.

Men det er bare en person.
Det er store variasjoner.
Så noen kan sikkert gå hele livet å fungere helt OK uten å vite det.
Mens andre sliter som bare fy.

Kommer vel også an på hvordan hemming man har.
Så er vel ikke noe fasit ene eller andre veien.

Anonymkode: e5e9b...795

[Virrevirrevapp]

Veldig velfungerende

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvor bra kan man fungere? 

Anonymkode: 67f05...953

hvorfor lurer du på det?

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

Er helt sikker på at jeg er det. Tok det opp med psykologen en gang og ble møtt med latter. Har følt på det siden jeg var veldig liten. Får aldri til noe, har ikke noe indre driv og motivasjon. Skjønner ikke vanlige ting andre skjønner. Følte alltid på at alle rundt meg vokste fra meg under oppveksten mens jeg alltid har vært usikker, uerfaren, barnslig og kunnskapsløs. Voksenlivet er veldig vanskelig. Har samboer og barn men sliter ellers med relasjoner. 

Anonymkode: b4e3b...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er helt sikker på at jeg er det. Tok det opp med psykologen en gang og ble møtt med latter. Har følt på det siden jeg var veldig liten. Får aldri til noe, har ikke noe indre driv og motivasjon. Skjønner ikke vanlige ting andre skjønner. Følte alltid på at alle rundt meg vokste fra meg under oppveksten mens jeg alltid har vært usikker, uerfaren, barnslig og kunnskapsløs. Voksenlivet er veldig vanskelig. Har samboer og barn men sliter ellers med relasjoner. 

Anonymkode: b4e3b...ac7

Du kan ha lærevansker uten å ha utviklingshemming 

Anonymkode: c186d...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er helt sikker på at jeg er det. Tok det opp med psykologen en gang og ble møtt med latter. Har følt på det siden jeg var veldig liten. Får aldri til noe, har ikke noe indre driv og motivasjon. Skjønner ikke vanlige ting andre skjønner. Følte alltid på at alle rundt meg vokste fra meg under oppveksten mens jeg alltid har vært usikker, uerfaren, barnslig og kunnskapsløs. Voksenlivet er veldig vanskelig. Har samboer og barn men sliter ellers med relasjoner. 

Anonymkode: b4e3b...ac7

Vet du i det hele tatt hva PU er? Å slite med dårlig selvtillit/selvfølelse og relasjoner er ikke ensbetydende med det å være PU. Det kan være traumer, ADHD, autismespekterforstyrrelser eller ingenting. Du kunne ha vært bare mer umoden enn dine jevnaldrende som barn, men det betyr ikke PU.

Det finnes flere grader (lett, moderat, alvorlig og dyp), men selv de med lett PU trenger støtte og veiledning i hverdagen. Den mentale alderen er rundt 9-12 år, og evnenivået mellom 69 og 50. Hadde du hatt PU ville du ikke ha klart å ta vare på et barn rent kognitivt og emosjonelt. 

Anonymkode: c6092...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet du i det hele tatt hva PU er? Å slite med dårlig selvtillit/selvfølelse og relasjoner er ikke ensbetydende med det å være PU. Det kan være traumer, ADHD, autismespekterforstyrrelser eller ingenting. Du kunne ha vært bare mer umoden enn dine jevnaldrende som barn, men det betyr ikke PU.

Det finnes flere grader (lett, moderat, alvorlig og dyp), men selv de med lett PU trenger støtte og veiledning i hverdagen. Den mentale alderen er rundt 9-12 år, og evnenivået mellom 69 og 50. Hadde du hatt PU ville du ikke ha klart å ta vare på et barn rent kognitivt og emosjonelt. 

Anonymkode: c6092...a0f

Du vet heller ikke hva lett pu er, jeg har det og funger helt fint i hverdagen, hadde jeg ikke gjort det hadde ikke mannen min ville giftet seg med meg eller ønske å få barn med meg

 

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (10 timer siden):

Veldig velfungerende

Nei. 

Anonymkode: 44272...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei. 

Anonymkode: 44272...a7b

JO

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du vet heller ikke hva lett pu er, jeg har det og funger helt fint i hverdagen, hadde jeg ikke gjort det hadde ikke mannen min ville giftet seg med meg eller ønske å få barn med meg

 

Anonymkode: 2b29a...4a6

Jeg har ikke sagt noe som helst om at de med PU ikke kan gifte seg eller ha et ønske om barn. Men det å ha barn i praksis når man har PU er krevende, fordi man ikke kan dekke barnets grunnleggende behov rent kognitivt og emosjonelt. Men jeg leser gjennom linjene, og forstår at du kan ha utfordringer med det å tenke abstrakt og ha begrepsforståelse for det jeg skriver.

Mange med lett PU klarer helt fint å lage seg mat, komme seg på jobb, ha en god hygiene etc. Men når det gjelder på et høyere nivå så blir det mer utfordrende.

Jeg har Master i Spesialpedagogikk, så vet veldig godt hva PU er.

Anonymkode: c6092...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke sagt noe som helst om at de med PU ikke kan gifte seg eller ha et ønske om barn. Men det å ha barn i praksis når man har PU er krevende, fordi man ikke kan dekke barnets grunnleggende behov rent kognitivt og emosjonelt. Men jeg leser gjennom linjene, og forstår at du kan ha utfordringer med det å tenke abstrakt og ha begrepsforståelse for det jeg skriver.

Mange med lett PU klarer helt fint å lage seg mat, komme seg på jobb, ha en god hygiene etc. Men når det gjelder på et høyere nivå så blir det mer utfordrende.

Jeg har Master i Spesialpedagogikk, så vet veldig godt hva PU er.

Anonymkode: c6092...a0f

javel da burde du virkelig ta den om igjen

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

javel da burde du virkelig ta den om igjen

Anonymkode: 2b29a...4a6

Det er jo teori og forskning jeg har informasjonen i fra?

Anonymkode: c6092...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

javel da burde du virkelig ta den om igjen

Anonymkode: 2b29a...4a6

jeg vet at du ikke sa noe om at det med pu ikke kan være gift men det jeg mente var at min mann hadde alderi ville ha gifet seg med meg hvis jeg hadde vært så lite vell fungerende som det du skal ha det til, hans iq er faktisk over normalen og kan helt fint ha barn som alle andre, hadde jeg ikke kunnet det hadde ikke jeg fått dekket ivf som alle andre 

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

Jeg jobber med VTA, og en del av de jeg har jobbet med har PU. Noen med lettere grad, andre med sterkere, men selv de med lettere grad av PU trenger den del hjelp i hverdagen, og noen av de har også verge som styrer økonomien deres. De fungerer godt i den grad at de gjerne lager maten sin selv og steller seg, men de fleste har problemer med å jobbe uten tilrettelegging og tilpassing. Jeg kjenner absolutt ingen med PU som bør ha barn, selv om flere av de gjerne ønsker seg det og ser for seg livet med barn. 

Anonymkode: 465fa...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg jobber med VTA, og en del av de jeg har jobbet med har PU. Noen med lettere grad, andre med sterkere, men selv de med lettere grad av PU trenger den del hjelp i hverdagen, og noen av de har også verge som styrer økonomien deres. De fungerer godt i den grad at de gjerne lager maten sin selv og steller seg, men de fleste har problemer med å jobbe uten tilrettelegging og tilpassing. Jeg kjenner absolutt ingen med PU som bør ha barn, selv om flere av de gjerne ønsker seg det og ser for seg livet med barn. 

Anonymkode: 465fa...a8d

vel det stemmer overhode ikke med meg og værtfall ikke når det kommer til økonomien, jeg har alderi trengt noen verge klarer og styre økonominen badre enn folk med normal iq også, jeg har alltid vært ganske fornuftig med hva jeg bruker og planlegging 

for eks jeg begynte å spare penger og ønsket meg div man trenger når jeg sulle flytte ut, når jeg bare var 15år. felles økonomien er det stort sett bare jeg som styrer og planlegger mat han gidder ikke det

og nei jeg trenger ikke noen som helst hjelp i hverdagen, aner ikke hva det skulle ha vært, og jeg har alderi bodd på noen bolig heller ikke vært noen som helst snakk om at jeg trenger det 

jeg trengte heller ikke noen form for hjelp når jeg var ute i arbeid 

kan godt hende dem trengte litt hjelp der du jobber man kan ikke feie alle over en kam uansett hva slags diagnose man har, folk er forskjellig og det er stor forskjell på hva folk klarer og ikke klarer i jobb og hverdagen 

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

Har selv lett pu og klarer meg relativt bra i hverdagen med litt oppfølging fra dps og kommunen, bor i egen leilighet og har jobb. Og ansvar for dyr. Ikke dra alle under samme kam, ingen er like.

Anonymkode: 8f405...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har selv lett pu og klarer meg relativt bra i hverdagen med litt oppfølging fra dps og kommunen, bor i egen leilighet og har jobb. Og ansvar for dyr. Ikke dra alle under samme kam, ingen er like.

Anonymkode: 8f405...c92

helt enig. jeg har ingen oppfølging av dps eller andre tiltak 

Anonymkode: 2b29a...4a6

[AnonymBruker]

Nå er jeg ganske sikker på at jeg er er feildiagnotisert med lettere PU. Jeg tok lappen uten problemer, fagbrev og en bachelor utdanning og skal nå i gang med å ta master. Men DPS vil ikke utrede meg på nytt, jeg mener selv jeg kan ha bipolar lidelse eller ADHD. Fordi jeg sliter veldig med konsentrasjon, men har ingen problem med å lære da jeg fort havner i hyperfokus på det jeg interesserer meg for, men klarer ikke følge med når jeg må konsentrere meg på campus. Er også av og på med angst og depresjon. Og er til tider veldig høy på livet, en overlege mener jeg kan ha bipolar lidelse, men vil ikke utrede meg enda. Noen står fast på PU spesielt DPS. Men det er både jeg, familie og venner veldig uenig i. Til og med venner har påpekt at jeg blir veldig annerledes når jeg får de periodene jeg er høy. Jeg rører heller ikke rus. I familien går det både ADHD og Bipolar. Så veldig rart DPS ikke vil utrede meg på nytt. 

Anonymkode: 6498a...8b6