Hvorfor er det så mange misforståelser folk tror på med vektnedgang?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men veier du 120 kg så er det fort et underskudd. Bare sjekk nih sin kalorikalkulator. 

Anonymkode: f7fa4...1ae

Går det bra med 110? 

Anonymkode: 5e7d8...f52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det jeg sier er at forbrenningen kan påvirkes av hva man spiser. Det samme kan kroppssammensetningen bli. Jeg har gjennom flere år sett at jeg må spise mer for å gå ned, og jeg må spiser "riktigere" - for meg. 

Da de målte metabolismen til deltakerne i "the biggest looser" etter noen år, så hadde basalforbrenningen gått ned. Da kan man forstå at mange som har drevet med jojoslanking kan få problemer.

https://www.scientificamerican.com/article/6-years-after-the-biggest-loser-metabolism-is-slower-and-weight-is-back-up/

Anonymkode: ccc8e...e4f

ja forbrenning kan jo påvirkes av mange saker, men man må fortsatt spise mindre enn hva man forbrenner for å gå ned i vekt. 

Anonymkode: 5e7d8...f52

[SPOCA]

Altså. Jeg har gått ned over 90 kg på egenhånd. Deretter gikk jeg ned ytterligere 40 kg med Wegovy. Jeg begynte på Wegovy for å få litt fred, og booste forbrenningen min. Den lå fullstendig på bånn, rett og slett. Det å ligge i så mange år i kaloriunderskudd gjør noe med kroppen. 

For min del fungerte Wegovy som en kickstarter av systemet. Men, det viktigste som skjedde var at ulvehungeren forsvant. Det er veldig lett og sitte her på et forum og snakke om kalorier inn og kalorier ut. Det er jeg egentlig ganske god på. Men, å leve i konstant sult er faktisk ekstremt slitsomt. Jeg har aldri følt meg mett, før jeg altså prøvde Wegovy. Det var som å skru på en bryter, over natten. Plutselig forsvant sulten jeg har båret med meg. Grunnen til at jeg har klart å gå ned handler om ekstrem viljestyrke, og at jeg VET jo hva som er riktig, det er bare at det er ikke det kroppen ønsker og vil selv. Den vil bare ha mat den. For det er ikke potetgull og sjokolade min kropp elsker. Det er mat. Mat, mat, og mer mat. Jeg husker det fra jeg var barn også.

Interessant nok var jeg aldri overvektig som barn. Og jeg var toppidrettsutøver frem til jeg var 21-22 år. Og det fungerte godt, for jeg spiste så mye. Jeg fikk i meg masse næring, og ble en skikkelig kraftbunt fylt med energi som kunne brukes til aktivitet. Det var turn, dans, kamsport og håndball. Jeg var aktiv hele tiden. Jeg var derfor ikke overvektig (vel, jeg var strengt tatt overvektig da jeg var toppidrettsutøver, men det hadde med muskler å gjøre - jeg trente da 20-25 timer i uka + konkurranser i helgene). Jeg levde og åndet for treningen.

Mitt største problem i dag var at jeg fikk plutselig helt nok av trening. Det var en hendelse som skjedde som gjorde at jeg mistet fullstendig lyst på å trene og drive med noe jeg egentlig elsket. Jeg begynte å kaste opp før treningene og gruet meg skikkelig. Det medførte at jeg la opp, og siden har jeg nesten ikke trent, ikke på samme måte. Å trene aktivt har alltid vært vanskelig siden.

Derfor har min løsning vært å være mye "hverdagsaktiv". Jeg går mye hver dag, og har en aktiv jobb, ikke en stille-sittende jobb. Det har gjort at jeg har klart å gå ned mye (hvorfor jeg gikk opp mye handler om en eksmann som tvangsforet meg, men det er en HELT annen historie). Jeg har kjempet meg tilbake, litt og litt.

Men, jeg merker jo at det blir vanskeligere. Dessverre måtte jeg slutte på Wegovy fordi vi går gjennom prøverør. Og det er skikkelig tøft. Medisinene gjør meg SÅ sulten, ennå mer enn noen gang, og samtidig gjør de meg sliten og lei. Det er tøft. Jeg har holdt på aktivitetsnivået, med jobb og det som er. Men nå merker jeg at jeg sliter veldig med å finne motivasjon til å trene mer, samtidig som sulten øker. Jeg klarer å stagge det så vidt, jeg teller kalorier. Dag ut, og dag inn. Jeg savner følelsen av å føle meg mett. 

Jeg tenker det er veldig lett å dømme andre, når man ikke har gått i andres sko. Som regel er alvorlig fedme et symptom på noe mye mer enn kalorier ut og kalorier inn. For min del handler det om en blanding av mangel på metthetshormonet, og at jeg nå ikke kan gå på medisinene som virker, traumer, og et selvhat som stadig går opp og ned. Jeg har hatt veldig gode perioder, som da jeg giftet meg i fjor, og litt dårligere perioder nå.

Jeg har klart å holde vekten (dvs at den ikke stiger) etter Wegovy-slutt, men jeg har ikke mer å gå på, merker jeg. Så nå pønsker jeg på hvordan jeg skal klare å få inn mer aktivitet. Med et barn med spesielle behov er det ikke det bare-bare, for det krever så mye også. Samtidig har jeg mye kunnskap om trening og kosthold, så jeg holder på å legge en plan. Rett og slett. Jeg må lete meg fram til smutthullene hvor økt aktivitet kan legges inn. Men gleder jeg meg til det? Nei. Spesielt ikke når jeg begynner på de hersens medisinene som gir meg vann i kroppen. 

Så du ser, mange av oss vet mye og mangt, men det er mange årsaker til hvordan det er. Det er ikke unnskyldninger, men forklaringer. Mitt mål det neste året er å kanskje klare å gå ned ytterligere 10 kg. Dvs 150 kg ned til sammen. Vi får se hvordan det kommer til å gå.(..)

Endret 9. juli av SPOCA

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvorfor mener du at du legger på deg av 1200 kalorier av potetgull men ikke av brød? Merkelig oppleg. Kalorier er kalorier. Det er summen som teller. 

Anonymkode: d1690...838

Hvor har jeg sagt at jeg legger på meg av 1200 kcal potetgull, men ikke av brød?

Jeg la på meg av 1200 kcal uansett hva jeg spiste i den perioden.  I etterkant har jeg lært at jeg måtte ha spist ketogent for ikke å legge på meg ved så lavt energiinntak.    For meg handlet det altså mer om HVA enn om HVOR MYE.

Nå har jeg fått riktig behandling, og selv om jeg fremdeles må være forsiktig kan jeg spise alt, tl og med en sjokoladebit, selv om enkelte ting må spises i svært begrensede mengder.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Fordi den personen ikke aner hva de snakker om. De har sikkert spist masse dritt en dag men innenfor kalorinivået også gått på vekten neste dag og sett at de veier mer og konkludert med at det er sånn det funker. Fordi de ikke skjønner at mye karbohydrater og salt fører til at kroppen binder mer vann, derfor veier man mer i opptil flere dager, men det er ikke økt fett. Hvis den personen spiste 1200kcal religiøst i 2uker så hadde de åpenbart gått ned i vekt, uansett om det er på sjokolade og potetgull eller salat og kylling. 

Anonymkode: 367d1...0d4

Jeg aner kanskje ikke hva jeg snakker om, men det gjør endokrinologen som undersøkte meg, og som i samarbeid med ernæringsfysiolog satte meg på en restriktiv diett som en del av behandlingsplanen.

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvordan har du kommet frem til disse tallene? Uansett så skjønner du sikkert at dette ikke er relevant for 99% av folk som sliter med å gå ned i vekt. Om ikke 99, så iallefall 90%+. Det heter jo A4 for en grunn. 

Jeg forstår fint at det ikke er helt svart hvitt, men du må jo også forstå at de fleste som sliter med å slanke seg ikke har alvorlige underliggende sykdommer som gjør at de trenger oppfølging fra tverrfaglige medisinske team for å klare det. Bare ved å se på hvor utrolig mye misinformasjon og lok som finnes om dette emnet, hvor populært allslags slankekurer og mat "fads" er spesielt blant kvinner, så forstår man jo at folk flest ikke har peiling og det er jo dette OP sikter til. 

For nesten alle kan man si at kaloriinntak er hovedproblemet om ikke hele problemet.

 

Anonymkode: f5ea7...0e6

Det var endokrinologen som kom frem til de tallene via diverse prøver og scanning.

Og selvsagt skjønner jeg at dette ikke er relevant for alle som sliter å gå ned i vekt.  
Dette var min historie, andre har sin, og andre kan slite med andre tilstander som blant annet lavt stoffskifte, PCOS, medikamentbruk som gjør at de heller ikke passer inn i a-4 tankegangen om vektnedgang.

Som jeg har skrevet hele veien, jeg tror alle har mulighet til å gå ned i vekt, men noen har behov for andre metoder eller ekstra tiltak for å klare det, og jeg klarer ikke helt å forstå hva som er så kontroversielt med et slikt utsagn.

 

 

Anonymkode: cb836...c8e

[AnonymBruker]

TS: Mange av dere har misforstått. Det var overhodet ikke lett for meg å gå ned 30 kg. Og det er ikke lett for meg å opprettholde vekten etter målet. Det var og er veldig vanskelig. Det er lett for flere av de tynne vennene mine som spiser "det de vil", men som naturlig spiser lite eller sjeldent. Venninnen min på 50 kg spiser ca like mye som meg som veier 10 kg mer nå, så noe biologisk er det kanskje, men hun føler hun spiser mye, har aldri telt en kalori i sitt liv, og jeg føler jeg spiser lite (fordi normalen min da jeg hadde fedme var å overspise).

Poenget mitt er bare at unnskyldninger og misforståelser vil bare være et hinder for deg, og torpedere deg selv gang på gang. Å erkjenne at det er vanskelig, kanskje ekstra vanskelig for de som har sykdommer, ikke kan trene, eller som har vært store lenge betyr aldri at det er umulig. 

Det som har vært en fin mental greie for meg er at nettopp siden det er så krevende for meg så er gevinsten større når man får det til. 

Anonymkode: 70d60...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 0.50):

Mange mennesker takler ikke å ta skylda for det de selv gjør feil, så de må skylde på noe annet.

Tviler på noen faktisk er så dumme at de tror de er feite pga. gener, PCOS, medisiner, alder, stoffskifte osv. osv.

Alle som har fullført barneskolen skjønner at kalorier er det eneste som teller.

Anonymkode: 5579b...ead

Noen er faktisk overvektige pga gener, pcos, medisiner etc. Dette vet man!

Anonymkode: 114e8...968

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS: Mange av dere har misforstått. Det var overhodet ikke lett for meg å gå ned 30 kg. Og det er ikke lett for meg å opprettholde vekten etter målet. Det var og er veldig vanskelig. Det er lett for flere av de tynne vennene mine som spiser "det de vil", men som naturlig spiser lite eller sjeldent. Venninnen min på 50 kg spiser ca like mye som meg som veier 10 kg mer nå, så noe biologisk er det kanskje, men hun føler hun spiser mye, har aldri telt en kalori i sitt liv, og jeg føler jeg spiser lite (fordi normalen min da jeg hadde fedme var å overspise).

Poenget mitt er bare at unnskyldninger og misforståelser vil bare være et hinder for deg, og torpedere deg selv gang på gang. Å erkjenne at det er vanskelig, kanskje ekstra vanskelig for de som har sykdommer, ikke kan trene, eller som har vært store lenge betyr aldri at det er umulig. 

Det som har vært en fin mental greie for meg er at nettopp siden det er så krevende for meg så er gevinsten større når man får det til. 

Anonymkode: 70d60...991

Og for meg så var det lett å gå ned 25 kg når jeg fant min nøkkel som var å spise mer og riktig. Uten at jeg har telt kalorier noen gang. Jeg spiste mye, bl.a. svineribbe med mye fett, hamburgere, kjøttdeig, egg, smør, majones,.... Jeg fikk også mensen regelmessig, noe som hadde vært veldig variert og tildels fraværende i perioder.

Det er lett for meg å spise for lite, og da merker jeg det på kroppen (lite energi, dårligere søvn, mer hodepine), dårligere balanse, mer smerter i muskler og ledd, ...). 

Jeg tror mange henger seg for mye opp i kalorier i stedet for å se på hva de spiser.

Anonymkode: ccc8e...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og for meg så var det lett å gå ned 25 kg når jeg fant min nøkkel som var å spise mer og riktig. Uten at jeg har telt kalorier noen gang. Jeg spiste mye, bl.a. svineribbe med mye fett, hamburgere, kjøttdeig, egg, smør, majones,.... Jeg fikk også mensen regelmessig, noe som hadde vært veldig variert og tildels fraværende i perioder.

Det er lett for meg å spise for lite, og da merker jeg det på kroppen (lite energi, dårligere søvn, mer hodepine), dårligere balanse, mer smerter i muskler og ledd, ...). 

Jeg tror mange henger seg for mye opp i kalorier i stedet for å se på hva de spiser.

Anonymkode: ccc8e...e4f

Ja, ikke sant. Man må finne sin greie. Det kostholdet du kjører hadde ikke passet meg fordi det er uforenelig sosialt, og jeg ønsker å spise all mat jeg får servert, bare mindre av den.

Men må bare kommentere det med regelmessig mens, fordi jeg opplevde også å få det i løpet av slankingen. Jeg hadde hormonelle avvik som stabiliserte seg da jeg var rundt BMI 27. All kaloriestriksjon uansett diett gir mer balansert endokrin helse når man har fedme.

Anonymkode: 70d60...991

[AnonymBruker]

Synes du kaster stein i glasshus her, og er like påståelig som du anklager andre for å være. Like uvitende også. 

Jeg kunne spise menn under bordet da jeg var yngre, og var likevel slank som bare det. I 30 årene ble jeg syk, og siden har jeg spist veldig mye mindre, men sliter vedvarende med overvekt. En kombinasjon av stoffskiftesykdom og problemer med tarmene etter aaaaltfor mange kurer med antibiotika. 

Jeg kan klare å gå ned, men dietten jeg må følge handler absolutt ikke bare om å telle kalorier. Jeg må holde meg til nesten bare nøtter, som det er fryktelig mange kalorier i, men da går jeg ned. 

Du nevner ikke tarmfloraen overhodet i ditt innlegg ts, og der er det oppdaget mye angående hvorfor noen blir overvektige mye enklere enn andre. Hvilket forøvrig ble oppdaget da en bestandig slank mor fikk transplantert deler av tarmen fra sin overvektige datter. Da fikk også mor problemer med overvekt. 

Det er ikke en eneste faktor i dette med slanking, og du gjør det samme som du kritiserer. 

Anonymkode: 5c725...147

[Lafamiglia]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 12.51):

Hvorfor mener du at du legger på deg av 1200 kalorier av potetgull men ikke av brød? Merkelig oppleg. Kalorier er kalorier. Det er summen som teller. 

Anonymkode: d1690...838

Kalorier er kalorier, ja, i den forstand at hvor mye man inntar  har noe å si for vekten.

En annen ting er at det er umulig å vite hvor mye man får i seg. Selvfølgelig er det sånn at hvis man gjør drastiske endringer, som å gå fra å spise masse junkfood og snop hver dag, og over til et mer normalt kosthold med mange færre kalorier, så går man ned i vekt. Det tror jeg ingen vil bestride.

Likevel - å tro at man kan vite hvor mange kalorier kroppen tar opp, og at man dermed kan ha et slags "kaloribudsjett", som jeg ser er et utbredt begrep her på kg, er en illusjon. For eksempel bæsjer man ut en del av fettet i nøttene man spiser. Og proteiner krever en del kalorier i forbrenningen, sånn at det reelle antall kalorier i proteinrik mat er lavere enn det som står på forpakningen, eller i matvaretabeller eller i ulike apper.

Så derfor er det faktisk sånn at det spiller en rolle hva man spiser, og ikke bare hva det oppgitte energiinnholdet er. En del ultraprosesserte produkter, for eksempel, har blitt "ihjeltygd" på fabrikken, og dermed tas omtrent alt av energien opp. Mens for mange rene råvarer, vil altså noe av energien havne i do, eller det trengs energi for å forbrenne den. De har altså i praksis færre kalorier enn det som er oppgitt.

Så et måltid av spekeskinke og nøtter, vil i praksis inneholde færre kalorier enn et måltid bestående av kake og brus, selv om de på papiret har samme antall kalorier.

I tillegg fungerer folks metabolisme ulikt.

Et annet moment, som ikke er i strid med argumentet om at det bare er kalorier som teller, men som likevel spiller inn, er at noen typer mat blir man mett av, mens andre typer mat blir man ikke tilfredsstilt av. Og mat man ikke blir tilfredsstilt av, trigger cravings. Og det er jo også noe å tenke på om man ønsker å gå ned i vekt.

Og dessuten kan man ikke vite hvor mye man forbrenner på trening heller. Det er ikke nødvendigvis sånn at om man løper en tur som krever et energiforbruk på 500 kalorier, at disse kaloriene tas fra lagret fett. Det kan også hende at kroppen i stedet re-dirigerer energi den ellers ville brukt på å skape inflammasjon eller angst. Noe som for øvrig er én av årsakene til at trening er utrolig bra både for fysisk og psykisk helse. Men altså ikke nødvendigvis for vekttap.

AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 12.59):

Det er ikke så enkelt. Hvor mye kroppen forbrenner er påvirket av hva den har å jobbe med. Jeg får høyere (normal) kroppstemperatur om jeg spiser "riktigere" og forbrenner derfor fler kalorier. Alt man spiser tas heller ikke opp av kroppen, noe går rett gjennom. Så kan det være også at bakteriefloraen betyr noe, at oppbygging/fornying/nedbryting av celler betyr noe. Kroppen er et komplekst system som er avhengig av mye mer enn "kalorier", For å bygge musker trengs ikke bare trening, men også riktige byggestener.  Muskler forbrenner mer ved hvile enn fettvev. 

Anonymkode: ccc8e...e4f

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 20.49):

Går det bra med 110? 

Anonymkode: 5e7d8...f52

Om det ee muskler, ja.

Anonymkode: 91dec...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen er faktisk overvektige pga gener, pcos, medisiner etc. Dette vet man!

Anonymkode: 114e8...968

Ukorrekt. Man er overvektig pga. kalorioverskudd.

Anonymkode: 5579b...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ukorrekt. Man er overvektig pga. kalorioverskudd.

Anonymkode: 5579b...ead

Det forklarer ikke hvorfor noen er slanke til tross for at de spiser mer enn de egentlig burde forbrenne, og noen må ligge i veldig kaloriunderskudd for å rikke vekta. 

Min sønn prøvde å legge på seg, og lå til slutt på over dobbelt av kaloribehovet daglig. Han gikk ikke opp ett gram. 

Det er åpenbart flere faktorer i dette enn kalorier. 

Anonymkode: 5c725...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

mer enn de egentlig burde forbrenne, 

 lå til slutt på over dobbelt av kaloribehovet daglig. Han gikk ikke opp ett gram. 

 

Anonymkode: 5c725...147

Hva noen «egentlig» burde forbrenne er alt for vagt. Spiser man mer en man «egentlig» forbrenner, så legger man på seg. Trener man mye styrke, er en del av vekten økt muskelvekt.

Nei. Om han inntok dobbelt av vedlikeholdsnivå, så hadde han gått opp. Det er udiskutabelt. Det er ikke fysisk mulig å innta dobbelt av vedlikehold over tid uten å gå opp. Han hadde et høyere vedlikeholdsnivå eller inntok færre kalorier en du tror.

Dette er ikke noe hokus pokus. Enten har de et lavere eller høyere vedlikeholdsnivå en man tror og de «egentlig» burde ha. Alternativt inntar de færre eller flere kalorier en vedlikehold.

Jeg snakker her om friske mennesker, som jo den store majoriteten er.

Anonymkode: 98581...13f

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (18 timer siden):

Kalorier er kalorier, ja, i den forstand at hvor mye man inntar  har noe å si for vekten.

En annen ting er at det er umulig å vite hvor mye man får i seg. Selvfølgelig er det sånn at hvis man gjør drastiske endringer, som å gå fra å spise masse junkfood og snop hver dag, og over til et mer normalt kosthold med mange færre kalorier, så går man ned i vekt. Det tror jeg ingen vil bestride.

Likevel - å tro at man kan vite hvor mange kalorier kroppen tar opp, og at man dermed kan ha et slags "kaloribudsjett", som jeg ser er et utbredt begrep her på kg, er en illusjon. For eksempel bæsjer man ut en del av fettet i nøttene man spiser. Og proteiner krever en del kalorier i forbrenningen, sånn at det reelle antall kalorier i proteinrik mat er lavere enn det som står på forpakningen, eller i matvaretabeller eller i ulike apper.

Så derfor er det faktisk sånn at det spiller en rolle hva man spiser, og ikke bare hva det oppgitte energiinnholdet er. En del ultraprosesserte produkter, for eksempel, har blitt "ihjeltygd" på fabrikken, og dermed tas omtrent alt av energien opp. Mens for mange rene råvarer, vil altså noe av energien havne i do, eller det trengs energi for å forbrenne den. De har altså i praksis færre kalorier enn det som er oppgitt.

Så et måltid av spekeskinke og nøtter, vil i praksis inneholde færre kalorier enn et måltid bestående av kake og brus, selv om de på papiret har samme antall kalorier.

I tillegg fungerer folks metabolisme ulikt.

Et annet moment, som ikke er i strid med argumentet om at det bare er kalorier som teller, men som likevel spiller inn, er at noen typer mat blir man mett av, mens andre typer mat blir man ikke tilfredsstilt av. Og mat man ikke blir tilfredsstilt av, trigger cravings. Og det er jo også noe å tenke på om man ønsker å gå ned i vekt.

Og dessuten kan man ikke vite hvor mye man forbrenner på trening heller. Det er ikke nødvendigvis sånn at om man løper en tur som krever et energiforbruk på 500 kalorier, at disse kaloriene tas fra lagret fett. Det kan også hende at kroppen i stedet re-dirigerer energi den ellers ville brukt på å skape inflammasjon eller angst. Noe som for øvrig er én av årsakene til at trening er utrolig bra både for fysisk og psykisk helse. Men altså ikke nødvendigvis for vekttap.

 

Jeg er enig i det meste her og ønsker å legge til at det er ikke sikkert at oppgitte siffer på kcal på forpakningen er 100% riktig. Så, avhengig hva det er så kan du få i deg flere (eller færre) kalorier enn det som står.

Jeg mener også at det er forskjell på å leve på kake, eller ordentlig mat. Men jeg har tro på at de fleste som vil ned i vekt ikke bare spiser kake. Når folk begynner å telle kalorier så blir det gjerne at man fyller magen med litt sunnere alternativer. Dessuten så har du mennesker med 50kg overvekt som ikke har fått den vekten kun fordi de spiser usunt. De fleste spiser faktisk samme mat som tynne, men spiser for mye av alt. Og, da kan det være greit å telle kalorier for å se hvor mye for mye man spiser. 

Jeg har kaloribudsjett. Hvis ikke hadde jeg ikke klart å gå ned og opp i vekt. Men, jeg veier ikke alt og logger alt, feks brokkoli og erter. Jeg ser på vekten over tid hvis jeg har riktig kaloribudsjett, og justerer ettersom. 

Anonymkode: 5e7d8...f52

[AnonymBruker]

Rent fysisk stemmer det, men jeg spiser følelsene mine og da spiller ikke de fysiske noen rolle. Jeg kan gå en hel dag uten mat når jeg har det bra, men stort sett har jeg det kjipt og da spiser jeg for å føle meg bedre.

Anonymkode: e8893...be4

[AnonymBruker]

Da jeg traff han som etterhvert ble min mann, var han 25 år og student. Han levde på grandis og sjokolade og cola/urge. Han spiste mye, mye, mye mer i antall kcal enn det han trengte. Totalt stillesittende livsstil med kanskje en forelesning pr dag, og ellers sittende foran en datamaskin. Sånn hadde hans liv vært de siste 10 årene. Tynn som en strek! 

Og sånn fortsatte han å være, og er fremdeles i dag, 14 år senere. Han har det siste året fått en søt liten mage, ellers er han like tynn. Spiser utelukkende drit hvis han får lov, i absurde mengder. Mens jeg går opp av å se på hva han har handlet. 

Så at det utelukkende handler om kcal inn vs ut er bare tull. Det er mer der…

Anonymkode: 0cf09...64c

[pennyless]

Jeg gikk ned 20kg på to mnd på lavkarbo uten trening så det kan jeg anbefale.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2025 den 9.26):

Men så enkelt er det ikke. Hvis jeg hadde spist 1200 kcal med sjokolade eller pizza eller potetgull hadde jeg lagt på meg

Dette forutsetter i tilfelle at du har en forbrenning under 1200 kcal pr dag. At enkelte matvarer skulle ha magiske egenskaper er svada. Det er problematisk at slike påstander fremsettes så lenge noen tror på det.

Anonymkode: 30c7d...e83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dette forutsetter i tilfelle at du har en forbrenning under 1200 kcal pr dag. At enkelte matvarer skulle ha magiske egenskaper er svada. Det er problematisk at slike påstander fremsettes så lenge noen tror på det.

Anonymkode: 30c7d...e83

Ts påstand var:

Sitat

- Det handler om hva man spiser, ikke hvor mye (ja, det er mer kalorier og mindre næring i chips og sjokolade, og du blir mindre mett av det, men det hele handler igjen om mengde)

Er du enig i at glutenholdig mat ikke er riktig kost for mennesker med cøliaki?
Er du enig i at sukkerholdig kost ikke er riktig kost for mennesker med diabetes 2?
Er du enig i at laktoseholdige produkter ikke er riktig kost for mennesker med laktoseintoleranse?

Som jeg skrev tidligere i tråden, forbrenningen min ble redusert med ca 30% på grunn av sykdom, og riktig kosthold (for meg) var en del av behandingen min.   (30 % reduksjon ble anslått av endokrinolog etter prøver og scanning)

Hvis jeg skulle levd på raske karbohydrater (som TS påsto at jeg kunne, bare mengden var riktig) ville min forbrenning forsatt være 30 % lavere enn normalt, og jeg ville fremdeles lagt på meg ved 1200 kcal.

Når jeg spiser riktig (for meg) har jeg en basalforbrenning på 1250 kcal, og legger ikke på meg ved dette inntaket, selv når jeg er inaktiv.

 

Mat er i mange tilfeller medisin, hvorfor er det så vanskelig å akseptere dette?

Anonymkode: cb836...c8e