Hvorfor er det så mange misforståelser folk tror på med vektnedgang?

[AnonymBruker]

Så jeg har selv gått ned i vekt med å telle kalorier rett og slett, kjørte mest sunn mat, men litt av alt. Men jeg preacher ikke til venner og kollegaer som også skal ned i vekt at det er den eneste måten. De får finne sin vei. Så lenge man er i underskudd. Men det jeg hele tiden hører fra folk er....bare feil! De vanligste misforståelsene: 

- Jeg spiser for lite og da går kroppen i sparebluss. Jeg må spise mer.

- Når man trener må man spise mer (ja, men du trener 2 ganger i uken liksom. Det har lite å si og gir ikke økt energibehov)

- Det handler om hva man spiser, ikke hvor mye (ja, det er mer kalorier og mindre næring i chips og sjokolade, og du blir mindre mett av det, men det hele handler igjen om mengde)

- Masse genetiske forklaringer. (Ja, det er kanskje biologiske forskjeller i forbrenningen, men vektnedgang er aldri umulig! Heller ikke for deg)

Og så kommer det alltid inn på slankemidler. Som jeg absolutt ikke er motstander av selv om jeg gikk ned i vekt uten det. Men alt de gjør er er å redusere apetitten. Det virker som om så mange heller vil finne unnskyldinger heller enn å gjøre innsatsen. Ja, det er ikke lett å gå ned i vekt, men det er ikke umulig. 

Hvorfor saboterer folk seg selv?

Anonymkode: 70d60...991

[Abra]

Dørstokkmila er jææævla lang

[AnonymBruker]

Enkelt sagt; de har brukt mat som en krykke gjerne over lang tid, og det er tungt å gi fra seg krykken. Så da kommer unnskyldningene på løpende bånd. 

Anonymkode: 7e6e2...e36

[AnonymBruker]

Mange mennesker takler ikke å ta skylda for det de selv gjør feil, så de må skylde på noe annet.

Tviler på noen faktisk er så dumme at de tror de er feite pga. gener, PCOS, medisiner, alder, stoffskifte osv. osv.

Alle som har fullført barneskolen skjønner at kalorier er det eneste som teller.

Anonymkode: 5579b...ead

[AnonymBruker]

Jeg har PCOS, og synes det er veldig vanskelig å gå ned i vekt pga lav forbrenning, men det er absolutt ikke umulig  💪 har kun meg selv å takke når det ikke går riktig vei 

Anonymkode: 7dee4...96d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig handler det om hvor mye man spiser også. Men det handler ikke bare om det, selv om det er det du tror, Ts. Det handler like mye om hva man spiser, men også andre faktorer spiller inn. Så hvorfor har du misforstått så mye? (Godt du ikke preker til andre.)

Det er fullt ut mulig å gå ned i vekt og holde seg vektstabil, der er vi enige. 

 

Anonymkode: c541f...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Selvfølgelig handler det om hvor mye man spiser også. Men det handler ikke bare om det, selv om det er det du tror, Ts. Det handler like mye om hva man spiser, men også andre faktorer spiller inn. Så hvorfor har du misforstått så mye? (Godt du ikke preker til andre.)

Det er fullt ut mulig å gå ned i vekt og holde seg vektstabil, der er vi enige. 

 

Anonymkode: c541f...20d

Helt enig! 

Jeg er også enig med TS om at det er fullt ut mulig for alle å gå ned i vekt og holde seg vektstabil, men jeg er totalt uenig i at det bare handler om kalorier.

 

Anonymkode: cb836...c8e

[AnonymBruker]

Det er mange veier til Rom.

Jeg har aldri slanket meg ved å telle kalorier, og jeg forbinder det med spiseforstyrrelser (som jeg har hatt). Jeg tenker heller type mat enn kaloriinnhold, og inkluderer mettende sunt fett i kosten selv om det er mye kalorier i avokado eller ei ss olje. Jeg holder på å slanke meg nå, og det gjør jeg ved å faste (ikke spise fokost eller kvekds), drikke mye vann/Farris/svart te, og spise fisk minst 1 gang daglig. Jeg tar krom for å dempe søtsug. Ikke minst jobber jeg med søvn og hvile. Jeg er heldig med at min overvekt kom mest av stress, slik at det er lett å endre vaner nå som jeg har lang ferie. For meg er det også viktig at slankinga er billig og at maten er mat jeg kan spise også når jeg har gått tilstrekkelig ned. Angående trening så trenger man ikke nødvendig spise mer når man trener, men kanskje spise og drikke litt andre ting 

Én ting fasting har lært meg, er at kroppen ikke alltid skiller mellom signaler på sult og tørst. De første timene etter man har våknet, er kroppen vanligvis veldig tørst. Og følelsen om kvelden om å ønske "noe" i magen, kan også være tørst. Jeg pleier som regel å drikke te om morgenen og Farris Bris om kvelden.

For noen år siden fikk jeg kjeft av leger fordi jeg var gått opp i vekt og blitt oppblåst , og at jeg måtte spise mat med førre kalorier, men viste seg at jeg hadde fått IBS og at kroppen min ikke fordøyde sunne matvarer som epler og løk. 

 

Anonymkode: 7c2fa...b53

[AnonymBruker]

Igjen og igjen så er det innlegg om hvor enkelt det er å gå ned i vekt. Det er bare å gjøre sånn og sånn så er du der. Og selvfølgelig iblandet anklager om mangel på viljestyrke og selvdisiplin. Det høres greit ut, men det er ikke slik det funker.

Eksperter betegner overvekt som en sykdom. De kjenner til problemene både ved å gå ned, og ikke minst; bli værende der. Kan ikke dere som ikke forstår det lærer dere det da!

Anonymkode: eb32c...cb5

[AnonymBruker]

underliggende sykdom kan så absolutt spille inn på hvor vellykket man er på vektredusjon (eller økning for den del) og de aller fleste har mye lavere forbrenning enn de tror, samt er langt lavere kaloribehov enn de tror! Samt at mye av maten innholder mer kalorier enn man tror.. Fint for TS at hun lykkes - det står respekt av det, men så skriver TS:
 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så jeg har selv gått ned i vekt med å telle kalorier rett og slett, kjørte mest sunn mat, men litt av alt. Men jeg preacher ikke til venner og kollegaer som også skal ned i vekt at det er den eneste måten. De får finne sin vei. Så lenge man er i underskudd.

Hvorfor saboterer folk seg selv?

Anonymkode: 70d60...991

men det er jo akkruat det du gjør i innleggt ditt - forklarer hvorfor du mener du har rett ved å si "så lenge man ligger i underskudd" 

Anonymkode: 7e990...940

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å forstå at det er ulikt for ulike folk å gå ned i vekt.

Jeg har gått ned i vekt, fra BMI 26 til 21 på 3 mnd, var veldig enkelt og kostet meg utrolig lite å gjøre. 
Jeg hadde lagt på meg noen snikende kg over flere år, bare pga sløvhet. Men jeg hadde bak meg 40 år som helt normalvektig og godt trent. Jeg er høy, nå slank igjen, uten sykdommer eller andre helseutfordringer.  Jeg hadde en super oppvekst med bra kost, veldig lite godter og mye aktivitet, der jeg har lært meg å lage mat såpass fra bunnen at jeg kan følge maten min fra første celledeling til tallerken, og gjøre alle punkter på veien selv. Jeg liker ikke sukker, jeg er ikke opptatt av å spise, mat er ikke knyttet til noen følelser hos meg - utover å være nødvendig for overlevelse. Jeg har ingen fysiske utfordringer som gjør det vanskelig, jeg har og god økonomi og god tid. Flaks i livets lotteri rett og slett. 

Jeg forstå også at folk kan komme fra veldig ulike steder, med veldig ulik bagasje, helse, livsituasjon og  miljø- og kulturarv + ulik genetikk. 

Hadde vekt vært enkelt hadde absolutt alle hatt den vekten de ønsket å ha. Det hadde da ikke vært snakket om overhode. 

Anonymkode: 56f22...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Igjen og igjen så er det innlegg om hvor enkelt det er å gå ned i vekt. Det er bare å gjøre sånn og sånn så er du der. Og selvfølgelig iblandet anklager om mangel på viljestyrke og selvdisiplin. Det høres greit ut, men det er ikke slik det funker.

Eksperter betegner overvekt som en sykdom. De kjenner til problemene både ved å gå ned, og ikke minst; bli værende der. Kan ikke dere som ikke forstår det lærer dere det da!

Anonymkode: eb32c...cb5

Jeg er som sagt uenig med ts i det meste, men jeg er enig i èn ting, og det er at det er mulig for alle å gå ned i vekt, men bare hvis de finner riktig vei for dem selv.

For noen er det nok å telle kalorier, for andre er det den riktige typen mat som må finnes for å oppnå resultater, for en tredje gruppe er det medisisk hjelp som er nødvendig, psykologisk hjelp kan være nødvendig for noen osv

Det handler svært sjeldent om mangel på vilje og selvdisiplin, men mangel på hjelp til å finne riktig vei, og manglende tilgang på ressurser.

 

Jeg kan ta meg selv som et eksempel: hvis det bare hadde handlet om kalorier kunne jeg slanket meg kun ved å spise riktig mengde sjokolade ELLER pizza ELLER potetgull.  Det hadde vært likegyldig hvor kaloriene kom fra så lenge jeg holdt meg under forventet energibehov.

Men så enkelt er det ikke. Hvis jeg hadde spist 1200 kcal med sjokolade eller pizza eller potetgull hadde jeg lagt på meg.

"Det er totalt umulig å gå opp på så lavt energiinntak" vil da mange si, men nei, det er totalt mulig.  Hvis dette hadde vært mitt kosthold, med min hormonproblematikk, ville energibehovet mitt vært mye lavere enn 1200 kcal, (så lavt at det ikke er lov å si her inne) og jeg ville gått opp i vekt.

Jeg var heldig som hadde en lege som lyttet til meg, som stilte de riktige spørsmålene, og tok de riktige prøvene, og som skaffet meg riktig hjelp.

Alle er ikke så heldige!

Anonymkode: cb836...c8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Så jeg har selv gått ned i vekt med å telle kalorier rett og slett, kjørte mest sunn mat, men litt av alt. Men jeg preacher ikke til venner og kollegaer som også skal ned i vekt at det er den eneste måten. De får finne sin vei. Så lenge man er i underskudd. Men det jeg hele tiden hører fra folk er....bare feil! De vanligste misforståelsene: 

- Jeg spiser for lite og da går kroppen i sparebluss. Jeg må spise mer.

- Når man trener må man spise mer (ja, men du trener 2 ganger i uken liksom. Det har lite å si og gir ikke økt energibehov)

- Det handler om hva man spiser, ikke hvor mye (ja, det er mer kalorier og mindre næring i chips og sjokolade, og du blir mindre mett av det, men det hele handler igjen om mengde)

- Masse genetiske forklaringer. (Ja, det er kanskje biologiske forskjeller i forbrenningen, men vektnedgang er aldri umulig! Heller ikke for deg)

Og så kommer det alltid inn på slankemidler. Som jeg absolutt ikke er motstander av selv om jeg gikk ned i vekt uten det. Men alt de gjør er er å redusere apetitten. Det virker som om så mange heller vil finne unnskyldinger heller enn å gjøre innsatsen. Ja, det er ikke lett å gå ned i vekt, men det er ikke umulig. 

Hvorfor saboterer folk seg selv?

Anonymkode: 70d60...991

Amen. Må noen ganger ta pauser fra det forumet her. Blir mer eller mindre gal av å (prøve å )korrigere feilinformasjon her. 

Anonymkode: 5e7d8...f52

[AnonymBruker]

Jeg er i all hovedsak enig med deg. 

Men ved enkelte sykdommer, og enkelte medisiner er det ekstremt vanskelig komme seg ned i vekt. 
Det er ikke umulig nei, men veldig vanskelig. 
For noen så krever det at man må ned på ett veldig lavt kaloriinntak for å gå ned i vekt, og da kan det igjen bli veldig utfordrende å få ett balansert kosthold der man får i seg nok næringsstoffer. 
Å gå så langt ned i kaloriinntak at man er i fare for underernæring er ikke sunt. 
 

Anonymkode: 3c3a6...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Alle er ikke så heldige!

Anonymkode: cb836...c8e

Omtrent alle organismer på vår jord er jo så heldige. Du er jo tydeligvis et statistisk avvik med din problematikk. 99%+ av mennesker trenger bare telle kalorier for å gå ned i vekt. (om de var i stand til det selfølgelig- vekttap er jo ikke nødvendigvis enkelt psykologisk etc). Hvem som helst kan ligge i senga hele dagen å glane på netflix mens de går ned i vekt kun ved å telle kalorier. Ingen spesifikk diett, ingen trening.

Uansett hvilke problemer du har så har jeg vanskelig for å tro at du legger på deg mer ved å spise 1200 kalories fra chips enn ved sunn mat. Det skyldes nok saltinnholdet som fører til at du holder mer vann. Eller at du spiser mer etterpå fordi chips ikke er mettende. Iallefall er det slik for alle andre. Det finnes små forskjeller, som feks. at proteiner krever mer energi å forbrenne, men jeg ville trodd det var neglisjerbart med mindre du levde på chips.

 

Anonymkode: f5ea7...0e6

[AnonymBruker]

Det største problemet er egentlig at alle tror at alle fungerer som dem. Du la ned innsats TS, og fikk belønning og resultater. Enkelt og greit. Hva hvis du ikke fikk belønning? Hva hvis resultatet ditt etter feks 3 måneder med innsats, var ingenting? Og så prøvde du hardere, ikke «litt av alt», men utelukkende sunt, kortreist, hjemmelagd, ikke-ultraprossesert. Nye 3 måneder, ingenting. Så du kutter enda mer ned på antall kcal, og trener enda mer. Samtidig nå maser hodet ditt konstant på at du må spise. Og likevel, ingen resultater. Du jobber knallhardt, null resultat. Formen din blir bedre, men vekta rikker seg ikke. 

Der har du meg. Hele mitt liv er slit og mas og hardt arbeid for å holde den jævla vekta I RO, for ned går den ikke! Samtidig som både hode og kropp og alt brøler etter noe å spise. Jeg må så lavt i kcal for å gå ned at det er knapt forsvarlig. Og det er ikke noe jeg finner på av meg selv, det er noe jeg har oppdaget og lært sammen med ernæringsfysiologer, psykologer, og leger med fedme som spesialfelt. 

Som sagt i starten, det største problemet er at alle tror alle er som dem. Jeg tror ikke alle er som meg. Men jeg vet, gjennom mange år med kamp mot fedmen og mange år hvor jeg har møtt og snakket med andre, så vet jeg at det handler om mer enn bare hvor mange kcal du spiser. 

Helt supert at du fant en løsning som fungerte for deg TS. Jeg håper stadig jeg skal finne en som funker for meg. 

Anonymkode: 0cf09...64c

[AnonymBruker]

Det som frustrerer meg mest er hvor mange som tror det er en kur man går på, og så er man ferdig. 

Er helt latterlig her inne til tider, særlig rett over jul. Og alle som hiver seg på fordi «det fungerer» Og påpeker man at de bør ta råd fra de som har godt ned, og så holdt seg der i minst 2-3 år…nei…da er man håpløs og vanskelig. 

Anonymkode: 10af6...5c9

[AnonymBruker]

De aller fleste blir nok overrasket over hvor lite mat kroppen egentlig trenger. En skive til frokost, en skive til lunsj, en liten middagsporsjon og en skive til kvelds er mer enn nok for at jeg opprettholder 60 kg. Er 165 cm høy, i full jobb og har 3 barn å følge opp.

Anonymkode: 1affd...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De aller fleste blir nok overrasket over hvor lite mat kroppen egentlig trenger. En skive til frokost, en skive til lunsj, en liten middagsporsjon og en skive til kvelds er mer enn nok for at jeg opprettholder 60 kg. Er 165 cm høy, i full jobb og har 3 barn å følge opp.

Anonymkode: 1affd...647

Samme her… men spiser bare lunsj og middag. Ikke noe brød. 

Hver gang jeg angir hva jeg spiser her inne, så starter hylekoret. 

Men om jeg skal holde vekta så kan jeg knapt spise mat. Og det går helt fint. 

Anonymkode: 10af6...5c9

[AnonymBruker]

Jeg er en av de "dumme" som har opplevd at vekt er mer avhengig av hva jeg spiser enn kalorier. Samtidig er jeg avhengig av et høyt nok kaloriinntak for å gå ned i vekt eller holde vekta. Jeg innser naturligvis at om jeg går lavt nok ned i inntak over tid, så vil også vekta gå ned. Samtidig vil jeg få mange fysiske problemer som jeg ikke ønsker. Jeg er ikke overvektig nå, men gikk ned og spiste mye mer kalorier enn de fleste vil tro - uten at jeg har veid eller telt noen ting. Hvis du har funnet noe kroppen din trives med, så er det vel viktigere enn at andre gjør det samme? Det ER "flere veier til Rom". Kanskje endrer også veien din seg gjennom livet.

Anonymkode: ccc8e...e4f