Borderline, ønsker å bli ufør men får avslag fra nav

[AnonymBruker]

Det er jo bare en jobb på hele denne planeten, så skjønner veldig godt at du vil bli ufør 😔

Anonymkode: c1683...625

[Alaenera]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil bli ufør fordi alle hater meg der jeg jobber.

Her er feilen din. Du vil bli ufør på grunn av følelser. Det er ikke slik systemet fungerer, dessverre.

Det jeg tenker at du bør gjøre er, eventuelt med hjelp fra lege, å ha en samtale med NAV om de kan hjelpe deg med å finne en annen jobb som vil passe deg bedre. Kanskje man kan finne en jobb hvor du har minimalt av kontakt med andre, hvis det eventuelt vil gjøre det bedre for deg.

[AnonymBruker]

Jeg har også borderline og det er da overhodet ingen grunn til at jeg skal bli ufør? jeg er ikke diagnosen min? Jeg har jobbet beinhardt med meg selv og i dag fungerer jeg fint i jobb, men det var en lang vei dit. Når jeg føler at følelsene tar overhånd så tar jeg meg en timeout og henter meg inn igjen. Heldigvis har jeg en fantastisk sjef og fantastiske kollegaer som gir meg rom når jeg trenger det.

Jeg har heller aldri opplevd å bli behandlet dårlig ellers i helsevesenet, men jeg møter også alltid helsepersonell med respekt og er alltid hyggelig. 

Anonymkode: 2ec34...286

[AnonymBruker]

Du er jo i jobb. Så 100% arbeidsufør er du jo ikke.

Anonymkode: c4208...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det var ikke pent sagt. Borderline er veldig stigmatisert, andre forstår ikke at vi trenger ekstra kjærlighet og forståelse. Noe jeg blir dømt for av slike som deg.

Anonymkode: 299e3...6f4

Jeg føler ikke det er stigmatisert. Føler det bare har blitt mer åpenhent rundt hvor ødeleggende det er å være tett på folk med borderline. Det er synd i dere, men jeg synes mer synd i de som lever tett på dere. Dere ødelegger alt av mennesker og relasjoner dere får tak i. Dere kan ikke forvente ekstra av folk når det koster folk helsa.

Anonymkode: 6a75f...745

[AnonymBruker]

Forsøker du å provosere med vilje? 

Det høres mer ut som at det er du som er problemet her. Du blir ikke ufør fordi du er et dårlig menneske som ingen liker.
 
Vi med borderline får hjelp, så lenge vi evner å oppføre oss. Vet om flere med bpd, meg inkludert, som har fått god hjelp. Det vi har til felles er at vi evner å oppføre oss som folk, og er oppegående nok til å bruke ord og ikke handling for å få hjelp. 
Det er ikke slik at de som roper høyest har det verst. Og ikke alle med borderline er utagerende, ustabile, sinne og farlige mennesker som blir møtt deretter. 

Det å være sint er ingen sykdom. Så legen har helt rett i at uføretrygd ikke er veien å gå. Du burde heller søke sinnemestringskurs hvis du ikke kan å beherske sinnet ditt. 

Anonymkode: 52759...170

[AnonymBruker]

300DPI skrev (2 timer siden):

Om du mener hele verden misforstår deg så er vel heller selvinnsikt noe du burde jobbe med.

Nå er på en måte dette en del av et større bilde hos folk som har borderline. Folk med denne personlighetsforstyrrelsen kan ikke bare jobbe med selvinnsikt så gå det så bra. 

Anonymkode: 7334a...2f5

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Det er kjipt å være ufør. Og jeg tror ikke alle hater deg der, men at du føler at alle hater deg kan godt være. 

Du kan bli bedre fra borderline. Jeg hadde en ille grad av borderline, men den diagnosen er tatt bort. Så det er jo håp for deg også. 

Dette er sant og viktig å huske! Du kan fremdeles få det mye bedre med din borderline TS.

Anonymkode: 42ade...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva får du egentlig ut av å skrive en avhandling om hvor jævlige folk med bpd er basert på din erfaring med ett menneske? På hvilken måte tror du det hjelper TS? 

Anonymkode: 54cac...95a

Og dette her gjentas til det kjedsommelige vær gang det kommer tråder om borderline.

Nei, ingen er 100% like, men man må nesten ta i betraktning at har man først fått en viss diagnose, så er det fordi at man oppfører seg på en slik måte at man passer inn i beskrivelsen til den diagnosen man har fått. Så selv om ingen med borderline er helt lik, så er de det alikevel. De har forskjellige triggere, forskjellig symptomtrykk og forskjellige ting de reagerer på. Men mentaliteten deres er ALLTID den samme hos samtlige! Det går i: stakkars meg, verden er grusom, ingen forstår meg. Alle hater meg. Uansett hva jeg sier og gjør så er jeg bare et stakkars offer for omgivelsene mine, jeg er syk og kan ikke noe for det jeg gjør, jeg lider så fælt. Det er offer rolle og offer mentalitet over hele fjøla! 

Ofte så setter man bipolare og mennesker med borderline opp mot hverandre, hvor det sies at de med bipolare lidelser blir så mye mer respektert og forstått. Og ja, det stemmer og det er det faktisk en veldig god grunn til. 

Bipolare mennesker er ofte psykotiske og ser ikke seg selv, mens mennesker med borderline faktisk klarer å ta seg sammen viss de ønsker! Si hva du vil men, det er et faktum! 

Jeg kommer ikke med avhandlinger for å fortelle hvor jævlige folk med bpd er men, for at de kanskje skal forstå at de selv er problemet og hvorfor folk ikke orker å forholde seg til dem i lengden.

Anonymkode: 3696b...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler ikke det er stigmatisert. Føler det bare har blitt mer åpenhent rundt hvor ødeleggende det er å være tett på folk med borderline. Det er synd i dere, men jeg synes mer synd i de som lever tett på dere. Dere ødelegger alt av mennesker og relasjoner dere får tak i. Dere kan ikke forvente ekstra av folk når det koster folk helsa.

Anonymkode: 6a75f...745

Og dette er ikke å stigmatisere mener du? 

Anonymkode: 12678...e8a

[Jegkjedermeg]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Håper du kan bli i jobb, kanskje en annen er rett for deg? 
Kjenner til en dame som ble kvitt/frisk diagnosen faktisk. Ja, to. Hun ene er fra Rogaland og har en snap pga lipødem. 
Du har nok bedre av jobb enn å gå hjemme? 

Anonymkode: 0bffe...f5c

De fleste individer med denne diagnosen blir aldri frisk. Det er en ekstremt tettsittende personlighettsforstyrrelse, som ødelegger liv på mange ulike måter. En overvellende porsjon av folk som får denne diagnosen sitter på en enorm risiko for selvmords førsøk, og da tenker jeg at å ville bli ufør må da virke rimelig forståelig. 

Det er leit at diagnosen er misforstått på måten den er. 

[AnonymBruker]

300DPI skrev (2 timer siden):

Om du mener hele verden misforstår deg så er vel heller selvinnsikt noe du burde jobbe med.

Jævlig støttende. Ikke ts

Anonymkode: 2a434...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, jeg er en kvinne i tredveårene som fikk diagnosen BPD i tyveårene. Jeg føler alt og alle er i mot meg. Jeg jobber på en omsorgsbolig og alle hater meg. Jeg har blitt kastet ut av dps etter fem år fordi de sier jeg er behandlingresistent. Ingen forstår oss med borderline. Vi blir bare hatet for å elske. Jeg vil bli ufør fordi alle hater meg der jeg jobber. På andre arbeidsplasser hater alle meg også. De sier jeg ødelegger arbeidsmiljøet med å være lunefull og sint. Men de forstår ikke at jeg lider. Legen nekter å søke ufør…

Anonymkode: 299e3...6f4

Flott, endelig en fornuftig lege, skjerp deg

Anonymkode: bf0e4...a9d

[AnonymBruker]

Jegkjedermeg skrev (1 minutt siden):

De fleste individer med denne diagnosen blir aldri frisk. Det er en ekstremt tettsittende personlighettsforstyrrelse, som ødelegger liv på mange ulike måter. En overvellende porsjon av folk som får denne diagnosen sitter på en enorm risiko for selvmords førsøk, og da tenker jeg at å ville bli ufør må da virke rimelig forståelig. 

Det er leit at diagnosen er misforstått på måten den er. 

Dette er så sant. Jeg fikk diagnosen borderline som 18 åring, sammen med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg vil aldri bli helt frisk, MEN jeg har lært meg å regulere følelsene mine bedre og komme i forkant. Nå er det nesten kun store hendelser som trigger ordentlige episoder hos meg, og jeg har et godt nettverk rundt meg som jeg kan lene meg på. Jeg var utenfor arbeidslivet i nesten 12 år pga min diagnose. Nå jobber jeg som sykepleier på sykehus og jeg fungerer! 

Anonymkode: 12678...e8a

[Jegkjedermeg]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei, jeg er en kvinne i tredveårene som fikk diagnosen BPD i tyveårene. Jeg føler alt og alle er i mot meg. Jeg jobber på en omsorgsbolig og alle hater meg. Jeg har blitt kastet ut av dps etter fem år fordi de sier jeg er behandlingresistent. Ingen forstår oss med borderline. Vi blir bare hatet for å elske. Jeg vil bli ufør fordi alle hater meg der jeg jobber. På andre arbeidsplasser hater alle meg også. De sier jeg ødelegger arbeidsmiljøet med å være lunefull og sint. Men de forstår ikke at jeg lider. Legen nekter å søke ufør…

Anonymkode: 299e3...6f4

Hei. 

Det virker tøft å ha det slik. Husk at det er nok ikke at folk hater deg, mer at de ikke forstår diagosen og det som er vanskelig for deg. Mange er heller ikke erfarne med symptomene, eller hvordan slik skal håndteres. 

Har du prøvd å søke privat psykolog? Det har seg desverre slik at offentlige helse tjeneste kan gjøre seg sta, spesielt når det er snakk om en livslang diagnose. Det er også mulig å spørre NAV om dette kan bli dekket med tanke på din situasjon. Det er også mulig å google for å se om det er rimelige psykologer i området hvis NAV ikke dekker. De fleste psykologer (spesielt privat) er ofte kjent med BPD og er klar over stegene som burde tas fremover. Det er også mulig å ta kontakt med kriseteam for å forklare at dette er tungt for deg (hvis ingenting annet ser ut til å hjelpe). 

Jeg håper inderlig at noen hjelper deg, slik du fortjener. 

 

 

[Jegkjedermeg]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er så sant. Jeg fikk diagnosen borderline som 18 åring, sammen med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg vil aldri bli helt frisk, MEN jeg har lært meg å regulere følelsene mine bedre og komme i forkant. Nå er det nesten kun store hendelser som trigger ordentlige episoder hos meg, og jeg har et godt nettverk rundt meg som jeg kan lene meg på. Jeg var utenfor arbeidslivet i nesten 12 år pga min diagnose. Nå jobber jeg som sykepleier på sykehus og jeg fungerer! 

Anonymkode: 12678...e8a

Så fantastisk kjekt å høre at du har fått det bedre. Det er viktig å også kunne dele slike opplevelser med en diagnose som bærer på så mye stigma. 

Jeg er absolutt enig i at regulering av følelser er en kritisk viktig del i veien videre med BPD. Jeg tenker alle har en sjanse til å forbedre liv og mental helse - det tar bare uvirkelig styrke og tid for mange💖

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler ikke det er stigmatisert. Føler det bare har blitt mer åpenhent rundt hvor ødeleggende det er å være tett på folk med borderline. Det er synd i dere, men jeg synes mer synd i de som lever tett på dere. Dere ødelegger alt av mennesker og relasjoner dere får tak i. Dere kan ikke forvente ekstra av folk når det koster folk helsa.

Anonymkode: 6a75f...745

Det er det jeg mener at vi blir straffet for å elske høyere enn alle andre…

Anonymkode: 299e3...6f4

[AnonymBruker]

TS, hvordan føles det å være en av de som fremmer fordommer mot folk med din diagnose?

Anonymkode: 226e5...a8f

[Jegkjedermeg]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg føler ikke det er stigmatisert. Føler det bare har blitt mer åpenhent rundt hvor ødeleggende det er å være tett på folk med borderline. Det er synd i dere, men jeg synes mer synd i de som lever tett på dere. Dere ødelegger alt av mennesker og relasjoner dere får tak i. Dere kan ikke forvente ekstra av folk når det koster folk helsa.

Anonymkode: 6a75f...745

Det du holder på med her er akkurat det som kalles for stigma, forresten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, jeg er en kvinne i tredveårene som fikk diagnosen BPD i tyveårene. Jeg føler alt og alle er i mot meg. Jeg jobber på en omsorgsbolig og alle hater meg. Jeg har blitt kastet ut av dps etter fem år fordi de sier jeg er behandlingresistent. Ingen forstår oss med borderline. Vi blir bare hatet for å elske. Jeg vil bli ufør fordi alle hater meg der jeg jobber. På andre arbeidsplasser hater alle meg også. De sier jeg ødelegger arbeidsmiljøet med å være lunefull og sint. Men de forstår ikke at jeg lider. Legen nekter å søke ufør…

Anonymkode: 299e3...6f4

Må heller prøve å finne en annen jobb. Det at ikke arbeidsplassen passer er jo ikke grunn til å bli ufør. Da hadde veldig mange blitt ufør. Vurdert kontorjobb? Regner med du har gjort det, men om ikke kan du melde deg inn i borderline Norge. Kanskje de har en gruppe nær deg. Da møter man jo folk som kjenner seg igjen du føler og man kan dele tips, ideer osv. 

Lykke til, jeg har tro på deg 😊

Anonymkode: 0c5ce...f87