Alenemødre som ser etter kjæreste - hvilke krav / forventninger har dere?

[AnonymBruker]

Single mødre (100% alenemødre eller dere som har barna "på deltid"): Hvilke forventninger har dere til potensielle partnere?

Tenker da på forventninger til bidrag til husarbeid, barnepass, hjelpe barna med skolearbeid, barnas fritidsaktiviteter etc. Samt økonomiske bidrag.

Ser der etter noen som kan flytte inn hos deg, eller vil du heller ha særboerkjæreste?

Anonymkode: 360a3...f87

[AnonymBruker]

Jeg har hovedansvar for barnet, men barnefar deltar. Jeg er i et nytt forhold og jeg forventer at ny partner og jeg kan snakke sammen om barna våre og etter hvert møte hverandres barn. Tenker ikke at kjæresten min eller jeg skal ta noe ansvar for hverandres barn eller hus/hage/bil så lenge vi ikke bor sammen. Men jeg forventer at vi deler på matlaging, matinnkjøp, rydding etc. når vi er hos hverandre. Aller helst vil jeg bo sammen, men jeg tror det er best å vente til alle barna har flyttet ut.

Anonymkode: e35af...3f0

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Single mødre (100% alenemødre eller dere som har barna "på deltid"): Hvilke forventninger har dere til potensielle partnere?

Tenker da på forventninger til bidrag til husarbeid, barnepass, hjelpe barna med skolearbeid, barnas fritidsaktiviteter etc. Samt økonomiske bidrag.

Ser der etter noen som kan flytte inn hos deg, eller vil du heller ha særboerkjæreste?

Anonymkode: 360a3...f87

Det kommer helt an på hvordan man klarer å samarbeide, hvordan man kommuniserer og hva man velger å legge vekt på.

Hjula må gå rundt som det heter.

[AnonymBruker]

Nå er barnet mitt voksent, men da jeg hadde samboer hadde jeg ingen forventninger til at han skulle bidra spesielt mye når det kom til barnet. 

Vi hadde separat økonomi, men felles konto til mat og husholdningsrtikler. Vi betalte inn 50/50 til den, siden han spiste omtrent like mye som sønnen min og meg til sammen. 

Skulle dog ønske at han hadde aktivisert barnet mitt litt mer etter hvert som de ble kjent. Invitere med på kino, museum, dra på biblioteket etc. 

Anonymkode: 58faa...f39

[AnonymBruker]

Litt dumt at alt har blitt mer mitt og ditt nå enn før. Har en far som er en god far men kanskje litt mer en som lovet mye og ikke alltid holdt avtaler og løfter. Så da jeg fikk en stefar da jeg var rundt 8-9, så har han alltid vært en del av livet til meg og søskenet mitt. Det var stefaren min som hjalp med lekser og stefaren min som tok oss med på ferier. Selv nå i voksen alder så er det han jeg ringer hvis det er noe jeg trenger hjelp til for jeg vet han stiller opp selv om han er nå skilt fra moren min. 
Så jeg synes det er så trist at det er så mange som tenker at steforeldre ikke skal ha noe ansvar og at folk venter i flere år før kjæresten får møte ungen når unger er mye mer tilpassingsdyktige når de er små. Jeg er kjempe glad i stefaren min, men også i stemoren min som kom inn i livet mitt da jeg var i 20 årene. Men jeg har vært heldig med at de alltid har vist interesse for å være en del av livet mitt og ikke bare er kjærestene til foreldrene mine.

Anonymkode: 7f966...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Single mødre (100% alenemødre eller dere som har barna "på deltid"): Hvilke forventninger har dere til potensielle partnere?

Tenker da på forventninger til bidrag til husarbeid, barnepass, hjelpe barna med skolearbeid, barnas fritidsaktiviteter etc. Samt økonomiske bidrag.

Ser der etter noen som kan flytte inn hos deg, eller vil du heller ha særboerkjæreste?

Anonymkode: 360a3...f87

Særboerskap men interesse og involvering i hverandres liv, reiser sammen, planer sammen (med og uten barn altså). Uinteressert i en helgekjæreste med kun fokus på sex. 

Anonymkode: 585c4...bcb

[Gjest Cartman]

Alenemødre? Alenemødre er som aksjer i flyselskap. De er et tapsprosjekt. Du burde ha litt høyere standard. Det er bare dumt å bli innblanda i drama.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Single mødre (100% alenemødre eller dere som har barna "på deltid"): Hvilke forventninger har dere til potensielle partnere?

Tenker da på forventninger til bidrag til husarbeid, barnepass, hjelpe barna med skolearbeid, barnas fritidsaktiviteter etc. Samt økonomiske bidrag.

Ser der etter noen som kan flytte inn hos deg, eller vil du heller ha særboerkjæreste?

Anonymkode: 360a3...f87

Håper å finne en som kan være en samtalepartner, en god venn og setter av kjærestetid. Ønsker ikke en som skal ta større ansvar i hverdagen. Ønsker han å bli med å se et av barna på fritidsaktiviteter så får han lov, men jeg ville aldri forventet at han følger opp.

Håper på at med tiden inn i et forhold så viser han interesse for å være barnas venn, men de har en pappa så de trenger ikke en til. 

Hvis en eventuell kjæreste er hos meg i en uke i strekk så er det fint om han hjelper med å støvsuge og ikke forventer å bo på hotell. Hvis han bidrar med noe for å hjelpe meg, så får han det samme tilbake. 

Barnepass er forbeholdt besteforeldre. 

Å bo sammen er så langt inn i fremtiden at da får man være to om å bestemme hvordan man ordner det økonomiske. Jeg har alltid bidratt 50/50, har han høyere inntekt så får han tilpasse seg den med lavere inntekt. Dvs vi drar ikke på dyr ferie, for jeg har ikke råd. 

Anonymkode: ca204...44d

[AnonymBruker]

Jeg vil være særboer. Vil gjerne ha en mann som er ferdig med å få barn, og helst har egne, men viser gode verdier i oppdragelsen av dem. Jeg kommer aldri til å gå inn i forhold med en mann som vil ha flere barn, eller er for på.  Jeg orker ikke. Egentlig er jeg nok ikke klar for forhold 😅

Anonymkode: ab590...0d5

[AnonymBruker]

Anonymkode: 77d51...991

[AnonymBruker]

Forventer at han setter barna først. Mitt og hans barn. For oss vil det si at vi begge har god kontakt med barnas andre foreldre, han syns at det er helt greit at jeg og barnet drar på ferie med barnets far. Vi skal ikke flytte sammen, og ingen av oss blir sure dersom vi plutselig må avlyse planer pga noe med barna. 

Jeg forventer også at han gjør en innsats for å få en god relasjon med mitt barn. 

Anonymkode: 62c43...f31

[AnonymBruker]

Han må avlaste meg når jeg trenger alenetid og selvfølgelig økonomisk, slik som betale for ferier, konfirmasjon, større gaver. 

Anonymkode: 1aec6...4ce

[AnonymBruker]

Vil ikke ha en mann før barna er ute av redet.

Anonymkode: 9305a...3ac

[AnonymBruker]

Jeg forventa at han alltid skulle være hyggelig og imøtekommende mot barnet mitt når han traff hen, og at barnet mitt aldri skulle føle seg som femte hjul på vogna/uønsket av ham.

Anonymkode: b84fa...a9c

[AnonymBruker]

Det jeg håper på (Og syns at jeg bør fortjene), er at han er interessert i meg, at han ønsker å være med meg og snakke med meg om løst og fast. Og at han vil elske meg. 

Jeg håper også på at han kan like barna mine, og synes det er greit å være med de innimellom, og at han kan være "ansvarlig voksenperson" her hjemme dersom jeg må/ skal avsted på noe. (Mine barn er så store at de ikke trenger barnevakt, men minste kan ikke sove alene hjemme) 

Jeg forventer ikke at han skal være med å betale for mine barn, men jeg håper han har lyst å ha felles økonomi på resten. Jeg forventer heller ikke at han skal være en "ekstrafar" for mine barn, eller involvere seg mye hvis han ikke selv ønsker. 

Jeg hadde vært fornøyd om noen bare hadde lyst å være med meg, og genuint var glad i, og interessert i hvem jeg er. 

Anonymkode: 1262a...bd3

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke over disse tingene da jeg var singel, jeg visste bare at jeg ikke ville introdusere en eventuelt ny partner for barna for tidlig, ei heller flytte sammen med en mann før alle parter var komfortable.

Nå i ettertid gjør jeg meg derimot noen tanker om dette. Samboer og jeg har vært sammen i 11 år, og bodd sammen de siste 6 årene. Han ble over tid en bonuspappa til barna, og vi lever som en familie (og har felles økonomi). Jeg har nå innsett at å skulle ha et forhold til en mann som ikke skulle hatt et forhold til ungene mine ikke hadde fungert for meg.

Jeg er ikke interessert i å være særboer i all evighet, jeg vil bo med den jeg er sammen med. Jeg orker heller ikke et sånt «jeg betalte for isen, vippser du meg 45 kroner?» opplegg. Jeg forventer derimot ikke at mannen skal drive med leksehjelp, bidrq til å betale førerkort for ungene og hva det måtte være, det får i så fall være på hans initiativ.

Jeg forstår både menn og kvinner som av ulike grunner er skeptiske til å inngå et forhold til noen med barn, så det hadde vært no hard feelings fra min side om mannen bestemte seg for at det ble for mye. Jeg vet bare at jeg heller er singel enn med en fyr som ikke gidder å investere tid med barna, min mor var sammen med en sånn i flere år og vi ble aldri familie. Et sånt opplegg er ikke for meg, rett og slett.

 

Jeg tjener bra og forsørget meg og ungene uten problemer da jeg var singel, likevel er det noe utrolig usexy over å telle på krona når man er sammen med noen. Jeg tjener 40% mer enn samboer gjør, og betaler mer av felles utgifter enn han gjør. Familien er et felles prosjekt for oss, og vi gjør det som er best for alle, ikke for en. 
 

Jeg synes litt synd i incel-mennene som gnåler om at alle alenemødre bare er ute etter en mann som kan forsørge barna deres, dette er menn som «ikke har fått det til» og som er bitre på alle kvinner. Alenemødre er ute etter det samme som kvinner uten barn: et godt forhold til en lojal, omtenksom og pålitelig mann som gir en sommerfugler i magen.

Anonymkode: 4daf1...2b5

[AnonymBruker]

Nå er barna mine voksne, men var i 2 forhold da de var barn. Var alene med de siden minste var 1 år. Første forholdet varte i 3 år, og jeg ønsket ikke å bo med han. Ville at han skulle bli kjent med barna mine, men de var mitt ansvar. Andre forhold varte i 1,5 år, og han hadde da bare møtt barna mine 3 ganger. Ønsket heller ikke å bo med han. Begge forholdene endte, fordi jeg ikke ville bo med de. Selv om det var jeg helt ærlig om fra start.

Anonymkode: d4c91...f20

[AnonymBruker]

Cartman skrev (16 timer siden):

Alenemødre? Alenemødre er som aksjer i flyselskap. De er et tapsprosjekt. Du burde ha litt høyere standard. Det er bare dumt å bli innblanda i drama.

Enig og uenig. Alenemødre er drama og stress, men aksjene mine i flyselskap har vist seg å være alt annet enn tapsprosjekt.

Anonymkode: e0355...126

[Gjest Cartman]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enig og uenig. Alenemødre er drama og stress, men aksjene mine i flyselskap har vist seg å være alt annet enn tapsprosjekt.

Anonymkode: e0355...126

Har du klart å tjene penger på flyaksjer så har du min respekt 😃

[AnonymBruker]

Her forventet vi begge at barna ble "våre".

At vi hadde likt syn på barneoppdragelse, verdier, livssyn og syn på økonomi.

Barna kjenner ikke på noe forskjellsbehandling. Ærlig talt er jeg fulltidsmamma for alle 3 barna(2 bonusbarn). De trekker mot meg mht alt av trøst, konflikter og samtaler.

Økonomisk sett betaler jeg det samme som da jeg var alene mht lån og faste utgifter, men prosentvis etter inntekt på andre kostnader. Han betaler hovedsakelig ferier etc da jeg er ufør og han tjener nærmere 2 mill i året.

Til gjengjeld tar jeg meg mer av hus, vask og barna. Men han betaler inn ekstra til Familien AS og gir meg mulighet til å spare mer i fond.

Vi har i tillegg solid samboerkontrakt, gjensidig testamenter, livsforsikringer og fremtidsfullmakter som sikrer alle scenarier fra brudd til død.

 

Anonymkode: 14512...642