Knust selvbilde

[AnonymBruker]

Jeg ble seksuelt misbrukt og voldtatt av x mannen i 2+ år. Etter bruddet gikk jeg inn i depresjon og dissosierte. Ødela hele troen på gode mennesker, at menn virkelig ønsker en god dame som er der for de. Jeg ga alt jeg hadde i ekteskapet, fysisk, psykisk, ryddet, vasket, lagde middag, studerte og jobbet. Det var ikke nok, han slet med sin egen psykiske helse og tok det ut på meg. Fikk han ikke sove? Fikk ikke jeg sove. Hoppet på meg på sofaen med pute på ansiktet mitt fordi jeg hadde sovnet, skremte meg mens jeg sov med seksuelle overgrep. Også klagde han på at han ikke fikk nok oppmerksomhet, men når jeg ga det var jeg plagsom.

Nå er jeg alene, og jeg tiltrekkes dårlige menn som intenst gir meg oppmerksomhet, det gir meg verdi som jeg mangler fordi jeg er ensom. Jeg ønsker å elske og bli elsket. Men jeg ender opp med folk som ordrett har sagt til meg "Alle vil ha en bit av deg fordi du er så fin & god". Det messer med hodet ditt. Du blir ødelagt, og du tror eneste måten de vil like deg på er hvis du flørter med de og viser at du er interessert. Men hva slags verdi har jeg da? Når jeg er alene og har ingenting. 

Jeg er selvstendig, selvgående, hardtarbeidende. Men det betyr ikke shit, fordi jeg fremdeles er alene. Jeg er på tippen til å tenke over og ut, og dere trolls som leser dette tenker "yes kjør på" men jeg genuint ønsker gode svar. Jeg ønsker og håper det finnes gode folk, men jeg tror det samtidig ikke lengre.

Anonymkode: e45f0...eec

[AnonymBruker]

Dropp menn for en periode og oppsøk psykolog.

Begynn å jobbe med deg selv.

Du må elske deg selv og være trygg i seg selv før du kan involvere et annet menneske i livet ditt.

Det er naturlig å ønske en partner og finne kjærligheten. Men får å få et sunt forhold med et annet menneske må du først få et sunt forhold til deg selv.

 

Anonymkode: 10738...347

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ble seksuelt misbrukt og voldtatt av x mannen i 2+ år. Etter bruddet gikk jeg inn i depresjon og dissosierte. Ødela hele troen på gode mennesker, at menn virkelig ønsker en god dame som er der for de. Jeg ga alt jeg hadde i ekteskapet, fysisk, psykisk, ryddet, vasket, lagde middag, studerte og jobbet. Det var ikke nok, han slet med sin egen psykiske helse og tok det ut på meg. Fikk han ikke sove? Fikk ikke jeg sove. Hoppet på meg på sofaen med pute på ansiktet mitt fordi jeg hadde sovnet, skremte meg mens jeg sov med seksuelle overgrep. Også klagde han på at han ikke fikk nok oppmerksomhet, men når jeg ga det var jeg plagsom.

Nå er jeg alene, og jeg tiltrekkes dårlige menn som intenst gir meg oppmerksomhet, det gir meg verdi som jeg mangler fordi jeg er ensom. Jeg ønsker å elske og bli elsket. Men jeg ender opp med folk som ordrett har sagt til meg "Alle vil ha en bit av deg fordi du er så fin & god". Det messer med hodet ditt. Du blir ødelagt, og du tror eneste måten de vil like deg på er hvis du flørter med de og viser at du er interessert. Men hva slags verdi har jeg da? Når jeg er alene og har ingenting. 

Jeg er selvstendig, selvgående, hardtarbeidende. Men det betyr ikke shit, fordi jeg fremdeles er alene. Jeg er på tippen til å tenke over og ut, og dere trolls som leser dette tenker "yes kjør på" men jeg genuint ønsker gode svar. Jeg ønsker og håper det finnes gode folk, men jeg tror det samtidig ikke lengre.

Anonymkode: e45f0...eec

Du må være tro mot deg selv. Det er det eneste som faktisk fungerer og nytter.

Det finnes mange gode mennesker.

Du skriver det selv. Du er ensom. Jobb med å trives i ditt eget selskap, så vil nok mye løse seg tror jeg. 

Å være bitter er ikke bra for deg. Det gagner deg ingenting.

Å være selvstendig, selvgående og hardtarbeidende er vel og bra det. Likevel så sier det ingenting om hvordan du er som menneske. Så må jeg bare presisere at dette er ikke ment som kritikk, men som en opplysning til deg selv. 

Er kun du som har makt over deg selv. Ingen andre. 

Håper du opplever at du kan få det bedre. 

Ønsker deg alt godt.

[Gjest Cartman]

Kan du snakke med fastlegen din om hvordan du har det? Eventuelt en psykolog? Jeg tenker at profesjonell hjelp er første steget i prosessen. Det finnes mange bra menn og kvinner, så ikke gi opp menneskeheten.