Udiagnostisert barn med autisme

[AnonymBruker]

Mye interesssnt der, AprilLudgate! Men én ting stemmer ikke (lenger) - det med opptak til vgs. jeg er nemlig i denne situasjonen med min Asperger-ungdom nå. Det er nye regler fra i år. Hvis man ikke må inn på tilrettelagte linjer/spesialskoler, men kan gå i vanlig klasse med tilrettelegging der, er ikke paragrafene så mye verdt. Og det er vanskelig med rigide aspies som MÅ inn på realfagslinje, eller så er visst ikke livet verdt å leve… 

Anonymkode: fc3d5...8f6

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (37 minutter siden):

Anbefaler deg å følge litt ulike profiler - en av de jeg følger er hun her. Hun er fagperson, og audhd. 

Hun sa noe klokt egentlig som jo er det du allerede gjør:

»Mange spør meg - Ok, nå er jeg diagnostisert autist/adhd - hva nå?»

Hun anbefaler alle å definere sine «sensory needs».

Man kan kjøpe en nedlastbar greie - finnes andre liknende og.

Og så er det noe med å reflektere over egen nyttige maskering, og unyttige/skadelige over tid. Bli bevisst - og gradvis kunne legge bedre tilrette for seg selv i hverdagen.

Ellers kan det jo være at man som mann foretrekker mannlige profiler, alle forteller jo bare om sin opplevelse - men de tar opp interessante temaer som feks maskering, stimming, hva en meltdown kan være/recovery osv.

Dess tidligere man får reflektert på egne behov dess bedre tenker jeg da. 
Og behovene gjelder jo alle mennesker, men sterkere for nevrodivergente.

 

Tusen takk for at du deler, skal kikke nærmere på dette. Jeg spurte han nå i kveld før han la seg (på en litt forsiktig og rund måte) om han føler seg noe annerledes enn vennene sine. Det var visst ikke noe han hadde tenkt på eller reflektert over. Så jeg bare snakket det bort glattet over det. Jeg har ikke lyst at han skal begynne å tenke i disse baner, at han er annerledes. Ikke før han føler på det selv? En utredning vil jo nødvendigvis innebære masse spørsmål og tanker. Og hva om han enda en gang ikke får diagnosen? Så har vi satt masse griller i hodet på han "uten at det var noe".

Anonymkode: 4ec81...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg føler at vi er det. Sånn jevnt over i allefall. Senest i går kveld før han la seg sa jeg til han nettopp dette, at jeg elsker han og alltid kommer til å gjøre det, helt uavhengig av hva han får til eller ikke får til osv. 

Anonymkode: 4ec81...119

Men anerkjenner du det som utgjør ham, eller korrigerer du ham for å gjøre ham «normal» i dine øyne?

hvilken atferd korrigerer du i det daglige? 

Anonymkode: a4c16...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men anerkjenner du det som utgjør ham, eller korrigerer du ham for å gjøre ham «normal» i dine øyne?

hvilken atferd korrigerer du i det daglige? 

Anonymkode: a4c16...a68

Vi korrigerer atferd som vi ser er problematisk og kan få konsekvenser for han. Feks har begynt å si veldig mye nei til alt i det siste, men sier han nei til alt vennene forslår hele tiden så vil de til slutt ikke leke med han mer. Så det må vi snakke om og "korrigere." Samtidig bruker vi skjønn, hvis vi vet han er sliten så skal han ikke tvinges til å leke med noen heller. Men det er vanskelig, for han kan også finne på å dikte opp at han er sliten for å få være hjemme og spille isteden feks. Andre ting vi korrigere er feks en type stimming som er ugrei, der han slår armene ned på siden av skrittet og lager en slags jokkebevegelse. Det går ikke. Jeg personlig kan nok korrigere litt for mye til tider, når jeg selv er overveldet og ubalansert. Men jeg prøver å ta meg i det. "Det som utgjør ham" skriver du. Alt det fine han er og gjør får han selvsagt mye ros for. Men det er sånn sett ikke relatert til autisme. Han er ikke noe sær egentlig. De autistiske trekkene er for det meste dessverre "negative sider." Han har ikke noe sære søte "quirks" hvis det er det du mener. 

Anonymkode: 4ec81...119

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tusen takk for at du deler, skal kikke nærmere på dette. Jeg spurte han nå i kveld før han la seg (på en litt forsiktig og rund måte) om han føler seg noe annerledes enn vennene sine. Det var visst ikke noe han hadde tenkt på eller reflektert over. Så jeg bare snakket det bort glattet over det. Jeg har ikke lyst at han skal begynne å tenke i disse baner, at han er annerledes. Ikke før han føler på det selv? En utredning vil jo nødvendigvis innebære masse spørsmål og tanker. Og hva om han enda en gang ikke får diagnosen? Så har vi satt masse griller i hodet på han "uten at det var noe".

Anonymkode: 4ec81...119

Jeg unngår å spørre noen om de føler seg annerledes, for det bygger opp under nettopp den nokså feilaktige forestillingen og kan kjapt gi dårlig selvbilde som du sier.

Hovedpoenget er jo å få tilpasset sine sensoriske behov så man ikke havner i burnout.

Svaret på utredningen kan jo bli nei, men da er jo spørsmålet hva annet tilretteleggingsbehovene hans kommer av. 
 

Jeg viser heller ikke alle disse kontoene laget av voksne til barn. Men jeg kikker på det selv, mest for å få innblikk i mange ulike fortellinger. Hva formidler de.

Det ALLE formidler er frustrasjon over å bli sent diagnostisert.  

 

 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (54 minutter siden):

Jeg unngår å spørre noen om de føler seg annerledes, for det bygger opp under nettopp den nokså feilaktige forestillingen og kan kjapt gi dårlig selvbilde som du sier.

Hovedpoenget er jo å få tilpasset sine sensoriske behov så man ikke havner i burnout.

Svaret på utredningen kan jo bli nei, men da er jo spørsmålet hva annet tilretteleggingsbehovene hans kommer av. 
 

Jeg viser heller ikke alle disse kontoene laget av voksne til barn. Men jeg kikker på det selv, mest for å få innblikk i mange ulike fortellinger. Hva formidler de.

Det ALLE formidler er frustrasjon over å bli sent diagnostisert.  

 

 

Ja altså vi leser han godt og tilpasser så han ikke havner i burnout. Enn så lenge er han såpass liten at vi styrer det meste sånn sett. Jeg må bare si at jeg er skeptisk til utredning i og med at vi fortsatt bor på samme sted som sist. Autisme ble raskt avfeid, blant annet med begrunnelsen at "han har jo øyekontakt." På det tidspunktet visste jeg ikke mye om autisme, men det gjør jeg nå. Men jeg har svært liten tro på at systemet fanger opp og diagnostiserer de som er høytfungerende og maskerer godt. Hele essensen i systemet er at det må være et stort problem som viser seg på flere områder i livet. Det gjør det ikke her, fordi vi fungerer som en god buffer. Det er også forskjell på å bli diagnostisert som godt voksen, og når man nærmer seg ungdomsskolen. Syns ikke det er så fryktelig sent, sånn egentlig? 

Anonymkode: 4ec81...119

[Laraa]

Høres kjent ut. Jeg har selv autisme. Men jeg hadde bedt om utredning for adhd i tillegg. Det er 18 mellom diagnosene mine. Jeg har begge deler, noe som er en ganske så vanlig og absolutt ikke noen ukjent kombinasjon. Jeg skulle ønske jeg fikk utredning for adhd, men det var ikke kunnskapen på den tiden. Sier ikke at det er adhd, men det er verdt å ta med i regnestykket at det er to diagnoser som ofte går hånd i hånd 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (3 minutter siden):

Høres kjent ut. Jeg har selv autisme. Men jeg hadde bedt om utredning for adhd i tillegg. Det er 18 mellom diagnosene mine. Jeg har begge deler, noe som er en ganske så vanlig og absolutt ikke noen ukjent kombinasjon. Jeg skulle ønske jeg fikk utredning for adhd, men det var ikke kunnskapen på den tiden. Sier ikke at det er adhd, men det er verdt å ta med i regnestykket at det er to diagnoser som ofte går hånd i hånd 

Ja jeg er absolutt åpen for at det kan være begge deler. Det var jo det vi opprinnelig trodde. Jeg tror vi bare må se hvordan dette utspiller seg videre det neste året. Jeg tror vi må kunne slå i bordet med tydeligere utfordringer før vi evt kommer noen vei med ny utredning. 

Anonymkode: 4ec81...119

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen mye som kan være autisme i ene sønnen min.  Ble selv diagnostisert med autisme (Aspergers) som voksen, men sønnen min fikk ikke utredning da vi og barnehagen ønsket det.  Selv om jeg selv har det, og derfor ikke usannsynlig at han kunne arvet det.  
Men de ville ikke utrede før det blir problematisk på skolen.  Noe jeg syns er veldig trist, at han muligens må oppleve utfordringer og utenforskap før han kan få hjelp.  Så håper at skolen kanskje også vil anbefale at han utredes, og da med ønske både fra oss, barnehage og skole vil bli utredet før han evt får avsmak på hele opplegget.

Så selv om man ønsker utredning så er det ikke alltid man får.  Barnehagen har heldigvis tatt hensyn til gutten vår og og tilrettelagt så mye de kan selv om han ikke har fått offisiell diagnose, så håper på det samme fra skole. Selv om jeg vet det ikke er så sannsynlig på skole med tanke på midler og folk.

Anonymkode: cb7c2...91c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja altså vi leser han godt og tilpasser så han ikke havner i burnout. Enn så lenge er han såpass liten at vi styrer det meste sånn sett. Jeg må bare si at jeg er skeptisk til utredning i og med at vi fortsatt bor på samme sted som sist. Autisme ble raskt avfeid, blant annet med begrunnelsen at "han har jo øyekontakt." På det tidspunktet visste jeg ikke mye om autisme, men det gjør jeg nå. Men jeg har svært liten tro på at systemet fanger opp og diagnostiserer de som er høytfungerende og maskerer godt. Hele essensen i systemet er at det må være et stort problem som viser seg på flere områder i livet. Det gjør det ikke her, fordi vi fungerer som en god buffer. Det er også forskjell på å bli diagnostisert som godt voksen, og når man nærmer seg ungdomsskolen. Syns ikke det er så fryktelig sent, sånn egentlig? 

Anonymkode: 4ec81...119

Oj, sa de det? 
 

Da hadde jeg bedt om henvisning til annet sted. Her har de lite kompetanse åoenbart. 
 

Forskningen viser at de det går best med er de som får tilpasning fra barnehagealder. 
 

Du kan tilrettelegge hjemme, men ikke på skole. Dere har ingen rettigheter til noe uten diagnose - veldig dessverre.

Kravet er ikke problemer - men at trekkene vises både hjemme og på skole. Ikke at det nødvendigvis lager konflikt og store problemer. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner igjen mye som kan være autisme i ene sønnen min.  Ble selv diagnostisert med autisme (Aspergers) som voksen, men sønnen min fikk ikke utredning da vi og barnehagen ønsket det.  Selv om jeg selv har det, og derfor ikke usannsynlig at han kunne arvet det.  
Men de ville ikke utrede før det blir problematisk på skolen.  Noe jeg syns er veldig trist, at han muligens må oppleve utfordringer og utenforskap før han kan få hjelp.  Så håper at skolen kanskje også vil anbefale at han utredes, og da med ønske både fra oss, barnehage og skole vil bli utredet før han evt får avsmak på hele opplegget.

Så selv om man ønsker utredning så er det ikke alltid man får.  Barnehagen har heldigvis tatt hensyn til gutten vår og og tilrettelagt så mye de kan selv om han ikke har fått offisiell diagnose, så håper på det samme fra skole. Selv om jeg vet det ikke er så sannsynlig på skole med tanke på midler og folk.

Anonymkode: cb7c2...91c

Dere får ikke det i skolen dessverre, kun barnehage.

Derfor dyktige BUP’ er vil ha det unnagjort FØR skolestart helst. Fordi rettigheter. 

[AnonymBruker]

Datter på 14 år er under utredning hos BUP nå, arbeidshypotese er Aspergers. Funksjonsfall først blitt synelig i 7. trinn og overgang til ungdomsskolen. Høyt ufrivillig skolefravær, rundt 30% i 8. trinn. Sliter med konstentrasjon i klasserom, høysensitiv for lyder og strever med igangsettelse og gjennomføring av skoleoppgaver og lekser. Vansker med å gjenkjenne og sette ord på følelser, endringer i planer er veldig vanskelig. 
 

Er selv barnehagelærer og har jo tenkt siden hun var liten at det har vært noe «litt annerledes», rigid, sort og hvitt og mye følelser, men tenkt det har vært personligheten. Har vært sosial og raskt kommet i kontakt med nye barn på reiser, i bhgen mm. Leste nylig en bok som sa noe om at autister ikke nødvendigvis sliter med empati, men med mentalisering og det kjenner jeg igjen. 
 

Håper prosessen hos BUP fører til konkrete tiltak - i skolen og tips og hjelp til oss foreldre, ikke bare enkelt. Samtidig som det er midt i hormonbonanza og humørsvingninger. 

Anonymkode: f33ad...a4e

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Dere får ikke det i skolen dessverre, kun barnehage.

Derfor dyktige BUP’ er vil ha det unnagjort FØR skolestart helst. Fordi rettigheter. 

Det er det jeg er bekymret for, og nå til høsten er det skolestart.  Bare så frustrerende at bup og autismesenteret ikke vil utrede.  Men det er fordi han ikke har «forstyrret adferd» som fastlegen så pent kalte det.  

Anonymkode: cb7c2...91c