Er veldig ensom

[Freyja]

Hei!

Jeg trenger noen tips...

Jeg flyttet 35 mil for å bo sammen med min kjære (som er herfra) for snart et år siden. I løpet av den tiden har jeg studert litt og jobbet mye. Men jeg klarer ikke få venner.

Det er egentlig ikke helt sant, har fått litt kontakt med noen, men ikke mer enn at vi prates når vi treffes fordi vi er på samme sted, det er ikke sånn at vi henger sammen på fritiden... Jeg har inntrykk av at de fleste her har et nettverk de er godt fornøyd med, og at de egentlig ikke trenger flere venner.

Og det har jeg jo forståelse for, jeg hadde sikkert ikke vært så veldig aktiv på "skaffe venner-fronten" jeg heller, om jeg da altså ikke hadde flyttet så langt unna mitt opprinnelige nettverk.

Jeg har god kontakt med min kjæres familie, og er ofte der i helgene, på søndagsmiddag ol. Men min kjære har ikke så mange kompiser, eller han har dem, men han jobber så mye at han ikke har noe særlig overskudd. Dessuten er det hans kompiser, ikke mine, og jeg har naturlig nok ikke særlig mye til felles med dem. Det er få av dem som har dame.

Hverken jeg eller min kjære er noe særlig på fest ol. Jeg drikker ikke alkohol i det hele tatt, fordi jeg reagerer svært kraftig på det, og merker at jeg mistrives hvis alle er fulle og oppfører seg rart. Jeg er mer av den rolige typen - eller, jeg kan godt finne på mye rart, men det trenger ikke involvere alkohol.

Jeg merker at jeg har endret meg etter at jeg kom ned hit. Jeg har trukket meg mer inn i meg selv og blitt mer sjenert og stille - og jeg har alltid vært den som holder taler og tar kontakt - fordi jeg ikke føler at jeg passer inn noe sted. Jeg kan prate med min kjære om alt, og han vet at jeg er ensom, men han vet ikke hvordan han skal kunne hjelpe - og det gjør forsåvidt ikke jeg heller.

Jeg har aldri før stått på bar bakke uten noe nettverk, men nå opplever jeg at jeg har måttet ta alt fra scratch, der det til å begynne med kun var min kjære jeg hadde kontakt med.

Jeg merker at det jeg savner mest er det å kunne ringe til noen og ta meg en tur på besøk. Det blir mange timer alene. Jeg gidder mindre og har mistet mye motivasjon. Jeg er egentlig et sosialt menneske, men merker at jeg er en helt annen nå enn før.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har forsøkt å begynne med aktiviteter der jeg kan treffe noen, men føler meg fort som en outsider, av forskjellige grunner. Bla føler jeg meg eldre enn min egentlige alder (jeg er snart 22), og mine jevnaldrende holder på med ting jeg ikke synes er interessante lenger. (Jeg ble tidlig voksen og bråmoden pga store problemer innad i familien)

Så... Hvordan skal jeg løse situasjonen?

Takknemlig for svar!!!

[Gjest Gjest]

Vet akkurat hvordan du har det, og har ei venninne som flyttet 70 mil for å bli samboer med typen. Nettopp pga slike ting som du nevner, gikk dessverre forholdet i oppløsning etter 2-3 år....

Jeg har flyttet en del og oppholdt meg mye i utlandet. Nå er jeg tilbake på gamle trakter og føler meg veldig ensom til tider. Har ord på meg for å være hyggelig og utadvendt, men nå har jeg slått meg ned på en liten plass på det lukkede vestlandet - det gjør vel ikke saken bedre. Har pratet med et par andre som har det på samme måten, og de har nå etter hvert begynt å få litt større omgangskrets. Det har bare tatt vel 2 år!! Så vi får vel være litt mer tolmodig, både du og jeg!

Jeg treffer lett folk i forbindelse med jobb og slikt, men det blir som du sier; alle har nok med sitt. Håper jeg kan treffe likesinnede dersom jeg begynner på et kurs eller noe. Det er jo lov å føle seg litt frem, evt. høre om noen blir med på kaffe etter kursavslutning en kveld osv... Tar det derifra jeg og er stadig optimistisk med hensyn til at jeg snart har flere venninner. (Har aldri vært sånn som har 10-15 venninner gående, men har heller aldri vært "venneløs", så dette er veldig sårt og rart for meg også...) KLEEEEMMMM!!!

[Gjest Jalileh]

Hva med å melde deg på en type aktivitet hvor du vet det er litt "eldre" personer da?

Eller hva med å melde deg på en type nettside hvor du da kan skrive at du er nyinnflyttet til det stedet du bor på, og skriv så at du søker venner?

Du kan jo også være litt aktiv her inne. Ikke umulig at man møter på noen her inne heller.

Håper det ordner seg for deg i allefall!

[Nordlandspia]

...

Endret 21. november 2009 av Nordlandspia

[lillesky]

Har du prøvd KG Treff her på KG?

Jeg møtte min bestevenninne der!

[Freyja]

Hei! Takk for svar!!

"Gjest": Der jeg kommer fra har jeg noen få gode venner, som alltid er der, og en hel masse bekjente - som det alltid har vært koselig å treffe over en kaffe. Det er den muligheten jeg savner... Jeg trenger ikke nødvendigvis så mange, bare muligheten til å være sosial! Jaja, som du sier - får smøre oss med tålmodighet!

Jalileh: Jeg har som sagt prøvd enkelte aktiviteter, men vet ikke hva det skulle være for å treffe litt eldre mennesker. Jeg skal prøve å være enda mer aktiv her inne!!

Nordlandspia: Jeg tar faktisk noen fag nå, og skal ta flere til høsten - men jeg vet ikke... Det er som du sier; de på min alder er opptatt av å feste vilt, og jeg er forbi det stadiet. Min kjære og jeg er jo i gang med å bygge hus og greier. Begynner å bli voksen... Tålmodighet, hvor er du!!! Men føler jeg har vært ganske tålmodig - har jo bodd her nesten et år...

lillesky: Hvordan fungerer sånt KG-treff? Hvordan går man fram?

I dag skal jeg på forelesning, og det er alltid koselig, for der er det jo flere jeg prater med - men vi snakkes altså aldri utenfor skolesammenheng... Håper ting endrer seg snart, i alle fall til høsten!!

*vente tålmodig*

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner også igjen den følelsen, og det tok meg ganske mange år før jeg "endte opp" med de få men fantastisk gode venninnene jeg har nå. Det blir litt prøving og feiling i vennskap også når man skal bli kjent i voksen alder. Jeg traff de gjennom jobb.

Du virker jo til å være både utadvendt og sosialt aktiv bare du finner deg til rette, så kanskje det lokale revylaget, koret, dansegruppa el vil passe for deg. Der møter du folk i alle aldre.

Andre aktiviteter kan være frivillighetssentralen, støttekontakt el. Der vil du også møte folk i alle aldre, og med andre verdier enn dine jevnaldrende. Bygger dere hus i et boligfelt kan du jo invitere over naboene på en kaffe etter hvert.

Dette er et vanskelig, og jeg kjenner som sagt følelsen, men ikke gi opp. Lykke til

[Gjest *Snart medlem*]

Vet hvordan du har det, har det nøyaktig slik selv også. Men i mitt tilfelle er både jeg og samboeren nyinnflyttere til et nytt sted. Jeg jobber og han studerer, så han får kontakt med en del gjennom studiet, mens de på jobben hos meg er enten 40+ eller i etableringsfasen og har ikke tid til sosiale aktiviteter.

Jeg har noen bekjentskaper, men jeg føler ikke at de er så nære venner at man kan ringe til dem i hytt og pine. Problemet for meg er å gå fra bekjentskap til venner - rett og slett å knytte så tette bånd som jeg har til mine nære venner der jeg kommer fra.

Disse bekjentskapene har jeg fått gjennom hobbyer og interesser, og hvis du ikke har noen helt klare interesser som kan hjelpe deg med å øke omgangskretsen din, bør du kanskje tenke på å begynne på noen kurs eller lignende.

Håper det ordner seg

[Daria]

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Flyttet alene til et nytt sted for tre måneder siden og har ikke det store sosiale livet... Tror det beste rådet jeg, som de andre, kan gi der, er å melde deg på en eller annen fritidsaktivitet. Har du ingen store interesser, er dette definitivt tidspunktet for å få det Det er en fin måte å komme i kontakt med folk på, og forhåpentligvis over tid også få venner. Men det tar tid å bygge vennskap og det er stusslig å ikke ha noen å ringe til når man vil finne på noe, så du får gjøre som meg og være aktiv på KG så lenge. Det er ingen fullgod erstatning, men det hjelper...

[tuji]

Deilig at det ikke bare er meg...

[lillesky]

lillesky: Hvordan fungerer sånt KG-treff? Hvordan går man fram?

←

Du går inn her og trykker på registrer deg i dag. Så fyller du ut alle opplysninger om deg selv om hvem du ønsker å komme i kontakt med.

Medlemskapet i TREFF er gratis. Også kan du kikke om du ser noen du har lyst til å bli kjent med og sende dem en melding.

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja, det er jo alltid en tröst at det er flere av oss

Vel, jeg har värt i eksakt samme situasjon som deg. Etter et år gikk jeg nesten på veggen - visste ikke hva jeg skulle gjöre. Alle mine "löse tråder" vokste liksom ikke sammen.

Det endret seg först etter 1,5-2 år da jeg selv fikk nok av selvtillit til at JEG selv kunne ta initiativ og be mine "jobb-venninner" hjem til meg. det var bare en liten start.. Selv om vi alle var ulike viste det seg at vi alle fölte oss litt ensomme iblandt. Har man kommet til ett visst punkt i livet vil man ikke lenger ha like mange venner som det man hadde på VGS. Ta utgangspunk i det - du er ikke alene - og heller ikke unik i din situasjon :-) Og du er heller ikke ett merkelig utskudd som ingen vil bli venn med! det er det sikkert mange som vil - bare tross din frykt for avvisning, og se bak de solbrune fjesene, kanskje gjemmer det seg noen fantastiske jenter der Man må åpne seg for helt andre muligheter enn de du ville tydd til hjemme.

Og alt dette over vet du sikkert Jeg vil egentlig bare fortelle deg at - som så mange skriver för meg - det tar TID, og TÅLMODIGHET, og massevis av styrke.

Dette er en styrkepröve for deg Slik tenkte jeg i de förste to årene som nå endelig er over, JEG BLIR STERK. Og det er jo alltids noe.

[Gjest gjest1]

Jeg kjenner meg veldig igjen.

Jeg holder nesten på å gå på veggene for tiden for jeg har så lite å gjøre på og nesten ingen å være med. Jeg hadde veldig mange venner før, men nå er det ikke lenger slik at vi ser hverandre i hverdagen osv. Nå er de fleste opptatt med studier, kjærester og en del av dem har fått barn og da henger de som regel med andre som har barn og det er jo egentlig helt greit. Men må jo si at det blir litt ensomt til tider.

[Gjest gjest1]

edit

Endret 21. mars 2006 av Miss_alexandria

[Freyja]

Hmmm. Jeg forsøker å melde meg inn på TREFF, men det går jo ikke... blæh

Det er godt at ikke bare jeg har det sånn. Tror det er mange der ute som er ensomme. Men så vet vi ikke om hverandre!!!

Nåvel...

Jeg har vært på forelesning i dag. Jeg trodde jeg skulle få venner hvis jeg tok noen fag... Men det er slik at de som bor her nede og har tenkt til å fortsette med det, de har nok med sitt, og de andre skal flytte snart. Dessuten er det vanskelig å bli kjent med noen når det er så lite struktur...

Jeg går på veggen!!!!!

Noen ganger er jeg skikkelig lei meg for at ting er som de er. Andre ganger er jeg frustrert og litt sint. Og noen ganger er jeg bare så forferdelig ensom...

[Gjest Gjest]

Hvor i landet er det du har flyttet til da? sørlandet? for her bor jeg...

[Gjest Gjest]

Du går på forelesninger? skole?

Inviter noen av de du snakker med derpå kollokvie hjem til deg, lag kaffe og vafler eller brownies... Det funker garantert, bedre å ta initiativ selv enn å bare gå å vente på at "noe" skal skje...

Så får dere både studienytte og blir bedre kjent med hverandre samtidig! Jeg fikk kjempegode venner mens jeg studerte på den måten! Stå på - folk synes alltid det er hyggelig å bli invitert, det er bare så fryktelig mange som går og venter på at noe skal skje.

Alt som trengs er et glass pulverkaffe og en pose med kakamix

[Kelsey]

Du er nok ikke alene om å ha det slik. Jeg har bodd i Bergen i et halvt år, og kjenner bare kjæresten og en annen. Men regner med at det går seg til etterhvert. Har flyttet mye rundt siden midten av videregående, så nå har jeg egentlig ikke noen etablert vennekrets noe som helst sted. Tror man bare må ta tålmodigheten til hjelp, kanskje være med på aktiviteter hvor det kan tenkes at man treffer folk, og ikke minst være litt modig når det gjelder å spørre folk om de vil være med på kafe feks.

[Minette]

Hei!

Ja, det er ikke noe gøy når man ønsker å finne på disse "hverdags"tingene, og så er det ingen å gjøre det med.

Nå studerer jeg delvis et annet sted, Kristiansand, og etter det jeg har HØRT så er det vel ikke den letteste plassen i verden å bli kjent med folk heller..

Jeg vet jo ikke om dette stemmer, men jeg syns det kan virke sånn jeg og. Klart, er man på byen kan man komme i snakk med endel, men det merkelige er at man er som trekkplaster for andre østlendinger eller utenbysfra folk Men ikke så mye de fra byen. Og dette gjelder jo og som regel menn, ikke jenter. De er det vanskeligere å treffe og få kontakt med. Som du sier, de er så etablerte og har de vennene de "trenger" virker det som.

Jeg kunne og tenke meg flere der nede å bare gjøre disse hverdagstingene med, gå turer, kafebesøk, kino etc.

Men man får bare se det an

Er det i Kristiansand du hører til?

Om du ønsker kan du bare sende meg en PM

Lykke til!

[Rio]

Ser det er noen fra Bergen som svarte her! Jeg har bodd her i ca 1,5 år og kjenner jo litt folk her, men er alltid klar for å bli kjent med nye. Det er SÅ kjekt! :D Har merket meg at så fort man blir litt etablert med samboer osv så er det mye vanskeligere å opprettholde "jevn" kontakt med venninnene mine. Det går litt i rykk og napp. Derfor har jeg blitt veldig glad i min gode single guttevenn som stort sett ikke er vanskelig å be med ut på noe