Barneoppgragelse

[Gjest Gjest]

Vi har begynt å tenke på å få barn, men jeg har så mange tanker i hodet mitt. Det er særlig en ting jeg bekymrer meg for, og det er at familie og svigerfamilie vil blande seg for mye opp i barneoppdragelsen vår.

Hvordan løser andre dette?

Hva forlanger dere at familie/svigerfamilie ikke blander seg opp i eller gjør på deres måte? Hva aksepterer dere at de gjør på sin måte, selv om dere ville ha gjort det annerledes?

Tenker da på f.eks. leker, søtsaker, leggetider, mat, oppførsel, egentlig alt...

[Gjest Gjest]

Klok av skade kan jeg si; SNAKK om forventningene dere og de måtte ha FØR ungen kommer.

SNAKK med partneren din om hans/hennes ønsker og meninger, og vær klar på hva du selv forventer av vedkommende. Slik at DERE TO står sammen når/hvis familie og andre krenker deres grenser. Han snakker med sine og du med dine.

Eventuellt flytt så langt unna dere kan.... (det er egentlig best og jeg har mange ganger ønsket oss mange mil vekk...)

[Gjest Gjest]

Det er nok greit at det er gjennomdiskutert ja. Ingenting kunne forberedt meg på mine nye mødre (min og hans) etter fødselen. Man kan bli vettskremt av mindre. Hadde de enda ikke vært sterkt uenige og gjort stua mi til slagmark.

Lady's brett opp armene og ta kampen på utsiden. Nei ikke fullt så ille kanskje.

[Gjest Gjest]

Jeg vil i alle tilfeller råde deg å kikke inoom AP-norge.com forumet. Det har gjort meg så sikker på meg selv om min morsfølelse at jeg vet nøyaktig hvor jeg skal sette foten ned i forhold til besteforeldre og svigerforeldre.

[Kosejenta]

Vi har begynt å tenke på å få barn, men jeg har så mange tanker i hodet mitt. Det er særlig en ting jeg bekymrer meg  for, og det er at familie og svigerfamilie vil blande seg for mye opp i barneoppdragelsen vår.

Hvordan løser andre dette?

Hva forlanger dere at familie/svigerfamilie ikke blander seg opp i eller gjør på deres måte? Hva aksepterer dere at de gjør på sin måte, selv om dere ville ha gjort det annerledes?

Tenker da på f.eks. leker, søtsaker, leggetider, mat, oppførsel, egentlig alt...

←

Vi sa i fra før gullet kom at det er vi som oppdrar, men selvsagt skal besteforeldre få si i fra hvis de tok ham i å gjøre noe ham ikke skulle osv. Men uansett hvor uenig de er med vår avgjørelse, er det våre ord som er loven(he he) Vet mamma har syntes vi er strenge innimellom, men som hun sier, hun har ham noen timer evn en dag, vi har ham hele tiden!!!

Besteforeldrene får selvsagt lov å skjemme ham bort i form av leker,snop osv så lenge de vet at det ikke er noe vi er i mot. Det finns jo tross alt grenser for hvor mye et barn skal få!De var veldig nøye på dette med snop fordi jeg hadde sagt klart fra, så det endte med at det var jeg som ga poden første sjokoladebit.... (Husker jo selv hvordan jeg gledet meg hver gang jeg skulle til mine besteforeldre,fikk jo stooor sjokolade til lørdagssnop jo )

[Lemming]

Poden min er nå 7 mnd, og jeg har siden han ble født bodd i en leilighet i samme hus som foreldrene mine. Siden han er så liten har det selvsagt ikke vært rare "oppdragelsen" enda, men vi har hatt noen uenigheter likevel.

Bestemor har f.eks. helt siden Lille var 3-4 mnd hatt veeldig lyst å la Lille smake på alt mulig rart, og da helst desserter o.l. som is, saft, vaniljesaus, pisket krem, gele, sjokoladepudding osv. (*venter på sjokkerte tilbakemeldinger*) dette syntes jeg ikke veldig stort om, men ikke verre enn at jeg lot dem holde på litt, men sa stopp hvis jeg mente det ble for mye. Jeg satte også foten blankt med da hun ville gi Lille brus!

Har ikke noe annet råd enn at du får stå på kravene, vær tydelig på at det er du som bestemmer over ditt barn!

Lykke til!

[nallemaja]

svigerfar dyppet smokken til min førstefødte i vaniljeis når han var 3 UKER!!! Da ble jeg faktisk sint, men fikk vite av alle andre familiemedlemmer i svigerfamilien at dette har han gjort med ALLE barnebarn og onkelbarn!!!-nesten som et velkommen til denne kakespisende familien-rituale...

Utover det leste jeg mye og gjorde meg opp meninger om hvordan det skulle være i VÅRT hjem før fødselen, og var temmelig trygg på feks. soveromstemperatur, hva barn tåler og ikke etc da ungen ble født. Svigermor har heldigvis aldri blanda seg inn, men så har jeg visstnok temmlig lik holdning til barneoppdragelse som hun. Mamma og bestemora mi derimot ble en utfordring. De trodde nok konstant at ungen skulle fryse i hel, for jeg nekta å pakke han inn i 100ullpledd og strikkasokker og ulljakker og dyner. De syns jeg var skrekkelig uforsvarlig som hadde det kaldt på soverommet hans og at jeg lot han sove ute i vogna når det var under 10 varmegrader ute... Men jeg bestemte at JEG hadde rett, og se nå: jeg har verdens friskeste unge!!! herdet fra dag en!

Også det med søvn var et problem, for ALLE skulle blande seg inn i leggerutiner, og mente at han sov for mye. De ville at jeg skulle vekke han for at han skulle få mat på samme tid hver dag osv...mens jeg ville at han skulle få følge sin egen rytme så lenge jeg ikke måtte stå opp kl 5 om morran...(og det har jeg aldri måtte gjøre heller, bortsett fra litt amming om natta de 3 første ukene).

Værre var det da mamma ga ungen min brus i bryllupet mitt. Da var han 6,5 måneder!!! og slik har det fortsatt. Jeg har vært kjempestreng på kosthold og næringsinnhold i det ungene putter i seg, og foreldrene mine har prøvd så godt de kunne å fore dem opp på brus og saft, syltetøy og nugatti. Og vi har gått gjennom noen fighter pga dette. Det endte opp med at jeg sa at hvis de ikke slutta å feite opp ungene mine så fikk de ikke ha dem på besøk mere.-og jeg mente det (nesten). De ble dritsure, men det har bedret seg. Jeg prøvde senere å forklare dem at jeg vil at ungene skal få sunne matvaner slik at de ikke ender opp som overvektige slik som meg. Mamma mente at det er ikke noe jeg kan styre, og selvfølgelig har hun litt rett i det, men gode og sunne matvaner er viktige.

Vi har også hatt noen diskusjoner når foreldrene mine ikke respekterer mine regler, som at alle leker skal ryddes ut av stua før barnetv blir slått på, og at de IKKE skal få vilja si hvis de prøver å skrike seg til det...men der har jeg gidd opp. Pappa har i tillegg den vanen at han øser opp ungene før leggetid slik at de ikke får sove,-og neste dag syter han over at de har holdt han og mamma våken hele natta...

og slik kunne jeg fortsette...men hovedpoenget mitt er at JEG bestemmer, og det har jeg gjort klart fra dag en, og det skal respekteres. Om de er uenige kan de gjerne si fra til meg, men ikke vise det ved å kjøre egne regler(mangel på regler) på ungene. Dette var ikke noe problem når vi bodde langt vekke fra dem, men nå bor vi på samme sted og ungene er på besøk hos dem ofte.

Svigerforeldrene er heldigvis ganske grei da, så der er eneste problemet litt for mye kristen-propaganda. dette er ikke noe problem enda, men jeg VET at det blir et problem når ungene blir større... ikke fordi jeg ikke vil at ungene skal lære kristne verdier og slikt, men radikal kristen hjernevasking som ska frata dem evnen til å tenke selvstendig...nei-nei-nei...

(at jeg sier JEG bestemmer, betyr selfølgelig VI(jeg og pappaen) bestemmer, men merkelignok er det JEG som alltid blir konfrontert i slike saker og som må ta opp kampen...)

[Lemming]

Nallemaja:

Mine foreldre har også mang en gang ment at stakkars Lille måtte være fryktelig kald, med den soveromstemperaturen, og med såå lite klær! Helt fram til nå nylig har mamma pakket på han ekstra klær hvis an har begynt å hikke, fordi det før hett at hvis de hikker, så fryser de. da Lille var helt liten hadde han hikke minst 1 gang om dag..

Da jeg var baby fikk jeg nesten ikke være på gulvet i det hele tatt "fordi det var så gulvkaldt"! hehe.. jeg lærte nå å gå etterhvert likevel da..

Huff, ja, de besteforeldrene. Nei, jeg lar henne gi han litt søtt, men Brus, til en baby, der går liksom grensen! Vi har også hatt noen "du lar han sove for mye" runder. men der har hun måttet gi seg. Lille sover dessuten ute i vogna bestandig på dagtid, han, det er først når det er 10-15 minusgrader jeg tar han inn! (kommer litt an på været da, hvis det er uvær hender det han sover inne) Han sover faktisk også bedre dess kaldere det er i lufta. Når det har vært som kaldest 9-12 minusgrader kan han finne på å sove en hel time mer enn han pleier! Da kan du tro det er 1 mamma og 2 stk besteforeldre som tripper rundt og er redde for at han er kald.. Ja, vi har hatt mange turer ut for å skjekke om ørene er varme!

Endret 21. mars 2006 av Lemming

[Gjest Gjest]

Svigerfamilien er meget barnerik, så her har det ikke manglet på gode og velmenende råd og vink. Det blir litt slitsomt, men det verste er svigerfar. Selvom han er bestefar til en hel sirkustrupp og jeg BARE har fått mitt første barn, synes jeg det er veldig slitsomt å høre på alt gnålet hans. Han legger seg opp i alt vi gjør, men sier jeg noe får jeg høre at jeg lager oppstyr for de minste bagateller eller at såpass må jeg tåle. Svigermor bryr seg aldri, og mine egne foreldre er bare glade for å ha fått sitt 1.barnebarn og holder derfor klokelig kjeft. Kanskje på tide å formidle at ungen min IKKE skal bli en av hans små linedansere.

[Gjest Gjesta]

Kanskje greit å ikke ta sorgene på forskudd? Det er tross alt ikke et par fremmede mennesker det er snakk om, men ungens besteforeldre. Tror mange usikre mødre legger mye prestisje i at svigerfamilien ikke skal få "bestemme" noe. Kanskje man kan snu om på det og tenke at ungen er heldig som har så mange som bryr seg om dens ve og vel og som er glad i den? Så får dere som foreldre sile ut hvilke råd dere vil bruke og hvilke dere vil forkaste. Småtussete besteforeldre er ikke det verste et lite barn kan ha

[Gjest Gjest]

Småtussete besteforeldre er ikke det verste et lite barn kan ha 

←

Nei, det er klart. Det verste er folk som ikke bryr seg. Men som uerfaren og usikker mor er det ikke så lett. Jeg gruer meg til hver gang vi får besøk av våre velmenende slektninger, for kan liksom føle på kroppen hvordan de overvåker meg. Det har helt selvsagt å gjøre med min egen usikkerhet, men de burde kanskje også respektere nettopp det og ikke gjøre det verre for meg. Jeg har sagt ifra, men må altså fått beskjed om at jeg må "finne meg i det". Har ikke lyst til å ha dem på besøk.

[Gjest Tuva]

Ta ting på sparket, ikke tenk for mye på det. Stol på deg selv og ta til deg det av råd som du selv synes er fornuftige. Ellers setter man enkelt og greit grenser med å de aktuelle situasjoner bare si fra at regelen hos oss er sånn eller slik og bare si fra hvis det dukker opp ting som du ikke setter pris på.

[Gjest Gjest]

Hei, trådstarter her.

Takk for tips!

Kosemose, du har vel rett i at man ikke bør ta sorgene på forskudd, men særrlig svigermor er veldig bardus og påståelig, og jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å reagere rolig og behersket når hun en gang i framtiden durer fram. Hun blander seg inn i innredningen av leiligheten vår, drasser med seg søtsaker i store mengder for å være hyggelig mot oss (jeg vet det er godt ment, men hun vet at jeg er opptatt av sunt kosthold) og en gang vi møtte henne mens jeg var barnevakt, ga hun ungen en stor pose sjokolade. Kjæresten min er oppvokst på ferdigmat og sjokoladepålegg, så jeg har ikke så stor tiltro til kostholdet hennes.

Familien min er i for seg ikke så mye bedre (for å hindre at dette utvikler seg til en svigermortråd...), men de bor ikke i nærheten, så det er begrenset hvor ofte de kan blande seg inn. Som noen her nevnte, er det også lettere å si fra til egen familie.

Beklager skrivefeilen i overskriften! Men dere forsto heldigvis hva jeg mente...

[Gjest Tuva]

Jeg er tilhenger av å ikke gjøre noe stort nummer av ting. Hvis man skal sette seg ned og ta opp tema blir det gjerne en større greie enn hvis man tar ting etterhvert som det dukker opp. Men, hvis du tror det kan bli vanskelig så er det jo greit å si fra til svigermoren din på forhånd om at når det gjelder ungen og slikkerier så vil du at det skal være veldig begrenset og at du vil sette pris på om hun spør deg om det er greit før hun overleverer noe til ungen. Men, dette blir vel ikke aktuelt før om en god stund.

Ellers er min sønn vant til at jeg kan sette grenser selv om andre voksne ikke er enig i det. Det har hendt at han har fått overlevert godterier på et tidspunkt hvor jeg mener at det ikke er aktuelt å spise det, og da har jeg bare sagt at det var veldig hyggelig at du fikk godteri, og det ser veldig godt ut. Men, det passer ikke å spise av det akkurat nå- så du får pakke det vekk og ta det frem ved en senere anledning.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Dette er min store angst også..

Blir GAL av å se hvordan svigermor opptrer overfor min svoger og svigerinne.

Blander seg inn i ALT.

Jeg kommer til å bli veldig var på det, huffameg..

[Gjest Oppsaltrylletrollet]

Vi slipper vel de flestes innblanding, etter nylig å ha opplyst slekta om at vi har giftet oss i all hemmelighet. Er vel nesten første gang at noen i svigerfamilien går hen og gjør noe av en slik kaliber uten å involvere hele storfamilien :grine2: