Kutte kontakt? Søsken og søskenbarn

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg må bare få ventilere ut.. 

obs: langt innlegg! 

Jeg har en eldre søster (15 år eldre) som fikk sitt yngste barn ca 6 år før jeg fikk mini førstefødte. Mtp aldersforskjell så har jeg alltid sett opp til min søster og beundret henne veldig. Forsøkt å invitere på middag og turer, men har mer enn en gang blitt avvist. Så fikk vi altså vår førstefødte og da hen var rundt 6-7 år ble søskenbarnet som er 6 år eldre veldig interessert i å leke sammen og min søster var mer imøtekommende «for søskenbarna» som «måtte treffes».
 

Det synes jeg var fint, men med årene merker jeg mer og mer at det var noe i forholdet mellom meg og min søster som skurret (hun var ofte nedlatende, sa litt stygge kommenterer, og alle avvisninger ble mer tydelig med årene, kunne si at hun og ektefelle ikke hadde penger til å komme på en middag hjemme hos oss, som bor i gåavstand fra hennes hjem, men dro til Italia fjorten dager etterpå..) 

Mitt eldste barn var den som var mest velkommen hjem hos dem og så lenge mitt barn var positiv til dette var jeg også det. Så begynte jeg å merke at ting skurret; tantebarnet mitt er veldig krevende, lytter aldri, skal alltid bestemme, min som er 6 år yngre ble behandlet ganske dårlig; skulle bare lytte og være støttende mot mitt tantebarn som tross alt er 6 år eldre, En overnatting resulterte i at mitt barn kom hjem (ca 10 år) - helt utslitt, fortalte at hen hadde tryglet om å få sove fordi søskenbarnet sov ikke om natten og holdt 10’ åringen våken nesten til dagen etter. Da satte jeg foten ned og stoppet all overnatting og stort sett mye kontakt mellom de to. Mitt barn var lettet, og hadde ikke da noe ønske om kontakt med søskenbarnet mer.

Jeg følte lenge at mitt barn bare ble brukt som «leketøy» for mitt tantebarn, og min søster ser fortsatt litt ned på oss men siden hennes barn vil «underholdes» av mitt har hun så vidt forsøkt å holde litt kontakt,

Så ble tantebarnet voksen og fikk en rekke diagnoser: autismespekter forstyrrelse blant annet. Min søster har enda ikke «fortalt» meg dette og vi har aldri snakket ut om det. Jeg synes det er trist for mitt tantebarn men kjenner samtidig på sinne mot min søster som brukte mitt barn som er så mye yngre, som ett slags leketøy til sitt barn som da åpenlyst har utviklingsforstyrrelser uten at de delte dette med oss (jeg forsøkte flere år i forveien å spørre forsiktig om hvordan mitt tantebarn hadde det og hvordan det gikk..) 

- Nå har vi særdeles lite med hverandre å gjøre, mitt barn har nærmest ingen kontakt med søskenbarnet og jeg tror ærlig talt mitt barn hadde følt mer omsorg for søskenbarnet om dette ble snakket om og satt ord på for lenge siden fremfor hysjet ned og latet som om alt var normalt når litt langt yngre barn (og meg selv) ikke forsto..

Nå vurderer jeg bare å kutte all kontakt, jeg kjenner fortsatt på så mye sinne mot min søster, for at hun har vært nedlatende (jeg har ikke utbrodert dette fordi det var ikke det værste) men spesielt at mitt eldste barn ble satt i så mange dårlige situasjoner jeg ikke forsto at var dårlig før barnet mitt kom hjem og var helt «ødelagt» etter en overnatting hos tante og søskenbarn.. at jeg til slutt ble tvunget til å stoppe det når jeg så at mitt barn så syk ut, og min søster latet som om alt var normalt: til tross for at hennes barn da åpenlyst hadde mange utfordringer og var så mye større enn mitt barn som ble satt inn i en situasjon det måtte takle, uten noe hjelp. 

Jeg sliter med både sinne og dårlig samvittighet og har mest lyst til å kutte kontakt..

Noen gode råd fra KG? 

Anonymkode: 3543a...28c

[fru Alving]

Det kan jo tenkes at søsteren din ikke helt forsto selv at det var noe med barnet sitt. Bare det at et barn så gjerne vil leke med et annet som er 6 år yngre, da er det tegn på at barnet er umodent eller henger etter.

Ditt barn har vel ingen men etter disse episodene. Husk at det i mange familier er noen som det må tas ekstra hensyn til. Det kan jo være fin lærdom i dette også.

Jeg tror dette handler mye om ting som har skjedd for lenge siden. Søsteren din er kanskje sjalu på deg? Jeg tror og det er ganske vanlig at eldre søsken "utnytter" yngre og tar seg litt til rette fordi de rett og slett kan det.

[AnonymBruker]

Ringte det ingen bjeller hos deg? Ingen normale 16-åringer vil tilbringe mye tid og ha overnatting med en 10-åring.

Anonymkode: c500a...895

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ringte det ingen bjeller hos deg? Ingen normale 16-åringer vil tilbringe mye tid og ha overnatting med en 10-åring.

Anonymkode: c500a...895

Finnes det noen normale mennesker? Det er jo noe galt med alle jo,alt fra angst,vold og utroskap. 

Kutte kontakt er bare umoden oppførsel. 

Anonymkode: e0b3b...f19

[AnonymBruker]

Du skriver at tantebarn fikk diagnoser i voksen alder, da er det jo ikke rart din søster ikke visste hva det var før han ble voksen? Når tantebarnet ditt nå er voksen og har fått diagnose er det helt opp til han selv om han vil dele det med andre. 
Du har ikke krav på hens helseopplysninger, og din søster kan heller ikke dele dette med deg uten at sønnen ønsker det. Mulig det også er en sorg for henne? Det kan være mange grunner. 
At hun reiste til Italia 2 uker etter var vel en bestilt ferie de hadde spart opp til? 
Du tar opp en episode om at tantebarnet ditt tullet en hel natt og holdt ditt barn våken? Så mange år etter? Man får ikke traumer av å ikke få sove ei natt. 
Det virker som det er helt andre ting du sliter med. Du skriver at din søster ser ned på deg, prioriterer deg lite, og nå vil du kutte kontakten. Hun har nok kuttet deg ut allerede virker det som. 
I vanlige familier er man glad i tantebarna sine, og de betyr nesten like mye som egne barn. 
 

Anonymkode: da1a7...f19

[AnonymBruker]

Å reagere som du gjør på at et barn vil leke med sitt seks år yngre søskenbarn og så voldsomt på at en tiåring er stuptrøtt etter en overnatting, er ganske merkelig.

Såpass at jeg blir usikker på om resten av "var nedlatende,"ser ned på" etc er opplevelser som er mest konstruert i ditt hode. 

Det er vanskelig å mene så mye her uten å vite noe om søsters versjon, og du gjengir også minimalt av hva hun sier når du tar opp utfordringer. Gjør du det? 

Å kutte kontakt høres barnslig og overdramatisk ut. Dere har jo uansett lite kontakt? 

Anonymkode: b4027...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å reagere som du gjør på at et barn vil leke med sitt seks år yngre søskenbarn og så voldsomt på at en tiåring er stuptrøtt etter en overnatting, er ganske merkelig.

Såpass at jeg blir usikker på om resten av "var nedlatende,"ser ned på" etc er opplevelser som er mest konstruert i ditt hode. 

Det er vanskelig å mene så mye her uten å vite noe om søsters versjon, og du gjengir også minimalt av hva hun sier når du tar opp utfordringer. Gjør du det? 

Å kutte kontakt høres barnslig og overdramatisk ut. Dere har jo uansett lite kontakt? 

Anonymkode: b4027...b84

Så ingen kan skrive noe på kg uten å ha begge versjoner? Du mener ts skal invitere søster inn i tråden så du får høre hennes versjon før du bestemmer deg for hvem du støtter? 

Anonymkode: da1a7...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Så ingen kan skrive noe på kg uten å ha begge versjoner? Du mener ts skal invitere søster inn i tråden så du får høre hennes versjon før du bestemmer deg for hvem du støtter? 

Anonymkode: da1a7...f19

Slutt med "du mener at"-våset. Det er nedlatende og fordummende.

Det fremstår for meg underlig å gjengi en slik relasjon helt uten at det fremkommer noe om hva søsteren sier når man tar opp ting. Som jo ville være det naturlige å gjøre i en søskenrelasjon over lang tid. Inntrykket jeg sitter med er at TS har laget ting store i hodet sitt og i liten grad faktisk kommunisert med de det gjelder. 

Anonymkode: b4027...b84

[AnonymBruker]

Hvem tenker du tantebarnet ditt har arvet autismen fra? Din søster, eller barnets far? Det kan være en grunn til at det hun sier blir oppfattet som litt krast og upassende. Hun er uansett 15 år eldre enn deg og har nok aldri ansett seg som jevnbyrdig. Hva har du egentlig å tape på å kutte kontakten? Høres ikke ut som dere trives i hverandres selskap. 

Anonymkode: 0c127...2c6

[AnonymBruker]

Hvis dere har lite kontakt ser jeg ikke behovet for å gjøre noe nummer ut av å kutte henne ut. 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 8da50...f5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis dere har lite kontakt ser jeg ikke behovet for å gjøre noe nummer ut av å kutte henne ut. 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 8da50...f5c

Helt enig i dette. Å kutte kontakt vil bare lage drama og så kan det være at andre familiemedlemmer synes synd på søsteren som er frosset ut.

Anonymkode: 1a720...522

[AnonymBruker]

Ser flere reagerer på kontakten mellom søsken barn på 6 år og ikke ønske å være sammen. Kan vel si her så er vår datter 6 år yngre en eldste til svigrinna mi. Og de er nå vært mye sammen opp i mellom årene. Vært som storesøster for vår datter. Nå er våres 19 og er fortsatt med søsken barnet de drar på kino, ut å spiser, konserter osv.

 

Anonymkode: f0eb9...4e1

[Daisy-love]

For å ta min erfaring her: noen relasjoner er verdt å kutte, om ting er så ekstremt at det ikke er noen vei utenom. Andre kan en holde på fem meters avstand. Forholde seg til i familieselskaper, og hilse på på butikken, men en trenger ikke selv invitere til mer kontakt. 
Uten å kjenne til alt her så tror jeg at jeg hadde gått for den siste løsningen her. Jeg skriver med nick her, og vil da ikke utlevere for mye, men jeg har måttet gjøre begge deler i min familie. Er flere jeg har helt ok forhold til, fordi jeg rett og slett ikke involverer meg på så veldig personlig plan med dem. Vi kan snakke om hvordan ting går, men da ikke på et dypere nivå. Det fungerer veldig bra. Jeg er glad i dem, og bryr meg om dem, men blir også såret om jeg slipper de for nært innpå, så jeg har jobbet med å finne en (vanskelig) balanse mellom å ha kontakt, men tilpasse den. 

Du må selvsagt ivareta dine barn, og ha respekt for at dine barn, eller i hvert fall eldste ikke ønsker å ha så mye kontakt med dem. 15år i mellom dere så har dere jo mer eller mindre ikke vokst opp sammen heller, så det er naturlig at dere gjerne ikke er så tette, selv om noen er det selv om aldersspennet er stort. 

Jeg mistenker det er mer her, og det nevner du for så vidt også. Hvor mye kontakt har dere? Og kan du la det bare fases ut til enda mindre uten å ta et «oppgjør»? 

Jeg skjønner at du tenker mye på dette, men nå er alle voksne, og dere kan da velge om dere vil ha kontakten eller mer fase den ut. 🩵

[AnonymBruker]

Bare la dem være. Ikke gi dem eller de energi. Fortell barnet ditt det du vet, så kan dere snakke om tingene og skape forståelse sammen? 

 

Anonymkode: 2259f...912

[AnonymBruker]

Vi har vært i en liknede situasjon, og det har aldri falt meg inn å skulle kutte kontakten med min søster av den grunn. Mitt barn ble utsatt for en rekke vanskelige situasjoner, som vi i dag ser skyldes diagnosen. Tror mitt barn har lært masse av dette, og har i dag en ok relasjon til sitt søskenbarn. 

i mitt hode er jo dette en situasjon som har gått mye mer ut over din søster, enn ditt barn. Synes det er helt urimelig at du skal kutte henne ut på et slikt grunnlag.

Anonymkode: bdc7f...577

[AnonymBruker]

Jeg ser jeg har provosert mange med tråden min. Først av alt så handlet det om at jeg mener min sønn ikke ble godt nok ivaretatt av min søster, noen skriver at man tar ikke skade av en natt uten søvn, poenget er jo at eneste årsaken til at det ble med den ene natten var at jeg måtte sette en stopper for det. Nå viser det seg at min nevø har hatt søvnvansker som en del av sin diagnose, det har min søster hatt kjennskap til, likevel har hun ikke hatt noe problem med å sette min sønn i en slik situasjon at det ikke var bra for ham. Til de som sier at det er mer synd på min søster og hennes sønn, mer belastende for dem; så forstår jeg selvfølgelig at det alltid er belastende med utfordringer. Hadde ikke jeg hatt barnet mitt som ble satt i den relasjonen så hadde jeg ikke hatt noen kvaler overhodet, det er hvordan mitt barn har blitt behandlet og forventninger som kom med som jeg reagerer på. At vi som søstre har hatt en dårlig relasjon har jeg kanskje egentlig ikke forstått før jeg så hvor dårlig mitt eget barn ble behandlet. Og til sist: ja historien er endret mye, og det er veldig ubehagelig når noen hevder de kan finne ut hvem jeg er via at jeg ikke skriver med «VPN»? Og at de kan sende en fiktiv historie via ChatGPT.. 

Anonymkode: 3543a...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis dere har lite kontakt ser jeg ikke behovet for å gjøre noe nummer ut av å kutte henne ut. 🤷‍♀️ 

Anonymkode: 8da50...f5c

Det tenker jeg også. 

Anonymkode: 839fe...702

[AprilLudgate]

Vel, autisme er jo gjerne genetisk da.

Jeg vet ikke om din fortolkning er helt riktig heller, selv om jeg forstår frustrasjonen.

Hvor mange slike overnattinger var det da, hvor eldste holdt ditt barn våken?

Du beskriver det jo nærmest som en slags «mild voldsutøvelse» på et vis. Og at søster la opp til dette med vilje.

Med mindre det er fars gener som har nevrodivergens, så er jo dette i dine familiegener. Og da kan det tenkes at søster ogå er autist/nevrodivergent. 

Du kan og bære genet, men at det ikke fikk utslag. 
 

Slik jeg leser deg kommer dere ikke overens, så like greit å fase ut sånn sett.

Jeg leser også at du legger mye…ikke sinne kanskje, men mer enn frustrasjon inn i dette. Jeg leser også at det ikke virker som du har å mye kunnskap om autisme - men kanskje niesen din har stort støttebehov og dermed fremstår «utviklingsforstyrret». 

Men hvordan er relasjonen til det nå voksne barnet da? 
 

Det at autisten styrte mye i leken og trivdes med en yngre handlet neppe om å vile «sjefe slemt», men om rigiditet - og selvsagt at ingen voksne veiledet. Heller ikke du. 

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser jeg har provosert mange med tråden min. Først av alt så handlet det om at jeg mener min sønn ikke ble godt nok ivaretatt av min søster, noen skriver at man tar ikke skade av en natt uten søvn, poenget er jo at eneste årsaken til at det ble med den ene natten var at jeg måtte sette en stopper for det. Nå viser det seg at min nevø har hatt søvnvansker som en del av sin diagnose, det har min søster hatt kjennskap til, likevel har hun ikke hatt noe problem med å sette min sønn i en slik situasjon at det ikke var bra for ham. Til de som sier at det er mer synd på min søster og hennes sønn, mer belastende for dem; så forstår jeg selvfølgelig at det alltid er belastende med utfordringer. Hadde ikke jeg hatt barnet mitt som ble satt i den relasjonen så hadde jeg ikke hatt noen kvaler overhodet, det er hvordan mitt barn har blitt behandlet og forventninger som kom med som jeg reagerer på. At vi som søstre har hatt en dårlig relasjon har jeg kanskje egentlig ikke forstått før jeg så hvor dårlig mitt eget barn ble behandlet. Og til sist: ja historien er endret mye, og det er veldig ubehagelig når noen hevder de kan finne ut hvem jeg er via at jeg ikke skriver med «VPN»? Og at de kan sende en fiktiv historie via ChatGPT.. 

Anonymkode: 3543a...28c

Kanskje sønnen hennes har arvet diagnosen fra henne. Mange som får spekterdiagnoser har en forelder med lignende trekk.

Det er helt vanlig at barn døgner og holder hverandre oppe og med så stor aldersforskjell så vil naturlig det eldste barnet dominere det yngste.

Søsteren din synes garantert at dette er leit og vanskelig. Ønsker du ikke kontakt så bare la vær å ta initiativ det er det vi alle gjør når vi ikke er så interesserte i andre.

[AnonymBruker]

Det jeg kan si, som mor til en som er litt senere i utviklingen enn andre på sin alder, er at før man får diagnose på barnet så har man ikke noe særlig håndfast bevis å snakke om. Da blir det vanskeligere å snakke om hvordan det barnet fungerer. Har man en konkret merkelapp på det som man kan vise til blir det enklere å finne gode ord på å snakke om det. Etter at man har prosessert det hele.

Anonymkode: df46e...d0b