Samlivsbrudd, bo sammen før man selger huset

[AnonymBruker]

Hei, hvordan håndterer man dette? Vi har en gutt på fire år. Vi har slitt med krangling og konflikt helt siden vi fikk barn, fordi det dukket opp situasjoner som ingen av oss kunne forutsi med dødsfall og sykdom. Det har oppstått verdikonflikter og jeg har avdekket at han hadde langt dårligere holdninger og verdier enn jeg først fikk inntrykk av. Jeg trodde virkelig jeg kjente han godt og vi hadde det kjempefint før vi ble foreldre sammen. Det har vært gode perioder også iblant og vi har virkelig prøvd alt for å få det til å funke, men alt kommer tilbake på at jeg føler meg sviktet av en egoistisk type som ikke evner å kommunisere eller lære av sine feil når han sårer meg. Det har vært flere ting som har brutt tilliten. I bunn og grunn føler jeg meg lite respektert som kjæreste, samboer og moren til hans eneste barn. Det har hatt store helsemessige og økonomiske konsekvenser for meg, og har ødelagt hele opplevelsen med å bli mamma og å ha en familie.. jeg er ikke perfekt jeg heller, men er ihvertfall villig til å lære og utvikle meg, istedenfor å gå rett i forsvar og plassere skylden over på den andre. Etterhvert har jeg skjønt at han er manipulerende, kalkulerende og at mye av det han har gjort er på grensen til psykisk vold.

Nå må vi bo sammen i alt fra 2-6 mnd til for å få solgt huset. Men konfliktnivået er skyhøyt. Små ting blir til eksplosive krangler (etter at barnet har sovnet). Jeg klarer ikke være i samme rom som han, etter alt som har skjedd og all "uretten" han har utsatt meg for mens jeg har bare trengt trygghet og støtte gjennom en ekstremt vanskelig periode i livet. Jeg er mye ute med barnet (heldigvis sommertid nå), men gruer meg alltid til å dra "hjem" igjen. Jeg forsøker så godt jeg kan å holde en grei stemning for barnet sin skyld. Aller helst skulle jeg bare flyttet rett inn i noe nytt og aldri hatt kontakt med fyren.

Tips til hvordan jeg overlever sommeren? ❤️

Anonymkode: 20f94...642

[Kålrota]

Har dere økonomi til å leie en liten hybel som dere bytter på å bo i? Da kan barnet bo i huset og dere bytte. Det vil ikke fjerne konfliktene, men kanskje dempe nivået noe? Styrkeklem!

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (2 minutter siden):

Har dere økonomi til å leie en liten hybel som dere bytter på å bo i? Da kan barnet bo i huset og dere bytte. Det vil ikke fjerne konfliktene, men kanskje dempe nivået noe? Styrkeklem!

Nei, dessverre. Vi kan bytte på å bo hos foreldrene våre, men det er bare en midlertidig løsning over noen dager her og der. Vi har gjort det når det har blitt for intenst.

Vi har en del ting vi må ordne også, før salg. Pluss klargjøring til megler kommer inn, få rydda ut litt flytteesker osv..

Ts

Anonymkode: 20f94...642

[AnonymBruker]

Har dere foreldre dere kan ha litt hybel hos annenhver uke? 

Min ekssamboer og jeg hadde så liten plass da vi brøt opp, at vi faktisk måtte sove i samme dobbelseng i 3 måneder før han fikk seg ny leilighet. det var ikke spesielt gøy, selv om vi egentlig hadde et greit og lite konfliktfylt forhold. 

Anonymkode: 7388e...027

[Gjest Cartman]

Dere må ta dere sammen begge to. Dere må bo sammen og dere må ta dere sammen av hensyn til barnet. Den svake parten er barnet og det siste barnet trenger er to umodne voksne som krangler om alt mulig rart. Den som trenger støtte er barnet. 2-6 måneder går fort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har dere foreldre dere kan ha litt hybel hos annenhver uke? 

Min ekssamboer og jeg hadde så liten plass da vi brøt opp, at vi faktisk måtte sove i samme dobbelseng i 3 måneder før han fikk seg ny leilighet. det var ikke spesielt gøy, selv om vi egentlig hadde et greit og lite konfliktfylt forhold. 

Anonymkode: 7388e...027

Huff, det hørtes ganske kjipt ut. Bra dere klarte å komme overens da. Nå er det faktisk 4-5 mnd siden jeg gjorde det slutt fordi jeg ikke orket mer. Men terskelen med å ringe for å bestille mekling satt veldig langt inne.. er veldig redd for at barnet mitt skal ta skade av delt bosted, og at savnet bare blir helt forjævlig

Men nå er det 100% sikkert at det er "point of no return"... 

Ts

Anonymkode: 20f94...642

[AnonymBruker]

Cartman skrev (5 minutter siden):

Dere må ta dere sammen begge to. Dere må bo sammen og dere må ta dere sammen av hensyn til barnet. Den svake parten er barnet og det siste barnet trenger er to umodne voksne som krangler om alt mulig rart. Den som trenger støtte er barnet. 2-6 måneder går fort. 

Ja, det har vi jo gjort gjennom alt dette. Vi tar oss sammen og prøver vårt beste for at barnet ikke skal bli urolig. Men akkurat nå så føler jeg bare at hele livet rakner, og da er noen dager litt tøffere enn andre.

Vi krangler ikke foran barnet, men det må være lov å kjenne på at det ikke er noe kult å spise middag hver dag med mannen som har ødelagt alt du har jobbet så hardt for å bygge opp, alt som omhandler hverdagen og fremtidsdrømmene dine.. alle ferier og høytider blir vanskelige. Jeg gruer meg noe helt enormt til det som kommer. Men likevel er det ikke noe alternativ å fortsette å bo med en som har behandlet meg så dårlig. Og det går aller mest utover barnet, som jeg elsker høyest av alt. Det er tap-tap uansett føler jeg.

Jeg føler på skam og skyld over å ta valget om å gå. Jeg vet at jeg får det bedre, men aner jo ikke hva jeg går til og hvordan barnet reagerer..

Så det er mye følelser i sving. 

Ts.

 

Anonymkode: 20f94...642

[Gjest Cartman]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det har vi jo gjort gjennom alt dette. Vi tar oss sammen og prøver vårt beste for at barnet ikke skal bli urolig. Men akkurat nå så føler jeg bare at hele livet rakner, og da er noen dager litt tøffere enn andre.

Vi krangler ikke foran barnet, men det må være lov å kjenne på at det ikke er noe kult å spise middag hver dag med mannen som har ødelagt alt du har jobbet så hardt for å bygge opp, alt som omhandler hverdagen og fremtidsdrømmene dine.. alle ferier og høytider blir vanskelige. Jeg gruer meg noe helt enormt til det som kommer. Men likevel er det ikke noe alternativ å fortsette å bo med en som har behandlet meg så dårlig. Og det går aller mest utover barnet, som jeg elsker høyest av alt. Det er tap-tap uansett føler jeg.

Jeg føler på skam og skyld over å ta valget om å gå. Jeg vet at jeg får det bedre, men aner jo ikke hva jeg går til og hvordan barnet reagerer..

Så det er mye følelser i sving. 

Ts.

 

Anonymkode: 20f94...642

Jeg forstår at du er i en vanskelig situasjon. Jeg forstår også at dette ikke er lett. Jeg betviler ikke at mannen i dette tilfellet er en kødd. Poenget mitt var egentlig bare at dere må ta vare på barnet. Beklager at jeg var så direkte. Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du er en god mor som ønsker det beste for deg selv og barnet ditt. Jeg var selv skilsmissebarn og det gikk helt greit. Det viktigste er barnets beste. Jeg tror du vil få det bedre når denne prosessen er ferdig

[monican94]

avtal at annenhver uke har dere ansvar for barnet og den andre prøver da å være borte så mye som mulig.