«Det ordner seg for snille piker». «Universet er et speil, smil og det vil smile tilbake». Bla bla bla!

[AnonymBruker]

Vi høster ikke som vi sår nei. Det betyr ikke at vi bør slutte å så. Men kanskje ikke hos nabobonden?

 

Anonymkode: 5e445...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 22.11):

Er det bare meg som har skjønt at dette er bullshit?

Jeg har i hele mitt liv vært snill og gitt mer enn jeg krever tilbake. Stilt opp og alltid prøvd å hjelpe og støtte andre.

Nå mange år senere føler jeg relasjoner og troen på andre mennesker var en stjernehimmel som en gang glitret i min naive natur. Men gradvis sloknet den ene stjernen etter den andre. Det er snart ikke lys igjen.

Opplevelser av å bli sviktet og utnyttet av folk du var glad i og stolte på. Om og om igjen.

Ikke for å glemme uflaksen. Det er ingen ende. 
Jeg kan ikke huske sist det skjedde noe fint.

Jeg er i 100% jobb. Jeg er ikke dypt deprimert. Vil heller si jeg har mistet troen på det gode. Og det er fryktelig trist.

Anonymkode: 0ebd6...63b

Jeg var der du er. Det var en vond og lang tid over flere år, da det gikk opp for meg hvor naiv jeg var! Det var nesten ikke til å tro. Skammet meg så jævlig og var mye trist. 

Så jeg lot det marinere litt, begynte å si nei til ting jeg ikke ville, ikke likte og tok sakte men sikkert tilbake selvrespekten. Mistet så og si de aller fleste jeg anså som nær familie og gode venner.

Litt etter litt dukket folk opp igjen for å sjekke om de kunne tørke av seg på beina hos meg og tømme søpla si. Det var mye lettere å se dem for det de var når jeg hadde hatt dem på avstand. Svaret var alltid nei, noen forsvant for godt og andre tok tak i egen søppel og nå går det an å omgås igjen. 

Saken er at ingenting ble som før, ikke engang jeg ble slik jeg var. Og det tror jeg var meningen og leksen. At jeg skulle komme ut av en dårlig vane og bli den jeg er i dag på godt og vondt. Trodde lenge at jeg var blitt en kyniker for livet, men så skjedde det små møter med oppegående mennesker, som ga meg troen på folk tilbake.

Håper det skjer for deg også!

 

Anonymkode: 01a44...afd

[AnonymBruker]

"Det ordner seg for snille piker" er for meg et gufs fra fortiden, da kvinners mål med livet var å finne en mann som ville gifte seg med dem. 
Da lønte det seg jo å være snill, og komme overens med alle, for da ville menn tenke at man var en bra kone. 

Men om du kun er snill, og tenker at karma vil gjøre at du får tilbake det du gir, så er det naivt. 

Det er bra å være snill, men man må også sette grenser for seg selv. 

Dessverre er det slik at noen har en personlighet og væremåte, som gjør at andre lett utnytter dem. Ofte fordi de har vokst opp med mennesker som har behandlet dem dårlig, og at de derfor har lært seg til å ikke kreve noe. 

De snilleste menneskene i verden, de som bare vil andre vel, og som bare tror godt om andre, er også de som lettest blir utnyttet. 

Mens de som er litt mer kyniske, og tenker at andre ofte har bakenforliggende motiver, gjerne klarer seg bedre.
Snill mot andre, går inn i ting med troen om at mennesker flest er snille, men med "åpne øyne" som gjør at man revurderer situasjoner dersom magefølelsen sier at noe skurrer. 

Anonymkode: df7fa...d2f

[AnonymBruker]

Jeg ble oppdratt til å være snill pike, tjene andre og vende det andre kinnet til. God, søt, underdanig, kristen, smilende og lovlydig pike som kun skulle være behagelig og omsorgsfull for andre. Jeg er 40 nå og har måttet gå full core i terapi de fem siste årene for å få selvtillit nok til å bruke ordet "nei" til folk. Først nå i år har jeg klart å bruke ordet helt tydelig uten å gå rundt grøten, altså si ordet "nei" rett ut. Hadde en opplecelse i sommer hvor ordet "nei" for første gang i livet kom automatisk, og da ble jeg helt blown away av meg selv. Og det var så deilig å si "ja" til meg selv og "nei" til noen som var klare til å tråkke rett over meg. 

For apropos tråkke over: det er det jeg har blitt i åresvis. Folk har brukt meg som søppelbøtte, gratispsykolog, trøstevenn og en de kan bruke når DE trenger meg, men jeg er plutselig ikke på prioriteringslisten når det skal invoteres til utdrikningslag, bryllup, fester eller venninnekvelder. Jeg har hørt tusen dype historier og hemmeligheter som folk ikke forteller til andre, men ikke snakk om at jeg blir invitert på en hagefest hvor "alle andre" er velkomne. Jeg er der når folk har det vondest, men jeg er glemt når livet smiler til dem. Kall det å være snill, dumsnill, omsorgsfull eller whatever. Jeg gidder ikke mer. Takker nei til sånt nå og nesten nyter å se reaksjonen når folk oppdager atcjeg ikke lenger fungerer som søppelbøtta deres. Det er et morsomt skue.

Anonymkode: 6c4e2...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2025 den 22.51):

Det er vel ingen seriøse mennesker som tror på sånt ræl? Man trenger ikke mastergrad i sosiologi eller måtte være psykolog for å skjønne hvor sterkt urettferdig verden er. Ja, det er lurt å være positiv og smile til verden, men det betyr ikke at du da er forskånet fra prøvelser i livet. 

Anonymkode: 6f671...5fd

Det er ekstremt utbredt i new age, der er det faktisk blitt en "sannhet" for de fleste. Bare se på Shaman Durek, som lærer andre at man tenker på seg kreft.

Anonymkode: ee7fc...b5c

[AnonymBruker]

Det kan ta lang tid å skjønne at en ikke har så mange gode venner rundt seg. At de fleste er kun med deg for å få fordeler eller heve egen status. 

Anonymkode: 63974...7be

[AnonymBruker]

Jeg tror man tiltrekker seg mer av det man er. Det du beskriver er ikke nødvendigvis å være så snill, det kan være at det du egentlig mener er at du er grenseløs. Da speiler andre dette for deg ved å behandle deg som en uten grenser, en som man kan utnytte og tråkke på uten konsekvens osv., så du skal forstå at du tiltrekker deg dette ved å være grenseløs. Er du snill, så er du også snill mot deg selv. Og det er det ikke sikkert du er, ut fra hvordan det ser ut her i alle fall. 

Anonymkode: ab72b...d61

[AnonymBruker]

Det som er bra med å være snill og hjelpsom, er at man blir likt og får et godt rykte på seg. Hvem vil være en drittsekk som alle avskyr?

Ulempen er at man gjerne dør tidlig. ALLE jeg har kjent som har vært ekstra snille, hjelpsomme og omsorgsfulle har ikke fått leve så lenge. Vi som er igjen får dermed heller ikke beholde de.

Jeg har kjent greie folk som har blitt gamle altså, men drittsekkene lever garantert lenge/de blir vi ikke kvitt så lett.

 

Anonymkode: c7c8d...1a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det som er bra med å være snill og hjelpsom, er at man blir likt og får et godt rykte på seg. Hvem vil være en drittsekk som alle avskyr?

Ulempen er at man gjerne dør tidlig. ALLE jeg har kjent som har vært ekstra snille, hjelpsomme og omsorgsfulle har ikke fått leve så lenge. Vi som er igjen får dermed heller ikke beholde de.

Jeg har kjent greie folk som har blitt gamle altså, men drittsekkene lever garantert lenge/de blir vi ikke kvitt så lett.

 

Anonymkode: c7c8d...1a6

Du setter ikke pris på de virkelige snille da de levde. Lett si det etter død

Anonymkode: 63974...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du setter ikke pris på de virkelige snille da de levde. Lett si det etter død

Anonymkode: 63974...7be

Hva mener du med setter pris på?

Hva innebærer det.

Anonymkode: b96d6...cda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva mener du med setter pris på?

Hva innebærer det.

Anonymkode: b96d6...cda

mange er nok snille nå å men du legger ikke merke til dem

ofte sånn at mange ikke blir forstått hvilke betydning andre hadde for de før når de er død

Anonymkode: 63974...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du setter ikke pris på de virkelige snille da de levde. Lett si det etter død

Anonymkode: 63974...7be

Bedre snille, slemme og alle midt imellom skal en gang dø. Man får et godt eller dårlige rykte, mer eller mindre ufortjent. 

Men verdt å huske på at man ikke blir vurdert på hvem man er, men på det folk oppfatte at en gjør. Dette inntrykket er i 99 % av tilfellene likt mens man lever som når man er død.

F eks en venn av meg som døde av kreft for noen år siden, han hadde mangel venner og gjorde tungt for dem. Han hadde en sønn han var snill mot. Og fikk seg ny kone og stebarn som var glad i ham blant annet fordi han viste omsorg. Og han var sosial på jobbene sine så folk husket ham som grei. Var stapp full kirke i begravelsen,men det var ikke rart. Han var jo like vel ansett da han levde. 

Er man nogenlunde snill men ikke tar initiativ, ikke har særlig nettverk og folk man er nære, så blir man ikke oppdager som å ha kvaliteter. 

Anonymkode: 270eb...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 22.11):

Er det bare meg som har skjønt at dette er bullshit?

Jeg har i hele mitt liv vært snill og gitt mer enn jeg krever tilbake. Stilt opp og alltid prøvd å hjelpe og støtte andre.

Nå mange år senere føler jeg relasjoner og troen på andre mennesker var en stjernehimmel som en gang glitret i min naive natur. Men gradvis sloknet den ene stjernen etter den andre. Det er snart ikke lys igjen.

Opplevelser av å bli sviktet og utnyttet av folk du var glad i og stolte på. Om og om igjen.

Ikke for å glemme uflaksen. Det er ingen ende. 
Jeg kan ikke huske sist det skjedde noe fint.

Jeg er i 100% jobb. Jeg er ikke dypt deprimert. Vil heller si jeg har mistet troen på det gode. Og det er fryktelig trist.

Anonymkode: 0ebd6...63b

Du har nedfelte trosmønster som du lever etter. Hvis du tror du har uflaks - så får du uflaks. Du skaper det du tror på!!! 

Anonymkode: 146d2...5e1

[AnonymBruker]

Kjipe ting kan skje med gode mennesker. Så det er jo ikke akkurat en naturlov.

Samtidig så er det litt sånn, at selv om man kan bli utnyttet av noen, så vil man av andre få tilbake det man gir.

Og er det ikke en fin filosofi å være grei mot andre uansett?

Ikke være totalt selvutslettende og selvoppofrende. Men bare normalt snill og raus.

Anonymkode: 870fb...728