«Det ordner seg for snille piker». «Universet er et speil, smil og det vil smile tilbake». Bla bla bla!

[AnonymBruker]

Er det bare meg som har skjønt at dette er bullshit?

Jeg har i hele mitt liv vært snill og gitt mer enn jeg krever tilbake. Stilt opp og alltid prøvd å hjelpe og støtte andre.

Nå mange år senere føler jeg relasjoner og troen på andre mennesker var en stjernehimmel som en gang glitret i min naive natur. Men gradvis sloknet den ene stjernen etter den andre. Det er snart ikke lys igjen.

Opplevelser av å bli sviktet og utnyttet av folk du var glad i og stolte på. Om og om igjen.

Ikke for å glemme uflaksen. Det er ingen ende. 
Jeg kan ikke huske sist det skjedde noe fint.

Jeg er i 100% jobb. Jeg er ikke dypt deprimert. Vil heller si jeg har mistet troen på det gode. Og det er fryktelig trist.

Anonymkode: 0ebd6...63b

[AnonymBruker]

Nei, jeg føler egentlig at det har levert, men det kommer selvsagt an på hva man forventer å få tilbake. Personlig har jeg kommet langt livet med dette som livsmotto.

Anonymkode: 79a1e...211

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Med det sagt, så MÅ man sette grenser.

Det er mange der ute som er såpass skadet av sin egen oppvekst som har gjort dem kyniske og beregnende og da er derfor mennesker som deg ett lett offer.

Du må følge magefølelsen og si stopp når noe ikke føles rett.

Anonymkode: 5004e...fc3

[AnonymBruker]

Toxic new age, sjekk det ut. 

Anonymkode: 4daa9...d86

[Virrevirrevapp]

Livet kan være hardt enten man er snill eller ikke. 

[Virrevirrevapp]

Mitt syn er vel mer at mange er idioter, enn at alle er så slemme. 

[AnonymBruker]

Det du beskriver er jo et eksempel på at det stemmer overens. Du fremstiller deg som en people pleaser og da er det Universet gir deg at folk utnytter deg selvsagt. 

For meg funker det. Da jeg begynte å bli gladere i meg selv, vurdere bedre hvor jeg investerte energien min begynte mer positivt å komme min vei. 

Anonymkode: 24240...00b

[AnonymBruker]

Det ligger noe i at energien du sender ut, får du tilbake. Jeg tror veldig på dette, og kunne skrevet masse om temaet. Ts, jeg tror du gir mennesker som har skuffet deg for mye plass i tankevirksomheten. Du må finne mennesker som gir like mye som du gir, men det er også viktig å ha raushet og forståelse for at de fleste ikke har tid eller energi til så mye mer enn hverdagen. Det er først når man gir andre mennesker forståelse og raushet, og ikke blir fornærmet når noen sier nei o.l, at vennskap blomster over tid. Man må heller ikke fokusere på de stundene hvor man føler seg avvist, da sender man ut negativ energi. Det kan godt hende du har blitt skuffet over mennesker nettopp fordi du kanskje fokuserer på nettopp dette. Innlegget ditt er jo et prakteksempel på dette. 

Anonymkode: 16cd1...041

[AnonymBruker]

Det er fint å gi mer enn man krever, men den man skal gi mest til er alltid seg selv. Jeg prøver å være pliktoppfyllende og gir mye av meg selv, men jeg lar meg heller ikke pille på nesen, og setter tydelige grenser. 

Anonymkode: 2d4a3...709

[AnonymBruker]

Kjenner en god del smilende, positive mennesker som SAMTIDIG med att de er positivt innstilt, også evner å sette grenser for seg selv, og sier nei om noe ikke passer. 

De evner til og med å delegere oppgaver der det trengst og samtidig vere glad og fornøyd. 

Rart med det, men å vere positiv er ikke ensbetydende med å vere ein dørmatte, og folk rundt deg er ikke tankelesere. Att du blir fornærmet på andre for att du sa "ja" der du burde si "nei", er faktisk kun ditt problem, og ikke andres. 

Jeg vet faktisk ikke grensene dine om ikke du viser meg de, og vice versa. 

 

 

 

Anonymkode: 0d997...bff

[AnonymBruker]

Det gode finnes i rikt monn. Men man får ikke alltid tilbake det man sender ut nei, dette er en sånn new age floskel som ikke er helt sann. Det finnes gode mennesker, og det finnes dårlige mennesker, og gir man for mye til feil mennesker, så kan man absolutt bli brent. Er ganske desillusjonert selv, og nøler med å inngå nye relasjoner. Men har også fått så mye, så jeg vet at det er mange gode mennesker der ute.

Anonymkode: ee7fc...b5c

[debatant]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 22.11):

Er det bare meg som har skjønt at dette er bullshit?

Jeg har i hele mitt liv vært snill og gitt mer enn jeg krever tilbake. Stilt opp og alltid prøvd å hjelpe og støtte andre.

Nå mange år senere føler jeg relasjoner og troen på andre mennesker var en stjernehimmel som en gang glitret i min naive natur. Men gradvis sloknet den ene stjernen etter den andre. Det er snart ikke lys igjen.

Opplevelser av å bli sviktet og utnyttet av folk du var glad i og stolte på. Om og om igjen.

Ikke for å glemme uflaksen. Det er ingen ende. 
Jeg kan ikke huske sist det skjedde noe fint.

Jeg er i 100% jobb. Jeg er ikke dypt deprimert. Vil heller si jeg har mistet troen på det gode. Og det er fryktelig trist.

Anonymkode: 0ebd6...63b

Livet er vanskelig. Vi har en Gud som vet hva det vil si å bli forrådt. Om du åpner hjertet ditt til Han, vil du bli 100% tilfreds. 

Endret 9. juli av debatant

[AnonymBruker]

Kan det være at du har mistet troen på deg selv? Hvordan skal andre gjøre at det ordner seg for deg? Tar du noe initativ, er frempå? Setter du grenser for deg selv? Er du people pleaser?

Når du ikke kan huske sist det skjedde noe fint, kan det være at du tenker for stort? Har du glemt de småe øyeblikkene? Kanskje det du trenger er mer indre refleksjon, det å begynne meditere. Noe som kan gjøre at du får et annet perspektiv og ser nytt.

Anonymkode: 63974...7be

[Trolltunge]

Stor forskjell på å være snill og grei og på å være dumsnill og/eller selvutslettende. Det første lønner seg ja, det siste får man bare dritt igjen for. 

Min erfaring er at det ordner seg for snille piker. Spesielt da jeg skjønte forskjell på å være snill og dumsnill, og kuttet ut mennesker som tar mer enn de gir. Så snill at jeg gidder slike er jeg ikke lenger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 22.11):

Er det bare meg som har skjønt at dette er bullshit?

Jeg har i hele mitt liv vært snill og gitt mer enn jeg krever tilbake. Stilt opp og alltid prøvd å hjelpe og støtte andre.

Nå mange år senere føler jeg relasjoner og troen på andre mennesker var en stjernehimmel som en gang glitret i min naive natur. Men gradvis sloknet den ene stjernen etter den andre. Det er snart ikke lys igjen.

Opplevelser av å bli sviktet og utnyttet av folk du var glad i og stolte på. Om og om igjen.

Ikke for å glemme uflaksen. Det er ingen ende. 
Jeg kan ikke huske sist det skjedde noe fint.

Jeg er i 100% jobb. Jeg er ikke dypt deprimert. Vil heller si jeg har mistet troen på det gode. Og det er fryktelig trist.

Anonymkode: 0ebd6...63b

Det er vel ingen seriøse mennesker som tror på sånt ræl? Man trenger ikke mastergrad i sosiologi eller måtte være psykolog for å skjønne hvor sterkt urettferdig verden er. Ja, det er lurt å være positiv og smile til verden, men det betyr ikke at du da er forskånet fra prøvelser i livet. 

Anonymkode: 6f671...5fd

[AnonymBruker]

You teach people how to treat you. Jeg er litt som deg. Ung naiv mann. Vi må sette grenser for oss selv - det er ikke egoistisk, man trenger ikke være selvutselettende. Hvis vi gjør oss selv til dørmatter kan vi dessverre regne med at en del tråkker over og forbi oss. Så det er en balansegang med alt

Anonymkode: b581b...62c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Har vokst opp med at man skal være snill pike og alltid sette andre først. 
Etter å ha levd sånn i nesten femti år og kjent på uendelig med motgang og at lite godt kommer tilbake, har jeg begynt å endre livsstil.

Nå gjør jeg minst mulig godt for andre, er notorisk utro og er ganske bitter på livet.

Anonymkode: 70833...7c0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Har vokst opp med at man skal være snill pike og alltid sette andre først. 
Etter å ha levd sånn i nesten femti år og kjent på uendelig med motgang og at lite godt kommer tilbake, har jeg begynt å endre livsstil.

Nå gjør jeg minst mulig godt for andre, er notorisk utro og er ganske bitter på livet.

Anonymkode: 70833...7c0

Og dette gjør deg godt???? Virker ikke slik. 

Finnes mye mellom de to ytterpunktene. Lykke ligger et sted mellom å alltid sette andre først og å blåse i alle andre.

Lykke er forøvrig ikke noe man kan forvente som fast tilstand. Tilfredshet i livet er det ultimate, med små fine blaff av lykke innimellom. Blir man bitter har man slettet mulighet for dette. 

Endret 10. juli av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (37 minutter siden):

Og dette gjør deg godt???? Virker ikke slik. 

Finnes mye mellom de to ytterpunktene. Lykke ligger et sted mellom å alltid sette andre først og å blåse i alle andre.

Lykke er forøvrig ikke noe man kan forvente som fast tilstand. Tilfredshet i livet er det ultimate, med små fine blaff av lykke innimellom. Blir man bitter har man slettet mulighet for dette. 

Jeg vet. Jeg er et godt eksempel på en person som har møtt veggen og skulle hatt hjelp til å se at også jeg har en verdi. Når man bare eksisterer for andre over veldig mange år er det vanskelig å vite hvor det må gjøres endringer før det plutselig er for sent.

Anonymkode: 70833...7c0

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet. Jeg er et godt eksempel på en person som har møtt veggen og skulle hatt hjelp til å se at også jeg har en verdi. Når man bare eksisterer for andre over veldig mange år er det vanskelig å vite hvor det må gjøres endringer før det plutselig er for sent.

Anonymkode: 70833...7c0

Det er ikke for sent, men du må tro det. ❤️