Noen her med ungdom som har/selvskader (arr)

[AnonymBruker]

Er de åpen med deg om det? «Viser» frem arrene ? Hvordan gjør de det ift sommer og sol ? Og øvrig familie, vet de om det ? Mange spm her. Dette er en vanskelig problematikk syns jeg. Første sommeren vår med denne problemstillingen. Barnet får god hjelp osv men arrene er der jo…

Anonymkode: 2d05b...00d

[pennyless]

Ja, jeg viser fram. Eller jeg har på meg solbriller og kjole nå, skjuler ikke noe.

[AnonymBruker]

Jeg «viser de ikke frem», men de er jo der og synes når jeg går i kortermet og shorts.

De fleste er sosialt oppegående nok til ikke å spørre, blir jeg spurt - som også har skjedd over lunsjen på jobb - så svarer jeg som sant er at jeg i tenårene slet med angst og depresjon, men at jeg var heldig og fikk god hjelp.

Snakk med ungdommen din. Vil de for eksempel at du skal ta en «prat på kammerset» med familien? Vil de kanskje sende ut en melding? Vil de bare la det være og ta det der og da om nødvendig? Legg en slagplan sammen.

Husk solbeskyttelse over arrene! 

Anonymkode: 96b76...10c

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor folk skal spørre om slikt. Det er jo åpenbart at en person har slitt med selvskading når man har mange arr på armene. For noen er dette langt tilbake i tid. Spør man er man bare nyskjerrig og det er en uting synes jeg. 

Hun må nesten kjenne på det selv, orker hun evt spm fra venner og familie? Dere bør kanskje snakke om hva hun skal svare om hun får spm 

Anonymkode: 78002...4ef

[AnonymBruker]

Jeg blir nok bannlyst, men dessverre er dette for noen også en trend. Man lærer hvordan smerte kan håndteres, spesielt i sosiale medier.

Er man ekstra sårbar og uheldig kommer man inn i et miljø hvor hierarkiet tilsier at jo flere arr, desto tøffere og mer blir du sett opp til.

Selvsagt gjelder ikke dette alle! Men folk som har opplevd krig og grusomme traumer kutter seg ikke nødvendigvis oppover armene.

Anonymkode: 9cbcd...56d

[AnonymBruker]

Jeg brukte armbånd da jeg var ung og hadde mange røde arr på håndleddene. Det var moderne med brede skinnene på håndleddene da. Nå er arrene helt hvite og synes ikke så godt lenger. Skjuler dem ikke nå. 
 

forøvrig tenker jeg at dette er noe ungdommen klarer å finne ut av selv. Foreldre trenger ikke detaljstyre det hvis ikke ungdommen spør om hjelp til det.

Anonymkode: 094e0...cce

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært relativt åpen, men har dekket dem til på jobb. Mest for å slippe at temaey blir dratt opp i en profesjonell setting. Det er en ekstra ting jeg har måtte tenke på. Er det passende at de synes i en begravelse? Et bryllup? En barnebursdag? Jeg har alltid dekket dem til i den type settinger, men når jeg rusler på gata, trener, handler osv har jeg ikke brydd meg så mye. Da jeg giftet meg hadde jeg lange ermer og det var ca 30 varmegrader i skyggen (i Norge). Det var ikke optimalt...

Dette er et tilbakelagt kapittel for lengst for min del og arrene er idag tatovert over, så jeg tenker kanskje på arrene 1 gang i måneden, maks. Men hvordan jeg kler meg sitter fremdeles i meg som en gammel vane og det er ikke flashing av tats i bryllup eller på jobb🤣

Ts, det kan kanskje oppleves vanskelig, trist og utrygt nå å være foresatt med alle bekymringene. Jeg vil bare få si at fremtiden er ikke ødelagt, den er KANSKJE bare litt endret. Det er store muligheter til at denne erfaringen kan bygge styrke, selv om det er dyrekjøpt. 

Sender mange varme tanker til barnet ditt og dere rundt❤️

Anonymkode: aedbe...76f

[AnonymBruker]

Hun går i t-skjorter ja. Og kjoler. Så det vises ja. Vi er åpen og ærlig om det. Jeg ser dem ikke lenger. Jeg er vant med det no. Dette er jo en  påmindelse om ei tid hun hadde det veldig vanskelig. Hun hadde det så vondt og måtte få vondt på en annen måte som hun sa. Hun sliter litt i dag å lell om det er lenge siden hun har drevet på med selvskading. Men jeg ser når hun har vondt. Og jeg gir meg ikke før hun snakker om det. For jeg vet det blir bare verre når hun får utløpt tankene sine bare med seg selv. Enn når jeg kan sett det er perspektiv. Og prøv å gi råd. Som hun sier. Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke hører oftere på deg. For du har jo stort sett rett. Ja jeg har jo levd i noen år og vil jo hjelpe så godt jeg kan. 

Anonymkode: 36619...64f

[AnonymBruker]

Jeg er voksen med veldig mye arr, typ uten normal hud der lenger, og jeg forstår ikke problemstillingen? Viser frem? At man kler seg etter temperaturen er et forsøk på å vise de frem..? Man tar på seg klær som vanlig, tar på solkrem og går ut som alle andre. 

Anonymkode: afce3...443

[AnonymBruker]

Jeg selvskadet som ungdom fordi jeg var "emo". Har masse arr på armen og angrer veldig. Arrene reflekterer ikke meg som person, og jeg liker ikke at folk ser på arrene mine og tenker visse ting om meg. Vil anbefale for barnet/ungdommens fremtid at arrene blir behandlet så godt det lar seg gjøre. Nye arr skal helst ikke ha sollys. Brede/tykke arr går det ann å bruke teip på for at de ikke skal bli større imens de leges (den nye huden strekkes). Det finnes også kremer som kan virke. Mener ikke at dere skal få ungdommen til å skamme seg over arrene sine, men det er noe personen skal ha for livet. Forhåpentligvis blir hun/han lykkelig en dag og får familie. Da passer ikke arr etter selvskading inn. Hilsen en som angrer. 

Anonymkode: 62ae0...910

[AnonymBruker]

Jeg står i det nå som voksen også, og har gjort det i et tiår nå. Hadde mange år jeg ikke slet med det, men har dissosiativ diagnose hvor jeg selvskader når jeg er borte.
Nå dekker jeg meg alltid til. Langermet hele året og til godt ned på leggen. Med solbrunt ansikt ser en dessverre litt av arrene i pannen..

I ungdommen så skjulte jeg det mindre enn jeg gjør nå. I årene jeg ikke slet så dekket jeg de ikke til, men det var ikke så ekstremt som det er nå. 
Jeg hadde foretrukket å ikke få kommentarer av utvidet familie på det. Jeg støtter også den med å velge litt plasser en viser det. Kanskje ikke så lurt i alle jobber eller i alle settinger. Tenke igjennom om en vil ha det på bilder som en skal ha fremme «for alltid». Utover det så skal en leve også, og jeg synes mange er tøffe som viser de frem, selv om jeg ikke er der selv. For meg er det for vanskelig. 

Anonymkode: e01ec...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har alltid vært relativt åpen, men har dekket dem til på jobb. Mest for å slippe at temaey blir dratt opp i en profesjonell setting. Det er en ekstra ting jeg har måtte tenke på. Er det passende at de synes i en begravelse? Et bryllup? En barnebursdag? Jeg har alltid dekket dem til i den type settinger, men når jeg rusler på gata, trener, handler osv har jeg ikke brydd meg så mye. Da jeg giftet meg hadde jeg lange ermer og det var ca 30 varmegrader i skyggen (i Norge). Det var ikke optimalt...

Dette er et tilbakelagt kapittel for lengst for min del og arrene er idag tatovert over, så jeg tenker kanskje på arrene 1 gang i måneden, maks. Men hvordan jeg kler meg sitter fremdeles i meg som en gammel vane og det er ikke flashing av tats i bryllup eller på jobb🤣

Ts, det kan kanskje oppleves vanskelig, trist og utrygt nå å være foresatt med alle bekymringene. Jeg vil bare få si at fremtiden er ikke ødelagt, den er KANSKJE bare litt endret. Det er store muligheter til at denne erfaringen kan bygge styrke, selv om det er dyrekjøpt. 

Sender mange varme tanker til barnet ditt og dere rundt❤️

Anonymkode: aedbe...76f

Takk❤️

Anonymkode: 2d05b...00d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg selvskadet som ungdom fordi jeg var "emo". Har masse arr på armen og angrer veldig. Arrene reflekterer ikke meg som person, og jeg liker ikke at folk ser på arrene mine og tenker visse ting om meg. Vil anbefale for barnet/ungdommens fremtid at arrene blir behandlet så godt det lar seg gjøre. Nye arr skal helst ikke ha sollys. Brede/tykke arr går det ann å bruke teip på for at de ikke skal bli større imens de leges (den nye huden strekkes). Det finnes også kremer som kan virke. Mener ikke at dere skal få ungdommen til å skamme seg over arrene sine, men det er noe personen skal ha for livet. Forhåpentligvis blir hun/han lykkelig en dag og får familie. Da passer ikke arr etter selvskading inn. Hilsen en som angrer. 

Anonymkode: 62ae0...910

Kjenner meg dessverre igjen i dette. Har bikka førti år, og selvskadet armer og ben som tenåring. Har komplekser for dette. Hjemme, butikken osv går jeg i kortarmet. I selskaper, jobb osv klarer jeg ikke det. Jobber med ungdom, og skal være helt ærlig på at jeg er redd for å bli dømt for det. Jeg er i dag helt frisk. Ungdom kan være ganske stygge, og jeg går i langermet hele året. Det er vanskelig i juni og aug… ☹️ Har ikke klart å «komme ut» med det…. 

Anonymkode: 35fb6...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er født på 70 tallet, hadde en traumatisk barndom, utsatt for grusomme ting av begge foreldrene mine. Og jeg selvskadet. Og fikk det ikke fra noen steder. Men jeg kuttet meg veldig lite på armene, var mest på låra og føttene, da jeg ikke ville at noen skulle se det.

Anonymkode: 7646d...563

Jeg er født på 80-tallet og selvskadet meg på slutten av 90-tallet. Hadde også spiseforstyrrelser. Visste ikke om noen andre som gjorde det da. Ingen å dra 'inspirasjon' fra den gang. Husker da jeg oppdaget en sang som handlet som sf, men det handlet om følelsene rundt å ha sf og var absolutt ikke noe inspo-sang (Silverchair - Anas song). Jobba meg mest gjennom alt på egen hånd.

Jeg kutta på armene. Nå har jeg tatoveringer der. 

Anonymkode: ff4a2...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg selvskadet som ungdom fordi jeg var "emo". Har masse arr på armen og angrer veldig. Arrene reflekterer ikke meg som person, og jeg liker ikke at folk ser på arrene mine og tenker visse ting om meg. Vil anbefale for barnet/ungdommens fremtid at arrene blir behandlet så godt det lar seg gjøre. Nye arr skal helst ikke ha sollys. Brede/tykke arr går det ann å bruke teip på for at de ikke skal bli større imens de leges (den nye huden strekkes). Det finnes også kremer som kan virke. Mener ikke at dere skal få ungdommen til å skamme seg over arrene sine, men det er noe personen skal ha for livet. Forhåpentligvis blir hun/han lykkelig en dag og får familie. Da passer ikke arr etter selvskading inn. Hilsen en som angrer. 

Anonymkode: 62ae0...910

Ungdommen her er syk og i behandling, ikke hva du kaller «emo». Fjerning av arr kan de tenkte på når ungdommen har blitt frisk og ikke lenger står i fare for å skade seg selv mer. 

Anonymkode: afce3...443

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som selvskader seg. Jeg vet ikke grunnen. Barnet er 13 år, akkurat startet med samtalebehandling i psykisk helse. 
 

Hvordan kan jeg støtte best mulig?

Hvorfor selvskadet dere her dere?

Anonymkode: dbff3...463

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg blir nok bannlyst, men dessverre er dette for noen også en trend. Man lærer hvordan smerte kan håndteres, spesielt i sosiale medier.

Er man ekstra sårbar og uheldig kommer man inn i et miljø hvor hierarkiet tilsier at jo flere arr, desto tøffere og mer blir du sett opp til.

Selvsagt gjelder ikke dette alle! Men folk som har opplevd krig og grusomme traumer kutter seg ikke nødvendigvis oppover armene.

Anonymkode: 9cbcd...56d

Hva har dette med noe å gjøre?

[AnonymBruker]

Nå er jeg langt forbi å være en ungdom. Men arrene er så mange og vært så alvorlige at enten er det heldekkende, eller leve uten å ta del i de. Jeg velger tildels det siste. Er jeg hjemme, på butikken, trener eller noe dagligdags så går jeg i t skjorte. Men noe mer formelt dekker jeg til. Ikke at jeg skjuler de, men bekjente og ukjente trenger ikke å se eller vite. De som kjenner meg vet jo, men det trenger ikke å ta fokuset. Arrene på armene er hvite, men huden er deformert. Dvs nytter ikke å sminke over. Har blitt frarådet å tatovere over.

Anonymkode: 51fa3...300

[AnonymBruker]

Er 40 år nå, men bruker alltid langermet tynne skjorter om sommeren her i Norge. Drar jeg til Syden (eksempel Spania, Tyrkia, Kroatia)  går jeg i singlet. Der bryr folk seg mindre om hverandres kropper, er min opplevelse gjennom 25 år med godt synlige arr på armer. 
 

Anonymkode: 8f824...a0a

[AnonymBruker]

Takk til dere som svarer. Fint å høre andres tanker rundt dette ❤️

Anonymkode: 2d05b...00d