Dere med ungdommer: Hvor "ego" er det "lov" å være som 16-17 åring?

[AnonymBruker]

Hvordan er deres tenåringer? Altså, hva er normalen mtp å være egoistisk og helt i sin egen verden?

Mine sier f.eks. ALDRI takk for noen ting lenger. Det kunne/gjorde de før, så jeg blir litt lei meg for å bli tatt som en selvfølge.

De glemmer også ekstremt mye, og kommenterer og kverrulerer på ALT.

De har også mistet respekten for andres (min/annen familie) tid, der de somler, kommer for sent, osv. 

Hvor ligger egentlig normalen for en tenåring?  Hvilke konsekvenser gir dere - og for hva?

Anonymkode: f5c44...744

[AnonymBruker]

Her så har begge diagnoser. Men de sier alltid takk, og har respekt for meg, og andre. Men de kan krangle, kverulere osv.

Her så har jeg fra de var små, lært de at de alltid skal takke, og respekt for andre. Og behandle andre pent. De kaller aldri meg for noe stygt. Men de kan selvfølgelig bli sinte.

Anonymkode: e332e...fa7

[AnonymBruker]

Her så er de like høflige som før. Takker for maten, gjør ting de får beskjed om. Er høflig over besøk og der de er.

Er nesten til tider jeg kunne ønske de gjorde litt opprør som jeg hører en del andre sier de har; eks komme hjem full , men nesten så jeg føler de er for stille til tider. Men har hørt fra andre som har møtt de på fest og på dans at de koser seg, har det gøy, selv edru. En av naboene sa  her en dag: er så hyggelig å møtte sønn deres på lokalet , altid blid, altid hyggelig,  krangler aldri og flinke til å danse. 

Anonymkode: 39914...e34

[AnonymBruker]

Absolutt ingenting av det du nevner er greit. 

Her mister de alle goder hvis de ikke klarer å oppføre seg som folk. 

Er de utakknemlig så kjøper jeg heller ikke det lille ekstra i uken. 

Kommer de forseint til avtaler, middager eller turer så reiser vi bare. De får lære at en avtale er en avtale. 

Jeg er kanskje hard, men ingen kommer til å takke de for oppførsel når de er 18 og skal ut i den større verden enn den de lever i nå.

Anonymkode: 70f51...d5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine sier f.eks. ALDRI takk for noen ting lenger.

Anonymkode: f5c44...744

Ingen takk - da får de heller ingen ting heretter å si takk for.

Anonymkode: 1fc57...37b

[AnonymBruker]

Sier takk, men enig tidsoptimidt, det gir jeg slakk for, at de kverulerer er en del av utviklingen.

Banning og stygg omtale til oss , er ting vi hadde slått ned på, utenom det så gir vi slakk og tenker ungdommer er i en identitetskrise

Anonymkode: 69ded...44f

[TheLegendBellaGoth]

Tror du må være litt hardere med dem. Mine barn er lært opp til å si takk. Når vi er på restaurant eller er i butikken er det alltid å si hei og å si tusen takk/takk når de får posen osv. Her hjemme sier de det samme. Når de var noen år yngre så sa jeg "hva sier du da?" når vi var i kassen. Og her hjemme gjorde jeg det samme, ellers her hjemme ba jeg de om å gi det tilbake. Har lært de opp viktigheten av å være takknemlig og at det gjør godt både for dem og andre. Slik var min mor med meg også

[AnonymBruker]

Er en selvfølge at man i det minste viser respekt til sin forelder, der er mitt minste multiplum.

Anonymkode: 88f0a...2f6

[AnonymBruker]

Jeg er steinhard på høflighet og hvordan ungene prater til meg og andre.

De er 7-9 og om, spesielt eldste, svarer surt eller sutrete tar jeg han på det øyeblikkelig. At det å sende ut negativ energi slår tilbake på han.

"Hva om jeg hadde pratet til deg på den måten? Hadde du synes det var ok?"

"Nei..." 

Dette må bankes inn i huset på dem fra de er små. Samme som å si "Tusen takk" og være ydmyk og takknemlig for alt de har.

Til info har jeg 3 barn, to bonusbarn. Og de behandles helt likt. Etter jeg kom inn i bildet har begge bonusbarna blitt mye flinkere å kommunisere og snakke om følelsene sine og hva som skjer. Og joda, attitude kommer med jevne mellomrom, men da tar jeg dem på kornet. 

Fra meltdowns, slåing og gråting kan vi nå sette oss ned og prate og diskutere ting på en ordentlig måte og komme frem til løsninger sammen(spesielt lillebror og storebror har mye konflikter seg i mellom. Eldste min er veldig mellow og sjeldent noe drama med).

Så om de hadde oppført seg utakknemlig og frekt som 16-17 åringer hadde jeg tenkt at noe mangler i kommunikasjonen oss i mellom. 

Jeg er for åpenhet, prate sammen, inngå kompromisser og behandle hverandre med respekt ved å lytte til dem. 

I korte trekk: det er meg alle ungene kommer til 99% av tiden. Og faren er en nydelig pappa, men min "harde, rett frem, get to the point" oppdragelse får den til å føle seg veldig trygg og de vet nøyaktig hvor de har meg. Far har en tendens til å prate mer rundt grøten(og han vet det 🤭). Min direkte "cut to the chase" funker utrolig godt.

Anonymkode: e5632...af4

[AnonymBruker]

Nå må vi huske at ungdommen er under «ombygging». Om det ikke er verre ting enn det du nevner her, så ikke stress. At de må komme på tida får man bare minne dem på igjen og igjen. For noen er surrete uansett hva du gjør. Mine ungdommer har aldri turt å kalle meg stygge ting eller banne hjemme. Og det kan godt hende de er flinke til å takke når de er andre steder. 

Anonymkode: 6fb55...d3c

[AnonymBruker]

Syns 12-15 var verst, etter det har kommunikasjon blitt mye bedre. Blitt mer selvstendige,vokst med venner og kjærester. 

Anonymkode: 5fb2b...876

[anonym482]

De er tenåringer og skal lære. Det er din jobb å gå foran som godt eksempel. Være streng er greit, men vær rettferdig og omsorgsfull samtidig. Tenåringsfasen styres mye av hormoner osv. Det er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel, men en forklaring

[AnonymBruker]

Å si takk, lærer man fra man er liten av og burde sitte og komme på «autopilot» selv av en tenåring. Nå skal det sies at hjernen er under ommøblering i den alderen, i tillegg til at en selv og vennene er det aller viktigste i livet, sånn gjør en både distre, irritabel og unnvikende… det går seg til! 
Har aldri opplevd at min droppet takk eller svarte særlig stygt, men mutt og ikke alltid like imøtekommende var han i perioder. 

Anonymkode: ec3dd...2dc

[AnonymBruker]

Ingen av eksemplene du gir hadde vært akseptabelt her hjemme hos oss. Det ville ført til konsekvenser med én gang. Ja, man skal gi tenåringer litt slack, men de må oppføre seg høflig og ordentlig uansett. Tror du besteforeldrene våre fikk lov til å oppføre seg slik du beskriver mot sine foreldre? Aldri i verden.

Anonymkode: d7bad...67c

[HMK]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 14.38):

Hvordan er deres tenåringer? Altså, hva er normalen mtp å være egoistisk og helt i sin egen verden?

Mine sier f.eks. ALDRI takk for noen ting lenger. Det kunne/gjorde de før, så jeg blir litt lei meg for å bli tatt som en selvfølge.

De glemmer også ekstremt mye, og kommenterer og kverrulerer på ALT.

De har også mistet respekten for andres (min/annen familie) tid, der de somler, kommer for sent, osv. 

Hvor ligger egentlig normalen for en tenåring?  Hvilke konsekvenser gir dere - og for hva?

Anonymkode: f5c44...744

Dette er finurlig designet for at du skal få nok av dem og kjenne at det er helt okei når de flytter ut. 

Høres ganske normalt ut. Uten at du skal late som oppførselen er grei. Du skal terpe og terpe. De skal jo bli voksne og fungere i samfunnet, så du må være en god rollemodell og sette grenser. Du skal være god både på å snakke med tenåringen, men også på å gi akkurat passe med tordentale når grensen er nådd. 

Konsekvenser for å straffe er aldri ok i mine øyne. Konsekvensene må i så fall alltid stå i stil med "ugjerningen".

Typ, tenåringen har ikke ryddet og vasket kjøkkenet som du har bedt om, men etterspør allikevel middag. "Sorry Mac, jeg kjøpte meg bare en burger og fries på burgerking, for kjøkkenet var ikke klart." Det er konsekvens som er kjip uten å være slem. 

Endret 14. juli av HMK