Tidlig vannavgang, ubehag og psyke

[AnonymBruker]

Andre som kjenner seg igjen eller har gode råd?
 

Vannet gikk spontant i uke 34, det føltes ut som at alt vannet gikk rett i gulvet i litervis.

Alt av prosedyrer er fulgt og sykehuset har fulgt opp kjempegodt. Baby har det fint på målinger og Jeg skjønner at nå i uke 36 så skal det gå bra. Planen er å vente til uke 37 som er vanlig med mindre noe endrer seg. 

vannet går fortsatt hele tiden og enkelte dager i så store mengder at hverken bleier eller kladder kan ta det unna. 

Men jeg synes ikke det går så bra med meg. Jeg har gangsperrer hele tiden, magen spenner seg ved alt fysisk, ubehag nedover, utover hele dagen. I magen og sliter mentalt med hele opplegget. Hele kroppen min sier liksom at dette er feil (uten at det er noen fare såklart). Magen er redusert til en pose uten vann og bare baby. Alt skal sjekkes hele tiden. Jeg synes dette rett og slett er skikkelig vanskelig slutt på graviditeten og gråter ganske mye. 
 

Samtidig føler jeg meg fæl om jeg skal kaste inn håndkledet nå, det går jo alltids en dag til? 

 

Anonymkode: 40405...7e7

[AnonymBruker]

Får du riehemmende midler eller bare starter ikke fødselen av seg selv? 

Får du antibiotika mot infeksjoner?

Har de ikke sagt når du evt skal settes igang?

Både fostervann og fostersekk kan dannes på nytt.

Anonymkode: fb7d8...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Får du riehemmende midler eller bare starter ikke fødselen av seg selv? 

Får du antibiotika mot infeksjoner?

Har de ikke sagt når du evt skal settes igang?

Både fostervann og fostersekk kan dannes på nytt.

Anonymkode: fb7d8...b5b

Får alt av fysisk oppfølging til punkt og prikke 😊 Ingen spontan fødsel her så har ikke behøvd noe. Starter den nå så lar de det fortsette, men har bare masse kynnere og falske rier innimellom 

Anonymkode: 40405...7e7

[AnonymBruker]

Det høres veldig slitsomt ut, og en vanskelig slutt på graviditeten som du sier. Jeg har ingen egne erfaringer, men jeg forstår veldig godt at du kjenner på disse følelsene. Vær snill med deg selv, og vær ærlig med helsepersonell og de rundt deg om hvordan du har det.

Anonymkode: b2c9d...dca

[pennyless]

Når jeg ringte sykehuset og sa vannet mitt hadde gått, kom det politi på døra mi med batong og skjold og la meg inn og kalte meg psykotisk. Haha. Forskjell på folk.

[AnonymBruker]

Anonymkode: 410c1...5ae

[BobbySocks]

Alt som ikke er A4 på slutten av svangerskapet er skikkelig slitsomt, så jeg føler meg deg. Men som du sier, du klarer én dag til. Spis is, ligg på sofaen, klag høyt og hold ut! Dette har du!

[AnonymBruker]

Åh, føler med deg!

Vannet mitt gikk i uke 35+5, og det kom mye ja. Senere føltes det som om en bøtte ble fylt opp, før den ble snudd på hodet og alt innholdet kom ut med jevne mellomrom. Det produseres jo fostervann hele tiden, og ingenting tok i mot de store mengdene følte jeg.

Min fødsel startet spontant etter et par dager, så slapp heldigvis å gå sånn lenge, men syntes det var mer enn lenge nok.

Er du hjemme, eller på sykehus? Jeg ville tatt en prat med noen. Babyen er jo ferdig, men fortsatt litt prematur. Min var mindre enn forventet ved svangerskapets lengde av ukjent årsak, så lav fødselsvekt og mye gulsott kom ikke ene og alene av tidlig fødsel, men det er jo noe som følger med prematur fødsel. På en annen side gikk det jo veldig fint med lysbehandlinger, og hun la på seg fort.

Anonymkode: 9bffe...f42

[AnonymBruker]

pennyless skrev (2 timer siden):

Når jeg ringte sykehuset og sa vannet mitt hadde gått, kom det politi på døra mi med batong og skjold og la meg inn og kalte meg psykotisk. Haha. Forskjell på folk.

Særlig.. 

Anonymkode: ac5a2...6ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Åh, føler med deg!

Vannet mitt gikk i uke 35+5, og det kom mye ja. Senere føltes det som om en bøtte ble fylt opp, før den ble snudd på hodet og alt innholdet kom ut med jevne mellomrom. Det produseres jo fostervann hele tiden, og ingenting tok i mot de store mengdene følte jeg.

Min fødsel startet spontant etter et par dager, så slapp heldigvis å gå sånn lenge, men syntes det var mer enn lenge nok.

Er du hjemme, eller på sykehus? Jeg ville tatt en prat med noen. Babyen er jo ferdig, men fortsatt litt prematur. Min var mindre enn forventet ved svangerskapets lengde av ukjent årsak, så lav fødselsvekt og mye gulsott kom ikke ene og alene av tidlig fødsel, men det er jo noe som følger med prematur fødsel. På en annen side gikk det jo veldig fint med lysbehandlinger, og hun la på seg fort.

Anonymkode: 9bffe...f42

Takk for svar ❤️ Det her skjedde i 34+5 så i dag har jeg vel gått 8/9 dager. Lå først på sykehuset i 4 av de og så fikk jeg perm hjemme i 4 dager og så har jeg poliklinisk oppfølging i morgen på 36+1. De ønsker jo at det enten starter spontant eller at det går til uke 37. Jeg trodde ikke det skulle tære så mye for å være ærlig. Det er vårt første barn så jeg har liksom ikke noe å sammenlikne med i forhold til ubehag og hvordan jeg har det, men det gikk bedre til å begynne med vil jeg si 😅 Det er heller ikke en vanlig situasjon for sykehuset, men i går så sa jordmor at vi kunne sette foten ned dersom det var nok da babyen er frisk og fin og vil klare seg bra i uke 36. Vi har snakket med leger og nyfødt intensiv og har fått veldig god informasjon og telefonoppfølging i tillegg. Har UL i morgen så da får vi sett litt mer hvordan ting ser ut, og tid til en ærlig samtale med jordmor så jeg tenkte å lufte situasjonen med dem 😊 Samboeren min mener jeg kan gi inntrykk av at det går bedre enn det gjør, og det er kanskje rett. Det er bare vanskelig å sette mitt behov foran den lille synes jeg, men jeg merker at jeg begynner å bli redd for hvordan det skal påvirke barseltiden etterpå når man blir så påvirket nå. 

Anonymkode: 40405...7e7

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️ jeg hadde også tidlig vannavgang i forrige svangerskap, i uke 34. Vannet gikk i romjulen, jeg hadde termin i februar året etter. Vi bor såpass langt unna sykehus at jeg måtte være på sykehuset hele tiden, og fikk ikke ta imot besøk pga koronarestriksjoner (dette var i overgangen 2021/2022). 
 

Jeg hadde flere barn hjemme, og fikk ikke være sammen med dem, måtte «feire» nyttår på sykehuset, på rommet mitt. Heldigvis fikk mannen min komme og gå, men han jobbet og var jo selvsagt også mye sammen med de andre barna, og med lang kjørevei ble jeg mye alene. 
 

Jeg kunne få permisjon slik at jeg kunne gå ut i byen og treffe kjentfolk på kafé og slik, men med vannavgang er det ikke særlig behagelig å vandre rundt i byen🙈mye nedpress, «konstant» kynnere, «masrier» og plutselig kunne det komme en foss med fostervann så jeg måtte skifte bleie sånn akutt 😅 

Så jeg holdt meg mest på rommet på sykehuset, og ble litt sprø. Endte med at jeg fikk samtale med jordmor og lege, hvor jeg gråt og fortalte hvor mentalt sliten jeg var, og hvor jeg savnet barna hjemme osv. 

Skulle egentlig settes i gang i uke 37+0, men ble igangsatt i uke 36+5 i stedet, pga min «mentale helse». Babyen kom til i uke 36+6, så ble regnet som 1 dag prematur. Han var 2575 gram og 46 cm lang, ingenting i veien med ham❤️ var litt vanskelig å holde på varmen, så vi måtte ha mye hud-mot-hud og ull de første par døgnene, men fikk hjem etter 3-4 dager.

Jeg var på sykehuset i 3,5 uker til sammen. Jeg anbefaler deg å be om samtale med lege eller jordmor, og fortell hvordan du har det. Babyen klarer seg om den kommer noen dager for tidlig, de tar hensyn til mors helse og, både fysisk og psykisk ☺️

Anonymkode: d97aa...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Føler med deg ❤️ jeg hadde også tidlig vannavgang i forrige svangerskap, i uke 34. Vannet gikk i romjulen, jeg hadde termin i februar året etter. Vi bor såpass langt unna sykehus at jeg måtte være på sykehuset hele tiden, og fikk ikke ta imot besøk pga koronarestriksjoner (dette var i overgangen 2021/2022). 
 

Jeg hadde flere barn hjemme, og fikk ikke være sammen med dem, måtte «feire» nyttår på sykehuset, på rommet mitt. Heldigvis fikk mannen min komme og gå, men han jobbet og var jo selvsagt også mye sammen med de andre barna, og med lang kjørevei ble jeg mye alene. 
 

Jeg kunne få permisjon slik at jeg kunne gå ut i byen og treffe kjentfolk på kafé og slik, men med vannavgang er det ikke særlig behagelig å vandre rundt i byen🙈mye nedpress, «konstant» kynnere, «masrier» og plutselig kunne det komme en foss med fostervann så jeg måtte skifte bleie sånn akutt 😅 

Så jeg holdt meg mest på rommet på sykehuset, og ble litt sprø. Endte med at jeg fikk samtale med jordmor og lege, hvor jeg gråt og fortalte hvor mentalt sliten jeg var, og hvor jeg savnet barna hjemme osv. 

Skulle egentlig settes i gang i uke 37+0, men ble igangsatt i uke 36+5 i stedet, pga min «mentale helse». Babyen kom til i uke 36+6, så ble regnet som 1 dag prematur. Han var 2575 gram og 46 cm lang, ingenting i veien med ham❤️ var litt vanskelig å holde på varmen, så vi måtte ha mye hud-mot-hud og ull de første par døgnene, men fikk hjem etter 3-4 dager.

Jeg var på sykehuset i 3,5 uker til sammen. Jeg anbefaler deg å be om samtale med lege eller jordmor, og fortell hvordan du har det. Babyen klarer seg om den kommer noen dager for tidlig, de tar hensyn til mors helse og, både fysisk og psykisk ☺️

Anonymkode: d97aa...60b

Off, det hørtes forferdelig slitsomt ut! Ikke rart det ble nok til slutt for deg! Jeg er så heldig at jeg bor 20 min fra sykehuset så det er derfor jeg får være hjemme + gode målinger såklart. Det er vanskelig som du sier med konstante lekkasjer og å forsøke å gjøre normale ting. Det hjelper veldig med distraksjoner på dager hvor formen tillater det, men man er så klar over at ting ikke er som det skal være 😔❤️

Anonymkode: 40405...7e7

[AnonymBruker]

Mors ønske skal tas med i beregningen i den situasjonen, så fortell i morgen hvordan du opplever det ☺️ Kan godt hende de velger å sette deg i gang 

Anonymkode: 4b858...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for svar ❤️ Det her skjedde i 34+5 så i dag har jeg vel gått 8/9 dager. Lå først på sykehuset i 4 av de og så fikk jeg perm hjemme i 4 dager og så har jeg poliklinisk oppfølging i morgen på 36+1. De ønsker jo at det enten starter spontant eller at det går til uke 37. Jeg trodde ikke det skulle tære så mye for å være ærlig. Det er vårt første barn så jeg har liksom ikke noe å sammenlikne med i forhold til ubehag og hvordan jeg har det, men det gikk bedre til å begynne med vil jeg si 😅 Det er heller ikke en vanlig situasjon for sykehuset, men i går så sa jordmor at vi kunne sette foten ned dersom det var nok da babyen er frisk og fin og vil klare seg bra i uke 36. Vi har snakket med leger og nyfødt intensiv og har fått veldig god informasjon og telefonoppfølging i tillegg. Har UL i morgen så da får vi sett litt mer hvordan ting ser ut, og tid til en ærlig samtale med jordmor så jeg tenkte å lufte situasjonen med dem 😊 Samboeren min mener jeg kan gi inntrykk av at det går bedre enn det gjør, og det er kanskje rett. Det er bare vanskelig å sette mitt behov foran den lille synes jeg, men jeg merker at jeg begynner å bli redd for hvordan det skal påvirke barseltiden etterpå når man blir så påvirket nå. 

Anonymkode: 40405...7e7

Uff...

Den første vi møtte på føden den natten må ha vært fryktelig sliten, eller sett helt feil i papirene mine. Hun sjekket at alt sto bra til og sa at når vannet går så setter de i gang etter 24 timer hvis det ikke starter av seg selv. Jeg var litt i sjokk, så tenkte ikke over at det var tidlig.

Så kommer det legevisitt neste formiddag, og da er beskjeden at jeg skal fortsette med intravenøs antibiotika i 3 dager, før jeg blir sendt hjem med piller. Ble helt satt ut, for jeg var da innstilt på at NÅ skjer det😅 Husker jeg tenkte at de umulig kan la meg gå rundt og lekke i over en uke.

Hvis du kjenner at det tærer på så er du ærlig om det. Babyen din er stor nok, og det vil nok gå helt fint. Jeg fikk en 2,3 kg gul baby i seteleie, men fin score, og bortsett fra at vi lå litt ekstra for å få til amming og lyskassebehandling så har vi ikke hatt noen utfordringer.

Anonymkode: 9bffe...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.7.2025 den 8.23):

Uff...

Den første vi møtte på føden den natten må ha vært fryktelig sliten, eller sett helt feil i papirene mine. Hun sjekket at alt sto bra til og sa at når vannet går så setter de i gang etter 24 timer hvis det ikke starter av seg selv. Jeg var litt i sjokk, så tenkte ikke over at det var tidlig.

Så kommer det legevisitt neste formiddag, og da er beskjeden at jeg skal fortsette med intravenøs antibiotika i 3 dager, før jeg blir sendt hjem med piller. Ble helt satt ut, for jeg var da innstilt på at NÅ skjer det😅 Husker jeg tenkte at de umulig kan la meg gå rundt og lekke i over en uke.

Hvis du kjenner at det tærer på så er du ærlig om det. Babyen din er stor nok, og det vil nok gå helt fint. Jeg fikk en 2,3 kg gul baby i seteleie, men fin score, og bortsett fra at vi lå litt ekstra for å få til amming og lyskassebehandling så har vi ikke hatt noen utfordringer.

Anonymkode: 9bffe...f42

Nei det er ganske sykt hva som faktisk lar seg gjøre! Og vemmelig å gå sånn så lenge. I dag har det vært 1 uke og 4 dager siden det skjedde, vi har fått tid til igangsettelse pga. litt forskjellige tegn til at det holder. Rakk liksom ikke snakke med legen om det andre, det ble veldig praktisk konsultasjon og de flyttet datoen 3 dager tidligere. Som da ble 3 dager til. Så nå går vi jo bare rundt og er idiotisk bekymret for at disse målingene blir verre før da 😂 Det er jo typisk.

Uheldigvis var det ingen tegn til at fødselen skal starte av seg selv  Det hadde jeg håpet litt på da.

Så godt det har gått bra med dere og ikke var noen store problemer <3.  Det er litt av en omveltning når ting endrer seg så raskt, og ikke minst når man får feil beskjeder. Tror de som tok i mot oss var slitne også, de målte babyen større da enn hva han er nå. Og hun virket ikke spesielt dyktig, hadde problemer med å tisse i 3 dager etter de tok dyrkningsprøve, så jeg var nesten overbevist om at hun puttet den feil plass 😅 

Anonymkode: 40405...7e7