Nyskilt og plutselig helt alene

[AnonymBruker]

Jeg er nyskilt. Helt frem til nå har familien vært min trygge havn. De gar alltid vært der, i tynt og tykt. I år endret alt seg brått. Vi gikk i fra hverandre, barna har nå to hjem. Til nå har jeg vært i ett slags overlevelsesmodus, der jeg har fått ting på plass, solgt og kjøpt ny bolig, innredet og pusset opp. Men nå er alt på plass og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg er nok heldigere enn mange andre i min situasjon, økonomisk sett er jeg stabil, har gode foreldre som stiller opp. Forholdet til eksen er ikke turbulent. Ungene har tatt det pent, virker det som. 
 

Jeg lurer på hvordan dette livet blir? Julen 2025 er barna hos far. Det blir min første jul alene. Har noen her feirer jul alene? Jeg blir også alene på bursdagen min, ett rundt tall. Hvordan er det å feire jul og høytider alene? Hittil har jeg hatt høytidene. Og da har det gått greit. Har noen av dere tips til hva man fyller dagene med? 

Anonymkode: 15b46...115

[AnonymBruker]

Det er en veldig rar overgang. For en har liksom hatt noen så tett på seg hele tiden. Og det har en ikke lenger. Det er både vondt, rart, men også godt, alt på samme tid og veksler. 

En må ikke være alene ved bursdag og høytid. Inviter venner, dra på en tilstelning, eller vær med øvrig familie. 

Jeg var helt alene en bursdag. Fikk en telefon med min mor, det var den beste bursdagen jeg har hatt. Jeg følte jeg vokste noe enormt. Jeg innså at det er fint og godt og flott å ha familie, kjæreste, tett på. Men det er også fint å "finne seg selv" og være trygg alene. 

I perioder var jeg overmannet av en slags eksistensiell angst, følte livet mitt betød mindre nå. Ingen som sjekket at jeg kom hjem fra tur eller oppdaget om jeg hadde slått meg hjemme o.l. Men det er der veldig sjelden nå. Jeg fikk plass til mer av det som gjør meg glad i livet mitt. 

Anonymkode: 004f0...cbb

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at de fleste har en slik periode i starten, med mindre de er av typen som blir ultrasosiale en tid, før de tar sorgen. Så går det seg til. 

Anonymkode: 290c2...64f

[AnonymBruker]

Dra til foreldrene dine? Du trenger ikke være alene selv om barna ikke er der. Bursdag, inviter venner til noe? 

Anonymkode: 4043f...c9a

[fru Alving]

Hvis du ikke har barn i høytiden kan du kanskje dra til foreldrene dine eller invitere dem hjem. 

Du er ikke alene ts, du har fortsatt familien din ting har bare endret seg🥰

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke feiret noe av dette alene fordi jeg har mer familie enn mine barn. 

Anonymkode: 212b1...b1c

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med mine barn i 17 år. Og har ikke familie, så jeg har feiret jul alene noen ganger. Og det går veldig fint, da koser jeg meg med filmer, spiser favoritt maten min og bare slapper av og koser meg.

Det første året etter vi gikk fra hverandre, så trente jeg, og var sammen med venner, da barna var hos far.

Anonymkode: 6c2d5...84f

[AnonymBruker]

Hei, jeg er i samme situasjon. Min største bekymring er at jeg savner tryggheten det å bo med barnefar ga meg. Man er et team som stiller opp for hverandre. Jeg føler meg så lite selvstendig på egen hånd. Eller jeg har ikke noe problem med å klare meg hjemme med barna i hverdagen med lekser, besøk osv, men har alltid likt å være to når vi drar ut på ting. Er ikke vandt til å reise på ferie, utflukter, aktiviteter med barna alene. Men tenker at jeg var jo mye mer selvstendig før jeg traff han, så kanskje blir det en vanesak. Når barna var små synes jeg det var stressende bare han var på hyttetur en helg. Slik tenker jeg ikke lengre. 

Vi ble boende i samme område, så jeg prøver å tenke at han er jo i nærheten hvis det skulle skje noe med barna. Og at på slike ting som skjer på skole, 17 mai, avslutninger osv møter man jo begge på uansett. 
 

Deler dere juleferien, påskeferien osv i to eller annenhver ferie? Vi deler i to, det hjelper for da får jeg uansett noen dager sammenhengende med de. Er vandt til å måtte jobbe litt i slike ferier uansett, både jeg og barnefar. Jeg hadde ikke brydd meg om jeg satt alene julaften, så lenge jeg fikk barna senere i romjulen f.eks.

Anonymkode: ed17a...e65

[Brunello]

Hvorfor blir du alene på bursdagen din? Man må være litt fleksibel. Det er begge tjent med. Så det er vel bare å si fra at du ønsker at barna er hos deg på den runde dagen.

[AnonymBruker]

Faren med å bygge hele sin eksistens rundt familie er at man mister seg selv, mister venner og et liv utenom barn og partner, det tar tid å bygge det opp igjen så tror nok flere kan ta lærdom av det du opplever og forsøke huske at man er mer enn bare partner og mor. 

Anonymkode: eee31...5cb

[AnonymBruker]

Ta opp kontakten med gamle venner. Bli bedre kjent med kolleger, naboer og folk på trening. 

Anonymkode: 5001d...37e

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Hvorfor blir du alene på bursdagen din? Man må være litt fleksibel. Det er begge tjent med. Så det er vel bare å si fra at du ønsker at barna er hos deg på den runde dagen.

Den er midt i en ferie. Det er upraktisk å bytte en dag da, far skal ta med ungene på ferie.

Anonymkode: 15b46...115

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 timer siden):

Hvis du ikke har barn i høytiden kan du kanskje dra til foreldrene dine eller invitere dem hjem. 

Du er ikke alene ts, du har fortsatt familien din ting har bare endret seg🥰

Jeg har selvsagt foreldrene og øvrig familie å feire med. Men det er litt rart å tenke på at jeg vil sitte der uten barna mine på julaften. Men det er nok en vanesak. Vurderer å bare reise vekk og ikke feire jul

Anonymkode: 15b46...115

[AnonymBruker]

Hva ville du gjort på bursdagen, jul og nyttår bare vært sammen med barna dine?

Snakk med familie og venner inviter deg selv på besøk. Har du gode venner så tar dem deg inn på julaften og nyttår.

Gi deg selv en bursdagsgave med noe spa eller noe.

Reis bort jul og nyttår. Hvis du har noen venner som er barnløse så hør om de vil være med.

Underhold deg selv med noe så du ikke blir sittende hjemme og tenke på hvordan det kunne vært. Og tenk på at barna dine har det nok veldig fint med faren sin.

Anonymkode: 736c0...0c5

[AnonymBruker]

Om man er lite egoistisk så er det null problem å feire høytider alene. Jeg tar alenejulene som en jentekveld med meg selv, for jeg vet ungen har det både godt og kjekt hos far. Bursdagen min har jeg aldri brydd meg om.

Anonymkode: 8b1da...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har selvsagt foreldrene og øvrig familie å feire med. Men det er litt rart å tenke på at jeg vil sitte der uten barna mine på julaften. Men det er nok en vanesak. Vurderer å bare reise vekk og ikke feire jul

Anonymkode: 15b46...115

Slik at barna skal synes synd i deg da eller? Ta på deg voksenrollen og vær voksen. Det er grenser for hvor selvmedlidende man kan være.

Anonymkode: 8b1da...70a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Slik at barna skal synes synd i deg da eller? Ta på deg voksenrollen og vær voksen. Det er grenser for hvor selvmedlidende man kan være.

Anonymkode: 8b1da...70a

Hva er selvmedlidende med å reise vekk i juletider? Mine unger vil være misunnelige på meg! Ikke synes synd på meg. Barna mine er foresten 8 og 4 år. 

Anonymkode: 15b46...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er selvmedlidende med å reise vekk i juletider? Mine unger vil være misunnelige på meg! Ikke synes synd på meg. Barna mine er foresten 8 og 4 år. 

Anonymkode: 15b46...115

Om barna blir misunnelige så kan du feks bruke pengene på en gøy helg på dere alle 3? Jula kommer uansett hvor du er.

Anonymkode: 8b1da...70a

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at det er vanskelig å reise vekk i jula, for ofte er det slik at vi deler den, slik at barna får være med alle sammen. Julaften uten ungene er rart da ... Men det er positive greier med det. Jeg hadde litt mer tid til å "se" nieser og nevøer. Jeg var ikke så stressa, for når ungene kom hjem hadde jeg fått tid til å gjøre mye hjemme. Jeg hadde mer overskudd. Jeg kunne dra med venninner på byen og ta et glass vin. Det var en god del frihet også.. 

Jeg reiste litt, traff venner, begynte å trene mer, jobbet overtid slik at jeg kunne finne på mer med ungene. Jeg vasket hus osv.. Det var nok å fylle tiden med. Så savnet jeg selvsagt ungene, men da var det jo veldig deilig å få dem tilbake også.

Anonymkode: 4a451...ed4

[Goodtimes]

Overgangen er vanskelig, enig i det. 

Det verste var vel jula, å ikke kunne være med barna på julaften. Det var vondt! Men fikk ordna en avtale med eksen om at den som ikke skal ha barna i jula, feirer en slags ''julaften'' med barna på lillejulaften og det funka overraskende fint. 

Ellers feires høytider etc med egen familie hvis man ikke har barna