AnonymBruker Skrevet 6. juli #1 Skrevet 6. juli Jeg står i et pågående traume som jeg ikke har kontroll over og som jeg ikke får stoppet. Livet blir aldri det samme igjen, og tilliten jeg en gang hadde til systemet er borte. Jeg sover lite og spiser lite. Ofte ligger jeg bare å gråter. Alt jeg åpner meg og sier blir brukt mot meg, så jeg er ensom i smerten. Jeg må late som at alt er ok. Jeg har gått i flere måneder nå og ikke fungert. Det er faktisk ingenting jeg kan gjøre. Dere kommer sikkert til å si: snakk med legen, få en psykolog osv. men dere aner ikke hva jeg står i. Jeg er oppegående og ressurssterk- langt over mange har jeg erfart. Jeg må bare spille kortene mine riktig og skjule min smerte. Verden er et stygt sted Anonymkode: bcff3...d26 4
AnonymBruker Skrevet 6. juli #2 Skrevet 6. juli Det er umulig å skulle gi noe råd eller noe som helst annet når du ikke sier noe om hva dette faktisk handler om, og samtidig sier at det ikke er vits å si at du skal prøve noe. Det eneste jeg kan råde deg til er å kontakte politiet. Anonymkode: 0a04d...e99 17
AnonymBruker Skrevet 6. juli #3 Skrevet 6. juli Jeg vil si jeg er ganske ressurssterk også, og opplevde at når jeg ba om hjelp så ble jeg tatt veldig på alvor. Mye mer enn jeg forventet egentlig og de så nok at funksjonstapet var ganske stort. Man har i tillegg ressursene til å nyttiggjøre seg av hjelp. Anonymkode: 44db7...398 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #4 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Det er umulig å skulle gi noe råd eller noe som helst annet når du ikke sier noe om hva dette faktisk handler om, og samtidig sier at det ikke er vits å si at du skal prøve noe. Det eneste jeg kan råde deg til er å kontakte politiet. Anonymkode: 0a04d...e99 Jeg ønsker ikke dele mitt private her inne, fordi ting blir vridd på der ts skal takes virker det som. Det har jeg ikke psyke til å tåle nå. Anonymkode: bcff3...d26
AnonymBruker Skrevet 6. juli #5 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg ønsker ikke dele mitt private her inne, fordi ting blir vridd på der ts skal takes virker det som. Det har jeg ikke psyke til å tåle nå. Anonymkode: bcff3...d26 Men hva er poenget med å skrive hvis du bare skal skrive masse diffuse greier om at du ikke ønsker hjelp? Anonymkode: 0a04d...e99 39 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli #6 Skrevet 6. juli Sikkert mistet omsorgen for barna. TS: Ta kontakt med familievernkontoret. De har et særskilt ansvar for å bistå den som mister omsorgen for barna Anonymkode: fef17...828 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #7 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Jeg ønsker ikke dele mitt private her inne, fordi ting blir vridd på der ts skal takes virker det som. Det har jeg ikke psyke til å tåle nå. Anonymkode: bcff3...d26 Du trenger jo ikke dele detaljert da, men gi et innsikt i hva situasjonen dreier seg om. Ellers er det helt umulig å gi råd. Anonymkode: 65317...0d9 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli #8 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Jeg ønsker ikke dele mitt private her inne, fordi ting blir vridd på der ts skal takes virker det som. Det har jeg ikke psyke til å tåle nå. Anonymkode: bcff3...d26 Hva vil du da med tråden? Hvilke svar ønsker du når vi ikke kan hjelpe eller gi råd uten noen info? Anonymkode: 72bc3...8ac 8
AnonymBruker Skrevet 6. juli #9 Skrevet 6. juli Lag det heller tråd i dagbokforumet om det er så at du trenger å «tømme deg». Anonymkode: 3eca0...261 5 2
Irak Skrevet 6. juli #10 Skrevet 6. juli (endret) AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg står i et pågående traume som jeg ikke har kontroll over og som jeg ikke får stoppet. Livet blir aldri det samme igjen, og tilliten jeg en gang hadde til systemet er borte. Jeg sover lite og spiser lite. Ofte ligger jeg bare å gråter. Alt jeg åpner meg og sier blir brukt mot meg, så jeg er ensom i smerten. Jeg må late som at alt er ok. Jeg har gått i flere måneder nå og ikke fungert. Det er faktisk ingenting jeg kan gjøre. Dere kommer sikkert til å si: snakk med legen, få en psykolog osv. men dere aner ikke hva jeg står i. Jeg er oppegående og ressurssterk- langt over mange har jeg erfart. Jeg må bare spille kortene mine riktig og skjule min smerte. Verden er et stygt sted Anonymkode: bcff3...d26 Dette var utrolig trist å lese. Har du ingen du kan snakke med? Ingen? Du har helt rett. Jeg aner ikke hva du står i. Likevel så vil jeg si at jeg føler med deg. Smerte er fryktelig vondt å bære på. Verden kan og være et vakkert sted. Forstår at du ikke tenker slik nå, spesielt om det er bare mørket du ser... Det er bra du er ressurssterk. Håper du kan klare og bruke de klokt for deg selv, spesielt nå når du har det så vanskelig. Mange varme tanker til deg ❤️ Håper virkelig du kan oppleve og få det bedre. Endret 6. juli av Irak 4 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli #11 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (48 minutter siden): Jeg står i et pågående traume som jeg ikke har kontroll over og som jeg ikke får stoppet. Livet blir aldri det samme igjen, og tilliten jeg en gang hadde til systemet er borte. Jeg sover lite og spiser lite. Ofte ligger jeg bare å gråter. Alt jeg åpner meg og sier blir brukt mot meg, så jeg er ensom i smerten. Jeg må late som at alt er ok. Jeg har gått i flere måneder nå og ikke fungert. Det er faktisk ingenting jeg kan gjøre. Dere kommer sikkert til å si: snakk med legen, få en psykolog osv. men dere aner ikke hva jeg står i. Jeg er oppegående og ressurssterk- langt over mange har jeg erfart. Jeg må bare spille kortene mine riktig og skjule min smerte. Verden er et stygt sted Anonymkode: bcff3...d26 Har du prøvd å ringe mental helsehjelp på tlf: 116 123? Det kan hjelpe og snakke med de. De har hjulpet meg tidligere. Vil oppfordre deg til å ringe dem. Anonymkode: 1be09...ce3 2 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #12 Skrevet 6. juli Dette blir for kryptisk til å komme med en tilbakemelding, så hva ønsker du med tråden? Du vet jo at du ikke vil få brukbare råd hvis du ikke vil si hva det dreier seg om. Det er ok det, man må ikke dele alt, men da er det vel ikke noe poeng med tråden. Gjør som noen andre sa, skriv i dagbok-funksjonen. Dette ligner faktisk et dagbok-innlegg mer enn noe annet. Anonymkode: fc804...d3d 3 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli #13 Skrevet 6. juli TS ønsker medfølelse og trøst i en vanskelig situasjon, ikke råd om hvordan en kommer seg ut av den. Det er perioder av livet som er tunge, ja beintøft kan det være. Det er ikke alltid terapi fungerer med en gang og da er det ofte dobbelt tungt å stå i for man fort føler man ikke får til å få hjelp heller. Noen dager er det nok å bare komme seg gjennom dagen. Kanskje du er der nå TS. Så kan du ta tak i de tingene du må ta tak i etter hvert som du kommer litt lengre. Det går bra så lenge du ikke ikke gir opp, det er aldri håpløst og det er alltid noe du kan gjøre med det. Det tar bare lengre tid noen ganger. Du kommer deg gjennom dette. Ta vare på deg selv imens. Anonymkode: bfa08...3ef 3 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli #14 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (5 minutter siden): TS ønsker medfølelse og trøst i en vanskelig situasjon, ikke råd om hvordan en kommer seg ut av den. Det er perioder av livet som er tunge, ja beintøft kan det være. Det er ikke alltid terapi fungerer med en gang og da er det ofte dobbelt tungt å stå i for man fort føler man ikke får til å få hjelp heller. Noen dager er det nok å bare komme seg gjennom dagen. Kanskje du er der nå TS. Så kan du ta tak i de tingene du må ta tak i etter hvert som du kommer litt lengre. Det går bra så lenge du ikke ikke gir opp, det er aldri håpløst og det er alltid noe du kan gjøre med det. Det tar bare lengre tid noen ganger. Du kommer deg gjennom dette. Ta vare på deg selv imens. Anonymkode: bfa08...3ef Jeg synes det er vanskelig å vise medfølelse når jeg ikke vet hva som er årsaken, jeg da. Handler det om at bilen er stjålet, er hunden død, er mannen utro? Folk generelt på KG er ekstremt ukritiske ved bruken av ordet traume, så er litt vanskelig å ta det på alvor når det er så abstrakt som dette for å være ærlig. Anonymkode: fc804...d3d 19 6
AnonymBruker Skrevet 6. juli #15 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg synes det er vanskelig å vise medfølelse når jeg ikke vet hva som er årsaken, jeg da. Handler det om at bilen er stjålet, er hunden død, er mannen utro? Folk generelt på KG er ekstremt ukritiske ved bruken av ordet traume, så er litt vanskelig å ta det på alvor når det er så abstrakt som dette for å være ærlig. Anonymkode: fc804...d3d Du tenker at det å miste hunden eller bilen er stjålet er å stå i et pågående traume? At dette går innunder noe TS ikke har kontroll over og ikke får stoppet, og at tilliten til systemet er borte? Det er jo åpenbart at det dreier seg om at ts har blitt fratatt barna, vært utsatt for vold og ikke får hjelp, e.l. Anonymkode: 65317...0d9 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli #16 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Du tenker at det å miste hunden eller bilen er stjålet er å stå i et pågående traume? At dette går innunder noe TS ikke har kontroll over og ikke får stoppet, og at tilliten til systemet er borte? Det er jo åpenbart at det dreier seg om at ts har blitt fratatt barna, vært utsatt for vold og ikke får hjelp, e.l. Anonymkode: 65317...0d9 Du skjønte ikke hvor jeg ville med eksemplene? At det godt kan være "hva som helst". Folk er dramatiske på KG, og derfor er det vanskelig for flere av oss å henge med på tanken her når ts sier A men ikke B. Ellers enig med den som sier at slike innlegg er irriterende, for de har ingen hensikt når man ikke vet hva det dreier seg om. Anonymkode: fc804...d3d 4 4
AnonymBruker Skrevet 6. juli #17 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Du skjønte ikke hvor jeg ville med eksemplene? At det godt kan være "hva som helst". Folk er dramatiske på KG, og derfor er det vanskelig for flere av oss å henge med på tanken her når ts sier A men ikke B. Ellers enig med den som sier at slike innlegg er irriterende, for de har ingen hensikt når man ikke vet hva det dreier seg om. Anonymkode: fc804...d3d Når TS skriver "pågående traume", "tap av kontroll over og som jeg ikke får stoppet", og " tilliten til systemet er borte", så er det jo greit å resonnere seg frem. Jeg er absolutt enig i at TS kunne gitt mer info, det går fint an å beskrive situasjonen generelt uten gjenkjennelse. Men at situasjonen til TS kan være "hva som helst" basert på HI, blir jo helt feil. Anonymkode: 65317...0d9 1 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #18 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Du tenker at det å miste hunden eller bilen er stjålet er å stå i et pågående traume? At dette går innunder noe TS ikke har kontroll over og ikke får stoppet, og at tilliten til systemet er borte? Det er jo åpenbart at det dreier seg om at ts har blitt fratatt barna, vært utsatt for vold og ikke får hjelp, e.l. Anonymkode: 65317...0d9 Jeg har ikke blitt fratatt barna mine. Jeg ønsker ikke utlevere detaljer, for det er ikke råd jeg vil ha. Akkurat nå trenger jeg å lufte hvordan jeg har det, og hva dette gjør med meg. Ja det er en pågående traume. Et mareritt. Hele familien er rammet. Vi støtter hverandre, snakker sammen og har hverandre. Men de som skal hjelpe og beskytte gjør heller vondt verre. Og når man mister den grunnleggende tilliten til de som skal ha kontrollen så blir det vanskelig Anonymkode: bcff3...d26 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli #19 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Når TS skriver "pågående traume", "tap av kontroll over og som jeg ikke får stoppet", og " tilliten til systemet er borte", så er det jo greit å resonnere seg frem. Jeg er absolutt enig i at TS kunne gitt mer info, det går fint an å beskrive situasjonen generelt uten gjenkjennelse. Men at situasjonen til TS kan være "hva som helst" basert på HI, blir jo helt feil. Anonymkode: 65317...0d9 Det kan være hva som helst. Trenger ikke ha noe med barna å gjøre. Som er poenget mitt. Anonymkode: fc804...d3d 2 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli #20 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg har ikke blitt fratatt barna mine. Jeg ønsker ikke utlevere detaljer, for det er ikke råd jeg vil ha. Akkurat nå trenger jeg å lufte hvordan jeg har det, og hva dette gjør med meg. Ja det er en pågående traume. Et mareritt. Hele familien er rammet. Vi støtter hverandre, snakker sammen og har hverandre. Men de som skal hjelpe og beskytte gjør heller vondt verre. Og når man mister den grunnleggende tilliten til de som skal ha kontrollen så blir det vanskelig Anonymkode: bcff3...d26 Når du skriver hele familien, betyr det at du har barn? I så fall har du faktisk en plikt til å kontakte politiet!! Anonymkode: 0a04d...e99 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå