Hvordan er det for deg å ha en mannlig partner med ADHD?

[AnonymBruker]

Tenker da spesifikt på dere som bor sammen. Hvordan påvirker hans ADHD forholdet mtp. praktiske oppgaver i hjemmet, krangling, samtaler om behov, ja, egentlig alle aspekter av et samboerskap. Var han diagnostisert da dere ble sammen, eller fikk han diagnosen etterpå? Går han på medisiner, i så fall, hva slags effekt har medisinene? 

Anonymkode: 17957...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenker da spesifikt på dere som bor sammen. Hvordan påvirker hans ADHD forholdet mtp. praktiske oppgaver i hjemmet, krangling, samtaler om behov, ja, egentlig alle aspekter av et samboerskap. Var han diagnostisert da dere ble sammen, eller fikk han diagnosen etterpå? Går han på medisiner, i så fall, hva slags effekt har medisinene? 

Anonymkode: 17957...62b

Jeg kan ikke svare helt på spørsmålet, men jeg har som mann hatt en kvinnelig partner med adhd, og det gjør jeg neppe en gang til. Der ble adhd brukt som en konstant unnskyldning for alt mulig. Det ble en stor og viktig del av identiteten. En knagg man kunne henge uønsket atferd på. Det var ekstremt slitsomt å være med opp og ned i trappa hele tiden. Svært begrenset evne til å regulere følelser. Ekstremt mye skepsis til min atferd og mine intensjonener - tolkning gikk foran konkrete ord og setninger. Ble utslitt. Men selvsagt er dette ganske individuelt. 

Jeg tror du må ha mye overskudd, være raus og ikke ha egne ting i baggasjen hvis man skal være sammen med noen som har adhd. Veldig krevende, vil jeg si, basert på min erfaring. 

Anonymkode: f35c4...69d

[AnonymBruker]

Samboer har adhd. Ikke medisinert 

Veldig opp og ned. Mye energi til tider ofte på ugunstige tider. Også utlada, sover mye, hele døgnet av og til 

Tar ikke hensyn til mine behov eller barna, mye egoisme. Men skjerper seg når han ser han har gått for langt

Kan gå hele dagen uten å spise og blir ganske ufin. Da sørger jeg for å få i han mat og holder klokelig kjeft.

Veldig slitsomt til tider, spesielt når han har mye energi. Jeg kan komme hjem fra jobb, lage middag i en fart og spise den i en fart, da ting må skje med en gang. Han eier ikke tålmodighet.

Blir ganske ufyselig når han drikker alkohol, så det gjør han max 1-2 ganger i året.

Kommer ikke alltid rett hjem etter jobb e.l. kan være borte i timesvis. Lært meg å ikke mase på ham og lure på hvor han er. Hvis jeg ringer, får jeg høre det, så det er best å la være. Da styrer jeg med mitt og tar ting som det kommer.

Å planlegge ting er også veldig vanskelig, mye ad hoc og har blitt en livsstil for oss alle. Må ta dag for dag. Begynner jeg å spørre om hva skjer i morgen eller neste uke, blir han stresset. Går jo utover barna, men den biten tar jeg nå.

Takler ting ved å la han være i fred og la heller han komme til meg eller barna.

 

Anonymkode: f2a39...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samboer har adhd. Ikke medisinert 

Veldig opp og ned. Mye energi til tider ofte på ugunstige tider. Også utlada, sover mye, hele døgnet av og til 

Tar ikke hensyn til mine behov eller barna, mye egoisme. Men skjerper seg når han ser han har gått for langt

Kan gå hele dagen uten å spise og blir ganske ufin. Da sørger jeg for å få i han mat og holder klokelig kjeft.

Veldig slitsomt til tider, spesielt når han har mye energi. Jeg kan komme hjem fra jobb, lage middag i en fart og spise den i en fart, da ting må skje med en gang. Han eier ikke tålmodighet.

Blir ganske ufyselig når han drikker alkohol, så det gjør han max 1-2 ganger i året.

Kommer ikke alltid rett hjem etter jobb e.l. kan være borte i timesvis. Lært meg å ikke mase på ham og lure på hvor han er. Hvis jeg ringer, får jeg høre det, så det er best å la være. Da styrer jeg med mitt og tar ting som det kommer.

Å planlegge ting er også veldig vanskelig, mye ad hoc og har blitt en livsstil for oss alle. Må ta dag for dag. Begynner jeg å spørre om hva skjer i morgen eller neste uke, blir han stresset. Går jo utover barna, men den biten tar jeg nå.

Takler ting ved å la han være i fred og la heller han komme til meg eller barna.

 

Anonymkode: f2a39...cd7

Oisann… har han vurdert medisinering? Det eneste jeg kjenner igjen med min egen samboer, er at han blir stresset om jeg stiller for mange spørsmål rundt planer som er frem i tid, han har også lettere for å føle på at jeg er stresset, uten at jeg nødvendigvis faktisk er det. Energinivået hans er også ganske varierende. Utover dette merker jeg at han til tider kan være lettere irritabel, han kan også bli fort frustrert dersom jeg f.eks. ikke kan besvare spørsmålene hans nøyaktig sånn som han vil ha dem besvart, fordi han er av typen som fordyper seg i det han har interesse for, mens jeg kan nyte av en interesse, uten å ha behov for fordypning i det temaet. 

Anonymkode: 17957...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Oisann… har han vurdert medisinering? Det eneste jeg kjenner igjen med min egen samboer, er at han blir stresset om jeg stiller for mange spørsmål rundt planer som er frem i tid, han har også lettere for å føle på at jeg er stresset, uten at jeg nødvendigvis faktisk er det. Energinivået hans er også ganske varierende. Utover dette merker jeg at han til tider kan være lettere irritabel, han kan også bli fort frustrert dersom jeg f.eks. ikke kan besvare spørsmålene hans nøyaktig sånn som han vil ha dem besvart, fordi han er av typen som fordyper seg i det han har interesse for, mens jeg kan nyte av en interesse, uten å ha behov for fordypning i det temaet. 

Anonymkode: 17957...62b

Han gikk på medisiner før min tid, men ifølge han virket det dårlig. Fikk en masse fysiske bivirkninger. Jeg har valgt å ikke legge meg opp i det. Dette får han finne ut av selv

Han kan bli ganske forbanna om jeg ikke svarer med en gang eller hvis jeg skal hente noe (for han) går det aldri fort nok og da kommer det noen gloser. Jeg overser det og vi prater videre som ingenting. 

Men hvis jeg har en dårlig dag, kan jeg reagere på oppførselen hans, da er det vanskeligere å overse. Men da forstår han som regel at han har gått over streken og unnskylder seg.

Anonymkode: f2a39...cd7

[AnonymBruker]

Merker lite av det brukerne over beskriver. Fikk diagnosen i voksen alder, ble veldig nylig medisinert. Merker egentlig ingen forskjell med eller uten medisiner. Rastløs, utålmodig og ustrukturert er stikkord, så jeg må holde orden på alt fra A til Å. Oppgaver må løses MED EN GANG (type reise seg fra matbordet midt i middagen dersom jeg nevner at badet bør vaskes snart) Hvis ikke så glemmes det og medfører stress. 

Anonymkode: 257a0...95c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Merker lite av det brukerne over beskriver. Fikk diagnosen i voksen alder, ble veldig nylig medisinert. Merker egentlig ingen forskjell med eller uten medisiner. Rastløs, utålmodig og ustrukturert er stikkord, så jeg må holde orden på alt fra A til Å. Oppgaver må løses MED EN GANG (type reise seg fra matbordet midt i middagen dersom jeg nevner at badet bør vaskes snart) Hvis ikke så glemmes det og medfører stress. 

Anonymkode: 257a0...95c

TS her; samboeren min sliter også veldig med struktur. Har du funnet noen metoder for å bli mer strukturert, med unntak av eksempelet du nevner? Har du fått noe tidsperspektiv på når du eventuelt kan merke effekt av medisineringen?

Anonymkode: 17957...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

TS her; samboeren min sliter også veldig med struktur. Har du funnet noen metoder for å bli mer strukturert, med unntak av eksempelet du nevner? Har du fått noe tidsperspektiv på når du eventuelt kan merke effekt av medisineringen?

Anonymkode: 17957...62b

Han merker effekt av medisineringen selv, med mindre tankekjør. Men selv merker jeg ingen stor endring. 

Anonymkode: 257a0...95c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2025 den 21.16):

TS her; samboeren min sliter også veldig med struktur. Har du funnet noen metoder for å bli mer strukturert, med unntak av eksempelet du nevner? Har du fått noe tidsperspektiv på når du eventuelt kan merke effekt av medisineringen?

Anonymkode: 17957...62b

Medisiner hjelper ikke på struktur. Det hjelper med at det blir lettere å overholde strukturen man jobber hardt for å få. Medisinering er ingen quick fix, og mange med ADHD orker ikke legge ned innsatsen. 
 

har ADHD selv, sliter med struktur og konsentrasjon. Jeg har strevet med dette alltid, men det vises ikke så godt utad. Medisiner gjør det lettere, men det kommer ikke gratis 

Anonymkode: bb515...787

[AnonymBruker]

Min mann holder ut kjempelenge i senga, og slutter kun når jeg også har kommet «i mål». Han er superkreativ når det gjelder å løse problemer i hverdagen, og han er ambisiøs og tjener mye penger siden har er løsningsfokusert og har sin særinteresse som hyperfokus- det gjør at få andre greier å konkurrere med han. Han får meg alltid til å le og er alltid blid, og kjempeflink med ungene siden han er fortsatt et barn i hjertet sitt. Jeg holder strukturen ved å minne på viktige hverdagssysler og møte kravene fra skolen, han gjør som jeg sier når jeg ber han gjøre noe. Han er ikke vond å be.

Jeg har hatt en del kjærester, men ingen kommer i nærheten av min. Kunnskapsrik og morsom, men også veldig opptatt av rettferdighet og han er uredd. Jeg hadde kjedet meg uten hans ADHD :’-)

 

Anonymkode: 89a98...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Min mann holder ut kjempelenge i senga, og slutter kun når jeg også har kommet «i mål». Han er superkreativ når det gjelder å løse problemer i hverdagen, og han er ambisiøs og tjener mye penger siden har er løsningsfokusert og har sin særinteresse som hyperfokus- det gjør at få andre greier å konkurrere med han. Han får meg alltid til å le og er alltid blid, og kjempeflink med ungene siden han er fortsatt et barn i hjertet sitt. Jeg holder strukturen ved å minne på viktige hverdagssysler og møte kravene fra skolen, han gjør som jeg sier når jeg ber han gjøre noe. Han er ikke vond å be.

Jeg har hatt en del kjærester, men ingen kommer i nærheten av min. Kunnskapsrik og morsom, men også veldig opptatt av rettferdighet og han er uredd. Jeg hadde kjedet meg uten hans ADHD :’-)

 

Anonymkode: 89a98...10e

Dette høres veldig velkjent ut her også. 

I tillegg til rastløsheten og det jeg har beskrevet tidligere. 😆

Anonymkode: 257a0...95c

[AnonymBruker]

https://www.adhdnorge.no/uro/det-krevende-samlivet

Mange gode poeng her 👌 
Å kommunisere godt sammen er veldig viktig.

Keep it simple 😉

Anonymkode: 19c81...081

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne med ADHD.

Jeg har jobbet med meg selv og funnet verktøy og metoder for å håndtere det.

Å ha diagnose er ingen unnskyldning for å behandle andre mennesker og en partner på en dårlig måte.

Forloveden min har aldri kjent på så mye omsorg, kjærlighet og respekt som han får fra meg.

Joda, jeg er innimellom litt impulsiv og får tankekjør. Men jeg deler alt med han og vi har hatt mange fine samtaler nettopp pga alle tankene og ideene jeg har. 

Han elsker hyperfokusen min, kreativiteten min og hvordan jeg elsker å se alt fra flere vinkler. Han er ankeret mitt og får meg til å slappe av. Rastløsheten blir bedre når jeg er med han. Jeg finner ro med han ♥️

Anonymkode: a2db5...c36

[AnonymBruker]

Ja. Han ble diagnostisert som barn, hatt diagnosen sikkert 25 år og gått på medisiner hele tiden. Får betraktelig bedre gjennomføringsevne når han bruker medisiner, så han bidrar like mye praktisk som det jeg gjør hjemme, eller mer! Planlegging derimot, der er han helt borte. Det kan irritere meg, fordi jeg føler jeg må passe på han som et barn nr 2 iblant. Til gjengjeld er han kjempeflink på relasjoner og følelser, så det kompenserer for det ustrukturerte ☺️

Vi krangler lite, men hvis vi gjør det er det fordi jeg irriterer meg over at jeg må ta ansvar for alt. Han starter aldri en krangel med meg! 

Anonymkode: 52383...33b

[AnonymBruker]

Svaret er at det er mer krevende å ha en partner med ADHD, og sjansen for brudd er betydelig større. Her har emosjonsregulering vært den største utfordringen, noe som igjen påvirker evnen til å kommunisere. Vanskelig å ha en rolig, balansert samtale uten at han blir defensiv og hyperverbal uansett hvor varsomt man trår. Det er også stor avstand mellom intensjon og faktisk gjennomføring. Vanskeligheter med struktur og tidsforståelse gjør det vanskelig å følge opp avtaler man blir enige om. Det kan være ganske kaotisk og uforutsigbart til tider. Som en annen skrev, så kreves det mye raushet og tålmodighet. Man bør står veldig støtt i seg selv, og være god på å sette tydelige grenser. Ellers kjente jeg igjen det en annen skrev at min også tjener gode penger på å gjøre særinteressen til levebrød. Han er smart som få, løsningsorientert og ikke redd for å kaste seg ut i det nye og ukjente. 

Anonymkode: e2a86...4e7

[AnonymBruker]

Samboer har ADHD og har ikke gått på medisiner så lenge jeg har kjent han. 
Personlig synes jeg ikke at det er noe særlig merkbart utover at han kan hyperfiksere på diverse ting. 
Det eneste som egentlig irriterer meg er at det virker som han har et stort behov for konstant stimuli så han sitter veldig mye på telefonen, hvis ikke det er telefonen så er det en annen skjerm i form av tv eller datamaskin. 
Vi venter nå barn sammen, og har snakket mye om dette med skjermtid så jeg er spent på hvordan det vil gå. Han sier selv at han skal bli mer oppmerksom på mobilbruk, iallefall rundt barnet. 
I forhold til hvordan ting fungerer hjemme så kan det være vanskelig å få han i gang når det gjelder å rydde/vaske i huset. MEN når han først setter i gang så gjør han det ordentlig og han gir seg ikke før han er ferdig. 
Han lager også mat 99 % av tiden, noe som er kjempe deilig da jeg ikke er glad i matlaging 😅

Anonymkode: a0817...217

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp gått fra mannen min gjennom 7 år, fordi hans mentale helse og adhd dessverre gjorde at han ikke taklet familielivet etter at vi fikk barn. Han taklet rett og slett ikke å innrette seg etter den nødvendige strukturen og andres behov - og hans vansker med å regulere følelser gjorde at vi begge mistrivdes sterkt. 

Følelsen av å være fri er helt enorm. Han var faktisk min tredje partner med ADHD og flere av mine bestevenner har adhd. Jeg har innsett at dette er fordi jeg tiltrekkes av kaotiske personer.

Jeg synes mennesker med adhd er mer spennende og uforutsigbare, ofte er de også veldig lekne og morsomme. Nå generaliserer jeg veldig, men i mine møter har det vært sånn. Sånn sett synes jeg adhd kan gjøre et menneske ganske fantastisk, og hvis en partner har sunne måter å regulere seg selv på og å ha en familie, kan adhd være et stort pluss. 

Dessverre tror jeg ikke jeg orker å ta den sjansen igjen

Anonymkode: a30ce...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samboer har ADHD og har ikke gått på medisiner så lenge jeg har kjent han. 
Personlig synes jeg ikke at det er noe særlig merkbart utover at han kan hyperfiksere på diverse ting. 
Det eneste som egentlig irriterer meg er at det virker som han har et stort behov for konstant stimuli så han sitter veldig mye på telefonen, hvis ikke det er telefonen så er det en annen skjerm i form av tv eller datamaskin. 
Vi venter nå barn sammen, og har snakket mye om dette med skjermtid så jeg er spent på hvordan det vil gå. Han sier selv at han skal bli mer oppmerksom på mobilbruk, iallefall rundt barnet. 
I forhold til hvordan ting fungerer hjemme så kan det være vanskelig å få han i gang når det gjelder å rydde/vaske i huset. MEN når han først setter i gang så gjør han det ordentlig og han gir seg ikke før han er ferdig. 
Han lager også mat 99 % av tiden, noe som er kjempe deilig da jeg ikke er glad i matlaging 😅

Anonymkode: a0817...217

Gi og ta. 

Anonymkode: 19c81...081

[AnonymBruker]

Det går fint. Vi snakker godt sammen. Han går ikke på medisiner. Men han trener mye for å få ut mye energi og for å roe ned hodet. Han vet hvis jeg spør om hjelp så må han gjør det med en gang. Venter han så er det glemt. Og det vet jeg. Så jeg bruker å si. Ikke for å mase men gidder du? Oja. Sorry. Glemt det allerede. Er så mye i hode akkurat no. Men vi kommuniserer bra. Kjempe greit når barna var små og skulle underholdes. Han hadde jo mye energi så det tok han mens jeg kunne slappe av. Han elsket å finne på mye så han kunne godt ta med seg ungene på det ene og det andre mens jeg fikk være hjemme og kose meg. 

Anonymkode: 00b68...436

[AnonymBruker]

Det er null problem for oss, nå har begge ADHD så det er både mye forståelse for at ting er som de er og ingen av oss bruker det som unnskyldning. 
Begge kan glemme småting i farta og begge tar gjerne tak i ting den andre har glemt uten å holde det over hverandre. Feks når en begynner på en oppgave og blir distrahert midtveis, mister fokus og slike ting. Stort sett har vi rutiner og strukturer som hjelper oss i hverdagen men når det koker eller rutinene brutes krever det mer av begge to å holde styr på alt. Å gi hverandre rom for å både feile og fikse hjelper mye. 

Anonymkode: abaaf...ef9