Er det så innmari viktig å eie en bolig?

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker å eie fordi:

- Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil med hjemmet

- Trenger ikke tenke på at noen plutselig ‘kaster’ meg ut

- Vil heller betale 20 mill over tid og sitte igjen med x mill i boligverdi enn ingenting fordi alt har gått i lomma på utleier. Er en form for sparing. 

Spesielt i byene går prisene opp, og du må være veldig god på sparing i fond og lignende om du vil ha et bedagelig liv med tilnærmende lik standard når du pensjonerer deg. Har eksempler i kretsen der folk har måttet gå betraktelig ned i levestandard og til og med måttet flytte ut av byen fordi bygården er solgt og ny leie har doblet seg. 

 

Anonymkode: f93c3...49d

[AnonymBruker]

I Norge er det lagt opp til at folk skal eie egen bolig ved svært gode skatteregler. Du kan selge boligen videre uten å betale skatt av verdiøkningen og kan trekke fra renteutgifter.

Vi har ikke en regulert utleiesektor, og det betyr at du er prisgitt private utleiere som selvsagt vil tjene mest mulig.

Min familie i Danmark bor i regulerte boligleiegårder. Du legger inn en enganssum som ikke er så høy og så får du en leierett så lenge du betaler husleien(som ikke er så høy)

Du har ikke noe vedlikeholdsansvar og vil du flytte så får du tilbake innskuddet ditt. Fordelen er at du bor rimelig i en regulert bolig og kan få større og mindre boliger i samme selskapet. Ulempen er jo at du ikke opparbeider deg formue via boliginvesteringen. Min onkel bodde i samme leiligheten i 45 år.

Anonymkode: 22d88...085

[AnonymBruker]

Jeg har leid en gang i voksen alder, etter skilsmisse, og håper inderlig jeg slipper å gjøre det igjen. 

Det var mye dyrere enn å eie. Boligen var i mye dårligere stand enn forventet. Den var pusset opp så slurvete at det kun var en gardinstangholder, rekkverk var kuttet skjevt, lamper var stiftet fast i taket med stiftemaskin, det var hull i veggen men ikke ventil osv. Alle dørhåndtak falt av første uken. Ingen garderobeskap. Og utleier dukket opp i hytt og pine, sprayet gift på plenen uten å gi beskjed, trikset med strømmen osv osv. 

Nå som jeg eier kan jeg trekke fra på skatten, jeg kan pusse opp som jeg vil, ingen kan kaste meg ut, jeg slipper å bo med hull i veggen. 

I tillegg blir man faktisk behandlet mye bedre når man eier  i alle fall i byen her jeg bor. Boliger er såpass rimelige at de som leier ofte har veldig dårlig råd, og her er status penger. Stor enebolig = mange venner. Tragisk, men sant.

 

Anonymkode: 2825f...51d

[RedPimpernell]

- Jeg betale mindre for å eie mitt eget enn å leie

- pengene jeg betaler går i stor grad til meg selv som sparing i egen bolig 

-prisøkning gjør at verdien stiger

- jeg er gjeldsfri når jeg går av med pensjon, så jeg kan bruke pensjon på å reise og oppleve i stedet for å fortsette å bruke mesteparten av inntektene på å bo

- jeg kan selge og kjøpe noe mindre for å frigjøre kapital til gi bort til barn eller eller bruke på andre opplevelser 

[AnonymBruker]

Når du eier betaler du ikke bare på lånet. Det går ut svimlende summer på vedlikehold,kommunale avgifter,eiendomsskatt,forsikringer,oppussing og utbedringer,og evt tiltak som blir påbudt her og der. Du bruker evinnelige timer på vedlikehold. Men,du bestemmer over huset ditt selv,og ingen kan kaste deg ut. (Så lenge du betaler lånet ditt)

Ved leie betaler du en sum i mnd,og det er det. Vedlikehold utføres av utleier. Men,du kan ikke gjøre som du vil,og kan risikere å måtte flytte fordi huseier feks skal bruke huset selv. 

For barna som arver er det jo flott å arve et mer eller mindre nedbetalt hus,der de ikke har vært med på å betale. 

Ellers er det greit å leie syns jeg,nå som jeg er alene. Slippe vedlikehold og uforutsette utgifter. 

Har prøvd begge deler. 

Anonymkode: 480f9...f90

[AnonymBruker]

I Norge er politikken lagt opp slik at det lønner seg å kjøpe - for den som har råd. Det er skattemessige fordeler. Og de siste 30 årene har jo de også (dessverre) vist seg for folk i storbyer har tjent seg rike på boliprisøkningen. Jeg skriver dessverre, fordi det jo gjør det vanskeligere for neste generasjon som ikke har arv å bygge på, å få skaffe seg egen bolig. 

Fordelene med å eie er åpenbare - det er trygger og det er også fint å følge på at det er noe man selv eier. Fordelene med å leie er også der, men for de fleste er det bedre å heie. Men synes det er synd at det er blitt slik at bolig er blitt mer enn bolig - det er faktisk blitt en av de største forskjellsmaskinene vi har i landet. Og det under styring av partier som kaller seg "sosialistiske". 

Anonymkode: b776b...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg begynte å tenke på bolig da jeg var 11. I en alder av 30 har jeg enebolig som jeg har pussa opp selv og del av flott tomannsbolig som jeg leier ut. Jeg skal ingen steder, så føler meg ikke bundet av boligene, men første bolig tjente jeg mye på og levd og bodd godt siden det.

Handler om prioriteringer. Hadde jeg elsket reising e.l. hadde nok livet sett annerledes ut.

Anonymkode: bdd14...b63

Jeg begynte også å tenke på boligkjøp da jeg var veldig ung. Sparte penger fra sommerjobber og deltidsjobber fra jeg var 15-24 år, så jeg hadde egenkapital etter at jeg var ferdig med studier. For mange er boligkjøp en vei ut av fattigdom. 

Anonymkode: 59972...b98

[AnonymBruker]

Knirke skrev (8 minutter siden):

Jeg spurte meg selv det samme. Skjønte aldri de som skulle ha boliglån og gjeld til langt oppover ørene tidlig i 20-åra. De som sldri kunne reise, aldri gå ut, og bare satt hjemme og spiste havregrøt. De folkene er ikke rike i dag, men de har kanskje kjøpt noe større og har lav gjeldsgrad. 

Jeg kjøpte ikke før jeg var over 40, og var i et stabilt forhold hvor begge hadde stabile inntekter. Har ikke maxet lånet og lever fortsatt romslig, reiser til Karibien hvert år og spiser ofte ute. Har to biler, hytte og båt.

Selve boligkjøpet er ikke gjort som investering, men fordi det er drømmehuset. Det er ikke lommer i likskjorta og jeg har ingen arvinger.

Dersom man sitter og spiser havregrøt og ikke har råd til å reise så har man jo kjøpt godt over evne. Det kan skje om man leier over evne også. Så det blir på en måte ikke relevant når man snakker om vanlig boligkjøp der man har gått inn med en fornuftig EK og kjøpt etter evne med buffer. 

Ja det finnes de som maxer og lever luksusfellen livet men de aller fleste gjør jo ikke det. 

Anonymkode: f93c3...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

1. Stabilitet og forutsigbarhet.
2. Du nedbetaler på eget lån 
3. Du får skattefradrag for boliglån
4. Kjøper du i ung nok alder/prioriterer nedbetaling av gjeld, så er du gjeldfri i god tid før du blir pensjonist
5. Du kan gjøre som du vil med boligen

Hvordan du får for deg at man man leve på vann og brød som boligeier er meg ei gåte. Hvis du ikke har råd til å leve normalt med boliglån, så har du lånt for mye eller har null kontroll på forbruk. 

Anonymkode: 54cc4...807

Glemte å ta med verdistigning av boligen. Hvis jeg fortsatt eide boligen jeg kjøpte for 22 år siden, så ville den for det første vært nedbetalt, og jeg ville hatt en verdistigning på 3 millioner for akkurat denne boligen. Dvs jeg ville hatt 4 millioner i egenkapital ved evnt salg nå, eller jeg kunne hatt romslig økonomi med veldig lave boutgifter. 

Jeg kunne også gjort betydelig oppussing, hatt mye penger til overs til å spare til pensjonisttilværelsen, reist mye mer. 

Det er ikke sånn at livet stopper når man er 40 og 50 ++ Man har lyst til å reise, shoppe, og nyte livet da også. Og når du har blitt pensjonist, så har du virkelig ikke lyst til å ha mye boliglån eller være tvunget til å leie. 

Langsiktig tenking. 

Anonymkode: 54cc4...807

[AnonymBruker]

Nordmenn er helt besatt av å eie. I motsetning til andre land, der det er mer vanlig å leie.

Anonymkode: 471ef...bbd

[Linneah2013]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser stadig om folk som nesten legger inn livet sitt i å eie en bolig. Men i virkeligheten så er du jo gjeldsslave og bundet til et sted, store deler av ditt voksne liv. Hva er fordelen? Veldig ofte «eier» akkurat samme type boliger som de leier. Så selve livsstilen og livskvaliteten blir jo ikke bedre? Eller hva er greia? Riktignok kan ungene dine arve boligen din og du kan selge den. Muligens kjøpe deg noe mindre og leve av det en liten stund som pensjonist. Men er det verdt å gjøre det de få årene det er, på bekostning av at man nærmest lever på vann og brød i sine beste år. Dette spørsmålet er rettet til alle de som såvidt greier å få seg boliglån og kjøpt seg en 2-3roms borettslag leilighet med et nødskrik. Så blir det gjeldsslaver resten av sitt voksne liv og 40-50% av inntekten går med til boliglån. Ikke til de med arv og en del penger på bok. 

Anonymkode: b6643...480

Jeg vil eie mest på grunn av at barna har et trygt sted å bo, leier man må man veldig ofte flytte fordi boligen blir solgt eller at de vil ha hele huset selv. Så for meg er det tryggheten mest, og veldig greit å tenke på jeg betaler ned på mitt eget lån hver mnd og ingen andres.

[AnonymBruker]

Jeg ser bare ulemper med å leie. Hvis man har råd til å kjøpe, er det definitivt det beste. Jeg betaler mindre i måneden enn jeg ville gjort meg lån. 

Jeg betaler ned jevnt og trutt på huslånet mitt og blir gjeldsfri når jeg er 45. Da er leiligheten som jeg trives i mitt og de pengene jeg har til overs skal gå til pensjonsfond og å reise. De pengene til overs hadde jeg ikke hatt ved leie ,samt at jeg eier og disponerer stedet jeg bor i fullt ut uten å leve på andre nåde.  

Å leie passer hvis du lever omflakkende, ikke trives med å være på et sted over lengre tid eller hvis man desverre ikke får innvilget huslån

Anonymkode: 667ba...351

[AnonymBruker]

Jeg som er enslig mor, er veldig glad for at jeg eier egen bolig. Da vet jeg at her trenger vi ikke og flytte, barna får bo i samme bolig i hele oppveksten. Har venninner med barn som leier, og de må flytte jevnlig, og noen ganger så langt unna at barna må bytte skole. 
 

Og jeg betaler mindre for å eie, enn jeg måtte betalt for å leie.

Anonymkode: ad2ba...2d2

[AnonymBruker]

Nærmer meg 60, og har eid fra jeg var 27. Første kjøp av leilighet var tøff, selv om alle tror at alt var så enkelt på 90-tallet. Husbygging var også tøft de første årene, men det gikk ved å spare inn på alt.

Jeg liker å eie, fordi det da er mitt. Jeg kan gjøre hva jeg vil med oppussing og sånt, ha stor hage, og jeg vet at jeg kan bo i hjemmet mitt så lenge jeg vil. Ingen huseier som hiver meg ut, setter opp leiepris, plutselig finner ut at han skal pusse opp badet mitt i en mnd uten at jeg bestemmer når.

Selv om jeg liker å eie, så syns jeg det burde bli flere utleieboliger i Norge, og ikke styrt av private bolighaier. Danmark er flinke på det. De bygger store, flotte områder med utleieboliger. Flott tilrettelagt, med fellesrom man kan låne til selskap, fine uteområder osv.

Anonymkode: c1c95...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Glemte å ta med verdistigning av boligen. Hvis jeg fortsatt eide boligen jeg kjøpte for 22 år siden, så ville den for det første vært nedbetalt, og jeg ville hatt en verdistigning på 3 millioner for akkurat denne boligen. Dvs jeg ville hatt 4 millioner i egenkapital ved evnt salg nå, eller jeg kunne hatt romslig økonomi med veldig lave boutgifter. 

Jeg kunne også gjort betydelig oppussing, hatt mye penger til overs til å spare til pensjonisttilværelsen, reist mye mer. 

Det er ikke sånn at livet stopper når man er 40 og 50 ++ Man har lyst til å reise, shoppe, og nyte livet da også. Og når du har blitt pensjonist, så har du virkelig ikke lyst til å ha mye boliglån eller være tvunget til å leie. 

Langsiktig tenking. 

Anonymkode: 54cc4...807

Hadde du puttet pengene du sparer på å leie i aksjemarkedet ville du vært mye rikere.

Anonymkode: f7d9c...fe0

[Million]

Om jeg måtte være på leiemarkedet, hadde jeg gått konstant rundt med en vond klump i magen av uro. "Når blir jeg kastet ut? Når blir leiekontrakten sagt opp? Hvorfor fikser ikke huseier det ødelagte vinduet som det trekker iskaldt fra?" osv osv osv.

Jeg er sjeleglad jeg eier leiligheten min. Jeg bor i Oslo, men er på ingen måte nedsyltet i gjeld. Med månedlige utgifter til mitt boliglån + fellesutgifter ligger jeg fortsatt under det man i dette området betaler for å leie en lik leilighet som min. Leiemarkedet er jo helt vilt! Man er prisgitt utleiere som bare prøver å griske til seg mest mulig i leie, og mange opplever å bo i et høl der utleier ikke en gang gidder å fikse ting som blir ødelagte, men lar det skure og gå i måneder og år før noe fikses.

Noen er heldige og har redelige utleiere, men det er sannelig ikke noe man kan ta for gitt på leiemarkedet. 

Takk og lov for at jeg eier boligen min, og kan sove trygt om natta, vel vitende om at ingen kan komme og si meg opp og be meg flytte! Den sjeleroen er verdt mye! 

Min bolig har kun 25% belåningsgrad, så jeg lever fint med de utgiftene.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nordmenn er helt besatt av å eie. I motsetning til andre land, der det er mer vanlig å leie.

Anonymkode: 471ef...bbd

Det er hovedsakelig på grunn av at skattereglene er ekstremt fordelaktige for fast eiendom og spesielt den man bor i samtidig som vi ikke har et leiemarked som er regulert slik at man kan leie samme bolig så lenge man ønsker slik det er der leie er vanligst. I tillegg er det slik at vi i Norge har det veldig mye likere enn de har det i resten av verden. Å eie bolig er derfor oppnåelig for mange fler enn i andre land.

[AnonymBruker]

Jeg eier og er veldig glad for det. Har en kollega som er på min alder men leier. Som hn sier selv at hn vil ikke være slaven til banken resten av livet slik jeg gjør. Men hn vet at hn betaler mer i leie for en bøttekott i Oslo mens jeg bor i enebolig også sentralt i Oslo. Pluss en leilighet som leies ut. 
 

Sparer i tillegg i fond. Hn derimot får ikke lønna til å strekke hver måned selv med millionlønn. 

Anonymkode: 81e8c...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvorfor?? Fordi jeg nå etter å ha kjøpt min første bolig som 26 åring er gjeldsfri OG har kjøpt og solgt 7 gangeei løpet av disse årene. 

Har 4 millioner i verdi i nåværende bolig og trenger derfor aldri å bekymre meg for fremtidig inntekt eller annet som kan skje.  Vil ALDRI miste boligen min 💪💪  DERFOR 👍

Anonymkode: 89d67...d41

Hvis du har kjøpt første bolig som 26 åring og solgt og kjøpt 7 ganger siden det, så er jo det bra (minus kostnader vedr kjøp og salg).

Jeg kjøpte min første bolig som 32 åring og kjøpt og solgt to ganger siden det. Siste gang pga skilsmisse. Er snart 60. Jeg var heldig å kunne jobbe mye underveis i studier og fikk høy utdanning med høy lønn, så fikk bygget opp ek. Var også veldig heldig å arve en bolig som jeg har som sekundær bolig og leier ut. 

Boligene mine er verd til sammen rett under 10 mill og jeg har 1 mill i lån. Jeg har vært heldig. Mine barn har også vært heldig og hatt foreldre som har kunnet spart opp egenkapital til de, så de har kommet tidlig inn på boligmarkedet.

Jeg tenker de fleste ikke er så bortskjemte og heldig som jeg og mine barn var. Jeg leier ut sekundær boligen til noen som ikke kan kjøpe selv. Jeg ville helt klart foretrekke å eie enn å leie, men har 100% forståelse for de som velger eller må leie. Mine leietakere bor bra og har bodd der i 15 år.

Anonymkode: 4d471...60d

[Knirke]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dersom man sitter og spiser havregrøt og ikke har råd til å reise så har man jo kjøpt godt over evne. Det kan skje om man leier over evne også. Så det blir på en måte ikke relevant når man snakker om vanlig boligkjøp der man har gått inn med en fornuftig EK og kjøpt etter evne med buffer. 

Ja det finnes de som maxer og lever luksusfellen livet men de aller fleste gjør jo ikke det. 

Anonymkode: f93c3...49d

Hva er «fornuftig» EK da? Jeg brukte under halvparten av min EK på boliglån. De fleste som kjøper i 20- og 30 åra bruker alt de har, og vel så det. Jeg har til og med hørt folk blitt anbefalt å ta opp forbrukslån for å dekke EK på bolig🤡

Det som er avgjørende er jo at man har inntekt nok til å dekke kostnadene ved å eie bolig. Men selv single, lavtlønnede personer får jo høre at de må komme seg inn på boligmarkedet snarest mulig, helst i går.