Barn som plutselig blir engstelige

[AnonymBruker]

Er det noen her som har barn som plutselig har blitt veldig engstelige for ting de lett gjorde før? Har en 9-åring her som har vært sosial og aktiv (men også litt forsiktig på mange måter), men som nå plutselig synes det er skummelt å være borte fra oss foreldre. Ingenting spesielt som har skjedd og hen sier det ikke handler om at hen er redd for at noe skal skje med oss, men at hen er redd for å savne oss. Det er vanskelig å dra på skolen, vanskelig å være hos venner borte og vanskelig å overnatte hos besteforeldre. Jeg blir så engstelig for at dette skal vedvare, for nå sitter hen mye hjemme med oss selv om vi jobber med å motivere for aktivitet borte (hen vil gjerne ha besøk her hjemme, men ofte avtaler de andre å møtes andre steder, og da blir det vanskelig). Trenger å høre fra andre som har opplevd det samme og gjerne få tips til hvordan dere har løst det.

Anonymkode: 7c142...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det noen her som har barn som plutselig har blitt veldig engstelige for ting de lett gjorde før? Har en 9-åring her som har vært sosial og aktiv (men også litt forsiktig på mange måter), men som nå plutselig synes det er skummelt å være borte fra oss foreldre. Ingenting spesielt som har skjedd og hen sier det ikke handler om at hen er redd for at noe skal skje med oss, men at hen er redd for å savne oss. Det er vanskelig å dra på skolen, vanskelig å være hos venner borte og vanskelig å overnatte hos besteforeldre. Jeg blir så engstelig for at dette skal vedvare, for nå sitter hen mye hjemme med oss selv om vi jobber med å motivere for aktivitet borte (hen vil gjerne ha besøk her hjemme, men ofte avtaler de andre å møtes andre steder, og da blir det vanskelig). Trenger å høre fra andre som har opplevd det samme og gjerne få tips til hvordan dere har løst det.

Anonymkode: 7c142...2a0

Har noen dødd i familien eller omgangskretsen før dette skjedde? 

Anonymkode: d84e6...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har noen dødd i familien eller omgangskretsen før dette skjedde? 

Anonymkode: d84e6...468

Nei, ingenting spesielt som har skjedd. 

Anonymkode: 7c142...2a0

[AnonymBruker]

Det at han sier at ingenting har skjedd betyr ikke at det stemmer. En så stor endring i oppførsel og personlighet tyder på at noe alvorlig kan ha skjedd. 

Anonymkode: 38500...2eb

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være tilfellet at noe har skjedd med barnet.

Barnet er i den alderen hvor de begynner å skjønne mye mer av verden og at den nødvendigvis ikke er så trygg som de har oppfattet før.

Kan noen på skolen f eks ha familie som har vært syke eller gått bort? Har barnet lest eller fått med seg ting i nyhetene?

Ta kontakt med helsesøster og ta opp problemstillingen der.

Anonymkode: b13fc...696

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det trenger ikke være tilfellet at noe har skjedd med barnet.

Barnet er i den alderen hvor de begynner å skjønne mye mer av verden og at den nødvendigvis ikke er så trygg som de har oppfattet før.

Kan noen på skolen f eks ha familie som har vært syke eller gått bort? Har barnet lest eller fått med seg ting i nyhetene?

Ta kontakt med helsesøster og ta opp problemstillingen der.

Anonymkode: b13fc...696

Har tenkt denne tanken selv. At de forstår mer av verden i denne alderen og også tenker mer avansert enn før. Dermed blir det mange følelser som de ikke er modne nok til å håndtere. 

Anonymkode: 7c142...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det trenger ikke være tilfellet at noe har skjedd med barnet.

Barnet er i den alderen hvor de begynner å skjønne mye mer av verden og at den nødvendigvis ikke er så trygg som de har oppfattet før.

Kan noen på skolen f eks ha familie som har vært syke eller gått bort? Har barnet lest eller fått med seg ting i nyhetene?

Ta kontakt med helsesøster og ta opp problemstillingen der.

Anonymkode: b13fc...696

Og ja, dette er et barn som er veldig opptatt av nyheter. Veldig vitebegjærlig og grublende på alt. 

Anonymkode: 7c142...2a0

[Luckiness]

Det kan være helt ufarlige ting som har hendt, men som barnet selv ikke kobler til årsak eller vil fortelle dere. Feks begynt å bli litt husredd, tenkt dere kom hjem før enn dere gjorde en eller flere ganger og dermed blitt bekymret for dere, lest en nyhet om en ulykke i et tidsrom dere har vært ute og vært redd dere var involvert, hørt venner snakke om skumle ting som kan skje når en er alene eller noe som faktisk har skjedd, sett en film eller lest en bok som påvirker, hatt en drøm. Det kan være så mye. 
 

Jeg feks har begynt å tenke på hvordan jeg selv ville håndtert at vi plutselig måtte flykte eller redde oss selv fra noe. Senest nå med elven som flommet over i USA (husker ikke hvor). Lagde meg tanker om hvordan jeg skulle klart å redde med selv og barna. Hva hvis vi hadde vært et stykke i fra hverandre? Likevel klarer jeg som voksen å skru disse tankene av. Tenke at dette ikke er realistisk her og nå. Ikke noe det er vits å bruke energi på og stoppe tanken. Et barn klarer nødvendigvis ikke det. 

[AnonymBruker]

Mener å ha lest at dette ikke er unormalt. Jeg hadde selv en periode i den alderen hvor jeg ble liggende våken og bekymre meg. Tror farmor var syk i den perioden. Måtte inn til foreldrene mine for å få sove (pleide aldri å komme inn på natta før det).

Selvom det ikke har skjedd noe konkret så har hen kanskje innsett at verden ikke er så trygg som de har tenkt til nå. De fleste vokser ut av det igjen. Trygg hen uten å bygge opp under at det de frykter, bevisst eller ubevisst, nødvendigvis stemmer. 

Anonymkode: 6bb52...b7d

[AnonymBruker]

Dette er ikke unormalt. Barn går gjennom ulike modningsfaser hvor de forstår mer om hvordan verden henger sammen. At ikke alle elsker dem og vil dem vel, hva død er, hormonelle endringer etc. Det må ikke ha skjedd noe spesielt i barnets liv. De vil utforske i eget tempo, noen vil overnatte hos venner fint den ene dagen og ha vansker med det den neste. Andre barn vil kanskje aldri ha noen problemer med akkurat dette. 

Anonymkode: 37283...6f8