Dere som er 100% alene med barna, hvordan holder dere ut?!

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan dere som er helt alene om omsorgen for deres barn holder ut! Jeg bøyer meg i støvet for dere og tar hatten av! Jeg er nå inne i dag 3 av ferien, begge barna eldste 5 år har ferie fra barnehagen og yngste en baby på 8 måneder er hjemme med meg, mens mannen jobber. Jeg holder på å gå på veggen! Det er intenst! Og vi har dessverre vært uheldige med været, så vi er mye inne fordi det er regn og vind ute. Jeg «rømmer» til kjellerstua med bok med en gang mannen  kommer hjem. Hvordan holder dere ut? Dere som er alene med barna 24/7. Når får dere tid til å lese, tenke, slappe av og pleie dere selv? 

Anonymkode: 375cc...53c

[AnonymBruker]

Tid til seg selv? 😂 nei, det får jeg ikke når jeg er 100% alene. 

Hvis barna er rolig rett etter leggetid så har jeg 2-3 timer med egentid. Om jeg har gjort unna andre gjøremål så får jeg slappe av med hobbyer hjemme. 

Oftest er det litt uro ved leggetid, det kan fort gå litt tid. En som våkner etter kort tid, en annen som vil ha vann, en som klager "jeg er varm." Brått er kl 21.00 og jeg vet at jeg bare måtte legge meg for det kan bli en urolig natt eller tidlig på. 

Nå er det 1 år siden jeg sist fikk sove en hel natt. 

Anonymkode: 9bf0f...879

[AnonymBruker]

Tid til meg selv får jeg sjelden selv om jeg har partner. Har ikke fått lest siden jeg var sykemeldt da jeg gikk gravid 😅 

Vet jo hvor slitsomt det er å være alene med begge, så vi prioriterer å være sammen når begge er hjemme. Også er det alltid noe vi må gjøre i huset, så om én sier den kan ta barna alene en stund, må nesten den andre bruke tiden på husarbeid eller å ordne med huset. 

Anonymkode: 12aad...13f

[AnonymBruker]

Mannen min var på sjøen i flere uker i strekk da våre barn var små. Det var selvsagt intenst ja, men lager man seg gode rutiner og klarer å legge vekk egne behov for en periode så går det helt fint. 
 

Tid til seg selv er det lite av når man har små barn. 
Hvil og sov når barna sover, finn på kjekke ting med barna og lag som sagt gode rutiner. 

Anonymkode: aed0c...dc2

[AnonymBruker]

Jeg er stort sett alltid litt stressa, sånn er det bare. Har vel en time eller to på kvelden, og et par timer innimellom når barnet er hos besteforeldre. Ellers er det noen fridager nå på sommeren da barnet blir med besteforeldrene på ferie. Skulle gjerne funnet en kjæreste, men er for stressa til å orke å skrive med noen.

Anonymkode: 56934...d0e

[AnonymBruker]

Det er jo stor aldersforskjell mellom barna dine, så da skjønner jeg at det er vanskelig. For meg gikk somrene utrolig greit alene med to barn, men jeg hadde nøyaktig 2 år mellom mine slik at behovene og motorikken ikke var så langt fra hverandre. Så det var alt fra skogsturer og lekeland til badeland og diverse lekeplasser. Og de kunne fint tilbringe en time sammen i badekaret mens jeg bare satt og slappet av 😊 Det var sjelden vi var begge voksne med barna faktisk, det føltes som unødvendig luksus da barna uansett lekte mest med hverandre 😅

Anonymkode: e6480...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er jo stor aldersforskjell mellom barna dine, så da skjønner jeg at det er vanskelig. For meg gikk somrene utrolig greit alene med to barn, men jeg hadde nøyaktig 2 år mellom mine slik at behovene og motorikken ikke var så langt fra hverandre. Så det var alt fra skogsturer og lekeland til badeland og diverse lekeplasser. Og de kunne fint tilbringe en time sammen i badekaret mens jeg bare satt og slappet av 😊 Det var sjelden vi var begge voksne med barna faktisk, det føltes som unødvendig luksus da barna uansett lekte mest med hverandre 😅

Anonymkode: e6480...c75

Her var det ikke meningen at aldersforskjellen skulle bli så stor, men det ble 4 år, da vi slet med å få nummer 2. Men ser absolutt fordelen med å ha dem tette 

Anonymkode: 375cc...53c

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt neste sommer, og min mann skal ta ferie samtidig som barnehagen er stengt. Alt annet er helt uaktuelt. Jeg hadde ikke overlevd.

Anonymkode: 96238...600

[AnonymBruker]

Man holder ut det livet man har og legger lista der etter. Hva er alternativet? 

Du lurer på hvordan man holder ut, for du har et valg. En som er alene 100% har ikke det valget. De ser ikke den enden at når mannen kommer hjem skal jeg... En skaper da dagene ut i fra det man har. Visst er man sliten, mange ganger, visst skulle man ønske man hadde avlastning, alenetid osv. Men mest av alt, er man forbanna ensom. Alt er tilrettelagt familier. Alene med barn, en blir gjerne ekskludert i fra flere sammenkomster. Jeg har ikke tall på hvor mange julaften, nyttårsaften, påske, 17.mai og St, hans jeg måtte feire alene, fordi alle andre hadde planer og vi ble til overs. 

Løsningen var å finne et nettverk som sto i samme problemstilling som en selv. Kunne avlaste hverandre, støtte hverandre. Sånn holdt jeg ut. 

Anonymkode: 19598...27e

[AnonymBruker]

Jeg var 100% alene med 2 barn, fra da minste var 2 år. Men da var eldste 7 år. Og alt blir jo en vanesak. Så jeg synes egentlig det gikk veldig fint. Var vel mest slitsomt fram til minste startet på skolen, fra da synes jeg alt ble lettere. 

Anonymkode: 7956c...fa0

[AnonymBruker]

Det er grusomt og på grensa til uforsvarlig. Har ikke så mange å spille på så det gjør det verre. Er en utbrent kjeftesmelle og barna er ikke så fornøyd. Barnevernet syns ikke det er ille nok. Så, hva kan man gjøre? Bite tenna sammen og håpe der ikke blir verre.

Anonymkode: a2915...16e

[AnonymBruker]

tror man har en annen innstilling når det ikke er andre å lene seg å. 

De få gangene jeg er alene med mine tre og mannen er bortreist har jeg en anen ro i kroppen enn når han er hjemme og vi kan dele på det. 

Anonymkode: e63fb...b1b

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være med barna mine, og har fullt ut akseptert at egentid er noe jeg får når de blir større. 
Slitsomt, tungt, krevende ja. 
Men samtidig er de alt livet mitt handler om så dermed går det fint. 
Når man ikke har noe valg er det nok lettere å akseptere ❤️

Anonymkode: c93d1...5bc

[AnonymBruker]

Jeg er 100% alene med barna. Ser ikke på det ‘som å holde ut’. Ja, jeg blir sliten, men jeg liker å være med barna mine. Vi finner på mye gøy, gjør ting sammen, ler mye og har det godt. Særlig i helger og i ferier. 

Anonymkode: 5fafd...d56

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tid til seg selv? 😂 nei, det får jeg ikke når jeg er 100% alene. 

Hvis barna er rolig rett etter leggetid så har jeg 2-3 timer med egentid. Om jeg har gjort unna andre gjøremål så får jeg slappe av med hobbyer hjemme. 

Oftest er det litt uro ved leggetid, det kan fort gå litt tid. En som våkner etter kort tid, en annen som vil ha vann, en som klager "jeg er varm." Brått er kl 21.00 og jeg vet at jeg bare måtte legge meg for det kan bli en urolig natt eller tidlig på. 

Nå er det 1 år siden jeg sist fikk sove en hel natt. 

Anonymkode: 9bf0f...879

Men du slipper ivertfall krav og mas fra en mann. Leser her inne om kvinner som rydder og vasker etter mannen i tillegg til barna. Sex vil de ha og selvom kona er sliten og trøtt😅

[AnonymBruker]

Det kunne kanskje vært mindre tøft, om man fikk nok søvn. Jeg har en liten på 1 1/2 nå, som forsåvidt sover greit. Men det er jo tidlig på, og jeg er den type mamma som ikke sovner lett, og alltid er litt småstressa over ting som skulle vært gjort, evt at jeg gjør det i stedet for egentid. I det siste har jeg vært så trøtt at jeg har lagt meg før kl ni, i håp om at jeg kan innhente søvn. Nå som det er ferie, måtte jeg ta meg i at jeg styrte like mye på morran som om vi skulle på jobb og barnehage. Er jo ikke rart man blir sliten. Og ferie? Har grudd meg lenge! 

Som sagt, hadde man vært opplagt,  så hadde jeg elsket å bare være med barnet mitt å funnet på masse hyggelig. Men realiteten er jo at man er konstant sliten. Og man bruker alt man klarer på barnet sitt.  For de fortjener jo det beste!

Det er i de tidene hvor jeg er utslitt det er verst, men heldighvis kommer det av og til perioder der man har litt energi, også for seg selv.. i skrivende stund er jeg så sliten at jeg tenker på å legge meg. Klokken halv åtte.... 😔

Anonymkode: b3f9e...cbf

[AnonymBruker]

Jeg er helt alene med to svært aktive gutter på 7 år hvor den ene har en autisme diagnose.

Eneste måten jeg “overlever” på er å ha helt faste rutiner og leggetider (spesielt nå i ferien).

Samme leggetid hver dag, være mye ute, lite skjermtid og få dem med på praktiske oppgaver i hjemmet.

Jeg er utmattet og legger meg før kl 22 hver dag.

 

Anonymkode: da95c...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg lurer på hvordan dere som er helt alene om omsorgen for deres barn holder ut! Jeg bøyer meg i støvet for dere og tar hatten av! Jeg er nå inne i dag 3 av ferien, begge barna eldste 5 år har ferie fra barnehagen og yngste en baby på 8 måneder er hjemme med meg, mens mannen jobber. Jeg holder på å gå på veggen! Det er intenst! Og vi har dessverre vært uheldige med været, så vi er mye inne fordi det er regn og vind ute. Jeg «rømmer» til kjellerstua med bok med en gang mannen  kommer hjem. Hvordan holder dere ut? Dere som er alene med barna 24/7. Når får dere tid til å lese, tenke, slappe av og pleie dere selv? 

Anonymkode: 375cc...53c

Vi er to på våre to barn (4 måneder og snart 3 år) og jeg er utslitt allerede dag to av ferien 😅 Har en venninne som er (frivillig) alenemor og jeg har spurt henne mange ganger hvordan hun holder ut. 

Én ting er innstillingen, når man vet man må gjøre alt selv og ikke har noe valg ser man ikke etter "utveier" hele dagen lang. jeg prøver desperat å få tatt meg 15 min pause i løpet av dagen, men når selv dobesøkene blir forstyrret er det ikke så lett å få til og jeg merker at jeg nesten blir mer sliten av å prøve å få tatt en pause enn av å bare stå i det.

For hennes del sover heldigvis barna godt så hun har kveldene å hente seg inn på og sover ganske godt om natten. Her sover jeg sjelden mer enn 4-5 timer spredt og så er det opp kl 04.30. Kveldene går med til å løpe inn og ut av soverommene så kvalitetstid på kvelden ser vi lenge etter. Hun påpeker selv at det med søvn har alt å si for hvor godt hun og barna takler dagen så der handler det mye om flaks.

Hennes barn blir vant til å gjøre ting selv, de har ikke noe valg da mamma ikke har tid, eldstemann hos oss er mer "bortskjemt" på hjelp og oppmerksomhet. Han er dårlig til å kle på seg selv (selv om vi jobber mye med det), hennes toåring er flinkere til å kle på enn vår snart treåring. Det er nok mange "uvaner" det er lettere å opprettholde når man er to. 

Så skal det sies at hun får mye hjelp av foreldrene og broren så helt alene er hun ikke. Tror nok det er mange aleneforeldre som får litt ekstra hjelp av folk rundt seg, uten at det gjelder alle.

Men virkelig, all ære til aleneforeldre. Dere har min dypeste respekt 🏆

Anonymkode: 9a3d3...088

[AnonymBruker]

Hva er alternativet?

Jeg er ung enke, mor til to. Ingen besteforeldre i nærheten, men heldigvis gode, pålitelige venner. Vurderer å flytte tilbake til hjembyen for å være nærmere foreldrene mine, men er skeptisk til å tvinge enda en livsendring på barna.

Anonymkode: 1a1b8...3cd

[AnonymBruker]

Har alltid vært alene med barna på sommeren, enten fordi mannen valgte sommerjobb med turnus eller fordi vi skilte oss. 

Fikk alenetid når eldste la seg til å sove når yngste var baby. 

Nå er de åtte og fire og både i fjor og i år så er stranda helt perfekt. De er så store nå at jeg kan slappe litt mer av og vi gjør ting som er gøy for alle. Lekeland, cafe, lekeplass, tur på kyststien, piknik, besøksgård, baking, hobbyaktivitet. Leker de hver for seg at eller ser på skjerm (som er HELT INNAFOR) når det regner hele dagen, så bruker jeg gjerne tid på meg selv med rydding, lesing, scrolling etc. 

Jeg liker å ta med meg barna ut i naturen for å ha naturfag. Naturbingo, fortelle om naturfenomener og dyr og insekter som vi ser

 

Anonymkode: 3a98f...f4a