Mann uten livsgnist

[AnonymBruker]

Vi har barn, jobber og hus. Mannen min er så mutt og tung i hømøret hele tiden. Selv om jeg gjør det aller meste hjemme med husarbeid og barna. Han har egentlig bare jobben sin å tenke på. Det er ofte jeg vil be han hjelpe til med noe hjemme, men så gjør jeg det bare selv fordi jeg orker ikke at han skal huffe seg over å må gjøre noe. Han tar alt jeg sier på mest negativ måte, og er ganske nærtagen. Jeg må passe på hva jeg sier, og hvis det har vært en diskusjon kan jeg gruble på om jeg var urimelig og bli usikker på meg selv. Utrolig slitsomt. Ender ofte med å bare beklage, men han er egentlig ikke så interessert i å høre det da han ofte er ferdig med saken.

Barna får mye kjeft. De kan jo være litt mye av og til, men kjefting hjelper jo ikke. Jeg har det ikke bra fordi jeg går hele tiden å føler det er min feil at han er sur og lei. Selv om jeg ikke skjønner hva jeg gjør galt, annet enn å eksistere. Jeg orker ikke mase på han, prøver å snakke om andre ting enn hus og barn, men han er ikke noe lystig samtalepartner. På kveldene sitter han på telefonen eller å spiller på dataen.
 

Jeg føler han kjører hele familien i grøfta med humøret sitt. Jeg har begynt å lure på om han er deprimert uten å kanskje skjønne det selv. Er det noen her som har opplevd det samme? Eller så kan det jo hende at han bare er lei av meg og familielivet også, men jeg føler han bidrar så lite at det kan jeg ikke skjønne. Jeg har flere ganger sagt at det er ok hvis han vil dra på hyttetur en helg eller gjøre noe for seg selv, jeg kan ta barna jeg.  Men han orker ikke det heller. Jeg har også det siste året bare stått opp med minste barnet i helgene, og lar han sove. Ofte flere timer enn meg. Orker ikke be om noe annet.

Blir veldig glad hvis noen her har hatt samme utfordringer og har forslag til hva som kan hjelpe. Jeg merker det begynner å gå utover min egen selvfølelse dette.

Anonymkode: 8a050...b0b

[AnonymBruker]

Vet du - at dette går utover selvfølelsen din skjønner jeg godt. Dette høres ut som en mann som har meldt seg helt ut, hadde han i det hele lagt merke til om du og barna forsvnt? 
 

Med det sagt - jeg kan tåle mye kjipt fra andre mennesker. Men det må kunne snakkes om, det må kunne deles, man må være "tilstede" i oppførselen sin. Hr du nevnt dette for mannen din i det hele tatt, hvordan han oppfører seg? 
 

Det er jo åpentbart en grunn, og grunnen kan man leve med! Men å ikke vite, ikke forstå, ikke få dele… nei, der må mannen faktisk på banen og være ÆRLIG om hvorfor han gjør som han gjør. 

Anonymkode: 7c9bc...4f2

[AnonymBruker]

Jeg tipper depresjon. Går det an å snakke med han om det? Foreslå at han burde gå til fastlegen? Evt bestille time på familievernkontoret sammen. 

Jeg har lett for å bli deprimert. Jeg går fast på antidepressiva og så må jeg passe på at jeg ikke kjører meg helt fast i jobb, barn og husarbeid, men gjøre ting som er bra for meg og når det er mulig. Det er lett å ty til skjermen, men det som hjelper er å bevege seg, trene, gå en tur,  gjøre hobbyting, leser bøker, treffe folk. 

Anonymkode: 3d5f7...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tipper depresjon. Går det an å snakke med han om det? Foreslå at han burde gå til fastlegen? Evt bestille time på familievernkontoret sammen. 

Jeg har lett for å bli deprimert. Jeg går fast på antidepressiva og så må jeg passe på at jeg ikke kjører meg helt fast i jobb, barn og husarbeid, men gjøre ting som er bra for meg og når det er mulig. Det er lett å ty til skjermen, men det som hjelper er å bevege seg, trene, gå en tur,  gjøre hobbyting, leser bøker, treffe folk. 

Anonymkode: 3d5f7...cff

Han blir bare sint hvis jeg prøver snakke med han. Reiser seg og går å gjør noe annet eller ser på telefonen. Det er ganske frustrerende å prøve snakke med en som er opptatt av noe annet. Han kan feks si at «nå er det du som irriterer meg», og at problemet da er meg. 

Anonymkode: 8a050...b0b

[Diry72]

Han her har fått nok av familieliv. Ingenting du/ dere kan gjøre, enn å gå fra hverandre. Men lykke til🙂 Dette med at alt liksom er depresjon, er det en dame greie...😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vet du - at dette går utover selvfølelsen din skjønner jeg godt. Dette høres ut som en mann som har meldt seg helt ut, hadde han i det hele lagt merke til om du og barna forsvnt? 
 

Med det sagt - jeg kan tåle mye kjipt fra andre mennesker. Men det må kunne snakkes om, det må kunne deles, man må være "tilstede" i oppførselen sin. Hr du nevnt dette for mannen din i det hele tatt, hvordan han oppfører seg? 
 

Det er jo åpentbart en grunn, og grunnen kan man leve med! Men å ikke vite, ikke forstå, ikke få dele… nei, der må mannen faktisk på banen og være ÆRLIG om hvorfor han gjør som han gjør. 

Anonymkode: 7c9bc...4f2

Jeg føler han kanskje ikke bryr seg så mye om meg, så om jeg hadde vært borte en dag så hadde han sikkert ikke tenkt så mye på det. Han framstår så likegyldig. Han bryr seg jo om barna, men hadde jeg tatt de med hadde han vel lagd sak om at det hadde jeg ingen rett til. Veldig opptatt av rettferdighet. 
 

Jeg er enig med deg i det du skriver. Hadde jeg visst årsaken til oppførselen så hadde jeg kanskje ikke tatt meg så nær av det heller. Det er grusomt å hele tiden gå å føle at det er meg han er sint på. Han kan være sint på kvelden fordi legging av barn tar lang tid. Da kan jeg si at jeg fikser det, og da går han å setter seg på dataen. Problem midlertidig løst. Men neste dag er han like sint og utålmodig, så om det er selve leggingen eller noe annet er så vanskelig å vite. Men altså, jeg «fritar» han mye oppgaver i huset for å unngå at han blir irritert, men det føles jo urettferdig at jeg skal bruke hele kvelden min på legging av barn, klesvask og rydding bare for at han skal gjøre som han vil. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8a050...b0b

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (3 minutter siden):

Han her har fått nok av familieliv. Ingenting du/ dere kan gjøre, enn å gå fra hverandre. Men lykke til🙂 Dette med at alt liksom er depresjon, er det en dame greie...😆

Har tenkt tanken. Men vil det bli bedre når han plutselig skal bli alene om alt ansvar annenhver uke da? Eller vil den uken med egentid være verdt det for han kanskje? Jeg vil jo helst ikke miste så mye tid med barna mine på grunn av at han er lei familieliv.. Økonomisk vil jo alt bli verre for begge også. 

Anonymkode: 8a050...b0b

[Diry72]

Du burde ta det opp med han, hvorfor han er så grinete av seg. Så at hvis forholdet ikke bedrer seg så er det ingen vits i å fortsette..Ja, går det den veien så blir det dårligere økonomisk for begge parter dessverre. Du kan jo høre om han ønsker å ha delt foreldreomsorg, hvis forholdet går dukken..

Endret 6. juli av Diry72
Ekstra info

[hvaduikkeser]

Var han annerledes før? Mer hjelpsom og i bedre humør?

[Apis]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har tenkt tanken. Men vil det bli bedre når han plutselig skal bli alene om alt ansvar annenhver uke da? Eller vil den uken med egentid være verdt det for han kanskje? Jeg vil jo helst ikke miste så mye tid med barna mine på grunn av at han er lei familieliv.. Økonomisk vil jo alt bli verre for begge også. 

Anonymkode: 8a050...b0b

Uansett årsak er det en situasjon som ikke er bærekraftig over tid. tenker du bør innkalle til familieråd og stille krav med konsekvenser, Han bør komme seg til legen å sjekke om helsa er i orden, 

Endret 6. juli av Apis

[AnonymBruker]

Apis skrev (33 minutter siden):

Uansett årsak er det en situasjon som ikke er bærekraftig over tid. tenker du bør innkalle til familieråd og stille krav med konsekvenser, Han bør komme seg til legen å sjekke om det helsa er i orden, 

🎯🎯🎯

Anonymkode: 914b5...c6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har tenkt tanken. Men vil det bli bedre når han plutselig skal bli alene om alt ansvar annenhver uke da? Eller vil den uken med egentid være verdt det for han kanskje? Jeg vil jo helst ikke miste så mye tid med barna mine på grunn av at han er lei familieliv.. Økonomisk vil jo alt bli verre for begge også. 

Anonymkode: 8a050...b0b

Han trenger jo ikke å ha dem 50 % når han tydeligvis ikke har kapasitet til det.

Min venninne gikk fra en lignende mann og det var tydeligvis det som måtte til for at han begynte å ta ordentlig ansvar som far.

Min andre venninne gikk og her meldte far seg helt ut.

Uansett hva han sliter med, så er det ikke ok å melde seg ut og kun være tilstede som en kilde til kjefting og skape dårlig stemning.

 

Du gjør nok både deg selv, barna og ikke minst han, en bjørnetjeneste ved å ta byrden på dine skuldre.

Det er heller ikke bra for barna å oppleve at du og dem blir behandlet på denne måten.

Du er allerede godt i gang med å minimere deg selv og går på eggeskall for å ikke trigge han.

Du og barna fortjener uendelig mye mer.

Han bør sendes til legen og bli fortalt at han enten får gjøre noe for å forandre seg eller flytte ut en periode.

God klem til deg ❤️

Anonymkode: d8376...506

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler han kanskje ikke bryr seg så mye om meg, så om jeg hadde vært borte en dag så hadde han sikkert ikke tenkt så mye på det. Han framstår så likegyldig. Han bryr seg jo om barna, men hadde jeg tatt de med hadde han vel lagd sak om at det hadde jeg ingen rett til. Veldig opptatt av rettferdighet. 
 

Jeg er enig med deg i det du skriver. Hadde jeg visst årsaken til oppførselen så hadde jeg kanskje ikke tatt meg så nær av det heller. Det er grusomt å hele tiden gå å føle at det er meg han er sint på. Han kan være sint på kvelden fordi legging av barn tar lang tid. Da kan jeg si at jeg fikser det, og da går han å setter seg på dataen. Problem midlertidig løst. Men neste dag er han like sint og utålmodig, så om det er selve leggingen eller noe annet er så vanskelig å vite. Men altså, jeg «fritar» han mye oppgaver i huset for å unngå at han blir irritert, men det føles jo urettferdig at jeg skal bruke hele kvelden min på legging av barn, klesvask og rydding bare for at han skal gjøre som han vil. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 8a050...b0b

Jøss…..

Høres ut som det er mye sinne i ham ja. 
Din og ungenes feil er det jo ikke.

Jeg hadde krevd psykolog og sagt tydelig ifra at han må ta tak i dette her - eller - skilsmisse. 
 

Kan du ta med ungene og reise alene i ferien til familie? 
 

Si det som det er - at nå må ting endres, psykolog fra og med august og nå drar dere på ferie alene. 
 

Mannen min kan få sånne tendenser - dvs en periode før.

Om han irriterte seg over noe, så bare gnagde det så innmari at han ble åpenbart  sånn «silent treatment» sint under hele middagen og bare la en mørk svart sky over det hele.

Holdt på å klikke for meg, og jeg sa det til ham. Greit å være sur avogtil, men ikke sitt der og dra det ut av proporsjoner og ødelegg stemninga for alt og alle. 
 

Det blir litt sånn at man vil dra ALLE med seg ned i skiten og gni det inn til alle føler seg dårlige. Bare å glemme, særlig med barn i bildet. 
 

Hadde seriøst lyst å kverke fyren en periode, men tok en alvorsprat istedet. 

Anonymkode: 9348d...edf