AnonymBruker Skrevet 5. juli #1 Skrevet 5. juli Jeg har aldri sånn ordentlig lyst til å være sammen med mennesker. Ikke engang vennene mine. Jeg bryr meg heller ikke om å få noe kjæreste. Det skal utrolig lite til for å oppfylle det sosiale behovet mitt. Bare det å være på jobb er nok for meg. Jeg har også aldri kjent på ensomhet. Jeg tvang meg nettopp ut på en byfest og det var helt jævlig. Massevis av mennesker i tette folkemengder, forferdelig musikk, fikk så vidt pratet med noen av vennene mine. Nå føler jeg meg bare tappet og irritert. Anonymkode: d581a...d68 8 3
AnonymBruker Skrevet 5. juli #2 Skrevet 5. juli Høres ut som det å være introvert, jeg er sånn også 😃 Anonymkode: f45b3...1dd 3
AnonymBruker Skrevet 5. juli #3 Skrevet 5. juli AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Høres ut som det å være introvert, jeg er sånn også 😃 Anonymkode: f45b3...1dd Jeg tror jeg må være på den ekstreme enden av skalaen. Anonymkode: d581a...d68 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli #5 Skrevet 5. juli Eg er også sånn, trives aller best i eget selskap. Det er visst et tegn på høy intelligens😎 Anonymkode: fecba...555 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli #6 Skrevet 5. juli Helt normalt det. Når du stikker på byen så for hver 100. personer på byn du ser sitter det 10,000 stk. hjemme og glor på Netflix. Anonymkode: fb094...a78 2
Jdz Skrevet 6. juli #7 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Høres ut som det å være introvert, jeg er sånn også 😃 Anonymkode: f45b3...1dd Nei, det gjør det ikke. Jeg er også helt klart introvert, men jeg ville aldri vært foruten verken kona eller vennene mine. Introvert og usosial er IKKE det samme. 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli #8 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Eg er også sånn, trives aller best i eget selskap. Det er visst et tegn på høy intelligens😎 Anonymkode: fecba...555 Ja vi får trøste oss med det 😃 Anonymkode: ebb37...b3e
AnonymBruker Skrevet 6. juli #9 Skrevet 6. juli Å være introvert har liksom aldri vært helt akseptert i samfunnet. Jeg måtte være godt voksen før jeg turte å være åpen om at jeg er introvert. For det beste er å bare si det rett ut. Så slipper man uventet besøk i hytt&gevær og folk som føler seg avvist av deg. Har noen ganger tenkt jeg skulle ønske jeg var mer sosial. Ihvertfall mindre sjenert. Sosiale utadvendte mennesker ser ut til å ha det så mye enklere i livet. Så kom jeg til å tenke på hvordan de sikkert må ha det i perioder de er mye alene. Hvor ofte de sikkert kjenner på ensomhetsfølelse og rastløshet om de går alene over lengre tid. Da priser jeg meg lykkelig over å være introvert og aldri kjenne på ensomhet eller rastløshet. Eneste gangene jeg kan kjenne på ensomhetsfølelse er sammen med mange mennesker i et rom hvor jeg ikke kjenner folk så veldig godt. Sånn typisk sammen med studenter eller kolleger på ny arbeidsplass . Anonymkode: 6c4f5...bbd 4 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #10 Skrevet 6. juli Jdz skrev (1 time siden): Nei, det gjør det ikke. Jeg er også helt klart introvert, men jeg ville aldri vært foruten verken kona eller vennene mine. Introvert og usosial er IKKE det samme. Man kan riktignok være både sosial og usosial etter dagsformen, også som introvert. Men introverte tappes oftest for energi etter mye sosialt samvær og ekstroverte fyller opp energilageret med sosialt samvær. Anonymkode: 6c4f5...bbd 1
Jdz Skrevet 6. juli #11 Skrevet 6. juli AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Man kan riktignok være både sosial og usosial etter dagsformen, også som introvert. Men introverte tappes oftest for energi etter mye sosialt samvær og ekstroverte fyller opp energilageret med sosialt samvær. Anonymkode: 6c4f5...bbd Og derfor anser jeg meg som introvert. Jeg har stort behov for tid for meg selv, men det gjør ikke tiden med vennene mine mindre viktig. Heldigvis har jeg en partner jeg er veldig kompatibel med når det kommer til disse behovene. 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli #12 Skrevet 6. juli Jeg har det litt på samme måten, er bare barna mine jeg ikke blir lei av. Treffer et par venninner fordi jeg føler jeg må men egentlig så er det ikke nødvendig for min del. Jeg merker og at det blir verre for hvert tiår, gikk nettopp inn i 40 åra å er ikke mer keen på sosialisering. Men jeg liker godt smalltalk med folk jeg egentlig ikke kjenner, det koster meg ingenting faktisk. Så jeg er nok ikke 100% introvert og så treffer jeg av og til noen jeg har strålende kjemi med og de blir jeg heller ikke lei, men det er så sjelden jeg treffer slike. Til nå så er det bare en kjæreste jeg hadde i ungdommen og en bestevenninne jeg hadde før som har hatt den effekten. Anonymkode: 0ae10...473 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #13 Skrevet 6. juli Hater folk. Vil ikke være med noen. Anonymkode: 6787c...f52 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #14 Skrevet 6. juli Er også introvert men et gift og har 2 små barn. Men mine nærmeste blir som en del av meg selv og krever ikke like mye. Jeg føler meg fornøyd uten å treffe venner, nye mennesker og hver gang jeg skal møte noen andre så gleder jeg meg bare til det er overstått. Får ofte dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer på for å møte nære venner, jeg var slik før jeg fikk barn også. Er veldig glad for at akkurat fest er en del av historien for meg, for det høres bare masete ut for min del. Trives best hjemme i sofakroken i helgen😅 Anonymkode: f3fee...171 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #15 Skrevet 6. juli Jeg er sånn også. Introvert. Vil helst være hjemme med mann og barn. Har venner men det må posjoneres ut. Må ta meg sammen noen ganger hvis det er ting jeg må, feks familietreff med mannens familie eller andre større ting. Blitt mer og mer usosial m årene. Heldigvis er mine venner ganske lik meg, så kan være meg selv Anonymkode: a5a6c...8a1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #16 Skrevet 6. juli Ja, jeg er ikke særlig sosial. Jeg er introvert, men jeg har endel angst rundt andre så det er egentlig dobbelt opp med å bli tappet for energi. Jeg vil nok kanskje ha vært litt mer sosial enn jeg er nå, men jeg trives i eget selskap. Det har jeg alltid gjort. Kjeder meg sjeldent i eget selskap. Jeg kan også synes at det er gøy å være sosial, men jeg orker ikke det så veldig ofte. Anonymkode: 3bde1...154
AnonymBruker Skrevet 6. juli #17 Skrevet 6. juli Jeg også. Er introvert, men har alltid vært glad i mennesker og vært en god venn. Men nå har jeg hatt så mange dårlige erfaringer med folk at jeg unngår dessverre folk. Orker bare ikke mer drama eller utestengelse, osv. Har ikke vært sosial på aldri så lenge og savner det heller ikke. Har en mann da. Anonymkode: c869c...91d 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #18 Skrevet 6. juli Jeg også er utrolig usosial, men ikke av eget valg. Anonymkode: 67d78...354 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #19 Skrevet 6. juli Jeg liker også best å være alene. Blir sliten av folk som stadig maser på tlf og meldinger om at nå MÅ vi møtes. Nei, vi MÅ ikke det. Jeg treffer folk når det passer meg. Skjønner at jeg mister venner på den måten, men det er ok. Jeg får mitt sosiale påfyll på jobb. Det er mer enn nok for meg. Anonymkode: 378f7...7e1 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli #20 Skrevet 6. juli Av og til får jeg så nok av folk på jobb at jeg føler at jeg hater folk! Når jeg har bedre dager så kan jeg være sosial men ikke med hvem som helst, det er få som slipper gjennom mitt nåløye. Jeg gidder ikke være sosial med idioter! Anonymkode: bbd92...b5b 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå