Hvor viktige er det for barna hva slags miljø de vokser opp i? Spiller det stor rolle

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp selv i et typisk middelklassestrøk i en middels norsk by på 70/80-tallet. Jeg hadde venner som var dattera til slakteren eller bilmekanikeren men og venner som var døtre av leger og ingeniører.

Mange i mitt miljø drev med idrett og kultur og det var en selvfølge for meg å ta høyere utdanning. Det gjorde og alle mine venninner så og si, noen kort og noen tok lang utdanning. Jeg har tidligere tenkt at jeg ble påvirket av de rundt meg, men kanskje var det noe i meg selv egentlig.

Så har jeg selv etablert meg i samme type miljø. Det var viktig for meg at barna mine vokste opp i et ressurssterkt nabolag og vi makset lånet for å få råd til hus. 

Men, er det egentlig så viktig. Kanskje barna har en egen flamme i seg selv som styrer dem? Jeg ser på mange av foreldrene her at de engasjerer seg og bryr seg... Nesten for mye, de er så redde for alt og nesten overbeskytter barna sine mot livet. Kanskje barn har godt av litt utfordringer, kanskje de har mer igjen for det.

Anonymkode: 881f8...8c6

[AnonymBruker]

Det sies jo at man er 50% resultat av sitt miljø.

Jeg (og mannen) vokste opp i miljøer der de fleste var ambisiøse, med noen unntak. Tok høyere utdannelse, drev idrett. Eneboliger med fin tomt, og foreldre som var harmoniske sammen. (og hørte meg i lekser hver kveld) 

Og der er vi selv også. Stabilt gift i 22 år nå. Og ser samme hos egne. Så jeg tilskriver mye miljø. Selv om unntakene selvfølgelig finnes. 

Anonymkode: e0838...509

[AnonymBruker]

I storbyer spiller det stor rolle. På mindre steder vil man som oftest få mer variert input uansett. 

Men ja, det har betydning for hvilke veivalg man tar om hele omgangskretsen har høyere utdanning vs. om de fleste er yrkesutdannede m.m. På gruppenivå selvsagt, og Norge er mer egalitært enn de fleste andre land. 

Anonymkode: 440b8...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det sies jo at man er 50% resultat av sitt miljø.

Jeg (og mannen) vokste opp i miljøer der de fleste var ambisiøse, med noen unntak. Tok høyere utdannelse, drev idrett. Eneboliger med fin tomt, og foreldre som var harmoniske sammen. (og hørte meg i lekser hver kveld) 

Og der er vi selv også. Stabilt gift i 22 år nå. Og ser samme hos egne. Så jeg tilskriver mye miljø. Selv om unntakene selvfølgelig finnes. 

Anonymkode: e0838...509

Ja det er nok mye sosial arv. 

Anonymkode: 881f8...8c6

[AnonymBruker]

Det er jeg helt sikker på det har. Da jeg var ungdom var det ikke snakk om OM man skulle studere men HVA man skulle studere. Tror omtrent ikke det er noen fra klassen min på barne/ungdomsskole som ikke tok en form for utdanning (selv de 3 med dysleksi har tatt noe kreativt og har bra jobber). 6 av 20 har doktorgrad, vi har nettopp blitt 40. 

Har blitt kjent med en del andre folk siden den gang. En jente fra et tungt belastet område som er 10 år yngre enn meg har klart seg bra, men da de var 25 år satt 6 fra hennes barneskoleklasse i fengsel. Andre kommer fra steder der det var langt til universitetet - der er det mange som ble igjen på bygda virker det som. Håndverkere, frisører, helsearbeidere og butikkmedarbeidere trengs selvfølgelig, og det er jo bare slike jobber der de kommer fra. Boligprisene er også så lave at man fint kan kjøpe et hus til en slik helt vanlig lønn. 

Miljø er nok veldig viktig, sammen med en del andre ting såklart.

Anonymkode: 2f596...036

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et variert miljø, og er glad for det. Ulike mennesker som har tatt sine valg for framtiden. Noen ble sikkert pushet av foreldre, andre hindret av foreldre - unødvendig eller feil utdannelse, dyrt å studere, men samtidig er en stor variasjon av hvilke valg gjort etter ungdomsskole. Jeg synes det å kjenne folk med forskjellig bakgrunn i seg selv gir en større forståelse, men også nysgjerrighet (ikke som negativ nysgjerrighet) for andre mennesker og der de står i.

Vi har ønsket at våre barn kunne få det samme, og har derfor unngått å bosette oss i for homogene områder.

Anonymkode: ac3c1...3c7

[AnonymBruker]

Tja.

Jeg er barnevernsunge og er vel det folk vil kalle "white trash". Ikke høyere utdanning. Ble ufør og alenemor med et barn med spesielle behov.

Men jeg har alltid vært ressurssterk og om jeg er er interessert i noe så lærer jeg raskt og er på samme nivå som de som har studert og jobber med det. 

Men pga min bakgrunn ble det viktig for meg at barnet mitt fikk en trygg og stabil oppvekst. At barnet hadde spesielle behov gjorde det ekstra utfordrende, men barnet har fått ALT han kan få mht spesialskole, hjelpestønad, sansemidler osv.

Er i dag forlovet, eier eget hus og har to bonusbarn som elsker meg og de har også blomstret etter jeg kom inn i bildet.

Så etter min erfaring så handler det mer om hva type menneske en er...

Anonymkode: ec8bf...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tja.

Jeg er barnevernsunge og er vel det folk vil kalle "white trash". Ikke høyere utdanning. Ble ufør og alenemor med et barn med spesielle behov.

Men jeg har alltid vært ressurssterk og om jeg er er interessert i noe så lærer jeg raskt og er på samme nivå som de som har studert og jobber med det. 

Men pga min bakgrunn ble det viktig for meg at barnet mitt fikk en trygg og stabil oppvekst. At barnet hadde spesielle behov gjorde det ekstra utfordrende, men barnet har fått ALT han kan få mht spesialskole, hjelpestønad, sansemidler osv.

Er i dag forlovet, eier eget hus og har to bonusbarn som elsker meg og de har også blomstret etter jeg kom inn i bildet.

Så etter min erfaring så handler det mer om hva type menneske en er...

Anonymkode: ec8bf...61d

Tror du ikke at livet ditt hadde vært betraktelig enklere og heldigere om du hadde vokst opp i en velfungerende familie og hatt det trygt og godt og blitt oppmuntret til å ta gode valg?

Det høres jo ut som om du har gjort maks ut av det livet du har fått uten å bli noe offer, kudos for det!

Anonymkode: 881f8...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tja.

Jeg er barnevernsunge og er vel det folk vil kalle "white trash". Ikke høyere utdanning. Ble ufør og alenemor med et barn med spesielle behov.

Men jeg har alltid vært ressurssterk og om jeg er er interessert i noe så lærer jeg raskt og er på samme nivå som de som har studert og jobber med det. 

Men pga min bakgrunn ble det viktig for meg at barnet mitt fikk en trygg og stabil oppvekst. At barnet hadde spesielle behov gjorde det ekstra utfordrende, men barnet har fått ALT han kan få mht spesialskole, hjelpestønad, sansemidler osv.

Er i dag forlovet, eier eget hus og har to bonusbarn som elsker meg og de har også blomstret etter jeg kom inn i bildet.

Så etter min erfaring så handler det mer om hva type menneske en er...

Anonymkode: ec8bf...61d

Du lærer raskt på nivå med de som har studert et gitt emne....? Sorry, men det er hva de som ikke har formell utdanning selv TROR. Jeg er ikke psykolog, men tror ikke at jeg er på nivå med en psykolog bare fordi jeg har noen titalls psykologi-bøker i bokhylla, lizm.

Anonymkode: f0be5...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror du ikke at livet ditt hadde vært betraktelig enklere og heldigere om du hadde vokst opp i en velfungerende familie og hatt det trygt og godt og blitt oppmuntret til å ta gode valg?

Det høres jo ut som om du har gjort maks ut av det livet du har fått uten å bli noe offer, kudos for det!

Anonymkode: 881f8...8c6

Er jo ingen fasit på det. Selv om man hadde fått 50 mill til bursdagsgave som 10 åring og kommet fra en rik og privilegert familie så er ikke det ensbetydende med at sitt eget liv blir lykkelig og velfungerende. Det å ha en god start er bare en av flere faktorer.

Anonymkode: a182b...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er jo ingen fasit på det. Selv om man hadde fått 50 mill til bursdagsgave som 10 åring og kommet fra en rik og privilegert familie så er ikke det ensbetydende med at sitt eget liv blir lykkelig og velfungerende. Det å ha en god start er bare en av flere faktorer.

Anonymkode: a182b...0ef

Nå spør jeg jo en som har hatt en utfordrende oppvekst. Synes det er rart at hun ikke selv ser at dette har preget livet.

Jeg tror personlig at det å ha en trygg og forutsigbar familiesituasjon er verdt mer enn å få penger. Det er bedre å vokse opp i en familie med gode verdier/samhold/Engasjerte og tilstedeværende foreldre som begge er tilgjengelige enn rikdom og privilegier.

Men ja det er kun en av flere faktorer

Anonymkode: 881f8...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå spør jeg jo en som har hatt en utfordrende oppvekst. Synes det er rart at hun ikke selv ser at dette har preget livet.

Jeg tror personlig at det å ha en trygg og forutsigbar familiesituasjon er verdt mer enn å få penger. Det er bedre å vokse opp i en familie med gode verdier/samhold/Engasjerte og tilstedeværende foreldre som begge er tilgjengelige enn rikdom og privilegier.

Men ja det er kun en av flere faktorer

Anonymkode: 881f8...8c6

Selvfølgelig preger det livet, men ikke nødvendigvis hele livet, men skjønner ikke premisset. Stemmer jo som vedkommende skriver "Hva slags type menneske man er" hvordan og hva man gjør for å ta tak i sitt eget liv og opp og frem i livet.

Selv ble jeg seksuelt misbrukt som barn, men hadde en god familie rundt meg. Barndommen var preget, men så fort jeg kom meg fordi det så klarte jeg å etablere meg med familie, få karriere med lederstilling og opp og frem i livet. I nådagens liv så preger dette meg null og niks, kanskje litt mer beskyttende ovenfor egne barn enn kanskje andre naboer, men det er ikke noe som holder meg tilbake til å få til det jeg vil i livet mitt.

Vi har alle bagasje på en eller annen måte, hvordan man håndterer den og velger å komme seg videre er opp til en selv.

Anonymkode: a182b...0ef

[AnonymBruker]

Ja, det betyr mye. Vi også tok opp et høyt lån for å kjøpe i et godt miljø, det tror jeg absolutt betaler seg. Her er det kamp om å komme inn i FAU, alltid foreldre som stiller som hjelpetrenere etc. miljøet bugner av engasjement og ressurser. Vi angrer ikke. 

Anonymkode: 40aac...9de

[AnonymBruker]

En er på en måte et produkt av det man kommer i fra på godt og vondt. Arv og miljø. Alle har med seg erfaringer i bagasjen, men når man blir voksen er det mer opp til en selv hva en velger å gjøre ut av det man har. 

Selv er jeg et løvetannbarn. Jeg har hatt min motbør og en svært tøff oppvekst. Jeg har klart er å finne mennesker som kan hjelpe meg opp. Jeg lærte tidlig å være streetsmart. Oppsøke de som kunne hjelpe meg frem og kutte ut de som ikke førte med seg noe godt. Har selvfølgelig som alle andre gått på en del smeller. Lærere har vært viktige personer for meg i oppveksten. Mange av de har gitt med det foreldrene mine ikke klarte. Venners familie, jeg har sett hvordan et familieliv bør være, selv om jeg ikke hadde det selv. Jeg lærte i tidlig alder å trives i mitt eget selskap og at den eneste jeg kunne stole på, var meg selv. 

I dag er jeg godt voksen. Har jobbet meg igjennom og erkjent at det som var, det var. Jeg har vært sammen med samme mann i over 20 år. Han har en helt annen bakgrunn, enn meg. Jeg har en fantastisk svigerfamilie, som ikke kan erstatte en egen familie, men som har vært et godt substitutt. Jeg har tre barn og har vært en tilstedeværende mor. Jeg har en lang utdannelse og er den første i min familie til å ta høyere utdanning. Det er mulig å snu både arv og miljø, for meg har det kostet og det har vært en lang vei. Jeg er veldig takknemlig og stolt av det jeg har fått til. 

Anonymkode: c44c3...aad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har vokst opp selv i et typisk middelklassestrøk i en middels norsk by på 70/80-tallet. Jeg hadde venner som var dattera til slakteren eller bilmekanikeren men og venner som var døtre av leger og ingeniører.

Mange i mitt miljø drev med idrett og kultur og det var en selvfølge for meg å ta høyere utdanning. Det gjorde og alle mine venninner så og si, noen kort og noen tok lang utdanning. Jeg har tidligere tenkt at jeg ble påvirket av de rundt meg, men kanskje var det noe i meg selv egentlig.

Så har jeg selv etablert meg i samme type miljø. Det var viktig for meg at barna mine vokste opp i et ressurssterkt nabolag og vi makset lånet for å få råd til hus. 

Men, er det egentlig så viktig. Kanskje barna har en egen flamme i seg selv som styrer dem? Jeg ser på mange av foreldrene her at de engasjerer seg og bryr seg... Nesten for mye, de er så redde for alt og nesten overbeskytter barna sine mot livet. Kanskje barn har godt av litt utfordringer, kanskje de har mer igjen for det.

Anonymkode: 881f8...8c6

Vokste opp i sosial boligmiljø med alkohol,rus,kriminalitet osv.. Hadde selv foreldre som drev omsorgsvikt.. Dårlig råd, aldri ned på noe, aldri ferier eller annet!

Ser ikke ned på noen, alle har godt av å vokse opp blandet tror jeg. Noen steder med mye penger, er det tungt om du ikke har mye selv.. Dyrt å være foreldre, DYRE,MYE NYE klær og sko,vesker hele tiden.. penger kastet etter seg. Barns lærer ikke å tjene egne penger eller å være økonomisk.. 

Men så har du de som må spikke og spare, og velge melk eller brød. Ufattelig trist.  Tror en blanding er bra, og at de ikke får alt de peker på. Kjærlighet og omsorg er nok viktigst. Og klare regler og grenser! 

De må klare noe selv, men og at foreldre er til stede!

Tror det viktigste er foreldre som faktisk er hjemme mer og ikke på jobb hele tiden(aldri hjemme,jobbe jobbe, ovettid,helger osv... der barn og ungdom er mye overlatt til seg selv).

Anonymkode: 0e7c5...02f

[c_buk]

Ja, det har mye å si. Er selv oppvokst med en enslig forsørgende mor på minste sats uføretrygd. Men fikk en del sosial kapital fra den øvrige familien, og det gjorde at det for meg aldri var noe spørsmål om hvorvidt jeg skulle ta høyere utdanning eller ikke. 

Moren min fulgte opp mye, men ikke alt. Men der hadde jeg blant annet en morfar som fulgte opp lesingen, kulturelle referanser, sosial kutyme osv. Det er jeg takknemlig for.

Endret 6. juli av c_buk
Autocorrect

[AnonymBruker]

c_buk skrev (13 minutter siden):

Ja, det har mye å si. Er selv oppvokst med en enslig forsørgende mor på minste sats uføretrygd. Men fikk en del sosial kapital fra den øvrige familien, og det gjorde at det for meg aldri var noe spørsmål om hvorvidt jeg skulle ta høyere utdanning eller ikke. 

Moren min fulgte opp mye, men ikke alt. Men der hadde jeg blant annet en morfar som fulgte opp lesingen, kulturelle referanser, sosial kutyme osv. Det er jeg takknemlig for.

Er ofte sånn at barn finner ressurser et sted i omgivelsene, lærere, familie venners foreldre kan bety mye.

Anonymkode: 881f8...8c6

[AnonymBruker]

Jeg tror det er best å vokse opp på et sted som ikke er altfor homogent eller konformt. Hverken ghetto eller beste vestkant gir best forhold for å vokse opp og bli et snilt og raust menneske med egne meninger. Selv har jeg vokst opp på et sted som kanskje mangler de virkelig rike og lutfattige, men ellers er det en god miks her. Mitt barn igjen har venner fra familier med varierende forutsetninger, og det er bare fint.

Anonymkode: 36ce0...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du lærer raskt på nivå med de som har studert et gitt emne....? Sorry, men det er hva de som ikke har formell utdanning selv TROR. Jeg er ikke psykolog, men tror ikke at jeg er på nivå med en psykolog bare fordi jeg har noen titalls psykologi-bøker i bokhylla, lizm.

Anonymkode: f0be5...464

Tråkke vedkommende ned er så typisk kvinner (godt mulig du er mann)

Hadde ting lagt mer til rette for vedkommende du siterer så kanskje hun hadde klart å ta en stor utdannelse.

Anonymkode: fe410...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tråkke vedkommende ned er så typisk kvinner (godt mulig du er mann)

Hadde ting lagt mer til rette for vedkommende du siterer så kanskje hun hadde klart å ta en stor utdannelse.

Anonymkode: fe410...793

Det er sant.

Jeg studerte et estetisk fag hvor en del av medstudentene mine ikke hadde gjennomført vgs men likevel fikk studere fordi de hadde så høyt nivå, sånn var det på den tiden. 

Mange av de mente at de ikke lå noe tilbake overfor de som hadde gått vanlig vgs, men det stemmer ikke.

Anonymkode: 881f8...8c6