Når kroppen er helt ferdig, men du har ikke tid til å vente til den kommer seg. Hva kan man gjøre da?

[AnonymBruker]

Kroppen min viser tegn til at den er sliten, at jeg trenger hvile, at jeg er utbrent. Nå tikker klokka, det er slik at jeg må søke aap i august/september. Det har jeg ikke råd til, 

Kroppen min sender enormt mye signaler det siste året. Startet med et migreneanfall som ikke gikk over, ble til slutt lagt inn på sykehuset å la der i godt over en uke. De mener det var et ekstra tøft migreneanfall. 
Ingenting hjalp, gikk med migrene hver eneste dag frem til midten av februar engang. Da klarte legene å redusere dagene ned til 20/25 i måneden. (Har hatt kronisk migrene i mange år, men det ble en forverring) 

Jeg begynte å jobbe så smått igjen i februar, men jeg blir ikke friskere. Jeg får stadig vekk infeksjoner i kroppen min, forverring av allergi, astma, øyebetennelser, forkjølelse, ekstrem fatigue, virusinfeksjoner, ekstremt mye kramper i beina. Alt tyder på at immunforsvaret er ikke tilstede. Jeg tar b vitaminer (spesielt b12), magnesium, prøver å spise sunt, legge meg tidlig, ha rutiner, går turer, trener yoga. 
Jeg blir bare verre og verre, ikke bedre. Hva mer kan jeg gjøre for å bli frisk? Jeg skyndter meg sakte, men tiden renner ut. 
Dere som har vært i denne situasjonen hva gjorde du for å bli friskere? Jeg er så lei nå, hater virkelig å være syk. 

Anonymkode: ead66...dde

[AnonymBruker]

Det kan ikke gå raskere, og jo fortere en forsøker å gå jo lengre tid tar det. 

For meg har jeg innsett at alle disse her "jeg kan ikke være syk, jeg takler det ikke" det er en del av det som gjør at jeg kjenner meg så sliten. Fordi når en kjenner et så enormt press, en sånn enorm hast, og gjør det hele tiden, da får en ikke hvile da. Da lader en ikke. En tappes hele tiden. Så for meg, hva jeg gjør for å bli friskere? Det er å gå til roten av alle slike mønster, og løse opp i dem, fordi bare sånn kan livet bli lettere å bære, og bare sånn kan jeg begynne å få mer og mer overskudd. Om en går rundt med 500 kilos lenker på hver fot (av gammel bagasje) så er det ikke rart at kosthold, søvn og rutiner ikke er nok. 

Jeg trodde utbrentheten max skulle ta et år. Nå har det gått 3 år. 

Anonymkode: 088a1...260

[Daria]

Den brutale og svært lite hjelpsomme sannheten er at kroppen trenger den tiden det tar å bli frisk, og å presse den vil sannsynligvis bare gjøre ting verre, fordi kroppen må si sterkere fra. Jeg trappet opp raskere enn jeg visste var lurt for å unngå aap, og det smalt skikkelig - etter å ha klart å jobbe litt og litt mer over måneder ble jeg fullt sykemeldt igjen i et halvår. Helsa bryr seg ikke om økonomi og forpliktelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kroppen min viser tegn til at den er sliten, at jeg trenger hvile, at jeg er utbrent. Nå tikker klokka, det er slik at jeg må søke aap i august/september. Det har jeg ikke råd til, 

Kroppen min sender enormt mye signaler det siste året. Startet med et migreneanfall som ikke gikk over, ble til slutt lagt inn på sykehuset å la der i godt over en uke. De mener det var et ekstra tøft migreneanfall. 
Ingenting hjalp, gikk med migrene hver eneste dag frem til midten av februar engang. Da klarte legene å redusere dagene ned til 20/25 i måneden. (Har hatt kronisk migrene i mange år, men det ble en forverring) 

Jeg begynte å jobbe så smått igjen i februar, men jeg blir ikke friskere. Jeg får stadig vekk infeksjoner i kroppen min, forverring av allergi, astma, øyebetennelser, forkjølelse, ekstrem fatigue, virusinfeksjoner, ekstremt mye kramper i beina. Alt tyder på at immunforsvaret er ikke tilstede. Jeg tar b vitaminer (spesielt b12), magnesium, prøver å spise sunt, legge meg tidlig, ha rutiner, går turer, trener yoga. 
Jeg blir bare verre og verre, ikke bedre. Hva mer kan jeg gjøre for å bli frisk? Jeg skyndter meg sakte, men tiden renner ut. 
Dere som har vært i denne situasjonen hva gjorde du for å bli friskere? Jeg er så lei nå, hater virkelig å være syk. 

Anonymkode: ead66...dde

Om du er kvinne litt oppi åra og merker du blir «verre og verre» men ymse forverring av symptomer og nye symptomer så tenker jeg hormonell ubalanse og  utprøving av hormontilskudd. Mange får ett «nytt liv» og fornyet energi. Perimenopuse/menopause har mange fått  «feildiagnostisert» og «feilbehandlet» som om det er stress og utbrenthet. 

Anonymkode: 8787f...abd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kroppen min viser tegn til at den er sliten, at jeg trenger hvile, at jeg er utbrent. Nå tikker klokka, det er slik at jeg må søke aap i august/september. Det har jeg ikke råd til, 

Kroppen min sender enormt mye signaler det siste året. Startet med et migreneanfall som ikke gikk over, ble til slutt lagt inn på sykehuset å la der i godt over en uke. De mener det var et ekstra tøft migreneanfall. 
Ingenting hjalp, gikk med migrene hver eneste dag frem til midten av februar engang. Da klarte legene å redusere dagene ned til 20/25 i måneden. (Har hatt kronisk migrene i mange år, men det ble en forverring) 

Jeg begynte å jobbe så smått igjen i februar, men jeg blir ikke friskere. Jeg får stadig vekk infeksjoner i kroppen min, forverring av allergi, astma, øyebetennelser, forkjølelse, ekstrem fatigue, virusinfeksjoner, ekstremt mye kramper i beina. Alt tyder på at immunforsvaret er ikke tilstede. Jeg tar b vitaminer (spesielt b12), magnesium, prøver å spise sunt, legge meg tidlig, ha rutiner, går turer, trener yoga. 
Jeg blir bare verre og verre, ikke bedre. Hva mer kan jeg gjøre for å bli frisk? Jeg skyndter meg sakte, men tiden renner ut. 
Dere som har vært i denne situasjonen hva gjorde du for å bli friskere? Jeg er så lei nå, hater virkelig å være syk. 

Anonymkode: ead66...dde

Dess mer du jobber i mot deg selv og kroppen din, jo sykere vil du oppleve at du kan bli. Dette er kroppens måte å fortelle deg på at du må bremse ned! Du utsetter kroppen din for belastninger den ikke tåler. Det bare straffer seg! Ond sirkel. 

Du har ikke råd til å være på AAP? Hva vil det si? 

Har du råd til å være syk da? Oppleve at du stadig blir verre, får redusert livskvalitet og muligens selvmordstanker? 

Selvmordstanker er en kjent bieffekt av alvorlig depresjon. Håper virkelig ikke det er slik! 

For jeg kan ikke forstå annet enn at dette må gå fryktelig hardt utover psyken din! 

Anonymkode: 72f9f...776

[AnonymBruker]

Hva med å ta permisjon et år og reise til utlandet, mens du leier ut boligen? Det gjorde jeg da jeg fikk depresjon og utslitthet som ikke gikk over. Med to barn, som da gikk på skole der. Ganske sikker på at det året reddet livet mitt. 

Anonymkode: 1e913...e6b

[AnonymBruker]

Man blir gjerne utbrent fordi man "ikke kan" gjøre endringer eller lytte til kroppen. Du sier du ikke kan være syk fordi du ikke har råd. Men du er jo syk og du bor i Norge, så du vil ha råd hvis du gjør endringene som må til. Så lenge du ikke er villig til å gjøre noen endringer så vil du bare bli sykere helt til du ender på sykehus. Det er bedre å gjøre disse endringene kontrollert enn å gå til du må hentes i ambulanse, selv om det er helt pyton. 

Anonymkode: 2add8...29a

[Snublefot62]

Realiteten er at du motarbeider kroppen. Da vil det ta veldig lang tid. Eller aldri bli bedre.

Og når du går med infeksjonsfølelse eller sykdom i kroppen over tid kan du fort ende opp med autoimmun sykdom og det kan du risikere å leve med resten av livet.

Forte seg med å bli frisk? Alt her tilsier at du ikke har forstått det kroppen din forteller deg. Og det er bare å planlegge for AAP.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hva med å ta permisjon et år og reise til utlandet, mens du leier ut boligen? Det gjorde jeg da jeg fikk depresjon og utslitthet som ikke gikk over. Med to barn, som da gikk på skole der. Ganske sikker på at det året reddet livet mitt. 

Anonymkode: 1e913...e6b

Hvordan får du penger å leve av i landet du bor? Utleie av bolig dekker som regel ikke mer enn kostnadene til boligen du leier ut. Hvor er penger til husleie der du bor, mat, klær og andre nødvendige ting?

Anonymkode: 52614...a5e

[AnonymBruker]

Det tar den tiden det tar dessverre. Man kan hjelpe kroppen litt med god næring, prioriteter søvn, trening (men ikke hard trening, men bevegelse), hvile, egenomsorg osv.

Kan være det er noe du spiser du ikke tåler, kan være alt fra gluten til ett eller flere e-stoffer til sjokolade eller alkohol. Selv reagerer jeg veldig på noen e-stoffer, selv de som er markert som grønn.   

Masse god bedring🙏 

Anonymkode: e408d...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvordan får du penger å leve av i landet du bor? Utleie av bolig dekker som regel ikke mer enn kostnadene til boligen du leier ut. Hvor er penger til husleie der du bor, mat, klær og andre nødvendige ting?

Anonymkode: 52614...a5e

Hvis du har dekket kostnadene til bolig hjemme har du råd til å leie en bolig ute.

Anonymkode: 4956c...4d9

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen, selv om det ikke var så oppløftende. Det er en stor sorg å miste det livet jeg hadde, mine kollegaer og min helse. Da å miste hjemmet til mine barn også som jeg har bygd opp gjennom barndommen demmes er ekstra vondt. Det er noe som sitter langt inn i meg. For jeg har gått ned å stilling pga sykdom, regnet på at jeg klarte den inntekten, men 66% av det igjen da går det ikke lenger rundt. 
Jeg skal til gynekolog i august skal høre med henne om det kan være hormoner som gjør dette med meg. Innerst inne vet jeg at det er kroppen som nå bremser meg fordi jeg ikke har lyttet gjennom mange år. Legene har spådd utfallet, men jeg har snudd meg å fortsatt. Bare jeg spiser bedre, bare jeg sover bedre, bare jeg trener mer, bare jeg lærer meg å stresse litt mindre. Jeg har vært dum, og det koster oss hjemmet vårt. 
Takk for gode råd, jeg tar de til meg og jeg må nok lytte nå så jeg i det minste kan være mamma for mine barn. Å de som lurer på hvorfor jeg har barn. Jeg ble syk etter mitt siste svangerskap. Ts

Anonymkode: ead66...dde

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar alle sammen, selv om det ikke var så oppløftende. Det er en stor sorg å miste det livet jeg hadde, mine kollegaer og min helse. Da å miste hjemmet til mine barn også som jeg har bygd opp gjennom barndommen demmes er ekstra vondt. Det er noe som sitter langt inn i meg. For jeg har gått ned å stilling pga sykdom, regnet på at jeg klarte den inntekten, men 66% av det igjen da går det ikke lenger rundt. 
Jeg skal til gynekolog i august skal høre med henne om det kan være hormoner som gjør dette med meg. Innerst inne vet jeg at det er kroppen som nå bremser meg fordi jeg ikke har lyttet gjennom mange år. Legene har spådd utfallet, men jeg har snudd meg å fortsatt. Bare jeg spiser bedre, bare jeg sover bedre, bare jeg trener mer, bare jeg lærer meg å stresse litt mindre. Jeg har vært dum, og det koster oss hjemmet vårt. 
Takk for gode råd, jeg tar de til meg og jeg må nok lytte nå så jeg i det minste kan være mamma for mine barn. Å de som lurer på hvorfor jeg har barn. Jeg ble syk etter mitt siste svangerskap. Ts

Anonymkode: ead66...dde

Trist å lese men dessverre ikke uvanlig å kjempe for å fortsette som før og lukke øynene for virkeligheten. Dvs det kroppen forteller deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2025 den 14.14):

Kroppen min viser tegn til at den er sliten, at jeg trenger hvile, at jeg er utbrent. Nå tikker klokka, det er slik at jeg må søke aap i august/september. Det har jeg ikke råd til, 

Kroppen min sender enormt mye signaler det siste året. Startet med et migreneanfall som ikke gikk over, ble til slutt lagt inn på sykehuset å la der i godt over en uke. De mener det var et ekstra tøft migreneanfall. 
Ingenting hjalp, gikk med migrene hver eneste dag frem til midten av februar engang. Da klarte legene å redusere dagene ned til 20/25 i måneden. (Har hatt kronisk migrene i mange år, men det ble en forverring) 

Jeg begynte å jobbe så smått igjen i februar, men jeg blir ikke friskere. Jeg får stadig vekk infeksjoner i kroppen min, forverring av allergi, astma, øyebetennelser, forkjølelse, ekstrem fatigue, virusinfeksjoner, ekstremt mye kramper i beina. Alt tyder på at immunforsvaret er ikke tilstede. Jeg tar b vitaminer (spesielt b12), magnesium, prøver å spise sunt, legge meg tidlig, ha rutiner, går turer, trener yoga. 
Jeg blir bare verre og verre, ikke bedre. Hva mer kan jeg gjøre for å bli frisk? Jeg skyndter meg sakte, men tiden renner ut. 
Dere som har vært i denne situasjonen hva gjorde du for å bli friskere? Jeg er så lei nå, hater virkelig å være syk. 

Anonymkode: ead66...dde

Er verdiene dine av magnesium målt? Symptomene dine kan komme av for mye magnesium! 
Folk på forumet har anbefalt magnesium over lang tid, slik nå B12 anbefales på forumet, undertegnede var dum nok til å tro at magnesium var et evig saliggjørende godt produkt, og spiste en pille magnesium daglig i lang tid. Blodprøve viste altfor høye verdier. Å få verdiene ned igjen er en seig prosess. 
Du brenner jo og lyste i begge ender, så kroppen din får ikke hentet seg inn igjen. Til slutt får du deg en skikkelig smell om du fortsetter slik. 

Anonymkode: cc879...187

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Trist å lese men dessverre ikke uvanlig å kjempe for å fortsette som før og lukke øynene for virkeligheten. Dvs det kroppen forteller deg.

Nei, og det har koster nå. Skulle ønske jeg kunne dra tilbake i tid å gjøre alt annerledes. Ting er som det er, men det er en enorm sorg, jeg begynner å forstå. Ts

Anonymkode: ead66...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er verdiene dine av magnesium målt? Symptomene dine kan komme av for mye magnesium! 
Folk på forumet har anbefalt magnesium over lang tid, slik nå B12 anbefales på forumet, undertegnede var dum nok til å tro at magnesium var et evig saliggjørende godt produkt, og spiste en pille magnesium daglig i lang tid. Blodprøve viste altfor høye verdier. Å få verdiene ned igjen er en seig prosess. 
Du brenner jo og lyste i begge ender, så kroppen din får ikke hentet seg inn igjen. Til slutt får du deg en skikkelig smell om du fortsetter slik. 

Anonymkode: cc879...187

Jeg tar magnesium som forebyggende for sykdommen min (migrene) alt dette begynte før den tid så det er nok ikke magnesium. Jeg var uten en måned nå. Krampene i leggene ble veldig mye verre da, og intensiteten i migrenen ble verre. Jeg har også redusert mye medisiner for når man blir syk blir man satt på medisiner uten at man tenker man skal slutte på den man har fra før. Så jeg har seponert på en del. Ts

Anonymkode: ead66...dde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tar magnesium som forebyggende for sykdommen min (migrene) alt dette begynte før den tid så det er nok ikke magnesium. Jeg var uten en måned nå. Krampene i leggene ble veldig mye verre da, og intensiteten i migrenen ble verre. Jeg har også redusert mye medisiner for når man blir syk blir man satt på medisiner uten at man tenker man skal slutte på den man har fra før. Så jeg har seponert på en del. Ts

Anonymkode: ead66...dde

Alt dette er irrelevant. Hva viser blodprøvene dine på magnesium? 
Du skal ha et veldig dårlig kosthold for å trenge magnesium over tid. 
Du må ta grep og begynne å tenke annerledes enn du har gjort hittil, både i tråden og i livet.

Anonymkode: cc879...187

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alt dette er irrelevant. Hva viser blodprøvene dine på magnesium? 
Du skal ha et veldig dårlig kosthold for å trenge magnesium over tid. 
Du må ta grep og begynne å tenke annerledes enn du har gjort hittil, både i tråden og i livet.

Anonymkode: cc879...187

Blodprøver klarer ikke å vise det riktig nivået med magnesium, siden dette er en del av mine forebyggende så blir dette fulgt opp av nevrologer. Så tenker det er helt innafor. 
Jeg kan ikke slutte på forebyggende for migrene, da ligger jeg helt rett ut. 
Jeg må tenke annerledes, men slutte på medisiner er ikke den retningen av annerledes ts

Anonymkode: ead66...dde

[veronica<3]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd og anbefalinger.

veronica<3, mod. 

[Guttemamma0912]

Har du vært ansatt i stat eller kommune? I såfall har du nok mest sannsynlig rett på månedlig utbetaling fra dem i tillegg til AAP og da blir ikke inntektforskjellen så stor. 
Jeg ønsker deg all mulig lykke til på veien og håper alt ordner seg.