Har du noen gang mistet en venn eller kuttet ut en selv?

[AnonymBruker]

Hva var grunnen og hvordan gjorde du det eller hvordan ble det gjort mot deg? 

Anonymkode: 6ba69...629

[AnonymBruker]

Ja, fordi jeg opplevde at hun var veldig negativt innstilt mot kjæresten min, uten at hun hadde møtt han, og uten at jeg hadde snakket negativt om han på noe vis, misunnelse kanskje? Jeg opplevde også at hun hadde svært lite selvinnsikt, og at hun aldri tok ansvar for sin del av en konflikt. Det startet egentlig med at hun ghostet meg, men jeg tok det endelige steget og fjernet henne fra mine sosiale medier. Vi tok en prat og forsøkte å reparere det noen måneder senere, men hun var fremdeles ikke klar for å ta eierskap for hvordan hun hadde påvirket vår relasjon. 

Anonymkode: 9f51d...2e5

[AnonymBruker]

Ja, hun spiste meg opp, skulle bare ha, ha, ha og ha og gav aldri noe tilbake! jeg var veldig deprimert på den tiden, så legen ville sette meg på antidepressiva for å se om det hjalp mens jeg ventet på psykolog. Når jeg fortalte det til henne var hennes reaksjon at om jeg begynte på det kom hun til å ringe mamma og fortelle henne det, for sånt kunne jeg IKKE gå på uten at nærmeste familie var klar over det! Jeg begynte på det, men løy så det sang etter til henne! Hun ble skikkelig forbanna når jeg sluttet å ta telefonen og å svare på meldingene hun sendte. Jeg fjernet henne på Facebook, to måneder tok det før hun oppdaget det og det var bare fordi jeg ikke gratulerte henne med dagen…

Anonymkode: c3e9b...6c7

[AnonymBruker]

Kuttet ut de fleste jeg vokste opp med. Har riktig nok gjenopptatt kontakt med noen av de, men langt i fra alle.

Det var alt for mye dop/narko og kriminalitet.

De jeg har kontakt med igjen har for lengst vokst opp, fått seg familie, utdannelse og jobb. De lever normale liv. De jeg ikke har kontakt med, er de som er alt for preget av alle årene med dop etc. De er på mange måter fortsatt 16 år. Akkurat som om utviklingen stoppet opp for dem. Noen av de er død og et par sitter i fengsel.

Anonymkode: b6c80...3d1

[Irak]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hva var grunnen og hvordan gjorde du det eller hvordan ble det gjort mot deg? 

Anonymkode: 6ba69...629

Jeg har kuttet ut venner på bakgrunn av at de presset meg til ting jeg ikke ønsket å gjøre. Gode venner gjør ikke sånt med hverandre. Slike venner trenger ikke jeg. 

[AnonymBruker]

Ja, mange. Jeg har ingen problemer med å kutte ut folk hvis jeg innser at relasjonen koster mer enn den smaker. Jeg har forventer også at folk kutter meg ut hvis jeg oppfører meg på en måte som ikke er bra for dem, så prøver jeg å være bevisst nok til å lese folks behov og gi/ta i god balanse. 

Anonymkode: c7166...9a6

[AnonymBruker]

Har kuttet ut mange. Fordi jeg har vært kronisk syk i mange år og har opplevd så mye sårt, og jeg fikk så ofte en bekreftelse på at jeg var så uviktig fordi jeg var ufør. En dag fikk jeg nok og har ikke angret en dag. 

Anonymkode: 0b819...6ff

[AnonymBruker]

Tilleggs spørsmål. Hvordan gjorde dere det? 

Anonymkode: 6ba69...629

[AnonymBruker]

Flere ganger, både nær familie og venner. Kuttet kontakt med min far og bror (narsessisme, ondskap), venner da de tar mer enn de gir. Mine venner er mine venner for at de vil være mine venner, ikke fordi jeg vil at de skal være mine venner og de ikke føler det samme tilbake

Anonymkode: 998c5...66d

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut mange. Mange var veldig dominerende og ikke snille. Andre ble vi bare interessert i forskjellige ting og det naturlig sklir bort fra hverandre. Jeg har kuttet ut folk med å gjøre det slutt med de. Jeg sa rett og slett at nå orker jeg ikke mere av å høre dere krangle og lyge mm. Her skilles våre veier, ikke kontakt meg mere. De andre bare sklei vi fra hverandre. 

De fleste mennesker vi treffer er vi nok ikke ment å være med hele livet. De passer inn i livet vårt på forskjellige tidspunkt. Det er bare sånn det er. Det er ihvertfall sånn jeg tenker.

Anonymkode: ffc9e...f7c

[AnonymBruker]

Ja, hadde en veldig god venninne. Da mannen min fikk kreft, tok hun ikke kontakt, jeg møtte henne tilfeldigvis på butikken og sa at jeg var litt skuffet over akkurat det der. Siden har jeg ikke hørt fra henne. Mannen overlevde og han sa at man ikke skulle konfrontere folk på den måten.

Savner henne, men det er 15 år siden nå og jeg har fått mye venninner selv om jeg er oppi åra. 

Anonymkode: 85e84...c2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tilleggs spørsmål. Hvordan gjorde dere det? 

Anonymkode: 6ba69...629

Noen av de gikk jeg hjem til og sa i fra. Det spørs nok på hvor nære de egentlig var på det tidspunktet jeg gjorde det slutt. Folk jeg ser hver uke/flere dager i uken må mann nesten si noe til. Jeg valgte ihvertfall det. Men før var jeg veldig sånn på å vise respekt for andre og gi beskjed ansikt til ansikt. Nå hadde jeg sikkert bare sendt en sms. Noe jeg faktisk gjorde for noen år siden. Så jeg har forandret meg på det.

Andre mennesker slutter mann bare å svare rett og slett. Spørs hva de har gjort også. Noen gjorde noe fælt mot meg for noen år siden og jeg bare blokkerte de. De vet hva de gjorde, så jeg trengte ikke, og ønsket ikke å forklare noe.

Anonymkode: ffc9e...f7c

[MissStiles]

Ja jeg kuttet ut kontakten med ei barndomsvenninne for noen år siden. Følte ikke at jeg fikk noe ut av det vennskapet lenger. Hun fortalte meg ikke noe lenger og mye negativitet som jeg ble lei av. 

Nå har vi faktisk tatt opp kontakten igjen. Vi har nok blitt mer voksne og forandret oss en del de årene vi ikke hadde kontakt. 

[AnonymBruker]

Ja, bestevenninnen min gjennom barne- og ungdomsskolen. Vi var som limt sammen gjennom oppveksten. Hun ble raskt populær pga utseendet hennes. Jeg var kategorisert som stygg, i hvert fall fra andre i klassen. Da hun begynte å få oppmerksomhet fra gutter, ble hun fort populær. Da begynte andre jenter i klassen å ville være venn med henne. Disse jentene begynte å dra henne vekk fra meg når vi gikk sammen, begynte å fylle opp timeplanen hennes. Og hun hadde da aldri tid til meg lengre. Måtte avtale 2-3 uker frem i tid for å finne på noe med henne en dag. Hun ville alltid finne på noe med meg, men hun var  så snill at hun ikke turte å si nei til de andre. Disse jentene begynte å mobbe meg grovt. Hun begynte å bli mer og mer populær på barneskolen, så parallellklassen hadde flere jenter som også ble venn med henne. Jeg ble mer og mer mobbet, fordi jeg var for stygg tydeligvis til å være vennen hennes, spesielt fra disse jentene Dette pågikk i flere år. På fritiden hadde vi det veldig gøy sammen, vi var svært like, like interesser. På ungdomsskolen fikk vi nye i klassen, disse jentene ble heldigvis flyttet til en annen klasse. Men her startet det verre mobbing for min del, og i hovedsak var det de samme jentene. Det ble skrevet stygge ting til meg på blant annet facebook, at jeg var så stygg, at jeg var en dårlig venninne, at de håpte jeg dødde. Venninnen min sa svært lite, hun var også litt sky i disse årene, hun syntes det var vanskelig for hun var jo venn med disse også. I skolen spurte en gutt i klassen hvem som var bestevenninnen hennes. Da svarte hun meg kjapt, jeg var i bakgrunnen. Ble veldig glad da hun sa dette, men så ser jeg reaksjonen til denne gutten. Han sa "navnet mitt" på en hånlig måte, at han ikke kunne tro hun som var så pen kunne ha en bestevenninne som var så stygg. Hun leste ansiktet hans, og la fort til og "Tina er også bestevenninnen min" (tina er ikke det egentlige navnet til hun andre, men "Tina" var pen). Da sank hjertet mitt. Dette var siste dråpen min, vi hadde det så gøy i lag, hun var så skjønn og snill, men hun sto aldri opp for meg. Jeg var suicidal på denne tiden, med både vanskeligheter med venner og problemer i familie. Jeg hadde ikke mer å gi lengre. Jeg valgte å trekke meg litt vekk, si nei til avtaler. Uansett var disse timeplanene hennes fylt opp av andre så det var ikke så vanskelig. Hun prioriterte meg nesten aldri. Når hun spurte om vi skulle finne på noe igjen så sa jeg bare at jeg ikke kunne. Har slitet med nære relasjoner etter dette, spesielt etter mobbingen, har ikke klart å opprettholde vennskap. Det gjorde noe med meg, selv om det er mange år siden. Mobbingen fortsatte til videregående skole, men avtok veldig etter de jentene oppdaget at jeg ikke var mer tilstede. 

Anonymkode: f6e62...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Tilleggs spørsmål. Hvordan gjorde dere det? 

Anonymkode: 6ba69...629

Hvis de var emosjonelt umodne og nektet å utvikle seg men i stedet kjørte seg fast i usunne tankemønster. Da overreagerer man ofte og skaper unødig drama og dritt, det gidder ueg ikke kaste bort livet mitt på. 

Har ellers kuttet ut noen som var utro mot mannen sin og løy mye. Ellers har jeg falt ut med tidligere venner som bare var giftige og drev med mye rus og jeg vokste forbi. De er fremdeles stuck i samme liv, samme slitsomme runddans, samme misfornøydhet med livet sitt - mens mitt liv er tusen ganger bedre enn det var den gang da. 

Anonymkode: c7166...9a6

[AnonymBruker]

Jeg la merke til at det alltid var jeg som inviterte. Da tenkte jeg at jeg i én måned skulle forsøke å ikke ta initiativ selv, for å se om de inviterte meg. Det skjedde aldri. Har ikke hatt venner siden. Fant ut at ingen av vennskapene var gjensidig.

Anonymkode: 37214...6d5

[AnonymBruker]

Kontakt har ebbet ut på grunn av sykdom eller at de har flyttet, noen ganger begge deler. Har aldri kuttet ut venner bevisst.

Søsken og forelder har jeg kuttet ut bevisst. Har bare ikke tatt kontakt og avvist alle forsøk på kontakt.

 

Anonymkode: ea757...80f

[AnonymBruker]

Ja. Jeg kuttet ut en kamerat som var utro mot kona si og snakket om det som om det ikke var noen big deal. Han sa at hun var en flott dame (kona) og kunne gjerne blitt gammel med henne. Men hun har også "litt for emosjonell" (den er jo klassisk). Han gikk inn i nye forhold men drev på å skrev og flørtet med flere samtidig og så ikke problemet. Han kom også med små stikk til meg av og til og han hadde en litt creepy utstråling. Så jeg la to og to sammen og blokket han på alt. Har forklart meg i etterkant.

Anonymkode: 7a3a8...4fd

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut en jeg så på som bestevenninne for endel år siden. Jeg begynte å bli bevisst et mønster hvor jeg stilte opp for henne slik jeg mener en venn skal, men ikke fikk noe tilbake. Jeg stod ved hennes side gjennom skikkelig tunge ting i livet hennes, døra mi var alltid åpen, jeg lagde mat og lot henne sove på sofaen når hun ikke klarte å være alene.

Så havnet jeg selv i en skikkelig livskrise, og hun var ikke der i det HELE tatt. Følte ikke jeg ba om mye, men å vise noe interesse i hvordan jeg hadde det og at hun uoppfordret sjekket inn innimellom hadde vært fint. Men nei, ingenting. Jeg sendte henne en lang melding og forklarte hva jeg følte, hun reagerte med sinne, jeg sa farvel. Har etter det innsett flere måter hun behandlet meg dårlig på, som jeg var litt for ung og naiv til å se da. 

Jeg har også kuttet noen mindre nære vennskap, hovedsaklig fordi jeg igjen har blitt behandlet dårlig. Typ frekke kommentarer på sosiale medier som jeg ikke gidder å akseptere, folk som er kjipe pga ting jeg ikke kan kontrollere (legning, funksjonsevne). Jeg gidder ikke ta vare på folk som får meg til å føle meg kjip, jeg har nok av gode folk i livet mitt.

En annen nylig sak var kjæresten til en venn som jeg også var venn med. Innså at han var skikkelig mishandlende og kjip mot kjæresten sin, altså min venn. Vennen min ønsket ikke noen scener eller bli dratt inn i mer drama etter at hen greide å gå fra han. Så jeg trakk meg stille og rolig unna. Det er flere måneder siden, og her om dagen slettet jeg han fra alle sosiale medier. Vi har hatt lite nok kontakt til at han nå ikke bør merke det, og ikke la det gå utover eksen.

Anonymkode: bc4ff...a1e

[Stor pike]

To av mine beste venner døde med noen år i mellom. Begge av sykdom. Sorgen var stor og dyp, men ikke noe jeg kunne gjøre med det. 

En annen venninne slo opp med meg. Jeg hadde visstnok slengt med leppa og det såret henne veldig. Fair enough. Vi møttes på cafe hvor hun fortalte must hun ikke kunne være venninne med meg lenger. Savner henne hver dag. 

Endret 5. juli av Stor pike