Prøve igjen etter tap?

[lb]

Jeg føler meg helt rådvill og desperat på å finne andre i lignende situasjon..

Etter lang tid med prøving og vellykket IVF-forsøk var vi overlykkelige over at vi endelig skulle bli foreldre. Alt har sett fint ut og det har ikke vært noen komplikasjoner, før vi brått fikk vite at det ikke var noen hjerteaktivitet lenger i uke 20+4.. Fødte den stille datteren min et par dager etter og sorgen er stor. Samtidig ønsker vi å prøve igjen så snart det er mulig, vi ønsker oss så veldig levende barn. 
 

Er det andre som har gått gjennom en senabort og blitt gravid på nytt? Hvordan var oppfølgingen deres? Hvordan klarte dere dere gjennom den tiden dere mistet sist? 
Jeg sliter med en blandende følelse av dårlig samvittighet for å «gå videre» så fort, samtidig som jeg ikke klarer å se for meg at livet blir normalt igjen før jeg er gravid på nytt.. Ingen kan erstatte lille jenta vår, så sorgen og minnet over henne kommer til å leve videre.. 

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Jeg har ei venninne som har opplevd akkurat det du har opplevd... Det er brutalt. Hun gikk rett på, og har nå tre friske barn. Ingen flere problemer. Men hun var langt nede.. Og neste svangerskap var beintøft. Og så vil nok sorgen alltid være der. Det man har opplevd er jo i praksis en dødfødsel (selv om grensen er uke 22), og vil naturlig prege mye. 

Min historie er ikke like vond, men deler likevel. Fem år med prøving og nedturer, og til slutt en aksept av at det aldri vil gå. (men jeg har sluppet å miste). Det å fortsette å prøve føles jo som galskap (og det var det som gjorde at vi satt en strek til slutt). Mitt tips er å ikke fokusere på det urettferdige og vonde, men det gode. Jeg lot prøvingen være en del av livet - et liv som ellers var og er uendelig godt - men ikke la det bli livet. Jeg kjente på det gode med forholdet, med en jobb jeg elsker, med hobbyer og aktiviteter. Vi fokuserte på neste forsøk. Men bestilte samtidig neste ferie, og levde livet. 

Anonymkode: 75b55...74d

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon som deg nå dessverre💔 Vår lille prinsesse ble født sovende for 2 mnd siden. Var "bare" 16+4 men hadde allerede fått mage og det var helt grusomt. Tenker så mye på hva som kunne ha blitt...💜

På sykehuset anbefalte de å vente 6 mnd for å komme oss ovenpå rent psykisk, men jeg er som deg og ønsker å bli gravid igjen så fort som mulig. Vi ble gravide på naturlig måte og startet prøving igjen etter ca. 1 mnd. Føler håpet om et nytt liv er det eneste som bærer oss gjennom sorgen nå.

Stor klem til dere❤️

Anonymkode: 410e8...506

[lb]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kondolerer.

Jeg har ei venninne som har opplevd akkurat det du har opplevd... Det er brutalt. Hun gikk rett på, og har nå tre friske barn. Ingen flere problemer. Men hun var langt nede.. Og neste svangerskap var beintøft. Og så vil nok sorgen alltid være der. Det man har opplevd er jo i praksis en dødfødsel (selv om grensen er uke 22), og vil naturlig prege mye. 

Min historie er ikke like vond, men deler likevel. Fem år med prøving og nedturer, og til slutt en aksept av at det aldri vil gå. (men jeg har sluppet å miste). Det å fortsette å prøve føles jo som galskap (og det var det som gjorde at vi satt en strek til slutt). Mitt tips er å ikke fokusere på det urettferdige og vonde, men det gode. Jeg lot prøvingen være en del av livet - et liv som ellers var og er uendelig godt - men ikke la det bli livet. Jeg kjente på det gode med forholdet, med en jobb jeg elsker, med hobbyer og aktiviteter. Vi fokuserte på neste forsøk. Men bestilte samtidig neste ferie, og levde livet. 

Anonymkode: 75b55...74d

Takk.

Og takk for svar. Godt å høre at det har lykkes for venninnen din i etterkant!

Ja, det er nok en fornuftig måte å se på ting på, jeg håper jeg kommer dit en dag..

[lb]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er i samme situasjon som deg nå dessverre💔 Vår lille prinsesse ble født sovende for 2 mnd siden. Var "bare" 16+4 men hadde allerede fått mage og det var helt grusomt. Tenker så mye på hva som kunne ha blitt...💜

På sykehuset anbefalte de å vente 6 mnd for å komme oss ovenpå rent psykisk, men jeg er som deg og ønsker å bli gravid igjen så fort som mulig. Vi ble gravide på naturlig måte og startet prøving igjen etter ca. 1 mnd. Føler håpet om et nytt liv er det eneste som bærer oss gjennom sorgen nå.

Stor klem til dere❤️

Anonymkode: 410e8...506

Kondolerer så mye! 
Tanken om hva som kunne blitt og alt hun går glipp av er det som gjør det aller vondest.. 💔

Så fint å høre at dere har blitt gravide på nytt! Vi fikk bare beskjed om at man burde vente på en syklus, gjorde dere det?

Tror ikke sorgen over jenta vår blir noe større eller mindre av å vente, føler også håpet om noe nytt er det eneste som kan bringe oss gjennom❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️❤️❤️

Fikk dere vite årsak?

Anonymkode: ee1e3...f60

[lb]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kondolerer ❤️❤️❤️

Fikk dere vite årsak?

Anonymkode: ee1e3...f60

Takk❤️ 

Vi venter på resultater fra blodprøver og obduksjon. Men de kunne ikke finne noe feil på ultralyd annet enn at hjertet hadde stoppet.. 

[AnonymBruker]

lb skrev (På 5.7.2025 den 7.13):

Jeg føler meg helt rådvill og desperat på å finne andre i lignende situasjon..

Etter lang tid med prøving og vellykket IVF-forsøk var vi overlykkelige over at vi endelig skulle bli foreldre. Alt har sett fint ut og det har ikke vært noen komplikasjoner, før vi brått fikk vite at det ikke var noen hjerteaktivitet lenger i uke 20+4.. Fødte den stille datteren min et par dager etter og sorgen er stor. Samtidig ønsker vi å prøve igjen så snart det er mulig, vi ønsker oss så veldig levende barn. 
 

Er det andre som har gått gjennom en senabort og blitt gravid på nytt? Hvordan var oppfølgingen deres? Hvordan klarte dere dere gjennom den tiden dere mistet sist? 
Jeg sliter med en blandende følelse av dårlig samvittighet for å «gå videre» så fort, samtidig som jeg ikke klarer å se for meg at livet blir normalt igjen før jeg er gravid på nytt.. Ingen kan erstatte lille jenta vår, så sorgen og minnet over henne kommer til å leve videre.. 

Åh herlighet, det er helt forferdelig å høre hva du har gått igjennom/går igjennom nå😥 Det høres helt umenneskelig tungt ut. 

Om du føler at du takler det så tror jeg at jeg bare ville kastet meg ut i det med én gang. Det betyr ikke at du "erstatter" jenta di, eller at det ikke betydde noe. Men du kommer deg et skritt videre. Noe jeg tror du har veldig godt av. Du ønsker et levende barn, og det er helt fullstendig naturlig♡

Ønsker dere masse lykke til! 

Anonymkode: 2aadf...c5d

[lb]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Åh herlighet, det er helt forferdelig å høre hva du har gått igjennom/går igjennom nå😥 Det høres helt umenneskelig tungt ut. 

Om du føler at du takler det så tror jeg at jeg bare ville kastet meg ut i det med én gang. Det betyr ikke at du "erstatter" jenta di, eller at det ikke betydde noe. Men du kommer deg et skritt videre. Noe jeg tror du har veldig godt av. Du ønsker et levende barn, og det er helt fullstendig naturlig♡

Ønsker dere masse lykke til! 

Anonymkode: 2aadf...c5d

Takk for omtanken ❤️ 

 

Ja, vi har nok landet på at vi vil prøve så snart som mulig etter første mens. Takk gor lykkeønskinger!