Tror dere yngre mødre er mer avslappet?

[AnonymBruker]

Jeg sammenligner meg selv med svigerinne og med flere på jobb… 
Min svigerinne f eks, de har ikke hatt barnevakt et sekund til sitt barn på 3 1/2 år. Når de er til besteforeldre og barnet sover kan de ikke gå ut av huset i tilfelle barnet våkner. Flere på jobb også er veldig «styrete» og ser mørkt på så mye. 
 

Jeg har også høy utdannelse, men fikk barn som 23 åring. Barna våre har klart seg bra så langt, bra på skole, idrett, de oppleves utad som høflige og snille- så jeg tror vi har lyktes med å oppdra de- sier det så ingen skal ta meg på at de yngre er så mye mer ressurssvake. 
Tror dere yngre mødre er mer avslappet? Hva er din egen erfaring?

Anonymkode: ff22c...7e7

[Fru Uperfekt]

Min erfaring er at jo eldre førstegangs mor jo mer hønemor

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det handler om alder, men personligheten til foreldrene. Kjenner både eldre og yngre mødre som jeg syns er litt hysteriske. Andre mener nok at jeg er hysterisk på ting som de ikke syns er viktig. Så selv om jeg var 23 når jeg fikk barn, så er jeg hønemor på mine ting og totalt avslappa på andre ting. 

Anonymkode: b8ee2...508

[moho]

Er det ikke litt høna og egget? 

De som venter med å få barn til alle forhold ligger til rette og stjernene står på linje er også mer "styrete" og bekymret generelt enn de som bare tar småbarnsliv og utdanning samtidig og ikke er så nøye på at alt må være perfekt.

[AnonymBruker]

Man blir jo generelt mer oppmerksom på livets farer med alderen så det er vel relativt naturlig at en ung mor er mindre bekymret enn en godt voksen mor. Det er stor forskjell i hva man har rukket å bekymre seg for som 20 åring vs 35 åring. Men så er det jo også personligheten som spiller inn, så det er nok ikke svart-hvitt heller. 
 

Jeg ble svært ung mor og fikk sistemann som godt voksen og er mer avslappet nå enn med første, selv om jeg var ganske avslappet med første også. Erfaring gir jo også trygghet.

Anonymkode: 7d4e3...d08

[AnonymBruker]

moho skrev (1 minutt siden):

Er det ikke litt høna og egget? 

De som venter med å få barn til alle forhold ligger til rette og stjernene står på linje er også mer "styrete" og bekymret generelt enn de som bare tar småbarnsliv og utdanning samtidig og ikke er så nøye på at alt må være perfekt.

Tror dette er veldig sant. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet. 

Anonymkode: 8c92d...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Tror dette er veldig sant. Korrelasjon er ikke det samme som kausalitet. 

Anonymkode: 8c92d...b37

Hææ? 😅

Anonymkode: ff22c...7e7

[AnonymBruker]

Har lurt på det samme. Fikk barn som 23åring selv og. Tok utdanning  og jobbet samtidig med små barn, hadde mer energi på den tiden 😉 Vi la til rette for at begge kunne gjøre sine ting, og vi tok med barna på alt. De har vært med på sidelinjen når pappaen spilte kamper fra de var babyer. Ene gangen måtte treneren trille vognen når pappaen spilte. De var liksom bare med.. vi sjonglerte alt. Trygge gode ungdommer idag. 

Har et par venner som er i småbarnsfasen nå, i slutten av 30årene.  De stresser med det meste.  De kan ikke engang gå en tur når ungen sover. For den må sove inne.. er mange sånne småting. Når vi var hos sviger var det aldri noe tilrettelegging for barna. Når svigerinne min fikk barn kjøpte de peisgrind, trappegrind og tok vekk alt av pynt og nips 

 

Anonymkode: e1d15...c1e

[TheLegendBellaGoth]

Nei det tror jeg ikke. Nå er jeg ganske stresset generelt, så hadde nok ikke merket så mye forskjell. Jeg har sluppet å stresse med jobb og utdanning ved siden av fordi jeg har hatt muligheten til å være hjemmeværende å ta vare på familien min og hjemmet vårt

[AnonymBruker]

Ja, tror det. Fikk og første barn da jeg var 23 år. Og barna har vært med på alt, jeg og studerte da de var små. Og jeg hadde mye energi, og har alltid vært veldig aktive med de. 
 

Jeg er 45 år nå, og hadde jeg fått barn nå, så hadde jeg nok vært mer hønemor. 

Anonymkode: 3f54b...31e

[Urwa]

Vet ikke,men vi er ivertfall mer avslappet nå i 40-årene🙊😂

[AnonymBruker]

Min erfaring er motsatt. De eldre mødrene tar ting mer basert på magefølelse og sunn forbudt mens de yngre styrer med apper, utstyr (Moonboom, sleep regression, eget rom etc) og er stresset ved det minste «avvik». 
I mitt nettverk (venner, kollegaer og barnehage) er unge foreldre 30 og eldre 40, da.

Anonymkode: 70a07...961

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn som 25 åring og 32 åring, jeg var mer overbeskyttende for minste. Merker også at når jeg nå som 40 åring er med små barn ser jeg farer overalt. Jeg har blitt som min mor da hun ble mormor var stressa for at de skulle slå seg, at farer skulle skje. 
Jeg er mye mer bevisst på farer i dag som 40 åring enn jeg var da jeg fikk barn som 25 åring. 
Selv om vi får barn sent i dag så er det biologisk mer riktig å få tidlig, så vi er nok lagd litt slik som dette. Jeg er ikke alene om dette, ser også mine venner som er mer stressa for ting som kan skje nå enn før. 

Anonymkode: 008bd...d54

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke alder er relevant. Jeg har noen yngre venninner som i dagens samfunn er å regne som «unge» førstegangsfødende, og de er nervevrak uten like. Så har jeg noen eldre venninner som var 10-12 år eldre da de fikk sine første, som er langt mer avslappet og bekymringsfri. Tror det er personavhengig, ikke aldersbetinget. 

Anonymkode: 23d31...69f

[AnonymBruker]

Tror det har mer med personlighet å gjøre. Kjenner mødre mellom 20 og 25 år hvor noen er de mest avslappede jeg vet om, og noen er alt annet enn avslappet.

Anonymkode: a91e5...c01

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke det går så mye på alder. Derimot tror jeg at mange, meg selv inkludert, er svært mye mer avslappet for yngre barn i søskenflokken. 

Mange er jo usikre når de får første barnet og prøver å følge «pliktløpet» med babysvømming, babysang, eget rom, bla bla bla. Med nr 2? Og 3? Nei, da er det minste motstands vei 😅

Anonymkode: 59afb...6b2

[mereo]

Tror det har lite med alder å gjøre. Det er personlighet, hormoner og alt annet som påvirker.

Folk som er livredde for å miste (som aldri har vært gravide før og aldri mistet), men så fort ungen er ute så er det ikke så farlig med å sikre de i vogn, bil eller på stellebordet. 
 

Det er uansett ikke til å bli klok på.

[fru Alving]

Vi blir mer bekymret og bevisste på alt som kan gå galt med alderen og det tror jeg du har rett i ts. Yngre mødre tar ting mer som det kommer og tar utfordringene som de kommer også.

Det innlegget du sa Hæ til handler om korrelasjon og kausalitet. det betyr at det ikke nødvendigvis er kun alderen som gjør de eldre mødrene mer bekymret men og at det ikke er helt tilfeldig hvem som blir eldre og yngre mammaer.

Vi tror ofte at når ting opptrer samtidig så er det kausalitet(årsak virkning) men det er ofte egentlig kun korrelasjon (samsvar)

For noen år tilbake trodde for eksempel mange at barn med autisme hadde såkalte "kalde" mødre fordi mødrene gjerne var utrykksløse i ansiktet sitt. Men det var motsatt autismen kom ikke av kalde mødre mens derimot de utrykksløse mødrene ofte hadde gitt opp å få respons av barnet og derved hadde lite ansiktsmimikk.

Folk som generelt liker å planlegge og å ta forholdsregler pleier ofte å ta utdanning først, kjøpe bolig , ha et stabilt forhold i flere år osv osv Det betyr at ganske mange av de som blir eldre mammaer er mer planmessige og har kanskje en lang utdanning bak seg, de er altså ikke like fra starten av. 

Mange purunge mødre er mer spontane og mer bekvemme med å "hoppe i det" ikke kun pga alder men og av personlighet

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hææ? 😅

Anonymkode: ff22c...7e7

Oversetter for deg.

At noe henger sammen eller opptrer samtidig (korrelerer) er ikke det samme som at de ene fører til det samme (kausalitet/ årsakssammenheng). 
 

Anonymkode: 8a9e6...8d2

[AnonymBruker]

Det er nok sant på godt og vondt. Det er ikke utelukkende negativt å være litt mere «på», slik du beskriver det i HI. Eldre mødre får lykkeligere barn sier forskningen, og det kan jo også ha sammenheng med at de blir litt tettere oppfulgt. 

Anonymkode: 41044...348