Råd til å takle sorg over å bli ferdig med babyperioden?

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat fått baby nummer tre og jeg og mannen er enige i at dette er siste barn, selv om jeg alltid har ønsket meg fire. Hvis vi skal kunne gi barna den oppfølgingen vi ønsker må vi nesten stoppe nå, dessuten har vi bare fire soverom så hvis vi skulle hatt en til måtte vi ha flyttet. Før noen halshugger meg må jeg si at jeg er veldig takknemlig for at jeg har tre friske barn, vet godt at ikke alle er så heldige💛

 

Men jeg kjenner veldig på en sorg over at dette kapittelet holder på å ta slutt. Nå har babyen vokst ut av str. 50 og istedet for å legge bort babyklær til neste gang så skal det doneres videre. Alt som skjer nå er siste gang, siste ultralyd, fødsel, siste gang jeg får se babyen min ta sine første steg💔 jeg er usikker på om/når jeg kommer til å føle at familien ble helt komplett uten det fjerde barnet, men samtidig skjønner jeg at det beste for familien vår er at vi stopper på 3. Kommer nok alltid til å være litt misunnelig når jeg ser gravide damer🤭

 

Det jeg lurer på er om noen kjenner seg igjen i dette? Fant dere ut hva som kunne legge en demper på babyfeberen, eller gikk det seg til av seg selv?💛

Anonymkode: 69bda...17f

[AnonymBruker]

Tror ikke du kan gjøre noe for at det skal gå over. Det blir lettere. jeg følte på vemod når jeg innså at det ikke kom til å bli søsken. Har 1 barn og det var trist å pakke ned babyklærne ja. Synes fortsatt det er trist at min ikke får søsken, og dette er noe min savner ofte. Så du er heldig som har flere. ❤️

Anonymkode: 84d01...246

[AnonymBruker]

Viktig å fokusere på å glede seg over det man har, og hvordan barna utvikler seg og at de er friske etc. Være takknemlig for det hver dag. Være i nuet. 

Så vil de negative følelsene og den sorgen over å ikke få flere barn kanskje bli mindre.

Anonymkode: 33dae...586

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å tenke at «den siste» ville vært like sårt og trist uansett. Jeg kunne sikkert fått 6-7 barn og fortsatt grått over å skulle donere vekk størrelse 50, liksom. Så da hjelper det ikke å få et barn til, det bare forskyver hele problemet. 😅

Også synes jeg at fordelen med at minsten vokser er at familien blir mer fleksibel og jeg får muligheten til å følge opp de eldste bedre. Jeg har fullammet alle mine, så midt i babybobla er det også en sorg over at man blir litt stuck… At hverdagen glir lettere hvis det er far som tar de eldste, liksom, mens nå nyter jeg å ikke ha et spedbarn og heller gjøre ting mer i fellesskap som familie uten å drasse på en som stadig blir overstimulert, må ammes, skjermes osv. 

Anonymkode: a98e4...c25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 20.18):

Tror ikke du kan gjøre noe for at det skal gå over. Det blir lettere. jeg følte på vemod når jeg innså at det ikke kom til å bli søsken. Har 1 barn og det var trist å pakke ned babyklærne ja. Synes fortsatt det er trist at min ikke får søsken, og dette er noe min savner ofte. Så du er heldig som har flere. ❤️

Anonymkode: 84d01...246

 

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 20.20):

Viktig å fokusere på å glede seg over det man har, og hvordan barna utvikler seg og at de er friske etc. Være takknemlig for det hver dag. Være i nuet. 

Så vil de negative følelsene og den sorgen over å ikke få flere barn kanskje bli mindre.

Anonymkode: 33dae...586

 

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 23.22):

For meg hjalp det å tenke at «den siste» ville vært like sårt og trist uansett. Jeg kunne sikkert fått 6-7 barn og fortsatt grått over å skulle donere vekk størrelse 50, liksom. Så da hjelper det ikke å få et barn til, det bare forskyver hele problemet. 😅

Også synes jeg at fordelen med at minsten vokser er at familien blir mer fleksibel og jeg får muligheten til å følge opp de eldste bedre. Jeg har fullammet alle mine, så midt i babybobla er det også en sorg over at man blir litt stuck… At hverdagen glir lettere hvis det er far som tar de eldste, liksom, mens nå nyter jeg å ikke ha et spedbarn og heller gjøre ting mer i fellesskap som familie uten å drasse på en som stadig blir overstimulert, må ammes, skjermes osv. 

Anonymkode: a98e4...c25

Takk for svar🥰 jeg håper også det går seg til etterhvert, og jeg ser jo at det er mange fordeler med at den minste blir større og familien blir mer fleksibel💛 så håper jeg jo det ikke frister å begynne på nytt når det har gått ti år, vi har tenåringer i hus og har bikket 40, men det er jo lenge å vente hvis babyfeberen ikke gir seg før da🤭 ts

Anonymkode: 69bda...17f

[AnonymBruker]

Ang soverom så MÅ jo ikke barna ha egne rom 😛 just saying. 

Anonymkode: 9f8b0...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ang soverom så MÅ jo ikke barna ha egne rom 😛 just saying. 

Anonymkode: 9f8b0...5cb

Det er veldig sant, de deler rom nå når de er små selv om vi har ledige soverom og de har veldig trygghet i hverandre🥰 men barna våre er tette i alder (2 år mellom hver) så sannsynligvis måtte de minste delt rom i en alder av 12 og 14 år da de eldste fortsatt går på videregående og bor hjemme og det ser jeg ikke for meg at de synes er like stas😆 ts

Anonymkode: 69bda...17f

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Min baby nr 3 er nå seks uker, og hver dag sørger jeg over gårdagen, for jeg vet jeg ikke kommer til å ha en så liten baby igjen. Misforstå meg rett, jeg storkoser meg med baby - men samtidig er det sårt og vondt at dette er siste gang. Jeg tar vare på enkelte plagg i størrelsene baby vokser ut av, selv om vi ikke får bruk for de igjen. Kanskje det blir lettere å kvitte seg med de når barna er større og vi blir spist opp aktiviteter som skal følges opp på, skole med lekser og alt som hører med. 
 

men ja.. jeg lurer også på om jeg alltid kommer til å lure på hvordan det hadde gått å ha fire barn.

Anonymkode: 9dbb3...7cb

[AnonymBruker]

Det går seg til. Min tredje er bikket året, og jeg har ENDELIG begynt akseptere tanken på at dette er siste. Vær snill med deg selv, og bare aksepter at du har disse følelsene her og nå. 

 

Anonymkode: a5774...1a8

[AnonymBruker]

Her tenker jeg to ting.

Vær takknemlig for det du har, du har fått tre friske flotte barn. Fokuser på det du har ikke det du mangler det gjelder jo egentlig i alle ting.

Og barn må ikke ha eget rom, om du er 30 og har tre tette så ville jeg ventet fem år før jeg begynte å kvitte meg med babytingene.

(jeg fikk min siste som nesten 41 åring og ser mye bra med det)

Anonymkode: d8668...842

[AnonymBruker]

Man vil alltid ha én baby til 😍 du er ikke alene om å føle det sånn. Men vemodet går over ☺️

Anonymkode: 4a2d5...6db

[AnonymBruker]

Skjønner godt hvordan du har det, minste her er straks året og jeg sliter litt med at jeg ikke skal ha skal ha flere. Har to, har alltid sett for meg og planlagt for to, men det har vært mye tvil og diskusjoner på om vi skal ha en til. 

For vår del er vi alltid en for lite uansett, siden vi har mistet ett barn i dødfødsel kort tid før termin. Tror derfor jeg vil savne å ha en til uansett hvor mange barn jeg ender opp med. Vi stopper nå pga alder, at svangerskap er tungt for meg psykisk pga. dødfødselen, vi har vært heldige med to friske barn og fordi jeg føler samfunnet er lagt opp for to barn.

Anonymkode: 501cd...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2025 den 20.10):

Jeg har akkurat fått baby nummer tre og jeg og mannen er enige i at dette er siste barn, selv om jeg alltid har ønsket meg fire. Hvis vi skal kunne gi barna den oppfølgingen vi ønsker må vi nesten stoppe nå, dessuten har vi bare fire soverom så hvis vi skulle hatt en til måtte vi ha flyttet. Før noen halshugger meg må jeg si at jeg er veldig takknemlig for at jeg har tre friske barn, vet godt at ikke alle er så heldige💛

 

Men jeg kjenner veldig på en sorg over at dette kapittelet holder på å ta slutt. Nå har babyen vokst ut av str. 50 og istedet for å legge bort babyklær til neste gang så skal det doneres videre. Alt som skjer nå er siste gang, siste ultralyd, fødsel, siste gang jeg får se babyen min ta sine første steg💔 jeg er usikker på om/når jeg kommer til å føle at familien ble helt komplett uten det fjerde barnet, men samtidig skjønner jeg at det beste for familien vår er at vi stopper på 3. Kommer nok alltid til å være litt misunnelig når jeg ser gravide damer🤭

 

Det jeg lurer på er om noen kjenner seg igjen i dette? Fant dere ut hva som kunne legge en demper på babyfeberen, eller gikk det seg til av seg selv?💛

Anonymkode: 69bda...17f

Her tippet siste barnet lasset med en diagnose.

Fokuser på at du vet hva du har men ikke hva du får.

Anonymkode: 13933...b6c

[AnonymBruker]

Føler den… Er gravid med mitt tredje barn og samboer er helt ferdig med unger etter denne.  Jeg kunne hatt 5-6 unger. Jeg blir gravid bare han ser på meg og jeg føler det er en sann velsignelse (uten å være religiøs 😂). Er 35 år nå og alle barna har blitt unnfanget på første eggløsning når vi har bestemt oss. Legen mener jeg er en såkalt svært fertil kvinne oG jeg har så lyst til å utnytte det til det fulle. Men det blir ho fint med flokken vår på 3 likevel. Jeg har vokst opp som enebarn så det er kanskje derfor jeg ønsker meg en stor familie. Savnet søsken i oppveksten. 

Anonymkode: ae7a9...731

[AnonymBruker]

For meg har det hjulpet å spare på det fineste nyfødt tøyet og baby strikk, dette har gått videre til barnas dukker. 

Anonymkode: ad857...c0e

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, men det går over. 
Særlig ettersom det viste seg at det tredje barnet ikke var så friskt som vi trodde… er sjeleglad vi ikke har fått flere. Det er ekstremt krevende å følge opp tre barn når det er mye ekstra med nummer tre. 

Anonymkode: 4cc4d...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2025 den 21.40):

Her tippet siste barnet lasset med en diagnose.

Fokuser på at du vet hva du har men ikke hva du får.

Anonymkode: 13933...b6c

Enig!!!

Og den diagnosen trenger ikke være tydelig ved fødsel heller. Snakker av erfaring. Også for oss var det det tredje barnets diagnose som tippet lasset.

Anonymkode: 4cc4d...3ea

[AnonymBruker]

Livet går i faser og alle faser kommer til en slutt.

Får du et barn til så vil du savne baby tiden etter den også, kan ikke bare fortsette å produsere barn pga babytiden, det er uforsvarlig.

Vær takknemlig med familien du har og fokuser på barna dine, de trenger tilstedeværende foreldre.

Eventuelt må du få noen å snakke med, som kan hjelpe deg med å gå videre i livet ditt.

Anonymkode: 4c160...ab2

[AnonymBruker]

Ts her! Takk for alle råd og gode ord🥰

 

Og hvis det finnes høyere makter så har de satt en liten demper på babyfeberen min, nå skal dere høre: når vår tredjefødte var ti dager fikk jeg plutselig skyhøy feber. Viste seg at jeg hadde fått barselfeber og ble innlagt på sykehus med påfølgende operasjon, antibiotika og et drøss med blodprøver😅 på hjemmebane måtte pappsen holde styr på toåringen og fireåringen som har sommerferie fra barnehage (jungelliv altså), besteforeldrene var bortreist og jeg måtte ha med babyen på sykehuset og ta meg av henne der med infeksjon og 40 i feber. 
 

Da tenkte jeg at dette må da være et tegn på at tre er nok😅 for som flere av dere påpeker - man er jo aldri garantert et friskt barn (eller å være friske foreldre for den del). Jeg hadde infeksjon kun i en uke - tenk å få barn som må ha behandling og oppfølging over lengre tid - kanskje hele livet?🥶 høres brutalt ut og jeg sender styrkeklemmer til alle dere som står i det💛 jeg satser på at babyfeberen faser seg gradvis ut når barna vokser til og skal prøve å heller nyte tiden vi har med dem. Så får jeg forhåpentligvis et drøss med barnebarn🤭

Anonymkode: 69bda...17f

[AnonymBruker]

Står i akkurat det samme selv. Tredjemann fyller 1 år neste uke, og jeg er så trist for at det er siste babyen i huset. 
Jeg må si til meg selv alt det positive med å ikke skulle ha babyer lenger: bedre søvn, enklere på utflukter, mindre utstyr i huset osv. generelt så syns jeg livet med større barn (altså over 2 år) er mye enklere enn med baby, men å ikke skulle sitte med en liten baby på brystet igjen, ikke få kjenne spark fra baby i magen, ikke ha den spenningen om hvem som gjemmer seg i magen, første smil, alle første milepæler osv. 

men egentlig så er lista vår over ulemper med å få et til barn MYE lenger enn lista over hvorfor vi burde. Men er fortsatt trist, og lurer på om jeg noen gang kommer til å tenke at «det er godt det ikke er meg» når folk snakker om babyer. 

Anonymkode: 4d190...7a6