Føler jeg ikke får støtte fra kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 3 år. Når alt er fint, så er det veldig fint. Han liker ikke lange samtaler, men det er greit. Det jeg sliter litt med i forhold til ham, er at jeg ikke føler at jeg får særlig respons fra ham hvis noe er vanskelig i livet mitt. Bare så det er sagt, så skjønner jeg at han ikke kan forstå alt. Det forventer jeg ikke.

Det som jeg føler kan være vanskelig, er at hvis jeg forteller ham noe tøft som har skjedd, så svarer han «ok», og så blir det stille. Vi har som regel hyggelige samtaler, og jeg snakker sjelden om vanskelige ting. I går så tok jeg mot til meg, og fortalte om noe traumatisk som skjedde meg i fortiden. Jeg ville at han skulle vite det, for hvis vi skal gifte oss, som vi har snakket om, og ha en seriøs fremtid sammen, så ville jeg fortelle dette. Jeg håpet at han skulle vise litt medfølelse eller forståelse at dette har vært tøft for meg, men han svarte bare «ok», som han har gjort før. Jeg har slitt med dette som jeg har fortalt han i ettertid, og prøvd å fortelle det før, «men da svarer han bare «det går jo greit med deg.»

Han har fortalt lite om sin bakgrunn, jeg må spør en del spørsmål, og da føler jeg at jeg maser, så det er sjelden jeg spør mer. Han giftet seg ungt. Ekteskapet varte i to år, fra han var 22-24, men han vil ikke snakke om det, og det respekterer jeg, men synes det er litt rart at jeg ikke kommer skikkelig innpå ham når det gjelder forskjellige ting. Når jeg spør om hvordan han hadde det i oppveksten, så svarer han at han hadde det «greit.» Alt er «greit.»

Jeg har tenkt at det er mulig at han har problemer med å uttrykke medfølelse, er fordi han ikke er særlig snakkesalig. Det er mulig at han føler medfølelse, selv om han ikke utrykker det, men det føles litt sårt. I går, så følte jeg meg så dum og skamfull som fortalte det vanskelige jeg har opplevd, jeg vet jo at standard svaret hans er «ok.» Kanskje jeg bare bør la være å snakke med ham hvis noe skulle skje som jeg synes er leit. Jeg vet at han er glad i meg, men jeg savner å kunne betro meg til ham en gang i blant, og få et skikkelig svar. Forventer jeg for mye?

Anonymkode: b587f...519

[AnonymBruker]

Virker som du er en i den gruppen som har veldig stort behov for å prate.. Gjerne om masse trivielle intetsigende temaer. Mulig de er viktig for deg, men for majoriteten av menn så er det betydningsløst. 

Anonymkode: 2d25a...103

[AnonymBruker]

Min er også sånn men i tillegg så er han negativ og/eller avvisende (uinteressert). 

Ble utsatt for mye psykisk trakassering på jobb i flere år. Sier at jeg kjenner på stress og angst når jeg går inn i området og angst for å møte utøver. Hans respons? "Hvorfor bryr du deg? Du jobber jo ikke der lenger.".

Traumer fra tidligere forhold? "Du var sikkert ikke en engel du heller." "Det var du som lot de gjøre slikt mot deg.". Så er alt ferdig snakket.

Han deler ingen ting selv. Må spørre og grave og da blir han sint. 

Anonymkode: 1a03f...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som du er en i den gruppen som har veldig stort behov for å prate.. Gjerne om masse trivielle intetsigende temaer. Mulig de er viktig for deg, men for majoriteten av menn så er det betydningsløst. 

Anonymkode: 2d25a...103

Nei, jeg har faktisk ikke stor behov for å prate om alt. Følte jeg la vekt på det i hovedinnlegget mitt. Jeg synes noe faktisk er viktig å kunne snakke om. Synd hvis alt skal være «betydningsløst, og trivielle intetsigende temaer», som du utrykker det, i et forhold. 

Ts

Anonymkode: b587f...519

[AnonymBruker]

Finn dere heller en fyr som kan gå dere i møte på det emosjonelle plan, hvis det er det dere trenger og ønsker. Man kan ikke endre andre. 

Anonymkode: 7d01d...1dc

[AnonymBruker]

At han ikke er pratsom og har behov for å snakke om og gruble over ting betyr ikke at han har problemer. Dere er rett og slett svært ulike.

Om du forventer for mye? Tja. Du spør ihvertfall feil mann. Dine forventninger passer nok bedre til en annen mann. Han ønsker nok heller ei positiv framtidsjente i stedet for ei som må diskutere traumer for å gifte seg, men han hadde forventet for mye av deg om du skulle lagt fra deg dine behov. Ingen av dere "vinner" denne.

Anonymkode: 4f0cc...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At han ikke er pratsom og har behov for å snakke om og gruble over ting betyr ikke at han har problemer. Dere er rett og slett svært ulike.

Om du forventer for mye? Tja. Du spør ihvertfall feil mann. Dine forventninger passer nok bedre til en annen mann. Han ønsker nok heller ei positiv framtidsjente i stedet for ei som må diskutere traumer for å gifte seg, men han hadde forventet for mye av deg om du skulle lagt fra deg dine behov. Ingen av dere "vinner" denne.

Anonymkode: 4f0cc...025

Hmm, han har sagt at han aldri har truffet en dame som ler så mye som jeg. Det har han nevnt flere ganger. Rart at han skulle synes jeg ikke er positiv da.

Ts

Anonymkode: b587f...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har en kjæreste jeg har vært sammen med i 3 år. Når alt er fint, så er det veldig fint. Han liker ikke lange samtaler, men det er greit. Det jeg sliter litt med i forhold til ham, er at jeg ikke føler at jeg får særlig respons fra ham hvis noe er vanskelig i livet mitt. Bare så det er sagt, så skjønner jeg at han ikke kan forstå alt. Det forventer jeg ikke.

Det som jeg føler kan være vanskelig, er at hvis jeg forteller ham noe tøft som har skjedd, så svarer han «ok», og så blir det stille. Vi har som regel hyggelige samtaler, og jeg snakker sjelden om vanskelige ting. I går så tok jeg mot til meg, og fortalte om noe traumatisk som skjedde meg i fortiden. Jeg ville at han skulle vite det, for hvis vi skal gifte oss, som vi har snakket om, og ha en seriøs fremtid sammen, så ville jeg fortelle dette. Jeg håpet at han skulle vise litt medfølelse eller forståelse at dette har vært tøft for meg, men han svarte bare «ok», som han har gjort før. Jeg har slitt med dette som jeg har fortalt han i ettertid, og prøvd å fortelle det før, «men da svarer han bare «det går jo greit med deg.»

Han har fortalt lite om sin bakgrunn, jeg må spør en del spørsmål, og da føler jeg at jeg maser, så det er sjelden jeg spør mer. Han giftet seg ungt. Ekteskapet varte i to år, fra han var 22-24, men han vil ikke snakke om det, og det respekterer jeg, men synes det er litt rart at jeg ikke kommer skikkelig innpå ham når det gjelder forskjellige ting. Når jeg spør om hvordan han hadde det i oppveksten, så svarer han at han hadde det «greit.» Alt er «greit.»

Jeg har tenkt at det er mulig at han har problemer med å uttrykke medfølelse, er fordi han ikke er særlig snakkesalig. Det er mulig at han føler medfølelse, selv om han ikke utrykker det, men det føles litt sårt. I går, så følte jeg meg så dum og skamfull som fortalte det vanskelige jeg har opplevd, jeg vet jo at standard svaret hans er «ok.» Kanskje jeg bare bør la være å snakke med ham hvis noe skulle skje som jeg synes er leit. Jeg vet at han er glad i meg, men jeg savner å kunne betro meg til ham en gang i blant, og få et skikkelig svar. Forventer jeg for mye?

Anonymkode: b587f...519

Du prater for mye svada. 

Anonymkode: fdf04...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hmm, han har sagt at han aldri har truffet en dame som ler så mye som jeg. Det har han nevnt flere ganger. Rart at han skulle synes jeg ikke er positiv da.

Ts

Anonymkode: b587f...519

Ok...du missa poenget fullstendig. Poenget var ulikt behov for å prate.

 

For ditt neste forhold er det lurt å ta opp nødvendige traumer tidlig. Først og fremst fordi et forhold begynner når det begynner, ikke når man gifter seg. For det andre så finner du ut med engang om det er en person som like å høre deg prate om de tingene du vil prate om.

Anonymkode: 4f0cc...025

[AnonymBruker]

Det å kunne dele opplevelser, tanker og følelser med hverandre gjør at man knytter sterkere og nærmere bånd. Jeg hadde ikke følt meg nært knyttet til en jeg ikke kunne snakke ordentlig med innimellom. Det hadde ført til en avstand og ikke noe trygt, nært og kjærlighetsfult forhold. Mer som en overfladisk venn eller bekjent.

Anonymkode: aa7e4...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok...du missa poenget fullstendig. Poenget var ulikt behov for å prate.

 

For ditt neste forhold er det lurt å ta opp nødvendige traumer tidlig. Først og fremst fordi et forhold begynner når det begynner, ikke når man gifter seg. For det andre så finner du ut med engang om det er en person som like å høre deg prate om de tingene du vil prate om.

Anonymkode: 4f0cc...025

Som jeg sa, så har jeg prøvd å fortelle det tidligere, men det har ikke gått så bra. Kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok. Vi gjør mye hyggelig sammen. Jeg bombarderer ham ikke med prat generelt, og heller ikke om vanskelige ting. Jeg har ikke behov for det. Men jeg føler at når jeg er i et forhold, så er det viktig å kunne snakke om også vanskelige ting en gang i blant. Det kan ikke vi.

Ts

Anonymkode: b587f...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som jeg sa, så har jeg prøvd å fortelle det tidligere, men det har ikke gått så bra. Kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok. Vi gjør mye hyggelig sammen. Jeg bombarderer ham ikke med prat generelt, og heller ikke om vanskelige ting. Jeg har ikke behov for det. Men jeg føler at når jeg er i et forhold, så er det viktig å kunne snakke om også vanskelige ting en gang i blant. Det kan ikke vi.

Ts

Anonymkode: b587f...519

Ja skjønner deg godt jeg, har samme behov hos min mann. Men den mannen du har nå kan ikke møte de behovene du har. Om det er veldig viktig for deg så må du bytte mann, evt ta pratebehovet med en forelder eller venninne. Du får ikke endret han. Han har jo vist deg i 3 år at han ikke er en prateperson.

Anonymkode: 4f0cc...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ok...du missa poenget fullstendig. Poenget var ulikt behov for å prate.

 

For ditt neste forhold er det lurt å ta opp nødvendige traumer tidlig. Først og fremst fordi et forhold begynner når det begynner, ikke når man gifter seg. For det andre så finner du ut med engang om det er en person som like å høre deg prate om de tingene du vil prate om.

Anonymkode: 4f0cc...025

Ikke ta opp noe i det hele tatt.

Nye partnere kan misbruke traumer og vonde opplevelser. "Åja hun ble voldtatt? Da kan jeg bare gjøre som jeg vil med henne. Hun godtar jo sånt."

Hilsen min kjæreste....

Anonymkode: 1a03f...401

[got2go]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Som jeg sa, så har jeg prøvd å fortelle det tidligere, men det har ikke gått så bra. Kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok. Vi gjør mye hyggelig sammen. Jeg bombarderer ham ikke med prat generelt, og heller ikke om vanskelige ting. Jeg har ikke behov for det. Men jeg føler at når jeg er i et forhold, så er det viktig å kunne snakke om også vanskelige ting en gang i blant. Det kan ikke vi.

Ts

Anonymkode: b587f...519

Jeg var også sammen med en slik. Jeg gikk fra han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke ta opp noe i det hele tatt.

Nye partnere kan misbruke traumer og vonde opplevelser. "Åja hun ble voldtatt? Da kan jeg bare gjøre som jeg vil med henne. Hun godtar jo sånt."

Hilsen min kjæreste....

Anonymkode: 1a03f...401

Om du skal tenke det verste om alle hele tiden og i tillegg advare alle andre mot alle, så er du kanskje ikke en person som bør være i tett relasjon med folk?

Jeg står for det jeg sa. Fortell om slikt tidlig så ser men om man blir møtt på ønsket måte. At du velger å bli der etter en uønsket reaksjon må du ta 100% på egen kappe.

 

Anonymkode: 4f0cc...025

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om du skal tenke det verste om alle hele tiden og i tillegg advare alle andre mot alle, så er du kanskje ikke en person som bør være i tett relasjon med folk?

Jeg står for det jeg sa. Fortell om slikt tidlig så ser men om man blir møtt på ønsket måte. At du velger å bli der etter en uønsket reaksjon må du ta 100% på egen kappe.

 

Anonymkode: 4f0cc...025

Jeg skal videreformidle det til kjæresten min.

Har alltid ment at det er viktig å være åpen. Men han har brukt alt mot meg.

Anonymkode: 1a03f...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skal videreformidle det til kjæresten min.

Har alltid ment at det er viktig å være åpen. Men han har brukt alt mot meg.

Anonymkode: 1a03f...401

Ok..? Var jo deg jeg snakka til, men si det du vil.

Anonymkode: 4f0cc...025

[Snok1]

Her får du mange rare råd, TS.

Du må selvsagt være tydelig på hva som er dine behov.
 

Du trenger en partner som kjenner deg intimt og som du kjenner intimt, og at dere støtter hverandre og har en ekte interesse for hverandre.

Andre her inne som forteller om forhold til likegyldige partnere som bare lar ting hangle og gå, har ingen relevans for deg.

 

[AnonymBruker]

Det er mange menn som mener det det best å la ting ligge og komme seg videre. At hvis det vonde vies for mye oppmerksomhet, tar det større plass.

Anonymkode: d1f54...d11

[AnonymBruker]

Dere passer ikke sammen. Du får ikke dine behov møtt. Det er en ærlig sak. Han er rett og slett altfor enkel i sin (manglende) tankegang for deg. 

Anonymkode: 6c840...e1c